sopp og nyttevekster årgang 4 - nummer 2-2008 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

sopp og nyttevekster årgang 4 - nummer 2-2008 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

MEDLEMSFORENINGENE Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder Gerd Bakke Adr: Vesterveien 130, 4817 His Epost: gerd.bakke.@c2i.net Elverum lokallag Leder Gry Handberg Adr: Grindalsvn. 1, 2406 Elverum E-post: hanroer@online.no Follo sopp- og nyttevekstforening Leder Helene Kieding Adr: Haråsen 4, 1407 Vinterbro www.follosopp.no Fredrikstad soppforening Leder Thore Berg Adr: Klevaveien 19A, 1719 Greåker E-post: thorebe@hotmail.com Grønt og nyttig i Buskerud Leder Steinar Weseth Halden soppforening Leder Jørgen Iversby Adr: Rokkeveien 46, 1743 Klavestadhaugen Haugaland sopp- og nyttevekstforening Leder Gerd Jorunn Christensen Adr: Postboks 1940, 5508 Karmsund http://home.no.net/hausony/ Hexeringen, Hamar Leder Hans Myhre Adr: PB 18, 2350 Nes på Hedmark Kongsvinger Soppforening Leder Lars Ole Bolstad Adr: Kurastien 7, 2208 Kongsvinger E-post: laobol@online.no Moss Nyttevekstforening Leder Nora Gudem Adr: Morenen 22, 1519 Moss Epost post@mosssoppognyttevekstforening.no www.moss-soppognyttevekster.no Nordfjord sopp- og urtelag Leder Anne Bråten Seljeset Adr: 6793 Hornindal Nyttevekstforeninga, Ålesund Leder Kari Mette Tollås Veblungsnes Adr: Furmyrv. 13 A, 6018 Ålesund Nyttevekstforeningen, avd. Sør- Rogaland, Jærsoppen Leder Ellen Bø Nedrehagen Adr: Rogaland Arboret, Espeland, 4300 Sandnes Nyttevekstforeningen i Nittedal Leder Per Nordbeck Adr: Gerd Oldeide, Lilje v. 14 C, 1487 Tøyenhaugen Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening Leder Johs. Kolltveit Adr: Postboks 2828 Tøyen, 0608 Oslo www.neslekremla.no/ Ringerike soppforening Leder Grete Hollerud Adr: Hollerud gård, 3533 Tyristrand E-post: hollerud.gaard@ ringnett.no Risken, Molde og omegn soppforening Leder Wenche Eli Johansen Adr: Adjunkt Dørumsgt. 34 6413 Molde www.risken.no/ Tønsberg soppforening Leder Per Marstad Romerike soppforening Leder Mariann Prytz Sivertsen Adr: Bjørkelia 25, 1900 Fetsund www.romerikesopp.net/ Salten Naturlag Leder Beate Venaas Røkke Adr: Boks 851, 8001 Bodø E-post: salten_naturlag@hotmail.com www.salten-naturlag.com Soppforeningen i Bergen Leder Geir Blom Adr: Postboks 2315 Solheimsviken, 5824 Bergen www.soppforeningen.net Sunnfjord Nyttevekstforening Leder Harald Eriksen Adr: Aarberg, 6973 Sande Telemark sopp- og nyttevekstforening Leder Bjørn Frode Moen Trondheim Nyttevekstforening Ledelse v/berit Austeng Adr: Steinberget 10, 7018 Trondheim Vefsn Nyttevekstforening Leder: Knut Tverå Adr: Postboks 210, 8651 Mosjøen. http://home.c2i.net/loee/vnf/vnf.htm Vest-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder Hanne Katinka Hofgaard Adr: Åsasvei 14, 4633 Kristiansand E-post: Hanne.Katinka.Hofgaard@ Kristiansand.kommune.no Voss sopp- og nyttevekstlag Leder Bjørn Fremming Adr: Groadalen 5, 5700 Voss

JUNI INNHOLD årgang 4 - nr. 2-2008 Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Postboks 61 Blindern, 0313 OSLO Telefon: 22 85 73 01 / 922 66 276 Bankkonto: 2901.11.39688 Org.nr: 940593336 www.soppognyttevekster.no post@soppognyttevekster.no Styret Gro Gulden (leder), Wenche Eli Johansen (nestleder), Edvin Johannesen, Per Marstad, John Bjarne Jordal, Grete Strømsøe Varamedlemmer: Per A. Bergersen, Anja Renate Helgestad, Siv Moen Daglig leder Trine M. Holm Redaksjonskomité Redaktør: Per A. Bergersen, pab@kanonit.no, Øyvind Stensrud Navngitte fotografer har rettighetene til bildene sine i følge åndsverksloven. ISSN 1504-4165 Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 3500 Forside: Alm Ulmus glabra. Foto: Øyvind Stensrud Redaksjonelle linjer... 4 Kåseriet... 6 Nytt fra forbundsstyret... 8 Forbundsstoff... 9 Tema: Trær Trær på menyen Øyvind Stensrud... 14 Blomstrende trær som medisin Rolv Hjelmstad... 18 Tre som nyttevekstar Egil Ivar Aune... 23 Notiser... 28 Sopp i fokus... 29 Tørre saker Inger-Lise Østmoe... 30 Aroma og smak i sopp Ivar M. Dahl... 32 Geitrams Rolv Hjelmstad... 34 Nytt fra Forum for soppfargere... 37 Engsyre i mat Ivar M. Dahl og Anne Molia... 38 Henrik Wergeland Per A. Bergersen... 40 Bokanmeldelser... 42 Boletaria... 45 Vi besøker medlemsforeningene... 46 Anna-Elise Torkelsen - 70 år... 47 Program for medlemsforeningene... 48 Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen Oliver Smith... 51 3

Redaksjonelle linjer Anne Molia har gått ut av redaksjonen etter eget ønske. Med sin faglige dyktighet, sin sikre stilsans og sin kreativitet har hun spilt en hovedrolle i utviklingen av det tidsskriftet vi ser i dag. Vi takker Anne for samarbeidet, og håper vi fortsatt kan få trekke på hennes betydelige kompetanse en gang i blant. Det er mye organisasjonsstoff i dette nummeret. I medlemsbladet for Norges sopp- og nyttevekstforbund har slikt stoff en selvfølgelig plass. Noen av våre planlagte artikler må imidlertid stå over til senere av denne grunn. Gled dere i alle fall også over stoff om trær, ta med de uunnværlige tipsene om tørking av sopp og les gjerne alt det andre vi har fått plass til på 52 sider. Per A. Bergersen Nr. 3/2008 er planlagt postlagt18. august. Innlegg som ønskes tatt inn i dette nummeret må være redaktøren i hende senest 7. juli. 4

Annonse 5

kåseriet Eros En venninne har sendt meg et brev der hun påstår at jeg er fandens forløper. Hun må ha begrensede zoologiske kunnskaper når hun ikke kan se forskjell på en geitefot og en hestehov, og hun må ha et forkvaklet følelsesliv når hun ikke kan skille kjærlighet fra hat. Skulle man få øye på statuen av en pre-erotisk harmoni mellom Afrodite og meg selv i det arkeologiske museum i Athen, så ser man at kjærlighetsfrukten Eros svever hjelpsomt og bifallende over oss. Afrodite, en imøtekommende gudinne og Eros mor (far ukjent), er opphavskvinne til ordet afrodisiakum. Her snakker vi om nyttevekst i positiv forstand. Nytevekst også forresten. Sopper bærer også gudenes etikett, men å spise utvokst stanksopp som potensstimulator blir sikkert for mye for de fleste. Her har nok fanden og ikke gudene satt sin signatur. Gulrøtter på den annen side Selv trenger jeg ikke slike stimuli. Jeg påkaller bilder på utallige amforakrukker som bevis. Jeg er prakt- og kraftfull i profil, ikke sant? Rosenrot anbefales for dere andre. Og så er det tomaten pomme d amour. Noe må det ligge i kallenavnet. Men bekjente av meg har spist tonnevis av eplet uten å stivne, deres prostatabesvær har imidlertid forsvunnet. Venninnen, den skjønne nymfe, henger over skulderen min: Asparges, hvisker hun, løk, buflog, løpstikke, asparges, honning. For en gangs skyld irriterer hun meg: Jeg trenger ikke slikt, brøler jeg høyere enn jeg hadde planlagt. Asparges til Pan, liksom. Pøh! Makt er det beste av alle afrodisiaka, sa Henry Kissinger, en moderne satyr. Og noe er det vel i det: Makt og kraft er vel innerst inne samme ord. Men et tankekors er det i så fall at mange menn skremmes til impotens av kvinner i mektige posisjoner. Den gamle libertiner så det vel helst fra kvinnens side? Men la oss nå ikke glemme at lyst ikke er alene om å fylle begrepet eros. Det finnes også noe som heter kjærlighet, det innebærer ømhet, ansvar, omsorg og hengivenhet. Det skal jeg egne meg til når kreftene svinner og jeg nærmer meg støvets år. Men inntil videre: Måtte geitene trives, nymfene blomstre og Fanden spare! Høstsopptreff 2008 i Vikersund Arrangeres på Tyrifjord Hotell av Eiker Soppforening 12. 14. September Høstsopptreff 2008 i Vikersund 12. 14. September Påmelding innen 1. juli ved innbetaling av deltakeravgift kr.400,- til konto 9722 19 52891. Adresse: Sopptreff 2008, Else Wiborg, 5. Bera Terrasse 12 C, 3026 Drammen. Arrangeres på Tyrifjord Hotell av Eiker Soppforening For detaljer se forrige nummer av dette blad, eller www.eikersopp.no hvor det er detaljert, foreløpig program. Husk å oppgi navn og adresse! Signaturer på giroer blir slettet av banken. Bindende påmelding innen 1. juli ved innbetaling av deltakeravgift kr. 400,- til konto 9722 19 52891. 6 Adresse: Sopptreff 2008, Else Wiborg, 5. Bera Terrasse 12 C, 3026 Drammen. Husk å oppgi navn og adresse og. e-mail adresse hvis du har. Trenger du flere opplysninger kan vi nås på E-mail: sopptreff@nsn.no eller telefoner: Berit Krømer 32757380, Pan

Mykologivecka 2008 i Närke, Sverige Mykologiveckan 2008 kommer att hållas i Närke under tiden 8.-14. september 2008. Örebro läns botaniska sällskapet (ÖLBS) har åtagit värdskapet för veckan och dess genomförande. Som förläggning har vi valt en kursgård i Götabro som ligger ca 20 km sydväst om Örebro mitt i Närkes jordbrukslandskap. Götabro erbjuder övernattningsmöjligheter i olika former. Maten tillagas på plats i det egna köket. Arbetslokalen är stor och här ryms också utställningen och här kan vi om kvällen också lyssna till föredrag och presentationer. Som kursledare har vi lyckats få Jan Vesterholt och Birgitta Wasstorp. Betalning för övernattning och mat sker vid incheckningen i Götabro. Götabro kursgård 20 km sydväst om Örebrohar hemsida: www.götabro.nu Örebro läns Botaniska Sällskaphar hemsida: http://hem.passagen.se/ah6722/index.htm Anmälningsblanketten sändes till Herbert Kaufmann, Sofiebergsvägen 6, 70229 Örebro, eller till e-mail adressen fungi@bredband.net. Flere opplysninger kan fås ved henvendelse til redaktøren i sopp og nyttevekster pab@kanonit.no Sopp, råte, fukt, mugg og insekter? Biologer gir svar! Nøytrale råd uten økonomisk interesse i sanering. Vi utfører: skadeutredning dokumentasjon prøveanalyser - mycotape - luftprøver - materialprøver og anbefaler utbedringstiltak. Tlf: 22 96 56 77 Pb 5 Blindern, 0313 Oslo post@mycoteam.no www.mycoteam.no 7

Nytt fra Forbundsstyret Vi i forbundsstyret gleder oss over alle aktivitetene som medlemsforeningene har hatt gående rundt om i landet på vårparten fra kurs i mat av vårens grønne vekster via tangmeldesafari til kurs i digitalfotografering bare for å nevne noe. Aktivitetskalenderen på forbundets hjemmeside viser også at aktiviteten utover høsten, hovedsakelig på soppfronten, blir stor og variert. Og vi håper selvsagt på en bedre soppsesong enn fjorårets her sydpå! Også forbundsstyret, som er nytt men ikke svært forskjellig fra året før (se vår hjemmeside for detaljer), er i godt gjenge. Noe av det vi har arbeidet med er å få produsert et hendig soppkontrollstativ etter en idé som Kolbjørn Mohn Jenssen presenterte i Forum for soppsakkyndige i april 2007. Dette kan foreningene få kjøpt ved henvendelse til daglig leder så langt lageret rekker (vi har vært litt tilbakeholdende med antallet i første omgang for å se interessen an), men vi kan få laget flere! NSNF er også engasjert i Artsdatabankens utforming av den nye tjenesten Artsobservasjoner, hvor menigmann på en enkel måte skal kunne innrapportere funn av sopp, planter og dyr i Norge se www.artsobservasjoner.no/vekster. Forutsetningen er imidlertid at man kan stedfeste et funn nøyaktig og angi kartkoordinater enklest med en GPS. Artsdatabanken har også anmodet oss om å lage norske navn for sopper som enda ikke har slike navn, og Den norske soppnavnkomiteen er allerede godt i gang med dette. Til høsten blir det arrangert Prøve for soppsakkyndige i Oslo (23. september) og et mikroskoperingskurs også i Oslo sent i oktober. Nærmere opplysninger blir annonsert her i medlemsbladet og på hjemmesiden vår. Kurs for utdanning av soppsakkyndige arrangeres i år av Neslekremla (Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening) og ellers arrangeres mange begynner- og påbyggingskurs av foreningene rundt i landet, se aktivitetskalenderen! Gjengen med soppkartleggere skal møtes sent i september i Valdres for å gjøre en registreringsinnsats spesielt i beite- og kulturlandskapsområder. Her er prosjektet Kartlegging av storsopper i Norge arrangør, men det er våre medlemmer som er ute i felten! Noen medlemsforeninger har satt i gang lokale registreringsprosjekter for sopp i spesielle, ofte vernete eller verneverdige områder det er en både verdifull og lærerik aktivitet. Vi imøteser flere slike initiativer. Det er blant annet slike registreringsaktiviteter som er grunnlaget for støtten forbundet mottar fra Miljødepartementet. Med denne lille oversikten over virksomheten ønsker vi alle en riktig god sommer! Gro Gulden, forbundsleder AGARICA Tegn abonnement på forbundets nye tidsskrift Agarica! For mer informasjon se www.agarica.no Natur - Kultur - Tradisjon Kurs og opplevelsesferie i Støyledalen i Bykle. Fra begynnelsen av juli og utover sommeren. Helgesamlinger fra fredag til søndag med overnatting. Blomstervandringer og guida fjellturer med vekt på botanikk og lokal kultur. Om kvelden kulturprogram. Hjemmelaga tradisjonsmat. Pris kr. 1500. Opplysninger og påmelding: Olav Holen, 4754 Bykle på mob. 99 72 26 76 eller epost olav.m.holen@start.no. Mer info: www.natur-kultur-tradisjon.no 8

Referat fra årsmøte i Norges sopp- og nyttevekstforbund 19. April 2008 Årsmøtet ble holdt lørdag 19. april Oslo, i Kristine Bonnevies hus (Blindern) auditorium 2. Styreleder Gro Gulden ønsket velkommen og presenterte ny daglig leder Trine M. Holm. FORRETNINGSORDEN 1. Godkjenning av innkalling 2. Valg av ordstyrer 3. Valg av tellekorps 4. Valg av to personer til å skrive under protokollen 5. Valg av referent 6. Opptelling av stemmer 1. Innkallingen ble godkjent. Ønske ble fremmet om at årsmøte avholdes tidligere på dagen. 2. Per Bergersen ble valgt til ordstyrer. 3. Wenche Eli Johansen og John Bjarne Jordal ble valgt til tellekorps. 4. Even W. Hanssen og Siri Rui ble valgt til å undertegne protokollen. 5. Trine Holm ble valgt til referent. 6. Det møtte 40 delegater med til sammen 29 stemmer på årsmøtet. Sak 1. Årsberetning for 2007 Per Bergersen gikk gjennom årsberetningen. Årsmøte kom med noen få faktaendringer. Årsberetningen ble enstemmig vedtatt med de fremkomne endringer. Sak 2. Regnskap for 2007 med revisors beretning Gro Gulden gikk gjennom regnskapet, Per Bergersen leste opp revisors beretning. Gro kommenterte at Mattilsynet for første gang på mer enn 50 år ikke har gitt støtte til prøve for soppsakskyndige, videre at det ikke ble søkt om momsfritak dette året, at det med skifte av datasystemer og hardware har påløpt adskillige utgifter. Styret har til tross for årets underskudd ikke fremmet forslag om å heve kontingenten eller endre fordelingsnøkkelen dette året, da utgiftene i år ikke vil gjenspeile et normalt regnskapsår. Gro hadde en protokolltilførsel på bakgrunn av revisors kommentarer om forrige daglig leders sak. Protokolltilførselen legges ved revisors beretning. Regnskapet ble enstemmig vedtatt. Sak 3. Budsjett for 2008 og Handlingsplan for 2008 Enstemmig vedtatt Sak 4. Valg Det skal velges 3 medlemmer til styret og 3 varamedlemmer. Per Marstad la frem valgkommiteens forslag til nytt styre: Leder Gro Gulden (Buskerud) gjenvelges for ett år. Nestleder Wenche Eli Johansen (Møre og Romsdal ) gjenvalgt for to år. John Bjarne Jordal, (Møre og Romsdal), Edvin Johannesen (Oslo) og Grete Strømsøe (Akershus) var ikke på valg i år, og fortsetter i styret. Marthe Seem (Buskerud) går ut av styret, mens Per Marstad (Tønsberg) kommer inn i styret for to år. Per A. Bergersen (Oslo) ble gjenvalgt som varamedlem. Erik Jantzen (Oslo) og Betsy W. Samuelsen går ut som varamedlemmer mens Anja Renate Helgestad (Romerike) og Siv Moen (Nittedal) kommer inn som varamedlemmer for ett år. Det nye styret ble valgt med akklamasjon. Revisor Audun Harstad (Romerike) ble foreslått og vedtatt. Valgkomité, 3 medlemmer Styrets forslag til valgkomite : Inger- Lise Østmoe (Oslo) og Hans Myhre (Hamar) fortsetter, mens Per Marstad (Tønsberg) går ut av valgkomiteen og Marthe Seem (Buskerud) går inn. Enstemmig vedtatt. Sak 5. Innkomne forslag Ingen saker er kommet inn. Gro Gulden takket avgåtte styre- og varamedlemmer Marthe Seem, Betsy Samuelsen og Erik Jantzen for innsatsen med en blomst til hver. Etter årsmøtet holdt Olav Balle, forsker ved Norsk institutt for skog og landskap, kåseri om: Bruk av ville vekster i norsk tradisjon. Det var fin innledning til turen om søndagen til Botanisk hage på Tøyen, med omvisning i urtehagen og fjellhagen. Even W. Hanssen (prot,) Siri Rui (prot.) Trine Holm (ref.) 9

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2007 Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) - internasjonalt navn Agariplantus norvegicus - er en landsomfattende organisasjon av landets lokale sopp- og nyttevekstforeninger. Kunnskap om, og bruk av sopp og ville planter (nyttevekster) står i sentrum for foreningenes oppmerksomhet og medlemmenes glede ved å ferdes, oppdage og høste i naturen er hoveddrivkraften som ligger i bunnen. NSNF er en av de større frivillige organisasjonene i Norge som arbeider for å formidle kunnskap om naturen og bærekraftig bruk av denne. Forbundets hovedoppgave er å knytte virksomheten ved medlemsforeningene sammen og skape en felles arena for sopp- og nyttevekstinteresserte i landet. Dette gjøres primært ved å betjene en felles medlemsdatabase, ved utgivelse av medlemsbladet Sopp og nyttevekster og ved drift av en felles hjemmeside på nettet www. soppognyttevekster.no. Utarbeidelse av kursmateriell, formidling av lærerkrefter, arrangement av Prøve for soppsakkyndige og faglig pensum for denne, samt fellesarrangementer som Vintersopptreff er andre tiltak for fellesskapet. Forbundet er medlem av International Mycological Association og Studieforbundet Natur og Miljø. Medlemsforeninger og medlemmer Ved utgangen av året 2007 har forbundet 27 medlemsforeninger og til sammen 3508 medlemmer. Av disse er 281 familiemedlemmer, 55 livsvarige og 7 æresmedlemmer. Æresmedlemmer er Jens Stordal, Else Wiborg, Anna-Elise Torkelsen, Edvin W.Johannesen, Oliver Smith, Dag M. Guttormsen og Leif Ryvarden. I løpet av året er en ny lokalforening, Telemark sopp- og nyttevekstforening, blitt dannet og to foreninger som tidligere har stått utenom forbundet har sluttet seg til: Fredrikstad soppforening og Tønsberg soppforening. Årets netto tilvekst av medlemmer har vært på drøyt 600 (657 nye og 44 utmeldte). Den relativt store tilveksten skyldes tilslutning av medlemmene fra de tre nevnte foreningene samt god innsats på vervingsfronten. Inneværende år ble den tidligere medlemsdatabasen skiftet ut med en ny, integrert i det kommersielle regnskapsprogrammet Mamut. Ved konverteringen ble alle medlemsdata kontrollert og relativt mange poster som ikke relaterte seg til medlemskap strøket eller endret - noe som førte til en viss reduksjon i forbundets medlemstall (angitt i årsmeldingen for 2006 til å være 3471). I samsvar med Handlingsplan 2008 har Edvin Johannesen ledet en vervekampanje fra styrets side. En revidert utgave av vervebrosjyren er trykket opp i 8000 eksemplarer og distribuert til medlemsforeningene, som på sin side har stått for vervingen i praksis. Vervepremier og gavemedlemskap er administrert fra forbundet. Forbundets styre Forbundet ledes av et styre med 6 medlemmer og 3 varamedlemmer. Frem til Årsmøtet 29.4.2007 hadde styret følgende sammensetning: Gro Gulden (leder), Nils Tjøstheim (nestleder), Håvard Kauserud, Wenche Eli Johansen. Marthe Seem og Finn Børre Stockholm samt følgende 3 varamedlemmer: Per A. Bergersen, Betsy Wustman Samulesen og Jon-Otto Aarnæs. Etter årsmøtet har sammensetningen vært: Gro Gulden (leder), Wenche Eli Johansen (nestleder), Edvin Johannesen, John Bjarne Jordal, Marthe Seem og Grete Strømsøe samt følgende 3 varamedlemmer: Per A. Bergersen, Erik Jantzen og Betsy Wustman Samulesen. To av styremedlemmene (Seem og Johansen) har hatt som spesiell oppgave å være kontaktledd mot medlemsforeningene. Administrasjon Eneste fast ansatte i administrasjonen er en daglig leder. Fram til 1. mai var Torborg Galteland (i 40 % stilling) daglig leder. Fra 16. april til 26. desember var Kari-Wenche Halle daglig leder (60 % stilling). I Kari-Wenche Halles sykefravær, fra 24. september til 26. desember, vikarierte Reidun Bråthen (regnskap) og Jon-Otto Aarnæs (data). Gro Gulden og flere i styret har utført diverse oppgaver og håndtert etterslep. Sigurd Engelhart har assistert daglig leder med enkelte oppgaver i administrasjonen mot godtgjørelse. Ved årsskiftet har forbundet således ingen ansatt daglig leder. Forbundet har skiftet kontorlokaler to ganger i løpet av året, først fra kjellerlokaler i Kristine Bonnevies hus, Blindern, til kontor hos Mycoteam på Gaustad, og så tilbake til Kristine Bonnevies hus, 4 etg. rom 4126. Svært mye av arbeidet på kontoret har vært å skape orden i papirer og systemer, men ved årsskiftet 2007/2008 er forholdene på kontoret tilfredsstillende. Styreoppnevnte utvalg og komitéer - representasjon i eksterne organer og prosjekter Utvalg: Redaksjonsutvalget for Sopp og nyttevekster: Per A. Bergersen (redaktør), Anne Molia og Øyvind Stensrud. Redaksjonsutvalget for Agarica: Håvard Kauserud (redaktør), Gry Alfredsen, Gro Gulden, Even W. Hanssen og Roy Kristiansen. Vintersopptreffutvalget: Edvin Johannesen (leder) og Jon-Otto Aarnæs. Internettutvalget: Wenche Eli Johansen (redaktør) og Nils Tjøstheim. Eksamenskommisjonen: Anna-Elise Torkelsen (leder), Gro Gulden, Klaus Høiland og Kolbjørn M. Jenssen. Mattilsynskomitéen (ad hoc): Gro Gulden, Kolbjørn M. Jenssen, Johs. Kolltveit, Hans Myhre, Erik Jantzen (styrets representant) og Inger-Lise Østmoe. 10

Representasjon i eksterne organer: SABIMA: Gro Gulden. Den norske soppnavnkomiteen: Gro Gulden (leder), Egil Bendiksen, Sigmund Sivertsen og Oliver Smith. Rødlisteprosjektet: Edvin Johannesen. Kartlegging av storsopper i Norge: Edvin Johannesen (leder) og John Bjarne Jordal. Artsdatabankens Artsportal : Edvin Johannesen og Even W. Hanssen har representert NSNF i Artsdatabankens arbeid med Artsportalen. Kommunikasjon, opplysningsvirksomhet og fagformidling Daglig leder er kontaktleddet mot foreningene og medlemmene til daglig, i tre ukentlige arbeidsdager og er også viktig i kommunikasjonen med media og det interesserte publikum. Medlemsforeningene holdes orientert om virksomheten i forbundet sentralt via en elektronisk Nyhetsbulletin som sendes foreningslederne i etterkant av styremøtene 6 numre i 2007. Hjemmesiden Aktivitetskalenderen på hjemmesiden viser bl.a. tid og sted for alle aktiviteter som foregår i regi av medlemsforeningene, slik som turer, utstillinger, soppkontroller og møter og betjenes direkte av medlemsforeningene. Denne danner utgangspunktet for opplysningene som gis i Sopp og nyttevekster og brukes dessuten av presse o.a. media som kilde for omtale. Diskusjonsforumet og Fotoalbumet på nettet blir også flittig besøkt. Wenche Eli Johansen og Nils Tjøstheim har delt på oppgavene med å være webredaktør og holde siden ajour. Medlemsblad og tidsskrift Forbundets medlemsblad, Sopp og nyttevekster, har kommet ut planmessig med 4 nummer. Tidsskriftet Agarica vol. 27 kom ut med 109 sider faglig soppstoff i desember. Hittil er det registrert vel 200 abonnenter på tidsskriftet. Veiledning for kursledere - nybegynnerkurs i sopp Anna-Elise Torkelsen og Kolbjørn M. Jenssen har utarbeidet en ny versjon av veiledningsheftet som nå følges av et sett lysark og en cd (basert på Inger Anne Lysebraates akvareller). Illustrasjonsmateriell (lysark og cd) til bruk for ledere av kurs for soppsakkyndige er under utarbeidelse (Per Marstad, Anna-Elise Torkelsen og Kolbjørn M. Jenssen). Aktiviteter Vintersopptreffet ble som vanlig avholdt andre helg i februar, i Kristine Bonnevies hus på Blindern, Universitetet i Oslo. Det samlet 178 deltagere (ny rekord) fra alle kanter av landet og enkelte fra våre naboland. Det ble holdt 14 faglige foredrag av 13 forskjellige personer hvorav to fra Sverige. Ut fra deltagernes evaluering av arrangementet tyder alt på at det var et meget vellykket møte, både faglig og sosialt. Årsmøtet ble avholdt 28. april (Kristine Bonnevies) hus med påfølgende urtetur til Gressholmen i Oslofjorden 29. april ledet av Anna-Elise Torkelsen. Referat fra årsmøtet og turen er trykket i Sopp og nyttevekster 3-2007. Prøve for soppsakkyndige ble avholdt i Tromsø 8. september, i Bergen 17. september og Oslo 25. september med 26 nye soppsakkyndige som resultat (35 oppmeldte). Som eksaminatorer og sensorer fungerte Gro Gulden, Klaus Høiland, Kolbjørn M. Jenssen, Geir Mathiassen og Anna- Elise Torkelsen (også administrator). Forum for soppfargere (FFS) hadde sitt årlige møte i Tønsberg 21. april med 50 deltagere. Leder for forumet er Anna-Elise Torkelsen og Margrethe Steenberg er forbundets representant. Referat fra møtet er trykket i Sopp og nyttevekster nr. 2-2007. Forum for soppsakkyndige (FSS) arrangerte møte på Blindern (samme dag som NSNFs årsmøte). Leder er Kolbjørn Mohn Jenssen og representant for forbundet er Edvin Johannesen. Forum for kjuker ( Kjukelaget ) arrangerte Kurs om trær i Botanisk hage på Tøyen den 23.-25. mars, med 17 deltagere. Kjell Olofsson fra Umeå i Sverige var kursleder. Den 1.-3. juni ble det arrangert kjuketur til Bøensetra i Aremark kommune med åtte deltagere. Leder for forumet er Terje Spolén Nilsen og representant for forbundet er Edvin Johannesen. Prosjekter Radiocesiumprosjektet: Hensikten med prosjektet er å overvåke konsentrasjonen av radioaktivitet i sopp og vegetasjon. Forbundet organiserer innsamling av sopprøver i forskjellige deler av landet. Det samles inn prøver av utvalgte sopparter på samme sted hvert år som leveres til faste laboratorier for måling av nivå av radioaktivt cesium. Målingene har pågått siden 1988. Administrator for forbundets del av prosjektet i 2007 har vært A.-E. Torkelsen (som i alle tidligere år). Strålevernet eier og finansierer prosjektet. Soppvarslingsprosjektet: Prosjektet tar sikte på å minimalisere opptak av radioaktivt cesium i kjøtt og melk. Det foregår på forbundets hjemmeside i form av innlegg fra medlemmer (og andre interesserte) om utviklingen av soppsesongen forskjellige steder i landet (informasjon om når de forskjellige soppartene dukker opp og i hvilke mengder). Hensikten er at bønder med dyr på beite skal kunne holde dyrene mest mulig unna store soppforekomster fordi soppen beviselig fører til forhøyde radioaktive nivåer i kjøtt og melk. Prosjektet er basert på frivillighet hos informantene. Det eies og finansieres av Strålevernet. Forbundet har ingen ansvarlig person på prosjektet og skylder egentlig å utvikle prosjektet adskillig. Rødlisteprosjektet: Dette er et offentlig finansiert prosjekt med mange samarbeidspartnere, som administreres gjennom SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold). NSNF er involvert via prosjektet Kartlegging av storsopper i Norge (ofte kalt Kartleggingsprosjektet ) hvor Even W. Hanssen er daglig leder og Edvin Johannesen styreleder. Årlig holdes det feltseminar for soppkartleggerne i regi av dette prosjektet hvori inngår inventering (registrering av artsmangfold) av områder som ønskes undersøkt. I 2007 11

foregikk feltseminaret på Stord med 30 deltagere. Forbundet mottar en viss prosent av prosjektets overheadmidler, via SABIMA, i henhold til en omforent fordelingsnøkkel. Styrets virksomhet Styrene i 2007 har hatt 9 styremøter med til sammen 57 saksnumre på agendaen. Styret som arbeidet fram til årsmøtet fikk på plass reviderte vedtekter for NSNF, revisjon av statuttene for F.-E. Eckblads minnefond og endring av navnet på driftsfondet til Opplysningsfondet gjennom vedtak på Årsmøtet 2006. Det sittende styret har tatt tak i de sakene som ble annonsert i Handlingsplanen for 2007. Edvin Johannesen har ledet styrets arbeid med vervekampanjen og Marthe Seem og Grete Strømsøe har ledet arbeidet med motivasjon og opplegg for soppens dag. Som grunnlag for arbeidet mot Mattilsynet har styret nedsatt en ad hoc komité, ( Mattilsynskomitéen ) med følgende sammensetning: Gro Gulden, Erik Jantzen, Kolbjørn M. Jenssen, Johs. Kolltveit, Per Marstad, Hans Myhre og Inger-Lise Østmoe. Den har hatt ett møte der det ble vedtatt å søke samarbeid med Mattilsynet om et fagseminar med fokus på struktur og tilskuddsordninger for soppkontroller, kvalitetskontroll av kommersielt omsatt sopp og utdanning av soppsakkyndige. På tampen av året mottok styret svar på vår henvendelse fra Mattilsynet om at de i dagens trengte tider med harde prioriteringer bare anså spørsmål omkring kommersielt omsatt sopp som sitt ansvarsområde. Bidrag til Prøve for soppsakkyndige i 2007 ville heller ikke bli tilstått. Muligheten for å få Artsdatabanken til å administrere arbeid med en ny norsk navneliste for sopp ble luftet med Artsdatabanken under Høstsopptreffet i Trondheim. Norske navnelister er foreløpig ikke noen prioritert oppgave hos Artsdatabanken, men styret ble bedt om å ta kontakt på et senere tidspunkt. De vanskeligste sakene inneværende år har dreiet seg om administrasjon og daglig drift av forbundet. Ansettelsen av ny daglig leder etter Torborg Galteland gikk ikke smertefritt og opplæringen ble også problematisk. Overgangen til nytt data- og regnskapssystem bød i tillegg på uventet mye arbeid og problemer. Etter at arbeidstvist med Galteland ble løst, fikk styret nye problemer i forbindelse med Kari- Wenche Halles sykefravær og oppsigelse, men ved årsskiftet 2007/2008 fungerer systemene godt og forholdene på kontoret er tilfredsstilende. Økonomi Som det fremgår av regnskapet har forbundet drevet med underskudd i 2007, noe som i hovedsak skyldes de betydelige utgiftene i forbindelse med arbeidstvistsaken. Dertil kommer manglende tilskudd fra Mattilsynet til Prøven. Kontingentinngangen har vært tilfredsstillende og ligger nær opp til fjorårets beløp, om enn noe under budsjettet. I tillegg til medlemskontingenten utgjør statstilskuddene og prosjektmidler hovedinntekten til forbundet. For 2008 ser den økonomiske situasjonen god ut, idet forbundet har fått mange nye medlemmer og vi er kommet tilbake inn under Landbruks- og matdepartementets støtteordning (falt ut i 2007). Dessuten er grunnstøtten fra Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet betydelig hevet i 2008. Styret (sign.) Prøve for soppsakkyndige 2008 Norges sopp- og nyttevekstforbund avholder Prøve for soppsakkyndige hvis et tilstrekkelig antall kandidater melder seg. Prøven bygger på Kurs for utdannelse av soppsakkyndige eller tilsvarende kunnskaper. Ingen kan gå opp til prøven før 1 år etter gjennomgått Kurs for utdannelse av soppsakkyndige. Prøven holdes i Oslo 23. september Påmelding skriftlig til Norges sopp- og nyttevekstforbund, Postboks 61 Blindern, 0313 Oslo eller e-post: post@soppognyttevekster.no innen 5. september. Eksamensavgift kr. 500,-. Kandidatene får nærmere beskjed om sted og tidspunkt for oppmøte. Eksamenskommisjonen Soppens dag 7. september Nyttevekstforeningen lanserte ideen om en Soppens dag alt i 1993. Forslaget ble tatt godt imot og noen lokallag har siden hatt dagen på programmet. I tråd med Norges sopp- og nyttevekstforbunds handlingsplan oppfordrer vi nå alle lokallag til å markere denne dagen den første søndagen i september - 7. september. Et landsomfattende arrangement vil gi større slagkraft for å nå målet med å spre kunnskap om sopp i folks nærmiljø. Fra sentralt hold samarbeides det med våre naboland om en felles markering av Soppens dag. Vi oppfordrer lokallagene til å ta kontakt med lokalradio/ tv og aviser i forkant av utstillinger, turer og kontroller den 7. september! Glem heller ikke å legge inn aktivitetene på NSNFs hjemmeside. Per 1. mai er det kun fire lokallag som annonserer markering av Soppens dag her Så heng dere på og lykke til med dagen fra Wenche Eli og Grete i forbundsstyret! 12

Resultatregnskap for Norges Sopp- og nyttevekstforbund 2007 2006 BU2007 2007 Inntekter Medlemskontigenter og abonnement 689073 730000 679547 Statsbidrag (MD/LMD) 81000 66000 66000 Tidsskrift annonser 20900 30000 24000 Overhead Sabima 38945 40000 38754 Momsrefusjon 25000 Salg varer 36300 20500 39558 Renteinntekter 6484 6000 6494 Prosjekter Soppsakkurs 2007 16935 0 Prøve for soppsakkyndige 12140 40000 14000 RadioCesiumprosjekt 35000 40000 40000 Vintersopptreff 40200 56000 56200 (Internettprosjekt)Soppvarsleren 10000 10000 SUM inntekter 976977 1063500 974553 Kostnader Varekjøp 14337 8000 3862 Endring varebeholdning 2526 5609 Lønn daglig leder 154185 207000 189402 Ferielønn 28629 Avsatte feriepenger 4832 Avsatt for refundering sykepenger -56000 Lønn redaktør 40000 40000 Lønn ekstrahjelp kontor 16500 9760 Honorar revisjon 2000 2000 2000 Jujridiske honorar 104417 Lønn regnskapskontor 2922 Utgifter/honorarer redaksjonen 29840 30000 20000 Arbeidsgiveravgift 29569 33000 33873 Administrasjon og kontorkostnader 33520 66000 88411 Verving 20000 5863 Porto 34415 35000 47538 gebyrer 1555 1500 1514 Overført medlemsforeningene 239191 254000 239551 Tidsskrift, trykking og utsendelse 208880 220000 219719 Møter/reiser 23774 30000 38416 Renter leverandører 348 2006 BU2007 2007 Prosjekter Historisk hefte 81177 Soppsakkurs 44481 Prøve for soppsakkyndige 5216 35000 40433 Radio-Cesiumprosjekt 36085 37000 34751 Vintersopptreff 39769 40000 38141 (Internettprosjekt)Soppvarsleren 5000 SUM kostnader 999942 1063500 1141069 RESULTAT -22965 0-166516 Overføringer/disponeringer Soppsakkurs 50000 Radio Cesiumprosjekt 4085-5249 (Internettprosjekt)Soppvarsleren -10000 Historisk hefte fra avsatte midler 47050 Historisk hefte fra opplysningsfondet 34127 avsetting til opplysningsfond -75055 renter Finn-Egil Eckblads fond -19-546 renter opplysningsfond -1059 til/fra egenkapital -37223 183370 SUM overføringer/disponeringer 22965 0 166516 Balansekonto 2007 Note Eiendeler Gjeld Egenkapital Kontanter 499 Driftskonto 236329 Konto Eckblads fond 25565 Konto opplysningsfond 41987 Kundefordinger 4575 Andre kortsiktige fordringer 1 56000 Varebeholdning 22650 Egenkapital pr 1.1.2007 357964 Resultat 2007-183370 Egenkapital pr 31.12.2007 174594 Innbetalt ikke inntektsført kontigent 1780 Opplysningsfond 41987 Finn-Egil Eckblads minnefond 25565 Overført prosjekter 2 50428 Kortsiktig gjeld 3 93251 SUM 387605 387605 Noter 1. Andre kortsiktige fordringer Refusjonskrav lønn 2007 56000 2. Prosjekter overføres neste år: Forum Soppsakkyndige 5724 Radio-Cesium 14751 Soppvarsleren(Internett) 29953 SUM 50428 3. Kortsiktig gjeld: Skyldig skattetrekk 44957 Skyldig arbeidsgiveravgit 14503 Skyldig feriepenger 4832 Skyldig Svenska Mykologiforening 2800 Skyldig Haugaland Lokallag 6375 Annen kortsiktig gjeld 19784 SUM 93251 Styret (sign.) 13

Trær Trær på menyen Av viltvoksende nåletrær i Norge har vi barlind Taxus baccata, einer Juniperus communis, furu Pinus sylvestris og gran Picea abies. Ulike typer lerk Larix spp. regnes ikke som viltvoksende ettersom de har sitt opphav fra utplanting. Videre har vi om lag 15 viltvoksende løvtrær i Norge, hvis vi ser litt stort på det. Om lag fordi tallet kan diskuteres; hva er et tre og hva er en busk? Og hva er en god art? Vitenskapelig sett er det liten tvil om at det er forskjell på for eksempel sommereik Quercus robur og vintereik Q. petraea, men til daglig blir det gjerne til at eik er eik... Det er neppe ordet mat som står skrevet i panna hos de fleste når man av og til stopper opp for å beundre et vakkert tre som kanskje har flere hundre år på baken. Og å kaste sultne blikk på juletreet er liksom ikke helt stuerent det heller... Men trær kan spises, de! Til uminnelige tider har mennesket søkt å nyttiggjøre seg spiselige vekster, og naturens trær har også blitt brukt i ernæringsøyemed, om ikke hele treet, så i alle fall deler av det. I det følgende gjennomgås et lite knippe bruksområder for våre ville treslag. Fokus blir imidlertid hovedsakelig på ting som kan spises ikke drikkes, som eksempelvis diverse teer, saft, avkok og lignende. Videre forbigås bær i stillhet dette er tenkt som tema i et senere nummer av sopp og nyttevekster. Er det da noe særlig igjen...? Jada, det er ØYVIND STENSRUD (tekst og foto) 14 - oyst@bio.uio.no Lind Tilia cordata. Foto: Rolv Hjelmstad.

det, og mange av anvendelsesmåtene kan varieres i det uendelige. Bare fantasien setter grenser. Bark En av de mest velkjente måtene å spise trær på er i form av barkebrød. Og for å lage barkebrød trenger man barkemel. Det beste melet, både hva smak og næringsinnhold angår, får man fra alm Ulmus glabra, men også furu, selje Salix caprea og rogn Sorbus aucuparia går bra. Barken av bjørk Betula spp. er også brukbar, men denne er noe bitter. Det er viktig å ha i bakhodet at man skader treet når man henter råstoff til barkemel. Derfor kreves grunneierens tillatelse før man går i gang. Forutsatt at dette er klarert er det bare å begynne å sanke, men bare fra den ene siden av treet. Fjernes barken hele veien rundt, dør det. Alternativt, hvis man får tillatelse, kan man felle et lite tre og skrelle av barken. Kvaliteten på barken er best i sevjetiden; om våren og på forsommeren. Da tas bark fra sunne og frodige trær med en diameter på ca. 15 centimeter. Det myke laget mellom barken og veden kalles kambium, og det er dette som nyttes for å lage mel. Om våren smaker dette laget noe søtlig, og det kan for den saks skyld spises som det er. Gourmetopplevelsen høynes imidlertid en smule hvis det kokes først. For å lage barkemel vannes barkstykkene ut i noen dager. Dernest hakkes de opp i små biter og tørkes i ovn ved svak varme (ca. 70 C). Til slutt males bitene opp til mel. Barkemel kan brukes som jevning i supper, sauser og andre matretter, men er nok mest kjent som ingrediens i barkebrød. Barkemel av furu var for øvrig det vanligste i barkebrød i tidligere tider. Da blandet man gjerne to deler tørket og oppmalt kambium med èn del mel for å drøye melet i det lengste. En enkel oppskrift, med rom for personlig videreutvikling, på et litt snillere brød, der blandingsforholdet bark/mel er 50/50 er som følger: 500 g barkemel 500 g byggmel 50 g gjær Salt Vann (eller aller helst sevje fra bjørk) Før baking blandes bark- og byggmel. Deretter bakes brødet på vanlig måte. Sirup Dette er et produkt som strengt tatt havner i grenseland mellom drikkelig og spiselig, men ettersom svært få inntar sirup i slurker tar vi det med. Om våren er bjørka full av søt sevje, og tapping av bjørkesevje har blitt gjort i uminnelige tider. Dette gjøres før løvet spretter. Sør i landet kan man tappe sevje fra omtrent slutten av mars, og lengst nord fra begynnelsen av mai. En enkel fremgangsmåte er å benytte en elektrisk drill til å bore et hull i treet, til like under barken. Deretter plugges en slange med tilsvarende diameter inn i hullet, og man kan la sevja dryppe ned i et oppsamlingskar. Fra en middelsstor bjørk kan det tappes to til tre liter på et par timer. Husk bare å plugge igjen hullet etterpå, så tar ikke treet synlig skade av inngrepet. Etter tappingen bør sevja brukes (eller fryses) innen et døgn ettersom den er lite holdbar og lett angripes av sopp og bakterier. Den kan gjerne drikkes direkte, eventuelt benyttes som vinråstoff for dem som måtte ønske å prøve det, men kan også videreforedles til sirup. Da kokes sevja inn til en brøkdel av opprinnelig volum. Deretter tilsettes den gjerne noe sukker for både å bedre holdbarheten og gi riktig konsistens. Sirupen kan brukes som søtningsmiddel, i bakverk, til desserter, og i matlaging generelt. Dette blir en direkte parallell til Nordamerikansk lønnesirup som lages av inndampet sevje fra sukkerlønn Acer saccharum. Også andre trær kan utnyttes til å lage sirup av, og i 15

så måte er gran mye brukt. Til dette formålet plukkes de myke lysegrønne årsskuddene før de blir avlange og begynner å smake harpiks. Å lage granskuddsirup er, bokstavelig talt, gjort på 1-2-3; ca. én del vann, to deler sukker og tre deler granskudd. Ha vann og skudd i en kjele, og pass på at vannet dekker skuddene. Deretter skal det hele koke i 15-30 minutter før saften siles av. Så tilsettes sukkeret, og blandingen får småkoke på svak varme inntil man synes konsistensen er passelig. Bruksområdet er som for bjørkesirup. Frø og nøtter I en periode på omtrent to uker på våren kan man fråtse i frø av alm Ulmus glabra. Frøene må plukkes mens de ennå er grønne, henger på trærne, og har de karakteristiske grønne vingene. Ferske almefrø smaker litt søtt og kan spises naturell, med en vinaigrette over, brukes i salatbollen eller surres i olje. En snacks-variant trylles frem ved å først frese dem lett i olje. Deretter drysser man på litt sukker og lar det steke en liten stund til før frøene avkjøles på papir, eller man kan legge frøene rett på papiret og drysse litt salt over. Å komme trekkende med dagligdagse hasselnøtter umiddelbart etter eksotiske nykomposisjoner som trøffelolje-ristete almefrø sautert i granskuddsirup kan virke banalt. Det ar det da sikkert også. De aller fleste vet hvordan man nyttiggjør seg hasselnøtter, og at å knekke dem er en god start... Men Rogn Sorbus aucuparia hassel Corylus avellana vokser faktisk vilt i Norge, og følgelig er det fullt mulig å sanke ville hasselnøtter enkelte steder vi bare nevner det. Av andre treslag med nøtter som har vært nyttet i næringsøyemed i norsk natur finner vi bøk Fagus silvatica og eik. Bøkenøtter inneholder mye fett og ble tidligere spist av både mennesker og dyr. Eikenøtter er også godt dyrefor, og ble i tillegg brukt som medisin til mennesker i tidligere tider. Nøttene ble også brukt til å drøye melet, og en skive nybakt eikenøtt-brød til de ovenfor nevnte trøffelolje-ristete almefrøene begynner det virkelig å smake stjerner i Michelinguiden av. Friske blader og skudd Års-skudd av en rekke treslag kan nyttes til mat, enten spist direkte eller bearbeidet på forskjellig vis. Her er bruksområdene uendelige. Om våren, når bjørka begynner å få museører, er det på tide å få vann i munnen. Det er de to største artene av bjørk, hengebjørk Betula pendula og vanlig bjørk B. pubescens, som kan anvendes til mat. De små nyutsprungne bjørkebladene har en friskt og krydret smak, og i tillegg er de en meget god C- vitaminkilde. De egner seg utmerket til salater, som råkost, som grønt dryss over potetene og som urtete. De ovenfor nevnte granskuddene (i sirupen, ja) har om mulig et enda bredere 16

bruksområda. De lysegrønne og syrlige skuddene smaker utmerket når de knaskes rett fra grenen, og de gjør seg svært så godt i salatbollen. Lager man marmelade av dem får man et ordentlig vilt tilbehør til vilt og stek, og for dem som liker å ha estetiske glass i kjelleren kan det anbefales å sylte dem som pickles. En enkel oppskrift på dette er å først koke opp eddik og sukker til en lake. Deretter has nyplukkete granskudd i laken, og dette gis et nytt oppkok. Så er det bare å fylle på tette glass og volia et spennende alternativ til sylteagurk. Ytterligere bruksområder for granskudd er som ingrediens i supper eller som krydder i kaker. Eller putt en neve granskudd i brøddeigen og få et flott og velsmakende brød. Foruten bjørk og gran er det også andre trær som kan friste med velsmakende blader og skudd, for eksempel rogn Sorbus aucuparia. Om våren kan de lysegrønne bladene, før de har foldet seg skikkelig ut, brukes både som fast food i marka eller samles til salater. De har en søtlig smak og gir litt mer å tygge på enn hva tilfelle er hos for eksempel bjørk. Annet På voksne grantrær kan man av og til finne den hvite faste kvaen som kalles godkvae. Begynner man å tygge på den smuldrer den først i munnen og smaker beskt. Etter at man har tygd en stund kommer imidlertid den gode smaken frem; naturens egen Gran Picea abies tyggegummi! Lind Tilia cordata har fra gammelt av vært regnet som et svært så anvendelig tre og det er det for all del fremdeles men som et tre å spise av har det ikke noen spesiell tradisjon. Blomstene er imidlertid rike på nektar. Dette gir honning av god kvalitet, og lind er derfor viktig for birøkterne. Verdens mest verdifulle honning kommer fra lindeblomster, og denne brukes blant annet til søting i likør og medisin. Selv om mye ikke har noen spesiell tradisjon, så er det også en rekke andre bestanddeler av norske trær som kan spises. Man blir ikke syk av det, men noe av vitsen med å nyttiggjøre seg vekster er jo at det også skal behage ganen. Følgelig får hver og en prøve seg litt frem med hensyn til hva som pirrer smaksløkene. Vel bekomme! Kilder http://fuv.hivolda.no/prosjekt/dagfinnengen/index.htm http://naturtips.no/ville.htm http://www.birkenes.org/page.php?p=92 http://www.idebanken.no/stabburet/salater.html http://www.naturvern.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id= 100611&nnfnodate=1 http://www.nrk.no/magasin/natur/1.3280769 http://www.nrk.no/programmer/radioarkiv/naturens_ verden/3871894.html 17

Blomstrende trær som medisin I to tidligere artikler har jeg tatt for meg noen viltvoksende norske urter der blomstene, sett med en urtemedisiners øyne, er den viktigste delen av planten. Nå vil jeg fortsette med temaet medisinske blomster og fortelle om tre treslag der vi i urtemedisinen primært anvender blomstene. I botanisk forstand tilhører jo ikke trær urtene, men i naturmedisinen kalles også trær for urter. For å forstå det, kan det innledningsvis kanskje være på sin plass å redegjøre for hva folk innen ulike fagretninger legger i ordet urt. Hva er en urt? Det sies at keiser Karl den store en gang ble spurt av en lærd: Hva er en urt? Han svarte: Legenes venn og kokkens ros! Det ligger mye klokskap i det, men noen nøyaktig definisjon av en urt er det ikke. Å komme med en entydig beskrivelse av hva en urt er byr på problemer, da ordet kan ha ulik betydning, avhengig av hvem som bruker det. For en botaniker er en urt en ikke-forvedet plante som formerer seg med frø og som vanligvis visner ned om vinteren. En vegetasjonsøkolog vil si at urter er planter som er lavere enn 30 cm og som danner det som kalles feltsjiktet i en skog. For en kokk vil en urt være en eller annen aromatisk eller velsmakende plante som i frisk eller tørket tilstand tilsettes maten under tilberedeningen for å gi smak og karakter til måltidet. En gartner definerer gjerne en urt som en yndig plante som vanligvis er enkel å dyrke og som hører hjemme i et staudebed eller et felt med sommerblomster. I vår sammenheng er det imidlertid urtemedisinerens definisjon som gjelder: En urt er enhver plante (eller del av en plante) som kan bidra til å fremme helsen og gi helbredelse fra sykdom, og som kan anvendes innvortes og/eller utvortes. Så med den urtemedisinske definisjonen kan representanter fra alle plantegrupper kalles for urter. Urtemedisin fra trær Mange urtemedisiner kommer fra trær. Eksempler på det er tempeltre Ginkgo biloba, hestekastanje Aesculum hippocastanum og neem Azadiracta indica. Også norske trær har i stor grad vært brukt som medisin, f.eks. bjørk Betula spp., gran Picea abies, furu Pinus sylvestris og ikke minst eineren Juniperus communis. Hvis vi begrenser oss til treslag som vi kan finne i norsk natur, og hvor blomstene har viktige medisinske egenskaper, er utvalget imidlertid begrenset. Her vil jeg ta for meg de tre artene som etter min mening er de viktigste i så måte, nemlig lind Tilia cordata, svarthyll Sambucus nigra og hagtorn Crataegus monogyna. LIND Lind trives best på tørre, lune steder i lavlandet og er i Norge vanligst på Østlandet og langs kysten til Nordmøre. Blomstene av de dyrkede artene storlind Tilia platyphyllos og parklind Tilia x europaea blir også samlet og brukt, og i urtemedisinen anvendes de gjerne om hverandre og uten at man skiller mellom artene. Lindeblomster med de tungeformede støttebladene er en velkjent droge i urtemedisinen. For at blomstene skal ha god kvalitet, må de samles og behandles med forsiktighet. Blomsterstandene tørkes på et luftig sted eller ved kunstig varme som ikke må overstige 35 C, og blomstene må under tørkingen miste minst mulig av velduften. Deretter må lindeblomstene oppbevares på tette krukker beskyttet mot lys og fuktighet. Langvarig lagring svekker kvaliteten, og lindeblomster bør man derfor samle hvert år. ROLV HJELMSTAD (tekst og foto) 18 - post@rolv.no

vært kraftig nedkjølt. Derfor anbefales det å drikke lindeblomst-te ofte om vinteren. En kopp med slik te om kvelden virker avslappende, og foruten at den gjør godt er den både velsmakende og velduftende. Lind er et krampeløsende og beroligende middel som lindrer spenningshodepine, beroliger sinnet og gir en rolig søvn. Lindens avslappende virkning, kombinert med den generelle virkningen på blodåresystemet, gir lind en rolle ved behandling av enkelte former for migrene. Lind er et utmerket middel mot stress, panikk og angst, og brukes spesielt mot nervøs hjertebank. Urten kan gjerne kombineres med humle Humulus lupulus ved nervøse spenninger. Lind Tilia cordata En svettedrivende og beroligende urt Den svettedrivende egenskapen til lindeblomst har vært kjent i lange tider, og drogen blir særlig benyttet ved forkjølelse, hoste og influensa med feber som kan lindres ved hjelp av en svettekur. Lindeblomst-te aktiverer kroppens allmenne infeksjonsforsvar, slik at forkjølelsessykdommer med feber går raskere over, noe som særlig barn kan erfare. Te av lindeblomst er et glimrende barnemiddel, som gjerne kan anbefales i stedet for kamille-te. Skal teen brukes til svettekur ved forkjølelse bør den være sterk. 2-4 teskjeer droge overhelles ¼ liter kokende vann og får trekke i 10 minutter før den siles. Man drikker teen i små slurker og så varm som mulig, opptil tre tekopper daglig i 3-5 dager. Andre urter kan tilsettes for å gi forkjølelses-teen en enda bedre virkning, for eksempel sitronmelisse Melissa officinalis, purpursolhatt Echinacea purpurea, svarthyllblomster Sambucus nigra og kamille Chamomilla recutita. Erfaring har vist at en kopp varm lindeblomst-te kan forebygge snue og forkjølelse etter at kroppen har Gunstig virkning på blodåresystemet Lind virker også blodfortynnende og dermed gunstig på blodsirkulasjonen. Det er lindeblomstenes innhold av bioflavonoider som muligens er årsaken til urtens blodtrykksenkende virkning. Urten har ry for å virke forebyggende mot utvikling av åreforkalkning og regnes som spesifikk ved behandling av høyt blodtrykk knyttet til åreforkalkning og nervøse spenninger. Personer som spiser blodfortynnende midler bør imidlertid avstå fra lindeblomster, ettersom den følsomme blodbalansen lett kan forstyrres av lindens påvirkning. Blomstene brukes ofte i kombinasjon med hagtorn Crataegus monogyna ved behandling av høyt blodtrykk, og med tempeltre Ginkgo biloba ved arteriosklerose. Lind er gunstig for hud og hår Lindeblomst-te har, når den påføres utvortes, en sammentrekkende, lindrende virkning på tørt eksem, mindre hudskader, byller, brannskader og betennelser. Uttrekket kan brukes i ansiktsvann, krem og lotion for å rengjøre og mykne opp huden, og det sies at den beskytter huden mot betennelser og gjør den klarere. Et uttrekk av friske eller tørkede lindeblomster (50 g til 1 liter vann, trekker i 30 minutter) kan også brukes 19

som hårskyllemiddel. Det gjør håret bløtt, elastisk og skinnende, samtidig som det gir en duft av honning. SVARTHYLL Svarthyll er et annet treslag hvor blomstene har en lignende virkning som lindeblomster. Treslaget har sin naturlige utbredelse i Europa, Asia og Nord-Afrika. Svarthyll er ikke opprinnelig viltvoksende i Norge, men kom til oss som kulturplante i middelalderen, eller tidligere. Selv om planter en sjelden gang forviller seg, finnes svarthyll her i landet primært i tilknytning til hager. Om man finner et svarthylltre i naturen, er det sannsynligvis på et sted hvor det i gamle dager fantes en husmannsplass eller annen bosetting. Slike forvillete trær kan finnes i kyststrøk fra Oslo til Møre og Romsdal. Det finnes en overflod av legeråd knyttet til svarthyll. Få andre europeiske planter har vært så høyt verdsatt for sine medisinske egenskaper som svarthyll. Nesten alle delene av planten kan brukes terapeutisk, og svarthylltreet er nærmest for et helt medisinskap å regne. I våre dager er det saften fra svarthyllbær som det er mest fokus på, da det er bevist at slik saft kan redusere varigheten av en influensa. Dette bruksområdet for svarthyll lar vi imidlertid ligge i denne omgang. Svarthyll ved febersykdommer Innenfor urtemedisinen er svarthyllblomster en av de mest brukte drogene for å øke kroppens svetting, noe som er gunstig ved febersykdommer. Urten kan gis ved sykdommer i luftveiene, som forkjølelse, influensa, betente mandler og halskatarr, og til barn ved meslinger og vannkopper for å få fram utslettet og sette fart i helbredelsen. Ved de første tegnene på sykdom, som verking i kroppen, sår hals, frysninger, rastløshet og feber, vil hylleblomst kunne hjelpe til å stimulere blodomløpet og forårsake svetting. I mange såkalte forkjølelses-teer pleier man å blande inn litt lindeblomster sammen med svarthyllblomstene. Dette Svarthyll Sambucus nigra gjøres fordi de to urtene gjensidig styrker hverandres virkning, og man får på den måten satt i gang svettereaksjonen enda mer effektivt. En utrensende urt Gjennom styrking av nyrefunksjonen og den urindrivende virkningen kan svarthyllblomster med hell benyttes ved nyrestein, revmatisme, artritt og urinsyregikt. Mange revmatikere setter stor pris svarthyll-te fordi den angivelig minsker smertene. Spesielt anbefales en vår- eller høstkur hvor man daglig drikker 2-3 kopper urte-te laget av svarthyll, gjerne blandet med like deler løvetannblad Taraxacum officinale for samtidig å rense leveren. Svarthyll virker avslappende En annen faktor som vi skal huske på, er at svarthyllblomster er nerveberoligende og har en 20