Justeringar for 2004, etter kapittel

+DQGOLQJVSODQIRU+$9%58.²3URGXNVMRQDY DNYDWLVNHRUJDQLVPHU )RURUG Dette er den justerte handlingsplanen for 2004 for programmet HAVBRUK Produksjon av akvatiske organsimer. Endringane i høve til tidligare handlingsplaner er sett i rame og merkte med I Forordet er det samla gjort greie for desse endringane etter kapittel. Dei ordinære søknadsfristane for 2004 er: Forskarstyrte prosjekt 15.06.2003. Brukarstyrate prosjekt 15.09.2003 og 15.02.2004. Søknader fra bedrifter som tidligere ikkje har hatt prosjekter støtta frå Forskingsrådet, vert behandla fortløpende. Justeringar for 2004, etter kapittel 3ULRULWHULQJDUDYIRUVNLQJVRSSJnYHURJDNWLYLWHWDU ±JHQHUHOORPWDOH Etter som forskinga innan havbruk aukar kan det vere at mengda av dyr som inngår i ulike forsøk også aukar. Ikkje alle forsøk medfører liding for dyra, men det er viktig at dyr ikkje treng lide i utrengsmål. Programstyret meiner det er ei viktig oppgåve å kunne redusere antall dyr i forsøk innan havbruksforskinga, og at det er viktig å kome i gang med forsking innan denne problemstillinga. Slik forsking kan knytast til fleire av delprogramma. Når det gjeld satsinga på torsk og kveite vil det utfra det som no er innvilga for 2004 vere i gang store prosjekt innan yngel- og settefiskproduksjon. Programstyret ventar på resultat fra desse prosjekta. Det kan vere behov for noko auka innsats på dei andre områda.

'HOSURJUDP.YDOLWHWLSURGXNVMRQHQ Innafor 0-budsjett vil det vere mindre enn 1 mill. kroner til nye tiltak i dette delprogrammet. 'HOSURJUDP 6ODNWLQJWUDQVSRUWRJGLVWULEXVMRQ Innafor 0-budsjett vil det vere mindre enn 1 mill. kroner til nye tiltak i dette delprogrammet. 'HOSURJUDP 3URGXNVMRQRJGULIW Innafor 0-budsjett kan det bli om lag 4 mill. kroner til nye tiltak i dette delprogrammet. For marine fisk vil forsking på matfisk og stamfisk bli høgt prioritert. For laks vil forsking på stamfisk og reproduksjon bli høgt prioritert. Forsking på gametkvalitet er sentralt for både laks og marine artar. Produksjonslidingar vil bli prioritert på laks og marine artar. 'HOSURJUDP +HOVHRJVMXNGRP Innafor 0-budsjett kan det bli om lag 3 mill. kroner til nye tiltak i dette delprogrammet. Høgt prioriterte oppgåver er: Bakterier og bakteriesjukdommar, virus og virussjukdommar, produksjonslidingar, laks og marine arter. 'HOSURJUDP ){UHUQ ULQJI{ULQJRJI{UWHNQRORJL Innafor 0-budsjett vil det vere mindre enn 1 mill. kroner til nye tiltak i dette delprogrammet. Forsking om nye fôrmidlar vil vere høgt prioritert. 'HOSURJUDP $YORJJHQHWLNN Innafor 0-budsjett vil det vere mindre enn 1 mill. kroner til nye tiltak i dette delprogrammet.

'HOSURJUDP 7HNQRORJLRJXWVW\U Innafor 0-budsjett vil det vere mindre enn 1 mill. kroner til nye tiltak i dette delprogrammet. Programstyret ser det som ei viktig oppgåve å kome fram til forsking som inkluderer samarbeid mellom teknologiske og biologiske fagmiljø slik at prosessar og utstyr kan tilpassast krava til dyra. 'HOSURJUDP 0LOM Innafor 0-budsjett vil mindre enn 1 mill. kroner til nye tiltak i dette delprogrammet,qwhuqdvmrqdowvdpduehlg Programstyret tek sikte på å legge til rette for internasjonalt samarbeid i prosjekta. %XGVMHWW For 2004 er 0-budsjett for programmet 58,7 mill. kroner. Innafor ramma for 0-budsjett vil om lag 14 mill kroner kunne nyttast til nye prosjekt. Om lag 10 mill kroner til forskarstyrte prosjekt og om lag 4 mill. kroner til brukarstyrte prosjekt. Forskingsrådet har fremja forslag som inneber auke i løyvinga til havbruksprogrammet i 2004.

3URJUDPWLWWHO HAVBRUK Produksjon av akvatiske organismar 9LVMRQ 1RUVNKDYEUXNVQ ULQJVNDOEOLLQWHUQDVMRQDOWOHLDQGHSURGXVHQWDY DNYDWLVNHPDWYDUHU 1RUHJVNDOYHUHLWRSSVMLNWHWLLQWHUQDVMRQDOKDYEUXNVIRUVNLQJ %DNJUXQQIRUSURJUDPPHW Samanlikna med dei tradisjonelle fiskeria har havbruk i internasjonal samanheng hatt ein kraftig vekst dei siste 10-15 åra, og ein ventar at veksten vil halde fram. I Noreg utgjer eksportinntektene frå de to oppdrettsartane, laks og aure, no meir enn 1/3 av eksportinntektene frå den samla fiskeri- og havbruksnæringa, og laks er blitt den viktigaste arten i norsk fiskeri og havbruk. Dette illustrerer potensialet for havbruk i Noreg. Oppdrett av marine artar frå kalde område er enno i starten, men ein reknar med at potensialet for næringsverksemd basert på oppdrett av marine artar og andre former for havbruk er svært stort. Utviklinga av moderne havbruk skaper ein marknad, nasjonalt og internasjonalt, for varer, teknologi og tenester. Norske verksemder som leverer varer og tenester til havbruksnæringa bør ha ein klar plass i denne marknaden. Intensivt havbruk er ei ny form for produksjon av sjømat der kravet til kunnskap er stort. For næringa og styresmaktene vil kunnskap vere ein særs viktig innsatsfaktor som gir grunnlag for å treffe avgjerder, leggje planar og løyse oppgåver på kort og lang sikt. Kunnskap vil og medverka til å opne nye vegar i næringsutviklinga. Dette er i tråd med måla for forsking og utvikling slik dei kjem fram i St meld nr 48 (1994-1995) "Havbruk - en drivkraft i norsk kystnæring". Noreg kan neppe basere seg på å utvikla all kunnskap åleine, men Noreg kan ha ei leiande rolle på ei rekkje område innan havbruksforskinga. Dette krev at forskingsmiljøa kan arbeida med kunnskapsutvikling, at forskarane har høve til å vere fremst i internasjonal forsking, og at det er god kontakt mellom forsking og næring. Det krev også at forskingsmiljøa må kunne samarbeide om oppgåver som skal løysast. Handlingsplanen tek utgangspunkt i Programplan for havbruk, handsaminga av den i Områdestyret og merknader til Programplanen etter høyringa i miljøa. Handlingsplanen er ein viktig reiskap for å gjere måla og prioriteringane i programmet kjende. Handlingsplanen vert justert årleg.

2UJDQLVHULQJRJYHUNHPLGODU 2UJDQLVHULQJ Programmet er organisert i følgjande åtte delprogram: 1. Kvalitet i produksjonen 2. Slakting, transport og distribusjon 3. Produksjon og drift 4. Helse og sjukdom 5. Fôr, ernæring, fôring og fôrteknologi 6. Avl og genetikk 7. Teknologi og utstyr 8. Miljø Programmet skal omfatte oppgåver knytt opp mot ulike artar eller grupper som laksefisk (laks, aure og røye), marin fisk (kveite, steinbit, torsk og andre artar), kamskjel og andre skjelarter, pigghuder og krepsdyr, andre marine artar og artar frå ferskvatn. Programmet skal omfatte både intensive og meir ekstensive produksjonsformer. Oppgåver knytt til levande lagring og kulturbetinga fiske skal og inngå i programmet, og det skal vere rom for forsking som kan medverke til å skape grunnlag for nye former for havbruk. Programmet skal kunne innehalde prosjekt som er aktuelle i fleire av delprogramma samstundes. 9HUNHPLGOD Programmet skal nytte ulike verkemiddel. Bruken av verkemidla vert vurdert kontinuerleg. Generelt vil forskarstyrte prosjekt nyttast til den meir grunnleggjande forskinga, medan brukarstyrte prosjekt og prosjekt med brukarmedverknad vil vere naturlege modellar innan dei meir anvente delane av programmet. )RUVNDUVW\UWHSURVMHNW Dei forskarstyrte prosjekta skal i første rekkje medverke til å auke den grunnleggjande kunnskapen innan havbruk. Både næringa og forvaltinga treng grunnleggjande kunnskap som kan sikre den faglege basisen for vidare utvikling. I evalueringar av norsk havbruksforsking vert behovet for grunnleggjande forsking innan havbruk framheva, og det vert påpeika at det generelt vert lagt for liten vekt på grunnleggjande forsking i norsk havbruksforsking. %UXNDUVW\UWHSURVMHNW For å kunne få full nytte av forskinga krevst det at næringa spør etter og tek i bruk kunnskap. Programmet skal medverke til dette gjennom brukarstyrte prosjekt. Normalt skal brukarstyrte prosjekt gjennomførast i samarbeid med FoU-miljø. Det er eit mål å ha slike prosjekt i alle delprogramma. For å få det til, vil programmet arbeide mot enkelt bedrifter, samanslutningar og bransjeorganisasjonar. I oppgåver som særleg tek sikte på å skaffa fram kunnskap for næringsutvikling (generisk kunnskap), verkar det naturleg at programstyret i første rekkje retter seg mot bransjane. Programstyret vil prioritere oppbygging av grunnleggende kunnskap også for brukarstyrte prosjekt.

6DPDUEHLGPHGDQGUHGHODUDYYHUNHPLGGHODSSDUDWHW Det er eit mål å samarbeide med Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Saman med Forskingsrådet er SND ein hovudaktør når det gjeld å finansiere innovasjon i næringslivet. Det føreligg samarbeidsavtalar mellom Forskingsrådet og SND. Samarbeidsavtalen inneber mellom anna samordning og samfinansiering av brukarstyrte prosjekt. Målet er at verkemiddelapparatet skal framstå samordna for brukarane. Samarbeid med andre program og verkemiddel i Forskingsrådet er omtala under punkt 6. Med bakgrunn i aukande interesse for oppdrett av torsk har Forskingsrådet og SND gått saman om å utarbeide ein felles strategiplan for oppdrett av torsk. Planen gir eit grunnlag for prioritering av oppgåver og for samordna bruk av virkemidla i Forskingsrådet og SND inn mot denne oppgåva. Saman med handlingsplanen for programmet vert strategiplanen lagt til grunn for arbeidet med torsk i programmet HAVBRUK i tida framover. 6DPDUEHLGPHGEUXNDUDQH Det er eit mål å samarbeide med nærings- og bransjeforeiningar innan dei ulike delane av havbruksnæringa og andre brukarar til dømes offentlege institusjonar. Dette kan betra grunnlaget for å gjennomføre forskingsoppgåver av generisk karakter og det vil også vere eit viktig ledd i arbeidet med å formidle resultata frå forskinga. Samarbeidet med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) kom i gang frå 2001 og det er ei viktig utfordring å kome fram til effektive samarbeidsformer. Gjennom samarbeidet med FHF har det kome fram tema som næringa prioriterer. Dette er tema som også vil vere sentrale i Havbruksprogrammet sine prioriteringar. Samla kan dette gi auka satsing på grunnleggjande og meir problemløysande forsking inn mot desse områda. Det er gjort nærare greie for samarbeidet med FHF i eit eige vedlegg. 0nO 0nORJGHOPnO Programmet skal medvirke til å sikre og videreutvikle det faglege grunnlaget for marknadsretta, miljø- og ressursvenleg produksjon av akvatiske organismer 'HOPnO Skaffa fram ny kunnskap for å utvikle oppdrett av laksefisk gjennom optimalisering av metodar for produksjon Leggje det faglege grunnlaget for kommersiell produksjon av marine - og andre artar ved å få fram sikker kunnskap om artane sin biologi og behov i oppdrett Skaffa fram kunnskap som kan sikre kvaliteten på produktet gjennom heile verdikjeda i forhold til ønskjene i marknaden

Skaffa fram kunnskap som sikrar tryggleik i matvareproduksjon, miljøet dyra lever i og velferden deira Bidra med kunnskap som kan opne nye vegar for næringsverksemd innan havbruk 3ULRULWHULQJDUDYIRUVNLQJVRSSJnYHURJDNWLYLWHWDU Omlegging av bruken av virkemidla i Forskingsrådet med auka bruk av strategiske virkemiddel viser seg nå i konkrete løyvingar til havbruksprosjekt. Dette utgjer ein vesentleg del av den totale havbrukssatsinga i Forskingsrådet. Gjennom sine råd om bruk av dei Strategiske verkemidla og gjennom løyvingar frå programmet Havbruk, vil programstyret så godt det let seg gjøre ta omsyn til den totale bruken av virkemidla med sikte på ei samla satsing innan havbruksforskinga i tråd med handlingsplanen. 5HNUXWWHULQJRJGRNWRUJUDGXWGDQQLQJ Programmet skal medverke til rekruttering og doktorgradutdanning. Vanlegvis vil rekrutteringa foregå ved at doktorgradstipend vert knytt opp til forskarstyrte prosjekt. Programstyret er positiv til at doktorgradutdanning også kan knytast til dei brukarstyrte prosjekta. I havbruksforskinga er no 25-30 stipendiatårsverk knytt til programma. Dei store utfordringane innan forsking knytt til vidare utvikling av oppdrettsnæringa, tilseier at talet på stipendiatar bør aukast. Det er eit mål å ha 30-35 stipendårsverk i programperioden. Dette talet må sjåast i samanheng med den samla bruken av ressursane i dette programmet, i strategiske program og dei midlane frå Forskingsfondet som går til forsking innan havbruk. Rekruttering inneber også post. doc.-stillingar, særleg for nyutdanna forskarar. Om lag 20 av stipendiatane skal vera innen programmet. Hovudfagsstudentar er viktige for rekrutteringa, både til forsking og til oppgåver innan næringa. (WLNNPLOM RJPDWYDUHWU\JJOHLN Marknadene er i aukande grad opptekne av spørsmål knytt til etikk, miljø og matvaretryggleik i produksjonen. For forskinga vil dette vere viktige oppgåver i programperioden. Emna vil inngå som element i alle delprogramma. I tillegg blir oppgåver knytt til miljø handsama i eit eige delprogram, og oppgåver om etikk og matvaretryggleik i delprogram1 Kvalitet i produksjonen For å sikre at norsk havbruksnæring har eit fagleg forsvarleg fundament, vil det i dei nærmaste åra vere ei viktig oppgåve for programmet å etablere og vidareutvikle grunnleggjande kompetanse med klar relevans til dei meir næringsretta forskingsaktivitetane. (jfr. anbefalingar i 'Evaluering av grunnleggjande biofagleg forsking'). I nokre høve særleg i tilknyting til nye artar, vil det vere naudsynt også å prioritere problemløysande forsking. Som internasjonal havbruksnasjon må norske fagmiljø vere sentrale leverandørar av vitskapelege resultat både frå anvendt og grunnleggjande forsking. Generelt har oppdrettsnæringa særlege utfordringar knytt til områda ernæring/fôrressursar, vannmiljø, infeksjonssjukdommar, og i å sikre normal vekst og utvikling i stadig meir intensive produksjonsformer. Den viktige utviklinga innan molekylærbiologi gir utfordringar i å kunne ta resultata raskt i bruk og i å syte for vidare utvikling av bioteknologisk kunnskap som er relevant for havbruk. Det vil bli lagt

vekt på å etablere og ta i bruk nye moderne analyseverkty, særleg molekylære metodar i havbruksforskinga. Framgangen i den intensive kveiteyngelproduksjonen siste åra er positiv og interessant og gir grunnlag for vidare satsing. Innanfor avgrensa økonomiske rammer meiner programstyret det er viktig i å kunne syte for langsiktighet og kontinuitet både med omsyn til tema og aktørar. For 2004 vil det vere ledige midler innan alle delprogramma, men med eit 0-budsjett vil det for fleire vere lite midler til fleire av delprogramma. Sjå under det einskilde delprogram. Forskingsådet har fremja forslag om auka løyvingar for 2004. ±JHQHUHOORPWDOH Etter som forskinga innan havbruk aukar kan det vere at mengda av dyr som inngår i ulike forsøk også aukar. Ikkje alle forsøk medfører liding for dyra, men det er viktig at dyr ikkje treng lide i utrengsmål. Programstyret meiner det er ei viktig oppgåve å kunne redusere antall dyr i forsøk også innan havbruksforskinga, og at det er viktig å kome i gang med forsking innan denne problemstillinga. Slik forsking kan knytast til fleire av delprogramma. Når det gjeld satsinga på torsk og kveite vil det utfra det som no er innvilga for 2004 vere i gang store prosjekt innan yngel- og settefiskproduksjon. Programstyret ventar på resultat fra desse prosjekta. Det kan vere behov for noko auka innsats på dei andre områda. 'HOSURJUDP 0nO.YDOLWHWLSURGXNVMRQHQ Skaffa fram kunnskap som gir grunnlag for styring av produktkvalitet, særleg gjennom auka forståing av oppdrettsartane som råvare Skaffa kunnskap om korleis ein kan unngå reduksjonar i kvalitet, både i oppdrettet og under handsaming og transport Skaffa fram kunnskap som kan betra måleteknikkar og instrument for forsking, gradering og sortering i forhold til kvalitet $NWXHOOHIRUVNLQJVRPUnGHRJSULRULWHULQJDU *HQHUHOW Forsking for å betre og sikre kvaliteten på oppdretta laksefisk vert vektlagt i programperioden. Produksjonen av nokre marine artar vil auka, og skal følgjast av ein aukande innsats på kvalitetsområdet i perioden. Samstundes må ein og etterkvart starta opp kvalitetsarbeid på andre aktuelle artar. Etiske aspekt ved produksjonen vert tillagt vekt. 'HILQLVMRQDYYLNWLJHNYDOLWHWVSDUDPHWUDU Det vil vere ei prioritert oppgåve å utvikla grunnleggjande kunnskap om eigenskapar hos fisk og andre artar i oppdrett som er avgjerande for korleis dei eignar seg som råvare, til dømes om oppbygginga og funksjonen til dei delane av fisken som vert etne. Det vil også bli lagt vekt på å utvikla kunnskap om kven av oppdrettsartane sine målbare eigenskapar som best uttrykkjer brukarane si oppfatning av kvalitet.

.ODUJMHULQJDYVDPDQKHQJDUPHOORPSURGXNVMRQVWLOK YHNYDOLWHWRJ PDWYDUHWU\JJOHLN Det vil vere ei sentral oppgåve å utvikla kunnskap om korleis (dei viktigaste oppdrettsartane sine) eigenskapar som er avgjerande for kundane si vurdering av kvalitet, blir påverka av driftstilhøve, ernæring, miljø og genetikk, og samspelet mellom desse faktorane. Forsking om verknadene av handsaming av produktet frå oppdrett til forbrukar, særleg rundt slakteprosessen, vil bli prioritert. Forsking knytt til matvaretryggleik og etisk kvalitet skal fokuserast. Utviklinga i skjelnæringa krev at auka kunnskap om algetoksiner og metodar for påvising blir ei sentral oppgåve..xqqvndsvjuxqqodjiruq\pnohphwrglnnlqvwuxphqw Det skal leggjast vekt på å skaffa fram kunnskap som gir grunnlag for nye og betre målemetodar og -instrument. Særleg vil det bli fokusert på metodar for registrering av viktige eigenskapar "in vivo", og kunnskap som gjer det mogeleg å sortere på indre kvalitetseigenskapar. %UXNDYYHUNHPLGOD Innsatsen innan dette delprogrammet er tenkt gjennomført av forskingsinstitusjonar og brukarar. Brukarstyrte prosjekt vil spela ei vesentleg rolle, medan forskingsinstitusjonane vil vere sentrale utøvande aktørar. Det vil og vere naudsynt med ei tung satsing på meir grunnleggjande og langsiktig forsking i forskarstyrte prosjekt, særleg retta mot å skaffa fram kunnskap om samspelet mellom muskelstruktur, fysiologi, miljø og ernæring. 0nOVRPNDQHWWHUSU YDVW Ha kartlagt dei eigenskapane som i sterkast grad karakteriserer kvaliteten på dei viktigaste artane i oppdrett Ha skaffa kunnskap som gjer det mogeleg med ein vesentleg reduksjon i talet på individ produsert med alvorlege indre kvalitetslyte Ha skaffa fram kunnskap som gjer det mogeleg å sortere individ utifrå ikkje destruktive metodar, med omsyn til minst ein viktig indre eigenskap for kvalitet Innanfor 0-budsjett vil det vere mindre enn 1 mill. kroner til nye tiltak i dette delprogrammet. 'HOSURJUDP 6ODNWLQJWUDQVSRUWRJGLVWULEXVMRQ 0nO Skaffa fram kunnskap for å utvikle metodar og teknologi for transport og handtering av fisk og andre artar i oppdrett

Utvikle metodar for transport, handtering og slakting som tek omsyn til dyra si velferd og helse Etablere metodar for behandling, transport og distribusjon av levende og ferskt materiale som sikrar god produktkvalitet $NWXHOOHIRUVNLQJVRPUnGHRJSULRULWHULQJDU 7UDQVSRUW Forsking for å greie ut grenseverdiar for miljøfaktorar i forhold til fysiologi og stress vil bli prioritert. Likeins forsking for å utvikla teknologi og målemetodar som sikrar kontroll, dokumentasjon og styring av miljøparameter under transport, og transportløysingar som er tilpassa dei ulike artar og livsstadier. I programperioden vil det og bli lagt vekt på å utvikla teknologi for å fjerne produktavfall frå vatnet, og betre innløysinga av oksygen i vatn med høgt organisk innhald. 6ODNWLQJSDNNLQJRJGLVWULEXVMRQ Det vil bli lagt vekt på å etablere grunnleggjande kompetanse om fisken sin fysiologi og anatomi for å sikre utvikling av metodar for slakting som minimaliserer smerte og fysisk påkjenning. Vidare vil ein prioritere forsking for å utvikla betre metodar og utstyr for bedøving og sedering av fisken før slakting. Prosedyrar for meir effektiv bløgging og utbløding, og forsking for å kartleggje korleis temperaturen verkar på utbløding og eigenskaper for handsaming vil og bli prioritert. Det vil bli lagt vekt på forsking for å utvikla metodar og verktøy for modellering og registrering av prosessar for nedkjøling, innfrysing og tining, og å utvikla nye metodar for emballering, pakking og metodar som sikrar ein effektiv kjølekjede. %UXNDYYHUNHPLGOD Innan dette delprogrammet vil ein vesentleg del av prosjekta være brukarstyrte eller ha brukarmedverknad. Forkarstyrte prosjekt er aktuelle m.a. innan studiar av stoffskifte og fysiologi hos fisk, og innan modellering og forsøk med transport og kjøling. 0nOVRPNDQHWWHUSU YDVW Ha lagt til rette kunnskap for design av effektive og skånsame transportløysingar for artar i oppdrett Ha klarlagt effekten av handsaming før slakting og nye slaktemetodar på velferd, stress og produktkvalitet hos fisk Ha kartlagt effekten av ulike temperaturer og pakke-/emballeringsmetoder på produktkvalitet Innafor 0-budsjett vil det vere mindre enn 1 mill. kroner til nye tiltak i dette delprogrammet.

'HOSURJUDP 3URGXNVMRQRJGULIW 0nO Vidareutvikle grunnleggjande kunnskap om biologien til laksefisk i ferskvatn og sjøvatn som fundament for ein effektiv og sikker produksjon av setjefisk, smolt og matfisk med høg kvalitet (WDEOHUHEHWUHNXQQVNDSVJUXQQODJRPGHLELRORJLVNHI UHVHWQDGHQHIRUKDOGRJ SURGXNVMRQDYVWDPG\U\QJHOPHGGHILQHUWNYDOLWHWRJYDNVQHVWDGLHUDYPDULQH DUWDU Auke forståinga for verknaden oppdrettsmiljøet har på organismen, som grunnlag for å skalere opp og utvikle nye strategiar og system for produksjon $XNHGHQJUXQQOHJJMDQGHNXQQVNDSHQRPQRUPDOYHNVWRJXWYLNOLQJIRUnLGHQWLILVHUH nuvdnhuwlosurgxnvmrqvolglqjduyhgrssguhwwllqwhqvlyhv\vwhp $NWXHOOHIRUVNLQJVRSSJnYHURJSULRULWHULQJDUIRUnQnPnOD 5HSURGXNVMRQNM QQVPRGQLQJ Forsking som klarlegg samanhengar mellom oppdrettsmiljøet, handsaming av stamdyr, ernæring og kvaliteten på egg og yngel, samt forsking for å etablere kriterium for gametkvalitet, vil bli prioritert. Det vil og bli lagt vekt på å få fram kunnskap om samspelet mellom oppdrettsmiljøet og dei fysiologiske mekanismane som regulerer pubertet og kjønnsmodning, for å vidareutvikla metodar for å kontrollere og styre pubertet og gytetidspunkt. Forsking om årsaker til dverghannmodning er viktig.,qnxehulqjhjjoduydu Forsking som kan identifisere viktige regulerande miljøfaktorar, og definere optimale tilhøve for normal utvikling gjennom dei tidlege stadia som påverkar seinare vekst og utvikling, vert vektlagt. Også forsking for å greie ut kva konsekvensar miljøtilhøve under inkubering får for seinare vekst og utvikling, vil bli prioritert. 6WDUWI{ULQJ Forsking som kan identifisere avgrensande miljøfaktorar under startfôring, og definere optimale tilhøve for vekst og utvikling vil bli prioritert i programperioden. /LNHLQVDXND NXQQVNDSRPLQWHUDNVMRQDUPHOORPPLOM WLOK YHRJHUQ ULQJ Det vil og bli lagt vekt på å få karakterisert dei fysiologiske og åtferdsmessige føresetnadene for marine larvar sitt første næringsopptak. Likeins vil det bli lagt vekt på å vidareutvikla intensive system for startfôring av marine larvar, inklusiv vidare utvikling av levande fôr og formulert fôr, og å få fram meir kunnskap om spesielle forhold knytt til karmiljø og mikrobiell kontroll. 8WYLNOLQJPHWDPRUIRVHVPROWLILVHULQJ Grunnleggjande studiar av dei morfologiske, fysiologiske og biokjemiske endringane knytt til metamorfose og smoltifisering vert lagt vekt på. Det vert også forsking som kan skaffa fram kunnskap om utvikling av nerve- og sansesystem og åtferdstrekk som grunnlag for objektive mål på kvalitet. Det vert og fokusert på å greie ut konsekvensane av miljøtilhøve og ernæring for fysiologisk og endokrin regulering av utvikling. 6WXGLDUDYYLNWLJHRPVWLOOLQJDUVRPVNMHUL

ODNVHILVNYHGRYHUJDQJWLOVM YLOYHUHVHQWUDOH /LNHLQVIRUVNLQJVRPIUHLVWDUnWDLEUXN YLWVNDSOLJQ\YLQQLQJVRPJUXQQODJIRUREMHNWLYHPnOSnNYDOLWHWDY\QJHOVHWWHILVNVPROW 9HNVW Etablering av grunnleggjande kunnskap om ytre og indre regulering av skjelett- og muskelvekst, og samspelet mellom miljøfaktorar og normal vekst og utviklingsprosessar med vekt på tilhøve under intensiv produksjon vil bli prioritert. Kunnskap om årsakene til lidingar som kan knytast til intensiv produksjon, og forsking om optimale miljøtilhøve for vekst hos artar i oppdrett, og om biologiske metodar for styring av vekst og utvikling som tar vare på velferden og kvaliteten til dyret. Det vil og bli lagt vekt på å skaffa fram kunnskap om korleis eit sub-optimalt oppdrettsmiljø (stress) verkar på overleving, vekst og velferd, og å utvikla kunnskap om åtferd som indikator på fysiologisk tilstand. Vidare vil ein prioritere forsking om korleis endringar i metodar i høve til produksjon og drift kan redusere problema knytt til lakselus. %UXNDYYHUNHPLGOD Enkelte element av delprogrammet ligg godt til rette for prosjekt med brukarmedverknad og brukarstyrte prosjekt. Dette vil i første rekkje gjelde dei meir anvende delane av programmet, som t.d. utvikling, tilpassing og oppskalering av oppdrettssystem, styring av kjønnsmodning, samt problem knytt til lakselus. Det vil og vere naudsynt med ei tung satsing på meir grunnleggjande og langsiktig forsking i forskarstyrte prosjekt, særleg retta mot å skaffa fram kunnskap rundt dei grunnleggjande sidene ved kjønnsmodning, utviklingsprosessar, startfôring og vekst. 0nOVRPNDQHWWHUSU YDVW Betra kvalitet på egg og yngel basert på auka kunnskap om stamdyr for aktuelle artar Betre kunnskap om oppdrettsmiljøet sin verknad på tidlege utviklingsstadier, og konsekvensar for vidare utvikling og vekst i juvenile stadier Ha etablert kunnskap som kan gje auka vekst utan tidleg kjønnsmodning og andre kvalitetslyte Ha betra velferden til artar i oppdrett gjennom meir kunnskap om fysiologi og åtferd i forhold til moderne system for oppdrett, og strategier og metodar for produksjon Ha etablert kunnskap som kan redusere forekomst av produksjonlidingar som konsekvens av intensive produksjonsmetodar. Auka overleving hos marine larvar frå startfôring til ferdig yngel, rett pigmentert og med fullstendig morfologisk utvikling Ha etablert kunnskap som kan redusere levandefôrperioden for marine larvar Innanfor 0-budsjett kan det bli ca 4 mill. kroner til nye tiltak i dette delprogrammet. For marine fisk vil forsking på matfisk og stamfisk bli høgt prioritert. For laks vil forsking på stamfisk og reproduksjon bli høgt prioritert. Forsking på gametkvalitet er sentralt for både laks og marine artar. Produksjonslidingar vil bli prioritert på laks og marine artar.

'HOSURJUDP +HOVHRJVMXNGRP 0nO Skaffa kunnskap om grunnleggjande mekanismar ved utvikling av sjukdom hos laksefisk og aktuelle marine artar Skaffe kunnskap for å kunne førebyggje og nedkjempe sjukdomar hos laksefisk og aktuelle artar i norsk oppdrett Utvikla metodar og hjelpemiddel som medverkar til betre diagnostikk og meir effektive førebyggjande tiltak $NWXHOOHIRUVNLQJVRPUnGHRJSULRULWHULQJDU 6MXNGRPVIUDPNDOODQGHIDNWRUDURJLPPXQPHNDQLVPHU Det vil bli lagt stor vekt på grunnleggjande forsking om spesifikt og uspesifikt forsvar mot infeksiøse sjukdomar, og om eigenskaper hos ulike smittestoff som er viktige for å framkalle sjukdom hos artar i oppdrett. Problemstillingar knytt til patogene virus og bakteriar vi har mangelfulle tiltak mot, har høg prioritet. Grunnleggjande studiar av interaksjonen mellom lakselus og vertsfisk er viktig med det langsiktige mål å utvikla førebyggjande tiltak. 6MXNGRPDU Det vil bli fokusert på å utvida kunnskapsgrunnlaget for viktige fiskesjukdomar som skuldast bakteriar, virus, sopp og parasittar med spesiell vekt på virussjukdommar, yngelsjukdomar og sjukdomar med vertikal spreiing. Kunnskapsgrunnlaget om reservoar og smittespreiing må og styrkjast. Sjukdomar som har stor økonomisk og samfunnsmessig verknad vil få høg prioritet. ) UHE\JJMDQGHKHOVHDUEHLG Arbeid med å skaffa fram kunnskap som kan gje betre vaksinar, og om styrking av oppdrettsartane sitt spesifikke og uspesifikke forsvar, vil ha høg prioritet. Likeins vil det bli fokusert på å kartleggje risikofaktorar for utvikling av sjukdom, og å skaffa fram kunnskap som kan gje betre metodar for diagnostikk i laboratoriet og under feltarbeid. Berekraftige løysingar vil vektleggjast. 6WUHVVRJKHOVH Knytt opp til anna forsking rundt etiske sider ved oppdrett, vil det bli lagt vekt på å kartleggje stressfaktorar som kan få noko å seie for oppdrettsartane si helse, og å finne parameter som kan nyttast for å vurdere fisken sin helsetilstand. %UXNDYYHUNHPLGOD Arbeid med å skaffa fram kunnskap om førebygging av sjukdomar vil i stor grad kunne skje saman med næring og industri. Forsking for utvikling av betre vaksinar og for metodar for diagnostisering av sjukdomar egnar seg for brukarstyrte prosjekt. Grunnleggjande forsking vil i stor grad vere knytt til reine forskarstyrte prosjekt, og omfanget bør vere så stort at norsk fiskehelseforsking framleis kan vere leiande internasjonalt.

0nOVRPNDQHWWHUSU YDVW Ha skaffa fram kunnskap som avgrensar spreiing av nye sjukdommar Ha skaffa fram kunnskap som gir betre kontroll med bakterie- og virussjukdommar Ha skaffa fram kunnskap som sikrar framleis lågt antibiotikabruk Ha skaffa fram kunnskap som reduserer bruken av lusemiddel Minst eit gjennombrot innan forsking om helse og sjukdom Innafor 0-budsjett kan det bli ca 3 mill. kroner til nye tiltak i dette delprogrammet. Høgt prioritert oppgåver er: Bakterier og bakteriesjukdommar, virus og virussjukdommar, produksjonslidingar laks og marine arter. 'HOSURJUDP ){UHUQ ULQJI{ULQJRJI{UWHNQRORJL 0nO Utvikla grunnleggjande kunnskap for utvikling av og bruk av fôr for kostnadseffektiv vekst, normal utvikling og definert kvalitet hos aktuelle artar i oppdrett Styrke kunnskapen kring samspelet mellom ernæring, miljø og genetikk som hovudelement i førebyggjande helsearbeid for alle artar i oppdrett Skaffa kunnskap gjennom grunnleggjande ernæringsbiologisk forsking som kan gje sikker produksjon av egg og yngel av høg kvalitet for aktuelle marine artar i oppdrett Utvida kunnskapen om alternative fôrmiddel $NWXHOOHIRUVNLQJVRPUnGHRJSULRULWHULQJDU *UXQQOHJJMDQGHHUQ ULQJVELRORJLRJI\VLRORJL Forsking på dei grunnleggjande føresetnadene ulike artar har når det gjeld fordøying, opptak, omsetjing og utnytting av ulike næringsstoff, og auka forståing av korleis metabolisme, vekst og biologiske funksjonar vert påverka av diett og val av råvarer, vil vere det viktigaste forskingsområdet i programperioden. Likeins vil programmet prioritere forsking som kan skaffa fram sikre data for kva behov for ulike næringsstoff fisk i intensiv produksjon har, og biologisk tilgjenge av desse frå aktuelle fôrmiddel. 3LJPHQWHULQJDYODNVHILVN Forsking for å kartleggje forhold som kan gje auka utnytting av pigment, og kunnskap om styring av innfarging hos laksefisk vil vere sentralt. ){UWLOPDULQHDUWDU Det vil bli lagt vekt på å skaffa fram kunnskap om samanhengen mellom stamfiskernæring og kvalitet på egg og larvar. Det vil og bli fokusert på å få fram kunnskap om trongen for og preferanse for næring, og føresetnader for opptak av næringsstoff hos larvar av marine organismar. Det vil og lagt vekt på å skaffa fram kunnskap som kan gjera overgangen frå levande til formulert fôr lettare. Likeins å skaffa fram kunnskap som kan gje formulerte fôr

som kan nyttast tidleg på larvestadiet, slik at perioden med levande fôr vert korta ned. Seinare i programperioden vil forsking omkring vekstfôr bli sterkare prioritert. +HOVHRJHUQ ULQJ Det vil bli fokusert på å skaffa fram kunnskap om kva ernæring i samspel med miljø, driftstilhøve og genetikk har å seie for utvikling av sjukdomar i ulike produksjonstrinn. Likeins vil det bli lagt vekt på kunnskap som kan forklare problem og gje grunnlag for å utvikla fôr som kan hindre produksjonslidingar, og redusere risikoen for utbrot av infeksjonssjukdommar for aktuelle artar. ){ULQJVVWUDWHJLDURJI{ULQJVnWIHUG Det vil bli lagt vekt på forsking for meir kunnskap om kva rolle biologiske rytmar, storleik og frekvens av måltid, fôringsmåte, smak og lukt av fôret, kjemisk samansetjing og fôret sine fysiske eigenskapar spelar for fôropptak, og dermed for eit kostnadseffektivt og miljømessig forsvarleg oppdrett. 5nVWRIINXQQVNDSI{UWHNQRORJLRJI{USURGXNVMRQ Forsking som gir meir kunnskap om bruk av alternative fôrmiddel vil bli prioritert. Auka utnytting av innfanga råstoff og biprodukt frå fiskeindustrien er ønskjeleg. Det vil bli lagt vekt på å vidareutvikla metodar for evaluering, og å skaffa fram kunnskap om kriterium for kvalitet på aktuelle råvarer med omsyn til tekniske og hygienisk eigenskaper og næringsinnhald. %UXNDYYHUNHPLGOD Dette delprogrammet ligg godt til rette for brukarstyrte prosjekt og prosjekt med brukarmedverknad. Det er viktig at samarbeid mellom brukarar og forskingsmiljø med tung erfaring innan området, vert vidareutvikla slik at langsiktig kompetanse i institusjonane vert teken vare på. Programstyret vil prioritere å byggje opp grunnleggjande kunnskap framfor meir direkte produktutvikling og dokumentasjon også i brukarstyrte prosjekt. 0nOVRPNDQHWWHUSU YDVW Ny kunnskap om trong for mikronæringstoff hos fisk i intensiv produksjon Auka kunnskap skal føre til ein reduksjon på 10% av kostnader til pigmentering Ha kunnskap om fargestyring som er tilfredsstillande for dei marknadene som stiller høgast krav Ha skaffa fram kunnskap som gir grunnlag for val av nye råvarer til fôrproduksjon Ha skaffa fram kunnskap om formulert startfôr for marine artar som kan gje grunnlag for kommersiell produksjon Ha etablert kunnskap som kan redusere fôrfaktor Innafor 0-budsjett vil det vere mindre enn 1 mill. kroner til nye tiltak i dette delprogrammet. Forsking på nye fôrmidlar vil vere høgt prioritert.

'HOSURJUDP 0nO $YORJJHQHWLNN Utvikla målemetodikk og skaffa fram kunnskap om grunnleggjande genetiske parametrar for sentrale eigenskapar i produksjon for viktige artar i oppdrett Skaffe kunnskap for vidareutvikling og effektivisering av aktuelle avlsprogram Skaffe kunnskap om genmarkørar og om korleis DNA-teknologi kan nyttast i avl $NWXHOOHIRUVNLQJVRPUnGHRJSULRULWHULQJDU.DUWOHJJLQJDYIHQRW\SLVNHRJJHQHWLVNHSDUDPHWHUIRUYLNWLJHHLJHQVNDSDUL SURGXNVMRQ Ei prioritert oppgave i programperioden vil vere å utvikla kunnskap, slik at avlsarbeid kan setjast i gong for fleire aktuelle artar etterkvart som produksjonsvoluma aukar. Dette inneber å klarleggje omfanget av genotypisk og fenotypisk variasjon for grunnleggjande eigenskapar som vekst, kjønnsmodning, produktkvalitet og motstandskraft mot sjukdomar og parasittar. Relatert til eigenskapar for vekst, vil vidareutvikling av målemetodikk for registrering av fôrutnytting og kunnskap om genetiske parametrar for mekanismar involvert i fôrutnytting stå sentralt. 9LGDUHXWYLNOLQJRJRSWLPDOLVHULQJDYDNWXHOOHDYOVSURJUDP Dette krev kunnskap om langsiktig sikring av genetisk variasjon i populasjonar under seleksjon, utvikling av alternative avlsdesign tilpassa biologiske særtrekk, og særtrekk knytt til reproduksjon hos einskilde artar. Det krev og dokumentasjon og potensiell utnytting av ikkje-additiv genetisk variasjon. Andre viktige oppgåver vil mellom anna vere knytt til dokumentasjon av framgang som skuldast avl, korrelerte responsar, effektar av samspel og genetisk tilpassing til produksjonsmiljøet. Prioriterte oppgåver vil vere å vidareutvikla kunnskap om genetiske mekanismar involvert i naturleg motstandskraft mot sjukdom og parasittar, klarleggje graden av genetisk variasjon og potensialet for å betre desse eigenskapane gjennom seleksjon..xqqvndsrppdun UDUIRUHIIHNWLYLVHULQJDYDYOVSURJUDP Innsats for å identifisere genetiske eller biokjemiske markørar for viktige eigenskaper i produksjon, inkludert resistensgen, vil bli prioritert. Vidare skal det utviklast kunnskap om korleis informasjon om DNA polymorfisme og genetiske markørar kan inkluderast i program for seleksjon. %UXNDYYHUNHPLGOD Tverrfaglege tilnærmingar til aktuelle problemstillingar i grenseområdet mellom avl og genetikk og andre fagdisiplinar vil bli vektlagt. For aktivitet knytt til nye artar vil det meste av aktiviteten skje i regi av forskingsmiljø, og bør dermed som hovudregel bli finansierte som forskarsstyrte prosjekt Arbeid med laks og regnbogeaure kan truleg i større grad organiserast som brukarstyrte prosjekt, men også her må det opnast for forskarstyrte prosjekt.

0nOVRPNDQHWWHUSU YDVW Ha skaffa fram kunnskap som gir grunnlag for å setje i gang avlsarbeid på kveite Ha skaffa fram kunnskap for avlsarbeid på minst ein ny art utanom kveite Ha lagt grunnlag for implementering av kunnskap om genetiske markørar Ha klarlagt det genetiske grunnlaget for å betre motstandskraft mot sjukdom og parasittar Ha skaffa fram kunnskap om ikkje - additiv genetisk variasjon Innafor 0-budsjett vil det vere mindre enn 1 mill. kroner til nye tiltak i dette delprogrammet. 'HOSURJUDP 7HNQRORJLRJXWVW\U 0nO Skaffe fram kunnskap som set aktørar innan norsk havbruk i stand til å utvikla teknologi og utstyr som: reduserer rømming av oppdrettsfisk betrar arbeidsmiljøet sikrar ein kostnadseffektiv og miljøvennleg produksjon kan gje norske leverandørar og teknologibedrifter konkurransefortrinn i eksportmarknadene $NWXHOOHIRUVNLQJVRPUnGHRJSULRULWHULQJDU <QJHORJVHWWHILVN Forsking for å utvikla komplette teknologiske løysingar for intensiv produksjon av marin yngel, blant anna oppdrettskar som gjev gode miljøforhold, god vasskvalitet og kontroll av biomasse. Teknologi knytt til produksjon av levande fôrorganismar, kontroll og styring av miljøparametrar, og prosessar for produksjon av formulerte larve- og yngelfôr. Programmet vil og leggje vekt på å skaffa fram kunnskap som kan betre systema for sortering av yngel og settefisk, samt prosedyrar og utstyr for transport og handtering av yngel, likeins forsking som kan gi betra utstyr og prosedyrar for vaksinering. 7LOYHNVW Forsking for vidare utvikling av teknologi og utstyr som reduserer faren for rømming, og forsking som kan gi metodar for selektiv fangst av oppdrettsfisk vil bli prioritert. Det skal leggjast vekt på å få fram kunnskap om betre design og berekningar av forankring, nøter, merdar og andre flytande oppdrettseiningar, og kunnskap for utvikling av anlegg for tilvekst av marine artar. Teknologi som hindrar tilgroing, fjernar partiklar og slam, og minskar faren for spreiing av parasittar og sjukdom skal prioriterast. Det skal og kunnskap og systemverktøy for vedlikehald, logistikk, produksjonsplanlegging og styring. Utvikling av metodar for dokumentasjon av produktkvalitet, "on-line" sortering, kvalitetskontroll og utvikling av betre

teknologi for slakting og kjøling vil bli viktige innsatsområde i programperioden. Likeins vil forsking som kan gi betre teknologi og kontroll av utfôring, teknologi for utnytting av spillvarme og kunnskap for å redusere miljøproblem i samband med behandling mot lakselus ha fokus. %UXNDYYHUNHPLGOD Innan dette delprogrammet vil ein stor del av prosjekta være brukarstyrte, og då i visse høve som nettverk mellom produsentar av fisk og utstyr. Forskarsstyrte prosjekt vil være aktuelle innan mellom anna utvikling av metodar, systemutprøving og programmering. 0nOVRPNDQHWWHUSU YDVW Ha skaffa fram kunnskap som kan redusere rømming med 50% Ha utvikla land- og sjøbaserte oppdrettssystem for marine artar Ha utvikla teknologi for ei komplett produksjonlinje for marin yngel som sikrar individa sine krav til vass- og karmiljø Ha tilpassa norsk teknologi til minst 2 varmekjære artar Ha utvikla teknologi for partikkelseparasjon, og handsaming av slam som reduserer utslepp med 80 % i forhold til tradisjonelle systemer Innafor 0-budsjett vil det vere mindre enn 1 mill. kroner til nye tiltak i dette delprogrammet. Programstyret ser det som ei viktig oppgåve å kome fram til forsking som inkluderer samarbeid mellom teknologiske og biologiske fagmiljø slik at prosessar og utstyr kan tilpassast krava til dyra. 'HOSURJUDP 0nO 0LOM Kjenne til korleis rømt oppdrettsfisk verkar inn på ville bestandar, og skaffe fram kunnskap om tiltak som kan redusere negative verknader på villfisk frå rømt oppdrettsfisk. Utvikla kunnskap som kan føre til reduksjon i overføring av sjukdomar, smittestoffa og parasittar mellom ville bestandar og bestandar i oppdrett Skaffe fram kunnskap som fører til redusert bruk av kjemiske innsatsfaktorar i havbruk Skaffe fram kunnskap som kan bidra til å hindre at oppdrettsområder blir overbelasta $NWXHOOHIRUVNLQJVRPUnGHRJSULRULWHULQJDUIRUnQnPnOD,QWHUDNVMRQPHOORPRSSGUHWWVILVNRJYLOOILVNRJODQJWLGVYHUNQDGHUDYGHWWH Eit grunnleggjande forskingsområde er oppdrettsfisken sin innverknad på bestandane av villfisk. Det vil være trong for langsiktig forsking, særleg innanfor området interaksjon mellom villaks og oppdrettslaks.

0LOM PHVVLJDNVHSWDEHOI UHE\JJLQJRJNDPSPRWSDUDVLWWDUKRVRSSGUHWWD RJYLOOODNVHILVN Programmet vil legge vekt på forsking som kan skaffa fram kunnskap om miljømessig gode metodar i kampen mot lakselus, i den samanheng også kunnskap om generell biologi hjå lakselus. )UDPDQGVWRII Skaffa fram kunnskap om miljøverknad av framandstoff som blir brukte i tilknyting til oppdrett, og utvikling av alternative metodar og meir miljøvenlege innsatsfaktorar 0HWRGDUIRUnIRUXWVHLRJRYHUYDNHHLWRPUnGHVLQEHUHHYQH Forsking på parametrar som har verknad på ein lokalitet sin bereevne, og kriteria for vurdering av i kva grad ein lokalitet passar for oppdrett vil stå sentralt. %UXNDYYHUNHPLGOD Forsking som kan gje eit betre grunnlag for forvaltning og lokalisering av havbruksnæringa ligg klart innanfor dette delprogrammet. Mellom anna skal kunnskap som kjem frå programmet kunne medverke til å vurdere effekt av sikringssoner for laksefisk. Innsatsen vil bli gjort av forskingsinstitusjonar og brukarar, der forskingsinstitusjonane vil være dei tunge aktørene. Brukarstyrte prosjekt vil i det vesentlege truleg omhandle metodar for å halde lakselusa borte. 0nOVRPNDQHWWHUSU YDVW Ha skaffa kunnskap om miljøparameterar og kriterier som kan danne grunnlag for vurdering av ein lokalitet eller eit oppdrettsområde sin bereevne Ha skaffa kunnskap som medverkar til å redusere bestanden av lakselus i oppdrettsanlegga, og påslaget av lakselus på vill laksesmolt på utvandring Ha skaffa kunnskap som kan bidra til redusert bruk av miljøskadelege kjemikaliar i havbruk Innafor 0-budsjett vil mindre enn 1 mill. kroner til nye tiltak i dette delprogrammet 6DPDUEHLGPHGDQGUHSURJUDPL)RUVNLQJVUnGHW 6DPDUEHLGPHGDQGUHSURJUDPL%LRSURGXNVMRQRJIRUHGOLQJ%) Dette programmet har ansvar for ulike former for produksjon til og med slakting og vidare transport av den ferske vara fram til marknaden. For mange av oppgåvene som skal løysast innan denne verdikjeda vil programmet samarbeida med andre program i BF for å ha ein

effektiv bruk av ressursane. Det er ei oppgåve for programmet og administrasjonen å kome fram til gode løysingar for samarbeid som passar i dei einskilde tilfella, og sjå til at oppgåver ikkje "fell mellom to stolar". Nedanfor er det gitt nokre døme på forskingsfelt der det kan vere grunnlag for samarbeid med andre program i BF: 3URJUDP0DULQHUHVVXUVHUPLOM RJIRUYDOWQLQJ Utnytting av næringssalta i produksjon, for eksempel til oppdrett av skjel. Giftige algar. Forsking innan reproduksjon, åtferd, miljø. 3URJUDP)LVNHULWHNQRORJL Levande lagring. Transport og distribusjon av fersk sjømat. 3URJUDP-RUGSODQWHURJKXVG\U Generelle sider ved etisk dyrehald og enkelte sider av den grunnleggjande forsking om helse og sjukdom. 3URJUDP0DUNQDGRJVDPIXQQ Marknad og kvalitet; marknad for nye artar i oppdrett; kvalitet, miljø, sjukdom og etikk i høve til økonomi; transport og distribusjon; arealbruk; effekt av tiltak frå forvaltninga. 3URJUDP1 ULQJVPLGODU Matvaretryggleik og kvalitet i produksjonen. Slakting, foredling, transport, logistikk, ernæring og kvalitet. 3URJUDP%LRWHNQRORJL I Havbruk kan bioteknologiske metodar nyttast i ei rekkje samanhengar, til dømes innan forskning om kvalitetssikring, diagnostikk, produksjon av vaksinar, fôr og ernæring, avl og genetikk, miljø. Grunnleggjande havbruksforsking der bioteknologi går inn kan prioriterast i havbrukprogrammet. 6WUDWHJLVNHSURJUDP6,3 Strategiske program er eit viktig virkemiddel i det langsiktige arbeidet med å skaffe fram kunnskap innan havbruksforskinga. Programmet HAVBRUK vil leggje vekt på koordinering med Strategiske program. Med auka satsing på strategiske program er det grunn til å tru at mykje av den meir langsiktige forskinga og kompetanseoppbygginga innan havbruk vil måtte finnast innan dette virkemiddelet. )8*( Med auka fokus på bioteknologi, er det viktig å etablere relasjoner til FUGE. 6DPDUEHLGPHGSURJUDPLDQGUHRPUnGHL)RUVNLQJVUnGHW,QGXVWULRJHQHUJL Området for industri og energi (IE) har ansvar for forsking retta mot industri og næringsliv utanom den bransjeretta forskinga som er BF sitt ansvar. Aktuelle program i IE er Vareproduksjon og materialforedling (VAREMAT), Kommersialisering av FOU-resultater (FORNY). Sammordning med SkatteFunn kan bli aktuelt.

0LOM RJXWYLNOLQJ Området for miljø og utvikling (MU) initierer forsking som skal fremje berekraftig utvikling. Det mest aktuelle programmet i MU er Biologisk mangfald - dynamikk, truslar og forvalting. MU har også aktivitet retta mot u-lands forsking. Deler av Villaksprogrammet har klare grensesnitt mot HAVBRUK og det blir viktig å finne fram til høvelige samarbeidsformer. 1DWXUYLWVNDSRJWHNQRORJL Området for naturvitskap og teknologi (NT) har grunnleggjande naturvitskapeleg og teknologisk forsking som sitt arbeidsområde. Det vil vere av særleg interesse å finne former for samarbeid retta mot strategiske program i NT.,QWHUQDVMRQDOWVDPDUEHLG Ei rekkje forskingsoppgåver innan havbruk ligg godt til rette for internasjonalt samarbeid, og programstyret reknar med at internasjonalt forskingssamarbeid vil auke i programperioden. Viktige samarbeidspartnerar vil finnast i EU-landa og i miljø i andre land. Programmet vil leggje vekt på internasjonalt samarbeid både i høve til den forskarstyrte og den brukarstyrte verksemda. Programstyret vil særleg vere oppteken av EU-forskinga og EUREKA-prosjekt. Vedlegg til handlingsplanen gir nærare informasjon om dette. Reiser og utanlandsopphald støttast gjennom prosjektbevilgningane. Programstyret tek sikte på å legge til rette for internasjonalt samarbeid i prosjekta.,qlwlhulqjdysurvmhnw,qlwlhulqjdysurvmhnw Dei forskarstyrte prosjekta følgjer den ordinære søknadsfristen i Forskingsrådet som er 15. juni. Innafor spesielle tema eller område der det berre er få søknader eller søknader manglar, vil programstyret ta initiativ til å få fram søknader. Programstyret vil også vurdere initiativ for å få fram samarbeid mellom institusjonar og brukarar med sikte på å utnytte ressursane på ein god måte, og for å løyse enkelte oppgåver. For brukarstyrte prosjekt som tek til i år 2004 er det no innført søknadsfristar som er: RJ. Søknader fra bedrifter som ikkjjjjje tidligere har hatt prosjekter støtta av Forskningsrådet, behandles fortløpende.

I forhold til bransjar og bedrifter vil programstyret ha ei aktiv haldning med sikte på å få fram gode brukarstyrte prosjekt og prosjekt som tar opp bransjeretta forsking. Dette gjeld særleg innanfor dei delprogramma der det kan vere vanskeleg å få fram brukarstyrte søknader. +DQGVDPLQJDYV NQDGHQH Det vil bli lagt vekt på at prosjektsøknader til programmet held høg fagleg kvalitet og at prosjekta kan gjennomførast på ein slik måte at norsk havbruksforsking kan høyre til det internasjonale toppnivå, og på ein del område vere internasjonalt leiande. I regelen vil søknadene sendast til ekstern referee for fagleg vurdering. Eventuelt kan det nyttast faggrupper for fagleg vurdering av forskarstyrte søknader. For søknader frå forskingsmiljø kan det av forskjellige grunnar, mellom anna ved spørsmål om habilitet og fagleg kompetanse, bli nødvendig å sende søknaden for vurdering til engelskspråkleg referee. Vi ser derfor gjerne at søknader vert skrivne på engelsk. Dersom engelsk blir nytta skal det på vanleg måte, skrivast eit kort prosjektsamandrag på norsk. I tillegg til fagleg kvalitet blir søknadane sin relevans og nytteverdi vurdert av programstyret. Det er den samla vurderinga av faglig kvalitet og av relevans og nytte som gjev grunnlaget for tildelingar og avslag. Orienteringar som syner kriteria for referee vurderingar av dei forskarstyrte søknadene og kriteria for vurderingar av dei brukarstyrte søknadene er lagde ved handlingsplanen. 5HNUXWWHULQJ For å auke norsk FoU-innsats er det nødvendig å auke antalet forskerrekruttar. Dette er prioritert i Forskingsmeldinga og fylgt opp i Stortingets behandling av meldinga. NIFU har på oppdrag frå Bioproduksjon og foredling gjennomført ei rekrutteringsanalyse som synleggjer en klar underdekning av forskerrekruttar innanfor Bioproduksjon og foredling sitt ansvarsområde og at situasjonen er spesielt vanskeleg innan veterinærmedisin. Med bakgrunn i dette har Bioproduksjon og foredling dei seinare åra fokusert sterkare på forskarrekruttering innan sektoren. Vidare har bruken av postdoktorstipend auka, med ein spesiell prioritet til kvinnelege kandidatar. Ansvaret for vekst i forskerrekrutteringa vil måtte delast mellom dei strategiske programma og forskningsprogramma. %XGVMHWW For 2004 er 0-budsjett for programmet 58,7 mill. kroner. Innafor ramma for 0-budsjett vil om lag 14 mill kroner kunne nyttast til nye prosjekt. Om lag 10 mill kroner til forskarstyrte prosjekt og om lag 4 mill. kroner til brukarstyrte prosjekt. Forskingsrådet har fremja forslag som inneber auke i løyvinga til havbruksprogrammet i 2004.

I tabellen under er det gitt ein plan for bruk av dei totale midlane i programmet fordelt etter delprogram.. Posten "Diverse" skal innehalda midlar om kan nyttast til formidling, til drift av programmet, til uforutsette oppgåver og midlar som kan nyttast til prosjekt som ikkje passar i dei andre delprogramma 'HOSURJUDP 3URVHQWGHODYPLGODLSURJUDPPHW 1. Kvalitet i produksjonen 5 10 2. Slakting, transport og distribusjon 5 10 3. Produksjon og drift 25 35 4. Helse og sjukdom 15 25 5. Fôr, ernæring, fôring og fôrteknologi 10 15 6. Avl og genetikk 5 10 7. Teknologi og utstyr 5 10 8. Miljø 5 10 9. Diverse 5 10,QQVDWVVHWWLK YHWLODUWDURJSURGXNVMRQVIRUPHU Laks vil framleis vere fundamentet i norsk i norsk havbruk, og representerer det store produksjonspotensialet i mange år framover. Forsking på laks vil ha høg prioritet i programperioden. Det er eit sentralt mål å utvikla oppdrett av andre artar og forsking på andre artar skal også ha høg prioritet i programperioden. I det arbeidet vil rapporten Planmessig igangsetting av nye arter, som vert utrabeid i samband med Regjeringa sitt utvalg for marin verdiskaping (RMV), vektleggjast Den intensive produksjonsforma vil få høgare prioritet i programperioden enn ekstensiv produksjon. Det kan bli aktuelt med noko aukande innsats innan andre former for produksjon, til dømes levande lagring og kulturbetinga fiske. )RUPLGOLQJRJLQIRUPDVMRQ Resultatformidling skal være ein kontinuerleg aktivitet i programmet. Programstyret vil finna eigna måtar å formidle frå programmet, for eksempel på temamøter, I populærvitskaplege artiklar og brosjyrar, bruk av internett. Programstyret legg mykje vekt på formidling frå prosjekta. Eit prosjekt er ikkje avslutta før resultata er formidla på ein høveleg måte. Dei som gjennomfører prosjekt må vere budd på å formidla frå prosjektet, mellom anna på konferansar som programmet held. Prosjekt som mottek støtte frå programmet vil bli offentliggjort i Bioproduksjon og foredling sin prosjektkatalog og internettsider. For prosjekt frå FoU-miljøa vil minimum kontraktspartnar, prosjekttittel, prosjektsamandrag og tilskot bli offentleggjort. For brukarstyrte prosjekt vil kontraktspartnar, prosjekttittel og tilskotssum bli offentliggjort.