Dine forventninger til kurset? TRENERLØYPEN. Treneren skal ved fullført kurs: Modul VELKOMMEN TIL TRENER 1 KURS!

Like dokumenter
KURSPLAN TRENER 1 Norges Friidrettsforbund juni 2014

Hva er barneidrettsbestemmelsene godt for? NFIFs kompetansehelg i Stavanger lørdag 21. januar 2017 Gro Næsheim-Bjørkvik

Norges Skøyteforbund Generell treningslære

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet

Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

NTN instruktørstige. NTN Instruktør 1: o Tidligere barneinstruktørkurs, samt ytterligere 60 sider med nytt stoff o Kompetansekrav for grad 1.

IK HIND. Virksomhetsplan

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling

Trener I Alpint. Modul 1.2 Trenerrollen. Læringsmål: Kjenne prinsippene i barneidrettsbestemmelsene (e-læring) Læring og utviklingsmiljø

RAMMER FOR SKRIFTLIG EKSAMEN I TRENINGSLÆRE 1 ELEVER OG PRIVATISTER 2015

11.20sek sek 30%

Årsklasse år. Breddetilbud. Fordeling av treningsmengde og treningsformer

Grunnleggende Online Kurs Trener 1

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

TRENERSTANDPUNKT SPØRRESKJEMA UTØVERE FYSISKE TESTER UTØVERE BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER TRENERINTERVJU. Trening.

Grunnleggende Online Kurs Trener 1

Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe

Treningslærekurs på NIAK

Olympiatoppens utviklingsfilosofi for morgendagens utøvere

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017

STUDIEPLAN. Stup - Svømming - Synkronsvømming - Vannpolo TRENER 1 SVØMMING

Golftinget 2013 Sportslig plan. Tor-Anders Hanssen, Generalsekretær Henrik Bjørnstad, Spillerutvikler Petter Hagström, Idrettsutvikler

Kursplan Trener 2 Alpint. November 2015 KURSPLAN. Trener 2 TRENERLØYPA ALPINT

Trener 3 Alpin kurs - sesong 2017/18

Aktivitetslederkurs. Høsten 2017

Trenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen

Innhold. Teoretisk del - hva er basistrening? - hvorfor basistrening? - når bør man trene basis? Praktisk del

HVA ER BASISTRENING? HVORFOR BASISTRENING?

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Basistrening Arbeidskrav Kapasitet

Olympiatoppen enhet for talentutvikling

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering

KURSPLAN FOR AKTIVITETSLEDERKURS BARNEFRIIDRETT (16t.)

Tabell 2: Arbeidskrav på 800 m for menn på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav 800m (menn) % PRESTASJONSNIVÅ min* 1.45.

FAKTA: BARE SYSTEMATISK TRENING MED HØG KVALITET OVER LANG TID, KOMBINERT MED EN HENSIKTMESSIG LIVSSTIL VIL FØRE TIL TOPPIDRETT

Trening av jenter i puberteten Bør det være forskjeller på hvordan jenter og gutter trener og følges opp?

Fra vanntilvenning til startpallen. Per Osland Hovedtrener TSLK Jr.landslagstrener (utviklingsgruppen)

Prestasjonsrettet hurtighetstrening

TRENER 1 KURSOVERSIKT NVBFS TRENERKURS TRENER 1. Volleyball sandvolleyball

HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger

«Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial»

Trener 1. Modul 1.1 Utvikling av skiferdighet

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN IDR2016 Treningslære 1

NSF inviterer til Trener 1 kurs ihh. til den nye Trenerløypa august oktober 2012 Norges Skøyteforbund

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016

NSFs Ungdomsutviklere

Verdens beste barneidrett? NAVN

Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl Hjelpemidler: ingen

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I BREDDEIDRETT 1, 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014

Treningslære - NIAK Test- og testprosedyrer

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming

Toppidrett 1 KONKRETISERINGER (Lokal læreplan)

Kursbeskrivelse for Trener 1 i hurtigløp/kunstløp på skøyter

Anaerob kapasitet 300 meter meter meter i konkurranse

Den lille oransje. Slik gjør vi det i Utleira IL

Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN

Anaerob kapasitet 150 meter

RÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA

!!!! STUDIEPLAN! Stup - Svømming - Synkronsvømming - Vannpolo TRENER 1 STUP! Bilde: shutterstock.com!

Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.

Hoppskrifter. Sesongen 08/09

Årsplan fotball 2016/17 - NTG Fotballjenter

Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets

BREDDEIDRETT Vestby videregående skole. 5 timers programfag på studiespesialisering 2 treningsøkter i skoletiden hver uke

Barmark i alpint. Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek. Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen

Idrettsernæring Olympiatoppen Nord-Norge. Foredrag for utøvere, foreldre, trenere og ledere i idretten

UTVIKLINGSTRAPP, BOCCIA

Kursbeskrivelse for Trener 2 i hurtigløp/kunstløp på skøyter

Idrettsernæring Olympiatoppen Nord-Norge. Foredrag for utøvere, foreldre, trenere og ledere i idretten

HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger

!!!! STUDIEPLAN! Stup - Svømming - Synkronsvømming - Vannpolo TRENER 1 SYNKRON!

Beisfjord I.L. SPORTSPLAN LANGRENN

STUDIEPLAN. Stup - Svømming - Synkronsvømming - Vannpolo TRENER 1 VANNPOLO. Bilde: shutterstock.com - Maxisport

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse.

TALENTUTVIKLING VED BALLETTSKOLEN, DEN NORSKE OPERA OG BALLETT. Alle foto: Jörg Wiesner

TRENINGSLÆRE. Repetisjon av: Trenerrollen og treningsplanlegging

KURS: FRIIDRETT FOR BARN Dato: 28. september Kl Seljord Klubbhus/bane ( påmeldingslink i bunnen av invitasjonen)

Læreplan i toppidrett - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Halvårsplan i kroppsøving 8B høsten 2017

Trenings og mosjonstilbud for ungdom og voksne

Diskusjonsgrunnlag til strategiprosessen for barne og ungdomsidretten

Treningslærekurs på NIAK

TRENERTEAMET UTVIKLING AV TRENERTEAMET I KLUBBEN

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Fotball og fysisk trening

Kursbeskrivelse Trener 1 kurs

Narvik Svømmeklubbs veileder

Sportsplan: Ulltråden

trener Tilgang basistrening inne/ute 6 økter/uke + skøyter 3 økter/uke

Læreplan i breddeidrett - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Transkript:

TRENERLØYPEN VELKOMMEN TIL TRENER 1 KURS! Rammerverk med fire nivå grunnutdanning etterutdanning Treneren skal ved fullført kurs: Kunne gi en innlæring av grunnleggende tekniske ferdigheter i de ulike friidrettsøvelsene, med en metodikk som er tilpasset aldersgruppen Kunne lede trening og anvende sentrale treningsprinsipper som er tilpasset barn og unge Innlæring og deltakelse skal være i fokus Teori (40 timer) Modul 1: Det gode treningsmiljøet Det gode klubbmiljøet Trenersamarbeid, trenerteam og foreldresamarbeid Ungdomstreneren og rollemodell Ungdommers vekst og utvikling Viktige verdier i ungdomsidretten etiske verdier Modul 2: Treningslære (6 timer) Oppvarming og styrketrening Hurtighet og spenst Utholdenhet, bevegelighet og koordinasjon Modul 3: Treningsplanlegging (4 timer) Helhetlig planlegging Idrettsdidaktikk Integrering og individuell tilpasning Talentutvikling Modul 4: Førstehjelp og idrett uten skader (4 timer) Praksis ( 21 timer): Modul 5: Friidrettsøvelsene Løp (7 timer), hopp (7 timer) og kast (7 timer) 4 Dine forventninger til kurset? Modul 1 5 1

Kjennetegn på idrettsmiljø som klarer å beholde mange ungdommer: Inspirerende innhold i treningen Trening tilpasset ulike nivåer Et inkluderende treningsmiljø Anledning til å ta ansvar Trenersamarbeid og trenerteam Foreldresamarbeid Ungdom som forlater den organiserte idretten til fordel for den uorganiserte, oppgir følgende årsaker: De vil trene når det passer dem De ønsker ikke å konkurrere De vil være med på å bestemme innholdet i treningen De vil trene uten å ha opplevelsen av å komme til kort Det er en overvekt av jenter som sluttet fordi: De hadde følelsen av å ikke være god nok Det var en sterk favorisering av de beste 7 8 1. Hvilke erfaringer har dere med trenersamarbeid i deres klubb? 2. Hvordan kan og bør foreldrene involveres i klubben? 3. Hva kjennetegner en god ungdomstrener? Viktige kvaliteter hos gode ungdomsledere: Engasjement Langsiktig mål for treningsarbeidet God evne og vilje til å kommunisere med ungdom Tydelig ledelse God evne til å planlegge og tilrettelegge trening Skaper et mestringsorientert trening- og konkurransemiljø 9 10 Disposisjon Hurtighet og spenst Treningslære Hvilken sammenheng finner vi mellom hurtighet og spenst? Ulike faser i sprintløpet Trening av spenst og hurtighet for ungdom Praksis gruppeoppgaver for planlegging av hurtighet- og spenstøkt for ungdom. Gjennomføring i praksis. 27 2

Hurtighet Fire viktige egenskaper: Def: musklenes evne til å skape størst mulig akselerasjon (hastighetsforandring pr. tidsenhet) Svært sammensatt egenskap genetiske forutsetninger, nevromuskulære forhold og treningspåvirkning har avgjørende betydning for hvor hurtig en kan bli Reaksjonshurtighet Akselerasjonshurtighet Maksimal løpshurtighet Utholdende hurtighet 28 29 Reaksjonshurtighet: Reaksjonstiden er tiden fra et signal er gitt, til bevegelsen starter Stor sett bestem av nevromuskulære egenskaper, men noe kan trenes opp Reaksjonstreningen bør være spesifikk Akselerasjonshurtighet: Så fort som mulig fra lav hastighet til maksimalfart Kraftige skyv mot bakken - i riktig retning Å kombinere godt kneløft og fall i kroppen krever god styrke Tenk på bevegelsen som skal utføres, ikke på selve startskuddet Riktig muskelavspenning Aktuelle treningsformer for ungdom 30 31 Maksimal løpshurtighet: Utholdende løpshurtighet Størst mulig horisontal hastighet er avhengig av en god kombinasjon av steglengde og frekvens Et effektivt løpssteg skal være som et hjul som går rundt styrke og teknikk avgjør hvor fort hjulet går Holde oppe høy fart og løpe avspent De først 6-8 sekundene blir energibehovet dekket av hurtigvirkende høyenergifosfater (ATP+CP), deretter spalting av glykogen Teknikk: oppreist kroppsholdning, godt kneløft, hurtig nedpendel og aktivt isett Kraftige og hurtige armbevegelser i fartsretning vil være med å øke frekvensen Påvirker teknikk/hurtighet i negativ retning Hva bør vi vite om anaerob trening for de unge? Aktuelle treningsformer for ungdom 32 33 3

Spenst: Def: Evnen til å utvikle stor kraft i musklene i ulike satsbevegelser Spenst eksplosiv styrke Engelsk: Power Tysk: Sprungkraft Spenst/eksplosiv styrketrening kan påvirke hurtigheten i gunstig retning Gruppeoppgave Planlegg en treningsøkt for en gruppe med 12-14-åringer eller 15-16-åringerer der målet er spensttrening og å forbedre løpsteknikken. Minimum en av gruppene skal presentere opplegget i praksisøkten. 34 35 Treningsmetoder og praksis: Horisontale hopp aktuelle øvelser Vertikale hopp - aktuelle øvelser Riktig teknikk kan forebygge skader Modul 3 Varier underlag og øvelser Vanlig skader ved for rask progresjon i spensttreningen Vær forsiktig med fallhopp for ungdom 36 Treningsplanlegging Hvorfor bør vi planlegge treningen? Det er viktig å ta hensyn til unges totale treningsbelastning Allsidighet og spesialisering til riktig tid De unge bør ha kortsiktige mål Periodisering i treningen, periodeplaner og årsplaner Treningsdagbok For å kontrollere om treningen har hatt ønsket virkning, kan regelmessige tester være et godt hjelpemiddel Eksempler på oppbygging av treningsøkter som gjennomføres i praksis Friidrettsmiljøet er ekstra sårbart fordi alt er så målbart Hvilke erfaringer har du fra ditt friidrettsmiljø med hensyn til mestrings eller prestasjonsorienterte treningsmiljøer? 66 67 4

Kjennetegn på et prestasjons- og resultatorientert treningsmiljø Treneren setter mål, lager regler og bestemmer uten å forklare eller ta utøverne med på råd Treneren legger press på utøverne, og støtten er avhengig av hva utøverne presterer Hvordan fremme et læringsorientert treningsmiljø? Lite rom for åpne dialoger Tidlig inndeling i ferdighetsgrupper Konkurransepress fra omgivelsene 68 69 Viktige prinsipper i et mestringsorientert miljø: Tålmodighet, innsats og anstrengelser nytter Suksess er å oppleve idrettsglede, klare å gjøre sitt beste og beherske nye aktiviteter Å mislykkes er en naturlig del av læringen Innsats og fremgang er viktige kriterier for evaluering Konkurranser brukes som en læringssituasjon for utøvere som er i utvikling Fornuftig konkurranseprogresjon og konkurranseplan Medbestemmelse kan være en viktig faktor i trenerarbeidet De voksne i miljøet er opptatt av utvikling og læring Sagt om organisering og tilrettelegging: Hvis du vil øke kunnskapen om lærer- eller trenereffektivitet, observer eleven/utøverne, ikke læreren/treneren! (Sidentorp 2002) 70 71 Metodevalg Metodebruken har stor betydning for læring og trivsel. Vi skiller mellom: Instruksjonsmetoden (deduktiv læring) Instruksjonsmetoden Oppdagende læring Oppdagende læring (induktiv læring) Situasjonsbetinget læring Oppgavestyrt læring 73 5

Gruppeoppgaver: Hva er et talent? 1. Når kan det være meningsfullt å bedømme om en aktiv har et spesielt talent? Når tid er det realistisk å snakke om et talent? Snevert talentbegrep: talent målt som prestasjonsnivå i en gitt idrett på et tidlig alderstrinn 2. Hvilke problem kan dere se for de ungdommene som er tidlige/sene i sin utvikling? Konsekvenser? Statisk talent versus dynamisk talent Utvidet talentbegrep: talent i idrett er i stor grad knyttet til å utvikle og bevare motivasjon for å utvikle sine ferdigheter og seg selv mot idrettsekspertise (fysiske egenskaper, læringsstrategier, interesse, motivasjon, teknikk, mentale ferdigheter) 74 75 Hvorfor blir de beste best? Viktige faser for å utvikle gode idrettslige prestasjoner Sankerfasen (allsidighet) (7-12 år) Begynnende spesialiseringsfase (13-15 år) Investeringsfasen (16+) 77 Tidligere talentutviklingsstudier: Bloom (1985) studerte de 25 beste på verdenstoppen i ulike idretter og mindre enn 10 % av de suksessrike utøvere hadde et prestasjonsnivå ved 11-12 års alder som skulle tilsi at de skulle bli best i verden Martindale m. fl. (2005): Kun to fotballspiller (Michael Owen og Terry Venables) har gjennom alle tider representert England på alle aldersbestemte landslag pluss A- landslaget! 6

Kosthold, spiseforstyrrelser og overtrening Prosjektet Sunn jenteidrett - http://www.sunnjenteidrett.no Symptomer? Hva er vårt ansvar som trenere? 84 7