Eiendomsutvikler Telegrafbygget TRANSFORMERING AV KOMBINASJONSBYGG FRA 1939 TIL MODERNE LEILIGHETSBYGG RAPPORT TIL HUSBANKEN DESEMBER 2015 Bernt I. Langås
Kort oppsummering av prosjektet Bygningen fra 1939 ble bygget for Telegrafverket. Første etasje ble benyttet som næringslokale, og i andre etasje er det leiligheter for ansatte, samt to hybler på loftet. Kjelleren ble benyttet som vaskekjeller, toalettrom, tekniske rom og boder. Ved overtakelse var bygningen i dårlig stand og preget av manglende vedlikehold over lengre tid. Vi har flyttet næringsaktiviteten ut av bygget og inn i sokkeletasjen i et nytt bygg på eiendommen. Deretter har vi totalrenovert det gamle Telegrafbygget fra 1939. Etasjehøyden i kjelleren ble større og terrenget utenfor bygget ble senket. Bygget ble tilbygd på alle fire sidene. Taket ble revet og ny etasje erstattet loftsetasjen. Bygget ble tåkesprinklet og heis ble etablert. I dag fremstår bygget som et nytt og tidsriktig leilighetsbygg med 7 leiligheter + utleiemuligheter. Alle leilighetene er universelt utformet. Bygget benyttes i dag som gjennomgangsbolig for kommunalt ansatte, bolig for mindreårige flyktninger, bolig i forbindelse med familiegjenforening, hybler for skoleelever, bolig for det ordinære boligmarkedet og som bolig for en flyktningfamilie. Alle leilighetene har vært og er utleid. Det er per dags dato venteliste for å få leie leilighet i bygget. 2
Innholdsfortegnelse 1.0 Bakgrunn 2.0 Hva ønsket vi å oppnå? 3.0 Byggets tilstand ved overtakelse 4.0 Markedsanalyse 5.0 Økonomi 6.0 Planleggingsfase 7.0 Byggeprosessen 8.0 Beboere 9.0 Oppsummering 3
1.0 Bakgrunn 1.1 Boligmangel Hamarøy kommune slet med boligmangel. Dette var kommunen selv var smertelig klar over, men den økonomiske situasjonen tillot ikke at kommunen selv kunne koste byggingen av flere kommunale boliger eller øke egne driftskostnader på sikt fordi kommunen allerede hadde et vedlikeholdsetterslep på eksisterende boligmasse. Heller ingen private aktører var interessert i å ta den risikoen som det er å bygge boliger i distriktene, fordi avkastningen normalt er lavere enn i mer sentrale strøk. Problemet ble tatt opp i kommunens formannskap gjentatte ganger uten å komme frem til en god løsning på problemet. Boligmangelen skapte flere overskrifter i lokale medier og i den sammenheng tok jeg kontakt med Hamarøy kommune for å tilby min kompetanse og finne en løsning på problemet. At jeg ble møtt med stor positivitet og optimisme hos kommunen gjorde at vi satte i gang med å analysere boligmarkedet i kommunen for å kartlegge mulighetene som fantes. Resultatet ble Hamarøy-modellen. Hamarøy kommune anno 2010: Prekær boligmangel 1.2 Hamarøymodellen Denne modellen ble utviklet i et samarbeid mellom BBI AS, Husbanken og Hamarøy Kommune, etter jeg tok kontakt med kommunen i 2010. Hamarøymodellen viser hvordan kommuner i samarbeid med Husbanken og private aktører kan øke boligmassen i kommunen uten å selv måtte betale for investeringene og uten å øke egne driftsutgifter. I stedet for å selv eie og drifte boliger for vanskeligstilte binder kommunen seg til å leie dem fra private aktører. Ved å se boligbehovet for vanskeligstilte i sammenheng med det ordinære boligmarkedet åpner det seg muligheter. Tilskudd til boliger for vanskeligstilte kan utløse økt vilje til risiko og merinnsats fra private utbyggere. Kommunen la ut en anbudsutlysning med en rekke kriterier og detaljerte krav: Utbyggingen måtte skje innenfor sentrumsplanens område og bestemmelser Utbygger måtte selv disponere tomt I tillegg til å bygge boliger for vanskeligstilte med tilskuddsrett, forpliktet utbygger seg til å bygge et tilsvarende antall boliger for det ordinære markedet 4
Utbygger måtte selv stå som ansvarlig eier og med ansvar for alt av forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av boligene Utbyggere konkurrerte på leiepris, volum/areal, utforming og leveringstid. Ved å få denne avtalen kunne kommunen garantere for leieinntekter i 10+10år, i tillegg vil boenhetene som er øremerket vanskeligstilte utløse Husbankens tilskudd på 20% av byggekostnadene. I motsetning til vanlige OPS-samarbeid hvor kommunen overtar eiendommen når leietiden utløper, forblir eiendommen i privat eie. Modellen utfordrer og motiverer næringslivet til å selv være med å utvikle lokalsamfunnet og ikke bare tenke på sin egen bedrift. Dette krever et nært samarbeid med kommunen, som på sin side må ha en bred politisk forankring for en slik satsing, og vise vilje og evne til å gjennomføre. Modellen kalles et boligpolitisk kinderegg hvor kommunen oppnår tre ting på en gang; boliger for vanskeligstilte, boliger for det ordinære markedet og ingen økte investeringer eller driftskostnader. Gjennom Hamarøy-modellen har det i løpet av tre år blitt bygget over 100 nye boenheter og ett næringsbygg. Ombyggingen av Telegrafbygget står for syv av disse boenhetene. 1.3 Telegrafbygget I forbindelse med boligutviklingsprosjektet i Hamarøy kjøpte vi et gammelt kombinasjonsbygg med en svært sentral beliggenhet på Oppeid. Telegrafbygget, et kombinasjonsbygg i betong/mur, ble bygget i 1939 av Televerket. Byggets første etasje ble i sin tid benyttet som næringslokale av televerket, mens andreetasjen ble benyttet som leiligheter for de ansatte. Kjelleren hadde vaskerom og flere boder og ble benyttet som lagerlokale. I de senere år er bygget benyttet som næringslokale av bedriften HTsafe og som lagerareal for frivillige organisasjoner. Bygget og tomten var eid av selskapet HT-safe som hadde behov for nyere og bedre lokaler. De hadde selv innsett at de måtte selge eiendommen eller selv foreta oppgraderinger av eiendommen. Lokalt næringsliv var ikke interessert i å kjøpe eiendommen, som var nedslitt og bar tydelig preg over manglende vedlikehold over flere år. Selv om bygget var i dårlig stand, var bygningskroppen i mur og betong i relativt god stand. Her så jeg mye potensiale for å bygge videre på det eksisterende bygget, og gjøre det til et tiltalende sentrumsbygg med utleieboliger til alle. Kommunen hadde et eksplisitt ønske om å forskjønne sentrumsområdet og hadde i forkant utarbeidet en sentrumsplan med mulig utnyttelse av sentrumsområdene, hvor denne eiendommen inngikk. HT-safe valgte å selge eiendommen til oss og fikk deloppgjør i en ny og moderne selveierleilighet på under 50 kvm. I tillegg fikk de et nytt og moderne næringslokale i sokkeletasjen på et nytt bygg på samme eiendom. Telegrafbygget ligger i sentralt på Oppeid, med gangavstand til de fleste fasiliteter i lokalmiljøet og som nærmeste nabo til sykehjemmet. Beliggenheten er med andre ord svært god og eiendommen har attpåtil en nydelig utsikt. 5
raftunet Hamarøy okaler vil skje i older til i gamle på Oppeid. I 2011 lg av bygget og r/om-iris-- 011/vare- 2. Hva ønsket vi å oppnå? 2.1 Attraktive boliger med flere bruksmuligheter Vi ønsket å bygge tidsriktige boenheter som passet alle. Dette betydde at vi måtte bygge fleksible romløsninger slik at det ikke var nødvendig med ombygging for eldre brukergrupper. I tillegg ønsket vi å ha den beste beliggenheten og være moderne slik at disse leilighetene ble boligsøkeres førstevalg. Målet var et moderne bygg tilrettelagt for mennesker som ønsker å skape et godt og trygt bomiljø. Vi ønsket at bygget skulle benyttes som boliger for: mindreårige flyktninger / familiegjenforeninger eldre mennesker som ønsket tryggheten av å bo i umiddelbar nærhet til sykehjemmet / «omsorgsbolig» 6
vanlige mennesker som hadde behov for gjennomgangsbolig / «prøvebo» skoleelever ved Knut Hamsun videregående skole. mennesker som i husbanksammenheng blir definert som «vanskeligstilte» på boligmarkedet. 2.2 Vise hvordan man kan bygge om eksisterende boligmasse til moderne boligareal Ofte har gamle sentrumsbygg en ferdig utbygd infrastruktur, riktig beliggenhet og store utviklingsmuligheter. Dette gjelder spesielt gamle betongbygg som kan ombygges og bygges på i alle retninger for å skape gode og tidsriktige bygg. Med riktig planlegging kan gamle bæresystemer kontrolleres og eventuelt forsterkes slik at gjenbruk er mulig. I mange tilfeller får vi et bedre resultat både teknisk, økonomisk, og ikke minst miljømessig, når vi ikke fjerner gammel betong i vegger og dekker. Dette kan ha en overføringsverdi til flere tettsteder hvor tidligere næringsbygg nå står tomme som følge av at butikker, bank og andre lokale bedrifter er blitt lagt ned. Slike bygg har ofte en sentral og god beliggenhet og kan ombygges til attraktive leilighetsbygg for eldre og vanskeligstilte i boligmarkedet. 3.0 Byggets tilstand ved overtakelse Vi overtok et kombinasjonsbygg for næring/bolig oppført i 1939 med en grunnflate på 153 kvm. 3.1 Utvendig Utvendig bar boligen preg av manglende vedlikehold over mange år og har åpenbart behov for omgående utbedringer. Blant annet utskifting av defekte fasadeplater (asbest) og takrenner. I tillegg manglet det maling på vinduer og andre utvendige flater av tremateriale. Langs kjellermuren på utsiden av bygget var det et åpent vannsig (bekk) som er farlig nært boligen med tanke på utgraving eller frostskader av grunnen, og ikke minst med tanke på fukt og råteskader i kjeller. Yttertak av skifer med beslag ble ikke vurdert, men på grunn av byggets alder måtte det påregnes kontroll og sannsynligvis en del utbedringer må foretas omgående. Telegrafbygget ved overtakelsen i 2010. 7
3.2 Kjelleretasje Takhøyde på 2,2 meter. Solid bygget grunnmur med 0,5 meter tykke betongvegger og etasjeskiller i betong. Med utgangspunkt i byggets alder er det sannsynligvis ikke etablert drenering rundt bygget. Kjelleren er inndelt i flere rom som benyttes som lager. Arealet bærer preg av manglende vedlikehold og utbedringer over flere år. Eksempelvis er flere kjellervinduer tettet/erstattet med isolasjon og plater. Det er en fremtredende lukt i lokalet som kan forbindes med manglede ventilering (på grunn av tettede vinduer og ventiler) og dermed ført sopp- og råtevekst. Kjelleretasje ved overtakelsen i 2010.. 3.3 Hovedplan Takhøyde på 2,7 meter. Solid bygget med betonggulv og murte yttervegger. Etasjeskiller i betong. Arealet benyttes i dag til næringsareal. Med utgangspunkt i byggets alder og diverse ombygninger i etterkant (manglende ventilasjon med mer) må arealet oppgraderes for å tilfredsstille dagens krav på tanke på arbeidsmiljø, planløsning, energi og ikke minst til universell utforming av arbeidsplassen. Til venstre: kontor i hovedetasje. Til høyre trapperommet. 3.4 Andre etasje Takhøyde på 2,5 meter. Etasjeskiller av betong. Solid bygget med betonggulv og murte yttervegger. Arealet benyttes i dag til næringsareal, men er opprinnelig bygd som to leiligheter. Med utgangspunkt i byggets alder og diverse ombygninger i etterkant må arealet oppgraderes for å tilfredsstille dagens krav med tanke på planløsning, energi og ikke minst til universell utforming. Før noen av leilighetene kan benyttes må badene oppgraderes (i henhold til gjeldende ny byggeforskrift er oppgraderingen søknadspliktig med ansvarsrett for både prosjekterende og utførende). 8
3.5 Loftsetasje Loftplan med skråhimling. Betonggulv, betongvegger mot trapperom og yttervegger av mur. Taksperrer og bærevegger av tremateriale. Loftet har tidligere vært benyttet som to hybler uten bad og toalett. Arealet benyttes i dag som lager/bod. Det er synlige tegn til lekkasjer fra yttertak. Med utgangspunkt i byggets alder må arealet oppgraderes for å tilfredsstille dagens krav med hensyn til planløsning, energi og ikke minst til universell utforming (I henhold til gjeldende ny byggeforskrift er oppgraderingen søknadspliktig med ansvarsrett for både prosjekterende og utførende). Loftsetasje med skråhimling. 3.6 Vurdering Eiendommen består av 2 200 kvm tomteareal som er regulert til bolig og næringsformål med en tillatt utnyttelse BYA = 60 % inkludert parkeringsplasser. Eksisterende bebyggelse som i dag benyttes som næringsareal og lager fremstår med svært stort etterslep av nødvendig vedlikehold og oppgradering. Bygget kan fortsatt leies ut til næringsareal og boligformål, men på påregnes oppgradering. Bygningen fra 1939 har stort sett samme planløsning i dag, og har stort etterslep på nødvendig vedlikehold. Kritiske utbedringer/vedlikehold er taktekke med beslag og utvendig fasade inkludert vinduer og dører. I tillegg må vann (bekk) føres bort fra bygningens grunnmur for å unngå ytterligere skader i kjellerplanet. Oppgradering og vedlikehold av boligen vil i henhold til dagens plan- og bygningslov medføre full søknadsbehandling og godkjenning av prosjekterende og utførende selskap. I dette tilfellet berører tiltaket brann- og lydkrav og må derfor plasseres i tiltaksklasse 2. I henhold til dagens plan- og bygningslov vil ansvarlig prosjekterende i byggeprosjektet få krav om tilgjengelighet og miljø. I dette tilfellet vil det medføre rullestoladkomst til hovedetasje og de øvrige etasjene. Krav til tilgjengelighet for rullestolbrukere vil også medføre endringer av planløsninger. Eksempelvis vil ikke adkomst til leiligheter i 2. etasje og planløsning bli godkjent uten en endring av planløsning. 4.0 Markedsanalyse 4.1 Hamarøy kommune Hamarøy kommune ligger i Nordland fylke og har vel 1800 innbyggere. Kommunen er av få distriktskommuner med en positiv netto tilvekst av innbyggere. Kommunen ligger midtveis mellom Bodø og Narvik, og det er lange avstander til by, sykehus og flyplass. På tettstedet og administrasjonssenteret Oppeid bor det 547 mennesker (tall fra Statistisk Sentralbyrå 1.januar 2014). Her ligger Knut Hamsun videregående skole, Hamsunsenteret og Hamarøy Internasjonale senter, som tar i mot enslige mindreårige
flyktninger. Knut Hamsun videregående skole tilbyr friluftslivsfag som en egen linje ved skolen, som en av få videregående skoler i landet. Både Hamsunsenteret og Hamarøy internasjonale senter har bidratt til å skape arbeidsplasser i kommunen, og mottaket av mindreårige flyktninger, samt den økte satsingen på friluftslivslinjen ved Knut Hamsun videregående skole har bidratt til å øke behovet for boligmassen ytterligere. Spesielt boliger tilpasset skoleelever, mindreårige flyktninger og tilflyttere. Hamarøy kommune ligger i Nordland fylke. Tettstedet og kommunesenteret Oppeid ligger omtrent tre timer nord for Bodø og to timer sør for Narvik. 4.2 Potensiale for utleie Beliggenheten til Telegrafbygget var perfekt for å bygge mindre boenheter tilpasset skoleelever, mindreårige flyktninger og eldre som alle drar nytte av å bo i gangavstand fra butikk, skoler, bank og helsetilbud. Kommunen, som har en ganske spredt bosetting, vil kunne tjene på at eldre bor i tilrettelagte sentrale leiligheter slik at de kan bo hjemme lengre. At flyktninger som kommer til kommunen får muligheten til å bo sentralt og på den måten i større grad ta del i lokalmiljøet er positivt for integreringen, og kan øke mulighetene for at de blir i kommunen på sikt. For elever ved Knut Hamsun videregående skole så vi mulighetene for å bygge moderne hybler som ville bli elevenes førstevalg i gangavstand fra skolen. Hamarøy kommune hadde vedtatt en plan for å utvikle sentrumsområdene. Ved å bygge et tidsriktig leilighetsbygg bidrar vi til å utvikle lokalmiljøet og vi håper at dette betyr at Oppeid sentrum blir et enda mer attraktivt sted å bosette seg i årene fremover. Ved å bygge moderne leiligheter med et bredt bruksområde vurderte vi utleiemulighetene som gode. 10
5.0 Økonomi I utgangspunktet vurderte vi at eiendommens kjøpesum kunne utgjøre tomteprisen for leilighetene. Vi var derfor avhengig av et viss antall boenheter på eiendommen for at det skulle være økonomisk forsvarlig å bygge leiligheter. Vi kalkulerte pris på hver enkelt boenhet og vurderte deretter om markedet var villig til å leie for kalkulert leiepris. Etter mange og gode diskusjoner ble det klart at prisnivået måtte ned. Vi valgte ikke å endre på boligens standard, men å øke antallet og redusere størrelsen på boenhetene. Avtalen ble til slutt at Hamarøy kommune måtte bidra med ekstra tomteareal for at eiendommen skulle kunne utvikles med de antall leiligheter som var nødvendig. I tillegg var prosjektet avhengig av tilskudd for at leieprisene skulle bli tilpasset lokale forhold. Underveis i planleggingen av prosjektet valgte vi å endre på planene våre med bygget. Vi valgte å gå bort fra et tredje bygg på eiendommen. Gammelt bygg ble planlagt ombygd til «Hamarøys første boligblokk» med totalt 7 leiligheter med utleiemuligheter. Totalt utgjorde dette «17 boenheter» (leiligheter og hybler i bygget). Boligprosjektet til kr. 19.969.620 ble finansiert med kr. 18.322.260 i lån og kr. 1.647.360 i tilskudd fra Husbanken. Sum leieinntekter ble kalkulert til 65.700,- kr/mnd. for 7 leiligheter inkl. utleiemuligheter. Boligprosjektet ble dyrere enn beregnet. Totalt ble prislappen inkl. tomt på kr. 20.955.665 på grunn av ekstra arbeid med grunn, betong, og ikke minst at vi valgte å leie ut leilighetene med hvitevarer og noen leiligheter ble også utleid fullt møblert. Dagens leieinntekter er kr. 87.700,- pr. mnd. 11
Søknad om lån og tilskudd til utbedring og utvidelse for Telegraftunet. 6.0 Planleggingsfasen Eiendommen ble vurdert som attraktiv, spesielt siden nærmeste nabo er sykehjemmet. Vår vurdering var at «eldrebølgen» tvinger frem tidsriktige boliger med riktig beliggenhet. Dessuten ligger eiendommen i nærhet til andre fasiliteter på Oppeid. Vi valgte å planlegge seks gode og attraktive boliger som skulle være førstevalget for alle som trengte boliger i lokalområdet. I tillegg laget vi en møteplass/pub i sokkeletasjen. Alle våre boliger skulle derfor være tilpasset «alle i lokalsamfunnet». Politikerne 12
godkjente våre byggeplaner, men samtidig oppfattet vi at «møteplass/pub» ikke var ønsket i bygget. Vi reviderte derfor våre planer og erstattet arealet med ei ekstra leilighet slik at bygget endte opp med å inneholde totalt sju leiligheter med utleiemuligheter. Gammel snittegning av bygget. Ny snittegning. Kjellergulv og terreng på utsiden mot gang- og sykkelvei ble senket. Loftsetasjen ble hevet. Byggets betongkonstruksjon i gul farge. 13
Kjelleretasjen før ombygging. Plan for ny kjelleretasje. Etasjen ble til ei stor leilighet og sportsboder. Bygget er tilbygget til høyre med stue. Tilbygget til venstre med soverom, bad og sportsboder. Veggene langs gang er bærevegger. 14
1. etasje før ombygging. Ny plan for 1.etasje. To store leiligheter med utleiemuligheter. 15
2. etasje før ombygging. Ny plan for 2. etasje. Romløsningene er lik 1. etasje. 16
Loftsetasjen før ombygging. Ny plan for loftsetasjen. To store leiligheter med utleiemuligheter. 17
Fasadeforslag for bygget i planleggingsfasen. 7.0 Byggeprosessen Byggeprosessen startet i januar 2013, med mål om å være innflytningsklart til skolestart i august samme år. Når det nærmet seg august fikk vi det travelt, men det gikk. Trettifem menn jobbet tolvtimersdager de siste ukene før skolestart, og Hamarøy IL tok seg av nedvaskingen av bygget for 48 000 kroner. Hyblene som ble leid ut til elever ved friluftslivsfag linjen ved Knut Hamsun videregående skole var fullt møblerte. Et gammelt og slitent bygg klar for en total forandring. 18
Arbeidet med å fjerne fasadeplatene startet i januar 2013. Fra byggets loftetasje var det ei flott helstøpt trapp som vi dessverre måtte fjerne på grunn av dagens byggetekniske krav. 19
Kjellergulvet ble senket i februar 2013. Under kjellergulvet var det et tykt lag med sprengstein som måtte fjernes. I mars 2013 var loftsetasjen revet og arbeid med nytt tak på det gamle bygget var i igangsatt. 20
I april 2013 var den gamle delen av bygget tett med nytt tak. Innvendig arbeid ble påbegynt. Kjelleretasje 21
Over: 1. etasje Til høyre: bærevegger på loft I mai 2013 ble grunnarbeidet for tilbyggene ferdigstilt og murerarbeidet ble igangsatt. 22
Tilbygg på frontvegg over sokkeletasje mot gang- og sykkelvei ble fundamentert på stålrammer. I løpet av juni 2013 var tilbyggene innkledt med vindsperre. Montasje av vinduer og dører er ikke påbegynt. 23
Arbeid med plassbygd trapp fra 1.etasje til loftsetasjen I juni 2013 er vinduer montert og innvendig arbeid pågår. Knut Hamsun videregående skole skal få nye hybler til skoelstart! 24
Til venstre: innvendig arbeid i gangarealene med rør og tåkesprinkling. Til høyre: Hems i utleiemulighet i loftsetasjen. Alle leilighetene i bygget har god standard og en nydelig utsikt. Flislagte bad, balansert ventilasjonsanlegg, sentralstøvsuger, eikeparkett på gulv og ankomst via trapp og heis. 25
Utleiemulighet med eget kjøkken, flislagt bad og hems i loftsetasjen. Fra Lokalavisa Nord- Salten, sommeren 2013. 26
8.0 Beboere Bygget er blitt et hjem for mange mennesker med forskjellig bakgrunn. Beboere i bygget er i dag: Skoleelever ved Knut Hamsun videregående skole Mindreårige flyktninger / familiegjenforeninger Gjennomgangsbolig for kommunalt ansatte Seniorer Hittil har det vært et vellykket boligprosjekt med hensyn til integrering og sosialisering. Tilbakemeldingene vi har er at bygget har blitt et førstevalg for mange boligsøkere. 9.0 Oppsummering Bebygde sentrumseiendommer med riktig beliggenhet kan være lønnsomt. Det forutsetter at det ikke stilles økonomiske krav til boligprosjektene fra kommunen mht. reguleringsplaner og lignende. Vi har bevist at samarbeid kan være nøkkelen til et vellykket resultat boliger for alle. Telegrafbygget ferdig ombygget til et moderne og allsidig leilighetsbygg. Eksisterende betongbygg, med riktig beliggenhet, kan være samfunnsnyttig og økonomisk riktig å transformere til boliger. Vårt boligprosjekt, som er en del av Oppeid sentrum, har tilført Hamarøy kommune 17 tidsriktige og fleksible boenheter som kan benyttes av «alle som har behov for bolig». Boligene er spesielt planlagt og bygd slik at eldre mennesker kan bo lengre hjemme. I tillegg har vi tro på at «nabohjelp» kan bidra til ekstra trygghet, integrering og sosialisering. Gamle og unge mennesker med forskjellig nasjonalitet bor under samme tak. Eksempelvis har vi forsøkt å bidra til integrering med at en bolig for det ordinære 27
boligmarked plassert i sokkeletasjen, mens en bolig for «vanskeligstilt på boligmarkedet» har den fineste leiligheten i toppetasjen. Vårt boligprosjekt har på kort sikt bidratt med å fornye Oppeid sentrum og skapt aktivitet og optimisme i lokalmiljøet. 28