1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det bra å spise grønnsaker som er dyrket nært der du bor? Hvilke frukt, bær og grønnsaker vokser i Norge i de forskjellige årstidene?? Mat er noe av det viktigste som finnes. Men hvordan vi spiser, påvirker miljøet. En måte å hjelpe naturen og miljøet på, er å spise mer miljøvennlig. Vi må tenke mer på miljøet når vi bestemmer oss for hva vi skal ha til frokost, middag og kvelds. Det fine er at det som er sunt for naturen, også er sunt for deg. For å bli mer miljøvennlige i måten vi spiser på, kan vi for eksempel spise mindre kjøtt og mer frukt og grønt. Å produsere kjøtt slipper ut fryktelig mye mer CO2 enn produksjon av frukt og grønt. Det skyldes at dyrene vi skal spise må ha et sted å beite på. Derfor ryddes skogen bort for å gjøre plass. Når trær vokser, tar de opp CO2 fra atmosfæren. Når vi brenner og hogger ned trærne, slippes CO2 ut i atmosfæren igjen. Dessuten promper kuer og sauer så mye at det skader miljøet. Det er mye metangass i ku- og sauepromper. Metan er en av de mest skadelige drivhusgassene. I tillegg krever disse husdyrene vann som i stedet kunne vært brukt til drikkevann. Og en ting til: vi utnytter mer energi ved å spise korn, i stedet for å gi kornet til dyrene og så spise dyrene etterpå. I denne prosessen går mesteparten av energien tapt. FOTO: Alex Proimos, Wikipedia Kortreist er mat som har blitt dyrket og pakket ikke så langt fra der det selges. Det er bra for miljøet. Maten trenger ikke transporteres så langt, og det bidrar til at det blir mindre forurensing. Lokal matproduksjon fører til mindre transport. Dette er med på å redusere utslipp av klimagasser og andre skadevirkninger av transporten, som kan være slitasje på veien, lokal forurensing og ulykker. Ved lokal matproduksjon reduseres også faren for spredning av smitte og sykdommer. Kortreiste poteter fra nabogården er mye mer miljøvennlig enn langreiste poteter fra Kypros. Det er dessuten lettere for iss å finne ut hvordan maten er produsert dersom den er lokal.
Har du hørt om sesongbaserte matvarer? Når du spiser sesongbasert, lager du for eksempel middag med matvarer som er modne i akkurat den perioden som du lager middagsretten. Det betyr at en lørdagsmiddag midt på vinteren kan se ganske annerledes enn en lørdagsmiddag i juli. På denne måten spiser du også kortreist, fordi du bruker det naturen gir deg her og nå, i steden for at maten reiser jorda rundt for å havne på tallerkenen din. Økologisk mat er også miljøvennlig. Dette er mat som er dyrket uten kunstgjødsel og sprøytemidler. Du får kjøpt mange forskjellige typer økologiske matvarer, også fisk og kjøtt. På en økologisk gård får dyrene gå på beite og de har større plass. Høns er frittgående og sitter ikke i trange bur dagen lang. Økologiske varer er merket med en Ø. Se etter Ø-merket! Du kan også dyrke din egen mat, da unngår du sprøytemidler og du unngår at maten mister næringstoffer slik den gjør under transport og lagring. Vi tror at den maten vi spiser rett fra busken eller fra jorda inneholder mer næring enn mat som har ligget lenge på lager. Mange mener også at selvdyrket mat smaker bedre enn mat som kjøpes på butikken. Du får også et nærmere forhold til naturen når du sår et frø, vanner jorda og ser at frøet vokser opp til en plante. Dessuten er det gøy å spise mat som man har dyrket selv! Om høsten kan du høste epler i Norge. Da får du kortreist mat! FOTO: outdoorpdk, Flickr SESONGBASERT: Sesongbasert matlaging betyr at du bruker matvarer som vokser og modnes i norsk natur eller norsk landbruk på det tidspunktet du lager maten. DRIVHUSGASS: Drivhusgasser er gasser som finnes i atmosfæren. Atmosfæren er et luftlag som ligger rundt jorda. Atmosfæren passer på at jorda holder varmen, ved å holde på varmen fra solstrålene. Dette er bra, for uten atmosfæren hadde det blitt altfor kaldt for livet på jorda. Det er dette som kalles drivhuseffekten og drivhusgassene bidrar til denne effekten. Problemet er at vi slipper ut veldig mye CO2 og andre drivhusgasser i tillegg til det som finnes naturlig i atmosfæren, og da blir drivhuseffekten mye sterkere! Dermed slipper mindre varme ut gjennom atmosfæren, jorden blir varmere og havet stiger.
QUIZ: VOKSER DISSE I NORGE? Tegn en strek rundt de fruktene og grønnsakene som vokser i Norge. FOTO: Wikimedia Commons FOTO: Ankara, Wikimedia Commons FOTO: Jarle Vines, Wikimedia Commons FOTO: Sociobio Amazonia, Flickr FOTO: Pixabay FOTO: Йоана Петрова, Flickr
DYRK KARSE I KLASSEROMMET Det å dyrke vår egen mat er noe av det beste vi kan gjøre for miljøet. Karse er enkelt å dyrke i klasserommet og er godt på brødskiva. I forkant av denne aktiviteten må elevene få beskjed om å ta med seg et lite fat eller en skål hjemmefra, dersom ikke skolen har tilgang på dette. DU TRENGER: Bomull Karsefrø Vann En liten skål eller et fat SLIK GJØR DU: 1. Legg et 1-2 cm tykt bomullslag i bunnen av en liten skål, eller en melkekartong du har delt på langs. 2. Gjennomfukt bomullen med vann. Legg karsefrø tett oppå bomullen. 3. Pass på at bomullen er fuktig hver dag. Etter bare noen dager begynner spirene å vokse og er snart klare for å spises. Du kan spise karsespirene når den har to små grønne blader. HJEMMELEKSE SESONGBASERT MIDDAG Lag middag i hjemmelekse! Så mange som mulig av ingrediensene skal være matvarer som er modne i norsk natur eller landbruk akkurat nå. Det er nok lurt å gjøre denne hjemmeleksa sammen med foreldrene dine. Finn ut hvilke matvarer som er modne i norsk natur eller landbruk, og finn en oppskrift som passer å lage med disse matvarene. Nå om høsten bugner det av grønnsaker, bær, frukt og sopp, så det er mye å velge mellom.
QUIZFASIT: VOKSER DISSE I NORGE? Tegn en strek rundt de fruktene og grønnsakene som vokser i Norge. FOTO: Wikimedia Commons FOTO: Ankara, Wikimedia Commons FOTO: Jarle Vines, Wikimedia Commons FOTO: Sociobio Amazonia, Flickr FOTO: Pixabay FOTO: Йоана Петрова, Flickr