Oslo kommune Bydel Nordstrand Stab folkehelse Saksframlegg Arkivsak: 201601181 Arkivkode: 202 Saksbeh: Eva Kristin Krogh Saksgang Møtedato Arbeidsutvalget 18.10.2016 Eldrerådet 24.10.2016 Rådet for funksjonshemmede 24.10.2016 Byutvikling, miljø og samferdsel 25.10.2016 Barn, ungdom og kultur komite 25.10.2016 Helse- og sosialkomite 25.10.2016 Bydelsutvalget 03.11.2016 HØRING - FOLKEHELSEPLAN FOR OSLO 2017-2020 BYDELSDIREKTØRENS FORSLAG TIL VEDTAK Til arbeidsutvalget: På grunn av kort høringsfrist er saken kun behandlet i arbeidsutvalget i Bydel Nordstrand. 1. Bydel Nordstrand mener at utkastet til Folkehelseplan for Oslo 2017 2020 er en overordnet strategisk plan som gir tydelige føringer for den lokale folkehelseplanen for bydelen. 2. Bydel Nordstrand mener at hovedmålet som er satt i Folkehelseplan for Oslo 2017 2020 favner bredt og inkluderer alle bruker- og aldersgrupper. Bydel Nordstrand ønsker å videreføre dette i sin lokale folkehelseplan. 3. Bydel Nordstrand støtter strategiene som er beskrevet i høringsutkastet og mener at de tydeliggjør at folkehelsearbeidet må gjøres hver dag på de arenaene som befolkningen benytter og at dette må utføres ved å samarbeide på tvers både internt i kommunens virksomheter, men også eksternt med frivilligheten og med private aktører. 4. Bydel Nordstrand støtter arbeidet med at Oslo skal bli en aldersvennlig by. 5. Bydel Nordstrand er opptatt av at frivillige lag og foreninger skal synliggjøres for det verdifulle arbeidet de utfører og mener at det er positivt at det frivillige arbeidet er belyst i folkehelseplanen. Samarbeid med frivillige lag og foreninger er et stort arbeid og bør i større grad systematiseres, som for eksempel ved å ha frivillighetskoordinatorer som samordner og koordinerer arbeidet. 6. Bydel Nordstrand har følgende kommentarer til tiltaksplanen: a. Det bør vurderes om prosjekter knyttet til hverdagsrehabilitering, frisklivssentraler og fallforebygging skal inkluderes i tiltaksplanen.
2 b. Prosjektet «Oppdag nabolaget» bør tas med i tiltaksplanen som et eksempel på en tverrfaglig modell for samarbeid og for å spre informasjon om hverdagsaktivitet og lavterskel tilbud på tvers av byens virksomheter og frivillige lag og foreninger. c. Gjennomføring av barnevaksinasjonsprogrammet bør inngå som et eget tiltak under forebyggende tjenester. d. Åpne barnehager er et lavterskeltilbud som kan supplere både helsestasjonene og bydelenes øvrige forebyggende tjenester, og Bydel Nordstrand mener at åpne barnehager bør være et eget tiltak i folkehelseplanen. e. Oslostandardene for helsefremmende barnehager og helsefremmende skoler bør utformes på en slik måte at de gir rom for barnehagene og skolene til å utvikle tiltak/prosjekter som er tilpasset sitt lokalmiljø og de utfordringene som finnes i den enkelte barnehage og på den enkelte skolen. Barn og unges medvirkning bør tydeliggjøres i standardene. 7. Bydel Nordstrand vil inkludere tiltakene fra tiltaksplanen i sin lokale folkehelseplan når den skal rulleres og rapportere på disse tiltakene i årsberetningen. Den lokale folkehelseplanen skal i tillegg inneholde informasjon om de prosjektene som gjennomføres i bydelen. 8. Bydel Nordstrand mener at det er uheldig at Folkehelseplanen på grunn av den korte høringsfristen ikke får en ordinær politisk behandling i bydelen med vedtak fra bydelsutvalget. Til komiteer og råd: Det vedtaket som er fattet av arbeidsutvalget, tas til orientering. Til bydelsutvalget: Det vedtaket som er fattet av arbeidsutvalget, tas til orientering. SAKSBEHANDLING VEDLEGG: 1. Brev fra byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester, datert 23.09.2016 2. Høringsutkast Folkehelseplan for Oslo, 2017 2020, datert 01.09.2016 BAKGRUNN FOR SAKEN Helseetaten (HEL) har utarbeidet utkast til ny Folkehelseplan for Oslo kommune 2017 2020. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester (EHS) inviterer til høring av utkastet før videre behandling i Oslo kommune. Høringsfristen til byrådsavdelingen er 10. oktober 2016. Bydelen har bedt om utsatt frist, men dette er ikke innvilget. Saken legges derfor frem for arbeidsutvalget (AU) som vedtakssak. Dette saksfremlegget er oversendt byrådsavdelingen etter avtale. «Folkehelseplanen for Oslo 2017 2020» bygger på «Folkehelseplanen for Oslo 2013 2016» og bystyrevedtak av 30.01.2013. sak 8/2013. Folkehelsearbeidet i Oslo kommune skal være forankret i gjeldende lovverk, statlige føringer og kommunale planer. Folkehelseloven legger ansvaret for å fremme folkehelse til hele kommunen på tvers av virksomheter og samfunnsområder. Det
3 forutsettes samspill mellom befolkningen, frivilligheten, privat sektor og kommunen for et godt folkehelsearbeid i Oslo. Folkehelseplan for Oslo skal: - være en overordnet strategisk plan for å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse i alle kommunens virksomheter - gi føringer og vise retning for prioriteringer i folkehelsearbeidet - sikre samhandling på tvers i hele kommunen - gi føringer for ivaretakelse av folkehelseperspektivet i kommunens planverk - løfte frem folkehelsearbeidet som gjøres i kommunen - bidra til videreutvikling av gode folkehelsetiltak TIDLIGERE RELEVANTE VEDTAK/OPPLYSNINGER Saken har ikke tidligere blitt behandlet i Bydel Nordstrand. BYDELSDIREKTØRENS VURDERINGER Faktaopplysninger Kort om helsetilstanden i Oslo kommune Helsetilstanden i befolkningen i Oslo kommune er i hovedsak god. 8 av 10 osloborgere vurderer helsen sin som god, og den forventede levealderen har aldri vært høyere. Det er imidlertid sosial ulikhet i helse mellom bydeler og innenfor bydelene. Sykdomsbildet i Oslo, som i landet for øvrig, preges av ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes 2, KOLS og kreft. Risikofaktorer til disse sykdommene er tobakksforbruk, høyt alkoholkonsum, usunne matvaner, fysisk inaktivitet og høyt blodtrykk. Muskel- og skjelettsykdommer og psykiske plager bidrar også til en stor del av helsetapet. Plagene er vanligere hos personer med lav sosioøkonomisk status. De fleste av sykdommene som bidrar til størst sykdomsbyrde kan forebygges, noe som illustrerer potensialet i folkehelsearbeidet. Smittsomme sykdommer er en langt mindre trussel mot folkehelsa nå enn tidligere, men det er likevel viktig å opprettholde beredskapen. Vaksinasjonsdekningen hos barn i Oslo er mer enn 9 av 10 i 2015 og har økt de siste 10 årene. Befolkningssammensetningen og -utviklingen legger rammer for folkehelsearbeidet. Oslo er den byen i Europa med høyest befolkningsvekst og det forventes høyest vekst i de eldste aldersgruppene fremover. Forekomsten av en rekke sykdommer øker med alder, og dette vil komme til å føre til press på de kommunale helsetjenestene i årene fremover. De aller fleste barn og unge i Oslo har god helse og gode levekår, men den sosiale ulikheten blant voksne gjenspeiler seg i barns oppvekst. Dårlig familieøkonomi og svekkede materielle levekår påvirker barn og unges hverdag og utvikling negativt, og kan bidra til utrygghet og påvirke barnas helse på sikt. Ustabil og utrygg familietilknytning, mange belastninger i familien, negative livshendelser og lite sosial støtte er faktorer som påvirker barns helse. Slike levekårsutfordringer er ujevnt fordelt i Oslos unge befolkning og er en av folkehelseutfordringene. Statistikken viser at 1 av 4 unge ikke fullfører videregående skole innen 5 år. Elever som ikke fullfører videregående opplæring har økt sannsynlighet for helse- og levekårsproblemer senere i livet. Undesøkelsen «Ung i Oslo 2015» viser at det er en økning i andelen unge, spesielt jenter,
4 som rapporterer om psykiske plager. Nær en tredjedel av jentene i videregående skole i Oslo rapporterer om depressive symptomer. Mobbing er en klar risikofaktor for psykiske plager. En av ti elever i ungdomsskolen eller videregående skole rapporterer om at de månedlig eller oftere har blitt utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre på skolen eller i fritida. Nær 6 prosent svarer at de har opplevd dette ukentlig eller oftere. Trivsel, deltakelse, vennskap og følelse av mestring er viktig beskyttelsesfaktorer for psykiske plager. Barn og unge som kommer fra familier med lav sosioøkonomisk status eller som har innvandrerbakgrunn, deltar i mindre grad i det sosiale fellesskapet og føler seg oftere ekskludert. Å være plaget av ensomhet som ung er utbredt i alle bydeler og andelen varierer mellom bydeler og etter skoletrinn. Folkehelseplanen viser til rapporten «Oslohelsa» som kan lastes ned på kommunens nettside for mer statistikk og informasjon om befolkningens helsestatus i Oslo kommune: https://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/statistikk/oslohelsa/ Viktige områder i folkehelsearbeidet På bakgrunn av statistikk og den informasjonen vi har om befolkningens helsetilstand er det noen områder som peker seg ut som særlig viktige i det videre folkehelsearbeidet. I høringsutkastet til folkehelseplan for Oslo 2017-2020 er de følgende nevnt: Utjevning av sosiale helseforskjeller o Redusere de sosiale og/eller økonomiske forskjellene o Kompensere slik at konsekvensene av forskjellene blir mindre Psykisk helse og trivsel o Mestring, tilhørighet og trivsel o Å mestre hverdagslivet Tilrettelegging for helsevennlige valg o Fremme adferd som er til befolkningens beste o Beskytte befolkningen mot uheldig påvirkning og adferd I tillegg peker folkehelseplanen på følgende områder som viktige å ivareta: Folkehelsearbeid gjennom hele livsløpet o Kommunen har en unik mulighet til å nå ut til barn og unge gjennom sine tjenester og tilbud, og gjennom barn og unge kan man også nå ut til familiene. Med dette som bakgrunn skal Oslo kommune rette en ekstra innsats mot barn og unge i folkehelsearbeidet. o I Oslo er det forventet en økning i antallet eldre i befolkningen. En aldersvennlig by er et inkluderende og tilgjengelig urbant miljø. Oslo kommune er medlem i WHOs nettverk av aldersvennlige byer og samfunn. Arbeidet med at Oslo skal bli en aldersvennlig by vil komme alle aldersgrupper til gode. Kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid o Folkehelsearbeidet i Oslo kommune skal være kunnskapsbasert. Det innebærer å bygge arbeidet på forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap fra medarbeiderne og på innbyggernes erfaringer. De tre perspektivene skal veie likt. Det er også nødvendig med mer kunnskap om effekten av ulike tiltak. Frivilligheten / frivillig sektor o For å løse mange av de utfordringene som Oslo står overfor er det viktig med et nært samarbeid mellom kommunen og frivillig sektor. Mye av den frivillige aktiviteten skjer i nærmiljøet, og et godt samspill mellom bydeler og frivillig sektor gir positive ringvirkninger for lokalbefolkningen.
5 Tverrsektoriell innsats sammen blir vi bedre For at folkehelsearbeidet i Oslo kommune skal lykkes er vi avhengig av at alle virksomheter tar ansvar og samarbeider på tvers for å få en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, trivsel og gode levekår. I mange tilfeller vil det være synergieffekter mellom tiltakene innenfor de ulike områdene som for eksempel innenfor utdanning, miljø, arbeidsliv og helse. God kvalitet i barnehage og skole bidrar til bedre læring og gjennomføring av videregående opplæring, samtidig som den allmenne helsetilstanden hos barn og unge styrkes. Et mer inkluderende arbeidsliv kan bidra til bedre folkehelse, lavere sykdomsfravær og til lavere utgifter til uføretrygd og andre trygdeytelser. Aktiv transport som sykling og gåing gir bedre helse gjennom økt fysisk aktivitet og mindre luftforurensing og støy, samtidig som aktiv transport kan bidra til økt trafikksikkerhet. En nærmiljøutvikling med trygge grøntområder og parker vil være positivt for miljøet og samtidig skape sosiale møteplasser som kan bidra til økt fellesskap og bedre helse. Samarbeid med nasjonale organer, universiteter, høyskoler, frivilligheten og privat sektor er viktig for å lykkes med kommunens folkehelsearbeid. Mål og strategier for folkehelsearbeidet Hovedmålet for folkehelsearbeidet i Oslo i den nye planperioden er: Innbyggerne opplever god helse og trivsel, uavhengig av hvem de er og hvor de bor i Oslo. Folkehelseplanen har to strategier med tilhørende mål og tiltak. Strategi 1: Folkehelsearbeid der folk lever sine liv Strategi 1 inneholder mål og tiltak som befolkningen vil få direkte nytte av. Tiltakene er fordelt på ulike arenaer. Strategien har følgende mål: Forskjeller i oppvekstvillkår og levekår er redusert Flere innbyggere i Oslo opplever fellesskap, mestring og trivsel Flere innbyggere i Oslo tar helsevennlige valg Strategi 2: Folkehelsearbeid et felles ansvar Strategi 2 inneholder mål og tiltak rettet mot kommunens virksomheter til støtte for strategi 1. Strategien har følgende mål: Oslo kommune har nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorene. Oversikten danner grunnlag for kommunens planstrategi, overordnede planer og fortløpende prioriteringer. Oslo kommune har aktiv dialog om folkehelsearbeid med befolkningen, innad i kommunen og med samarbeidspartnere. Alle virksomheter og politikkområder i Oslo kommune ivaretar folkehelse i sin daglige drift og i egne planer. Gjennom oversiktsarbeidet (Oslohelsa) og annen statistikk skal kommunen holde fortløpende oversikt over utviklingen i folkehelsearbeidet i Oslo. For å vurdere måloppnåelse av målene i folkehelseplanen vil det velges ut noen få hensiktsmessige indikatorer. Disse indikatorene vil bli valgt ut i en egen prosess og indikatorene skal bli fulgt opp gjennom utarbeidede rutiner. Kommunens virksomheter oppfordres til å velge ut egne indikatorer for å følge utviklingen i virksomhetenes folkehelsearbeid.
6 Tiltaksplan for planperioden 2017-2020 På sidene 18-25 i høringsutkastet (vedlegg 2) er det satt opp til sammen 73 tiltak fordelt på de to strategiene. Disse tiltakene skal også inngå i virksomhetenes planer og strategier og bydelen skal rapportere på dette i årsberetningen. På de fleste tiltakene er bydelene satt opp som enten ansvarlig eller bidragsyter. Dette innebærer at bydelen er en viktig brikke i kommunens folkehelsearbeid og det innebærer at bydelen må samarbeide med andre aktører for å kunne gjennomføre tiltakene. Tiltaksplanen er ikke gjengitt i dette saksfremlegget og det vises derfor til vedlegg 2. Sammendrag Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester har sendt utkast til Folkehelseplan for Oslo 2017 2020 på høring. Bydelen er invitert til å komme med innspill. Økonomiske forhold budsjettmessige og andre Folkehelseplanen for Oslo kommune har ingen direkte budsjettmessige konsekvenser for bydelen, men tiltakene som er satt opp i planen skal også inngå i bydelens lokale folkehelseplan. Tiltakene i den lokale folkehelseplanen vil kunne ha økonomiske konsekvenser for bydelen og det vil bli beskrevet nærmere når saken skal legges frem for politisk behandling. Arbeidsmiljømessige konsekvenser Det er ingen arbeidsmiljømessige konsekvenser for bydelen. Vurdering Bydelsdirektøren mener at utkastet til folkehelseplan for Oslo 2017 2020 er et godt utgangspunkt for drøfting og videre arbeid med bydelens lokale folkehelseplan. Målet og strategiene som er satt for planperioden favner bredt og inkluderer alle brukergrupper i kommunen. Utfordringen blir å finne gode indikatorer for å kunne måle måloppnåelsen og som kan gi oss informasjon om utviklingen av folkehelsearbeidet i kommunen. Bydelsdirektøren mener at for at folkehelseplanen skal kunne fungere som et godt verktøy er det avgjørende at indikatorene gir tydelige svar og at det blir enkelt å kunne vurdere grad av måloppnåelse. Befolkningsveksten og endringene i befolkningssammensetningen gjør at det blir viktig å drive helsefremmende og forebyggende arbeid i årene fremover for å bidra til at de kommunale helsetjenestene ikke overbelastes. Ved å ha fokus på barn og unge og samtidig utvikler en aldersvennlig by dekker man store deler av befolkningen. Spesielt viktig anser bydelsdirektøren det er å ha forebyggende tjenester som er i stand til å fange opp barn og unge som er i risiko for å falle utenfor på et tidlig stadium. Både målrettede tiltak og generelle tiltak er viktige. Forebyggende tjenester er også viktige for den aldrende befolkningen med tanke på å forebygge sykehusinnleggelser og sykehjemsopphold. Et godt eksempel på dette er tiltak for å forebygge fall (balansegrupper, trening, legemiddelgjennomgang, strøing og belysning). Bruk av velferdsteknologi som gjør brukerne i stand til å utføre flere oppgaver i hjemmet selv og som fører til mestring er også et godt eksempel. Bydelsdirektøren mener at tiltak knyttet til hverdagsrehabilitering og fallforebygging bør inkluderes i tiltaksplanen. I høringsutkastet står det at målene og tiltakene i folkehelseplanen skal inngå i virksomhetenes planer og strategier. Alle virksomheter skal rapportere på tiltaksplanen i årsberetningen og det forventes i rapporteringen at man er konkret på det som er gjennomført. Bydel Nordstrand skal rullere sin folkehelseplan og er i gang med arbeidet med å utarbeide et oversiktsdokument (behovsanalyse) som beskriver helsetilstanden til befolkningen i bydelen og hva det vil kunne kreve av bydelens tjenesteapparat. Oversiktsdokumentet skal være et vedlegg til den lokale folkehelseplanen. I det videre arbeidet blir det viktig å sikre at tiltakene fra Oslo kommunes
7 folkehelseplan blir inkludert i bydelens lokale folkehelseplan og at vi på den måten gjør rapporteringsarbeidet enklere. Det er også svært viktig at bydelens strategiske plan tar opp i seg en bred satsing på folkehelse i hele bydelens tjenesteapparat og med varierte tiltak. Høringsutkastet er tydelig på at folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert med resultater fra forskning og erfaring fra medarbeidere og befolkningen som bidrag. Det er også nødvendig med mer kunnskap om effekten av til de tiltakene som gjennomføres og bydelsdirektøren mener at det er viktig at ved oppstart av nye prosjekter også lages en plan for evaluering. Bydelsdirektøren mener at det er viktig at alle tiltak evalueres. God tilgang på statistikk er viktig for bydelen når det skal planlegges for fremtidens tjenester og ressurser. For at statistikken skal være mest mulig nyttig for bydelen er det avgjørende at det er mulig å hente ut statistikk på bydelsnivå. På grunn av ulikhetene i helse både innad i bydelene og bydelene i mellom vil det også være nyttig å ha statistikk på delbydelsnivå. Det er utfordrende å sikre et godt samarbeid med frivillige lag og foreninger. I Bydel Nordstrand er det mange lag og foreninger med stort engasjement og tiltaksiver og bydelsdirektøren ønsker å støtte og bygge opp under det gode arbeidet som gjøres. Å sikre at alle blir ivaretatt og gitt en god oppfølging krever ressurser. En frivillighetskoordinator vil kunne jobbe med å koordinere informasjon, invitere til samarbeid og dialog på tvers av tjenestene og til frivillige og private aktører. Et slikt samarbeid er verdifullt både for bydelen og for befolkningen. I høringsutkastet står det at folkehelseplanen skal «løfte frem folkehelsearbeidet som gjøres i kommunen». I denne forbindelsen er det et svært viktig kommunikasjonsarbeid som må gjøres. Informasjon om prosjekter, aktiviteter osv. må spres til alle og være lett tilgjengelig for befolkningen å få med seg. «Oppdag nabolaget» er et eksempel på en modell for tverrfaglig samarbeid i Oslo. Oppdag nabolaget fremmer hverdagsaktivitet og lavterskel aktivitetstilbud lokalt i hele kommunen gjennom systematisk arbeid mellom bydeler, etater og frivillige organisasjoner og bruker sosiale medier aktivt til sitt arbeid. Mye av den informasjonen som er tilgjengelig på nettsiden til kommunen i dag er de tjenestene som er lovpålagte. Bydelsdirektøren mener at det også er viktig å spre informasjon om de andre tjenestene som tilbys, som ulike prosjekter, arrangementer osv. Folkehelsearbeidet involverer nær sagt alle virksomheter og god kommunikasjon internt i kommunen og ut mot befolkningen er derfor en forutsetning for å kunne lykkes. Bydelsdirektøren er usikker på om det å utarbeide Oslostandarder for helsefremmende skoler og barnehager er nødvendig. Noen av standardene som er utarbeidet kan oppleves som for stramme og med lite rom for individuell tilpasning. Bydelsdirektøren mener at standardene derfor bør ha tilstrekkelig fleksibilitet og rom til at barnehagen/skolen kan tilpasses og utformes etter de behovene som er i området. Barn og unges medvirkning bør også være tydelig. Bydelsdirektøren mener også at åpne barnehager er et viktig folkehelsetiltak og et supplement til helsestasjonens tjenester. Oppsummering Bydelsdirektøren anbefaler at Bydel Nordstrand avgir en uttalelse til byrådsavdelingen for eldre, helse og sosiale tjenester i tråd med de punktene som er belyst ovenfor. Bydelsdirektøren mener at det er viktig at bydelsutvalget ser til Oslo kommunes folkehelseplan når de skal vedta sin strategiske plan i bydelsutvalgets møte 3. november. Det er også viktig at bydelsutvalget ser til folkehelseplanen for Oslo når bydelen skal vedta sin lokale folkehelseplan for neste periode. Arbeidet med rullering av folkehelseplanen for Bydel Nordstrand er pågående og det forventes at planen kan legges frem for politisk behandling cirka februar 2017.
8 Oslo, 10.10.2016 Tore M. Andresen bydelsdirektør Vildgun Steinhaugen ass. bydelsdirektør