Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose, og er underdiagnostisert. Mange med lett utviklingshemning har ikke diagnose for det Psykiatriske diagnoser: Atferd foregår ikke i bestemte deler av kroppen hele individet er involvert Å snakke om en psykisk lidelse krever ytre observerbar atferd, eller privat atferd i form av tenkning eller føling (som personen må fortelle om) Diagnoser stilles ikke ved hjelp av laboratorieprøver. Det finnes ingen biologiske markører for noen psykiske lidelser Diagnoser består av atferdskriterier som er valgt fordi de ofte opptrer sammen, og utgjør det som oppfattes som lidelsen 1
Forts. Ingen er triste fordi de er deprimerte tristhet (sammen med annet) kalles depresjon. Vi utfører ikke tvangshandlinger fordi vi har tvangslidelse osv. Å forklare atferd med en diagnose vil være sirkulært Årsaker (etiologi) er uklare. Sykdomsprosesser er uklare, og det er knapt aksepterte modeller for hvordan lidelser oppstår Fysiologi undersøkes knapt hos hver enkelt, og må nødvendigvis gjelde for diagnosegrupper, altså generelt Diagnosekategorier innebærer nødvendigvis et visst enten/eller-syn på om en har en lidelse eller ikke Spesielt om psykiatriske diagnoser hos personer med utviklingshemning ICD-10 og DSM-5 er laget for intellektuelt normalfungerende Personer med lett og til dels moderat utviklingshemning kan stort sett vise atferd som inngår i diagnosekriteriene Det kan for en stor del ikke personer med alvorlig og særlig dyp utviklingshemning Diagnoser kan overlappe med syndromer En del syndromer (som Downs syndrom, Prader-Willi syndrom og Williams syndrom) har atferdsfenotyper som kan ligne på psykiske lidelser, for eksempel tvangslidelse og generalisert angst Et syndrom kan også si mer enn en psykiatrisk diagnose om en person 2
Forekomst av psykiske lidelser hos personer med lett utviklingshemning er trolig større enn hos andre 3
Hvorfor kan det være mer psykiske lidelser hos de med lett utviklingshemning og nesten utviklingshemning? 1. Sammenlignet med de som er intellektuelt normaltfungerende: Genetikk: Lav intelligens korrelerer med andre vansker Omsorgssvikt, inkludert dårlig ernæring, ved at mange med lav intelligens oppdras av omsorgspersoner med lav intelligens og andre vansker, altså lav omsorgsevne 2. Sammenlignet med de som har mer utviklingshemning: De faller mellom to stoler, og vet det De har språklige forutsetninger for å utvikle psykiske lidelser (kognitiv fusjon, begrunnelse og opplevelsesmessig unngåelse) Generelt større atferdsrepertoar som gjør det mulig å «ha» atferd som inngår i psykiske lidelser Supplement til tradisjonelle diagnoser: Funksjonelle analyser 1. «Enten/eller-preget» kan dempes. Atferd og symptomer finnes i en eller annen grad 2. Tar utgangspunkt i konkrete atferder som lidelser består av 3. Vekt på at atferd varierer med miljøforhold 4. Analyserer atferd som inngår i lidelsen (det vil si funksjonelle analyser), for eksempel: Overfølsomhet for forsterkere. Mani, personlighetsforstyrrelser, AD/HD Følsomhet for spesielle forsterkere: Seksuelle avvik, rus, tics forts. 4
forts. Liten interesse for normale forsterkere: Depresjon, schizofreni Overfølsomhet for ubehag: Personlighetsforstyrrelser, aggresjon Følsomhet for spesielle ubehag: Tics, tvangslidelse, fobier Underfølsomhet for normale ubehag. Psykopati, pedofili Verbal fungering; hva personen tenker og sier om sin atferd Dette er atferdsmessige egenskaper som kan: 1. Ha et genetisk, nevrobiologisk grunnlag, eller 2. Skyldes læring (forsterkning, sensitivisering, manglende eksponering/tilvenning/straff Psykiske lidelser som forklaring på utfordrende atferd Mange har hevdet at psykiske lidelser er årsak til utfordrende atferd, og at behandling av utfordrende går via psykiske lidelse For at psykiske lidelser skal være årsak til utfordrende atferd, må de i alle fall opptre sammen Studier viser også at flere med enn uten tegn på psykiske lidelser har utfordrende atferd Men selv om en person med psykisk lidelse har utfordrende atferd, er ikke den utfordrende atferden automatisk forklart: Vi må si noe spesifikt om årsaker hos individet! 5
Psykiske lidelser som årsak til utfordrende atferd 1. Psykiske lidelser er utfordrende atferd i seg selv, for eksempel: Pedofili Blotting Kikking Stereotyp atferdsforstyrrelse med selvskading Tvangslidelse kan være det Fobier kan være det Personlighetsforstyrrelser kan være det: («Slemhet» ved dyssosial personlighetsforstyrrelse, ekstremt oppmerksomhetsbehov ved dramatiserende personlighetsforstyrrelse, sinne ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse osv.) Når den psykiske lidelsen er en utfordrende atferd, er det vanskelig å si at den psykiske lidelsen er årsak til den utfordrende atferden. Ingenting kan være årsak til seg selv Å forklare utfordrende atferd med en psykisk lidelse er lettere når den utgjør en tilstand som påvirker personens atferd, for eksempel ved at: 1. Personen prøver å døyve ubehaget som den psykiske lidelsen innebærer, for eksempel - selvskading for å døyve tristhet - selvskading for å døyve traumer - ødeleggelser for å døyve traumer - unngåelse for å unngå frykt - isolasjon for å unngå sosial angst - vasking for døyve tvangstanker - nakkesleng (tics) for å døyve kribling 6
Eller: 2. En person er i den tilstanden som en psykiske lidelse innebærer, og forstyrres: Depresjon (som kan innebære overfølsomhet for ubehag) + krav Angst (bl.a. overfølsomhet for ubehag) + spesielle «krav» Tvangslidelse (bl.a. overfølsomhet for ubehag) + hindring i å utføre tvangshandlinger Tics/Tourette (trang til å utføre tics) + hindring i å utføre tics Mani + begrense adgang til forsterkere (fordi mani kan gå ut på økt interesse for stimuli) Mani + krav (fordi mani kan innebære «andre planer» og irritabilitet) Psykose (bl.a. vrangforestillinger) + krav, avvisning Og så videre Behandling, uansett om det er utfordrende atferd eller ikke, og langt på vei på tvers av diagnoser 1. Redusere følger av følsomhet, for eksempel: Fjerne mangler (la personen få det personen ønsker) Fjerne ubehag (fjerne krav og annet) Tilvenning til å mangle forsterkere Tilvenning til ubehag Opplæring i språk og andre ferdigheter (kan gjøre mangler og ubehag mindre påtrengende) Standardmetoder à la atferdsavtaler, regulering Medikasjon (endrer som regel følsomhet) 7
2. Endre atferd, for eksempel: Læring/forsterkning av alternativ atferd Forsterkning av annen atferd (eller fravær av den utfordrende atferden) Straff Medikasjon (som kan ha nokså spesifikke effekter) 3. Endre språklige faktorer som fremmer «kreving» og unngåelse, gjennom samtalebehandling (ACT, kognitiv atferdsterapi) 8