1. Ansettelseskommune:

Like dokumenter
1. Ansettelseskommune:

Sammenlikning av resultater fra survey 1 og survey 2

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF. Iren K. Larsen, 2018

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme

Tidlige tegn på autisme

Se meg helt ikke stykkevis og delt

Handlingsplan for mennesker med utviklingshemming

Epilepsi og autisme. - En utfordrende kombinasjon

Mennesker med autisme er forskjellige

Kvalitetssikring. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert des Spesialsykehuset for epilepsi, SSE

Glennes Kurskatalog 2018

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

HAVO 2016/2017: DEMOGRAFISKE opplysninger

Skriftlig individuell eksamen høst 2016 konteeksamen

Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen

Politiets fokus på utviklingshemmede i straffesaker.

Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker.

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

NAFO Bruker: Elisabeth Kleiven Johansen og Annette Helen Hunt

Autisme. Forfatter: Sissel Berge Helverschou, forsker/psykologspesialist, Nasjonal kompetanseenhet for autisme, Rikshospitalet.

H Epilepsi og autisme

Til fylkestinget Fra fylkesordfører

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Vi vil ha Friskliv! Forankring og eierskap. V/ Ordfører Kjell Neergaard

Hvordan legge til rette for å forebygge tvangsbruk overfor mennesker med autisme

VELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede

Asperger syndrom fremtid som diagnose?

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til?

Utviklingshemming og psykisk helse

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun:

Miljøarbeid/ miljøterapi. Sølvi Linde

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Autismespekterlidelser og lovbrudd

Glenne regionale senter for autisme inviterer til. Workshop

«Det kreves et helt lokalsamfunn for å gi barn en god oppvekst» Stiklestad 24. april 2019 Kari Skullerud Ugland og Erling Lien Barlindhaug

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

PROBLEMER MED Å FORSTÅ UTFORDRENDE ADFERD HOS PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING

Kvalitetsbeskrivelse for skolene

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid

Voksenhabilitering såer det vår tur!

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

Seminar om tjenester til utviklingshemmede. Plan for tjenester til utviklingshemmede et helt liv med mening, vekst og utvikling 10.

Kapittel Innledning Hvem er målgruppen for denne boka? Bokas struktur... 17

Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen kommune

Elever med Noonans syndrom i grunnskolen

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Mobbeombudet i Trøndelag

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

Mitt livs ABC Nasjonalt kompetansetiltak i tjenester til personer med utviklingshemming

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

HABU. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs

Målgruppe: Inviterte deltakere i prosjekt: «Målrettet miljøarbeid og Hverdagsmestring»

En god relasjon. - et grunnlaget for alt annet. Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED

Eksamensoppgaver 2. juni SPED4600 utviklingshemning. Hjelpemidler: Ingen. Besvar en (1) av to (2) oppgaver

ICDP et kompetansehevende og helsefremmende verktøy for de ansatte i barnehagene?

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

HABU. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs

Søknad om inntak til byomfattende grunnskoletilbud for barn med autisme skoleåret

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

CP-KONFERANSEN Voksne med cerebral parese

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?

Sykefraværsprosjektet ved Sørlandet Sykehus Målrettet Systematisk Langsiktig

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3

VERDI-DOKUMENT. Malm

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

Barns Motoriske Utvikling

Universitetssykehuset

Trivsel, tydelighet og tålmodighet

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Fundament for god praksis Tekst: Oda Brandbu og Jan Endre Jansen

Mestring aktiv deltakelse

Sigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd FRA NEI! TIL JA!

TIPS - oppdagelsesteamet

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9

Aspergers syndrom. Drammen kommune og Vestre Viken HF. Asker DPS, Nevropsykologisk poliklinikk Psykologspes./nevropsykolog Line M.

MÅL, TILTAK OG EVALUERING. ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse

Diagnostisering av psykiske lidelser hos mennesker med utviklingshemming nytteløst? Presentasjon av case. Forts. presentasjon av case.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det prøver vi, det går nok fint! Jorund Tretterud, Ål kommune Grethe Amundsen, SUA

Transkript:

1. Ansettelseskommune: 100% 90% 80% 70% 60% 56,7% 50% 40% 43,3% 30% 20% 10% 0% Drammen kommune Nedre Eiker kommune

1. Ansettelseskommune: Navn Drammen kommune 56,7% Nedre Eiker kommune 43,3% N 97

2. Utdanning: 100% 90% 80% 70% 60% 50% 48,5% 40% 34,0% 30% 20% 17,5% 10% 0% Ingen formell utdanning innen helse/sosial/pedagogiske fag (Pleiemedarbeider) Utdanning på videregående nivå innen helse/sosial/pedagogiske fag Utdanning på høyskolenivå eller mer innen helse/sosial/pedagogiske fag

2. Utdanning: Navn Ingen formell utdanning innen helse/sosial/pedagogiske fag (Pleiemedarbeider) 17,5% Utdanning på videregående nivå innen helse/sosial/pedagogiske fag 48,5% Utdanning på høyskolenivå eller mer innen helse/sosial/pedagogiske fag 34,0% N 97

3. Stillingsprosent: 100% 90% 80% 70% 60% 50% 50,5% 40% 30% 20% 26,8% 22,7% 10% 0% 100 % stilling 50-99 % stilling Under 50 % stilling

3. Stillingsprosent: Navn 100 % stilling 26,8% 50-99 % stilling 50,5% Under 50 % stilling 22,7% N 97

4. Ansettelsesforhold: 100% 90% 85,6% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 7,2% 7,2% 0% Fast stilling Vikariat/midlertidig Ekstravakt/tilkallingsvikar

4. Ansettelsesforhold: Navn Fast stilling 85,6% Vikariat/midlertidig 7,2% Ekstravakt/tilkallingsvikar 7,2% N 97

5. Dersom du arbeider i turnus, kryss av for type stilling: 100% 90% 83,5% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 14,4% 10% 0% Dag og kveldsvaktstilling Medlever/døgnturnus Nattevaktstilling 2,1%

5. Dersom du arbeider i turnus, kryss av for type stilling: Navn Dag og kveldsvaktstilling 83,5% Medlever/døgnturnus 2,1% Nattevaktstilling 14,4% N 97

6. Hva er en autismespekterforstyrrelse? 100% 90% 80% 74,2% 70% 60% 50% 40% 30% 23,7% 20% 10% 0% 0,0% 0,0% En infeksjonssykdom En sykdom som kan kureres En type psykisk utviklingshemming En gjennomgripende utviklingsforstyrrelse 2,1% Vet ikke

6. Hva er en autismespekterforstyrrelse? Navn En infeksjonssykdom 0,0% En sykdom som kan kureres 0,0% En type psykisk utviklingshemming 23,7% En gjennomgripende utviklingsforstyrrelse 74,2% Vet ikke 2,1% N 97

7. Med betegnelsen autismespekterforstyrrelse menes; 100% 90% 80% 70% 71,1% 60% 50% 40% 30% 26,8% 20% 10% 0% 0,0% At det benyttes spektroskop for å utrede autisme At det finnes flere forskjellige diagnoser innen autismespekteret 0,0% At alle personer med autisme fungerer likt At autisme graderes i; lett, moderat, alvorlig og dyp 2,1% Vet ikke

7. Med betegnelsen autismespekterforstyrrelse menes; Navn At det benyttes spektroskop for å utrede autisme 0,0% At det finnes flere forskjellige diagnoser innen autismespekteret 71,1% At alle personer med autisme fungerer likt 0,0% At autisme graderes i; lett, moderat, alvorlig og dyp 26,8% Vet ikke 2,1% N 97

8. Autismespekterforstyrrelse kjennetegnes av følgende tre hoved- vanskeområder; 100% 90% 80% 79,4% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 8,2% 9,3% 0% 1,0% Vansker med å bruke fantasi, vansker med sosial samhandling og vansker med å bli renslig (toalett) Vansker med å håndtere uforutsigbarhet, hyperaktivitet og aggresjonsvansker Motoriske vansker, særinteresser og vansker med å vise empati Vansker med sosial samhandling, språkvansker og vansker med å være fleksibel i tanker og handlinger 2,1% Vet ikke

8. Autismespekterforstyrrelse kjennetegnes av følgende tre hoved- vanskeområder; Navn Vansker med å bruke fantasi, vansker med sosial samhandling og vansker med å bli renslig (toalett) Vansker med å håndtere uforutsigbarhet, hyperaktivitet og aggresjonsvansker 1,0% 8,2% Motoriske vansker, særinteresser og vansker med å vise empati 9,3% Vansker med sosial samhandling, språkvansker og vansker med å være fleksibel i tanker og handlinger 79,4% Vet ikke 2,1% N 97

9. Diagnosen barneautisme (Infantil autisme) betyr; 100% 90% 86,6% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 2,1% 2,1% 4,1% 5,2% 0% At autismelidelsen kun rammer barn At autismesuspekte symptomer er manifestert før 3 års alder At autismelidelsen går over når personen blir eldre (voksen) At autismelidelsen er mildere enn om personen får en annen diagnose innen autismespekteret Vet ikke

9. Diagnosen barneautisme (Infantil autisme) betyr; Navn At autismelidelsen kun rammer barn 2,1% At autismesuspekte symptomer er manifestert før 3 års alder 86,6% At autismelidelsen går over når personen blir eldre (voksen) 2,1% At autismelidelsen er mildere enn om personen får en annen diagnose innen autismespekteret 4,1% Vet ikke 5,2% N 97

10. Kan personer som har en autismespekterforstyrrelse også ha diagnosen psykisk utviklingshemming? 100% 90% 80% 77,3% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 17,5% 10% 0% Ja, hos noen som har autismespekterforstyrrelse forekommer også psykisk utviklingshemming 3,1% Ja, alle som har en autismespekterforstyrrelse er også psykisk utviklingshemmet Autismespekterforstyrrelse er en form for psykisk utviklingshemming 1,0% 1,0% Nei Vet ikke

10. Kan personer som har en autismespekterforstyrrelse også ha diagnosen psykisk utviklingshemming? Navn Ja, hos noen som har autismespekterforstyrrelse forekommer også psykisk utviklingshemming Ja, alle som har en autismespekterforstyrrelse er også psykisk utviklingshemmet 77,3% 3,1% Autismespekterforstyrrelse er en form for psykisk utviklingshemming 17,5% Nei 1,0% Vet ikke 1,0% N 97

11. Autismespekterforstyrrelse er en funksjonshemming som; 100% 97,9% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2,1% Man er født med, men som går over i ungdomsårene Man er født med, og som man lever med gjennom livet 0,0% 0,0% 0,0% Man kan få dersom man tar trippelvaksinen som barn Kan kureres ved å spise glutenfri kost Vet ikke

11. Autismespekterforstyrrelse er en funksjonshemming som; Navn Man er født med, men som går over i ungdomsårene 2,1% Man er født med, og som man lever med gjennom livet 97,9% Man kan få dersom man tar trippelvaksinen som barn 0,0% Kan kureres ved å spise glutenfri kost 0,0% Vet ikke 0,0% N 97

12. Hvor mange mennesker i Norge har en autismespekterforstyrrelse? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 34,0% 35,1% 30% 24,7% 20% 10% 0% 5,2% Ca. 10 % av befolkningen Ca. 5 % av befolkningen Ca. 1 % av befolkningen Ca. 25 % av befolkningen Vet ikke 1,0%

12. Hvor mange mennesker i Norge har en autismespekterforstyrrelse? Navn Ca. 10 % av befolkningen 5,2% Ca. 5 % av befolkningen 24,7% Ca. 1 % av befolkningen 34,0% Ca. 25 % av befolkningen 1,0% Vet ikke 35,1% N 97

13. Kjønnsfordelingen av autismespekterforstyrrelser er; 100% 90% 80% 70% 63,9% 60% 50% 40% 30% 20% 20,6% 11,3% 10% 0% Like mange menn som kvinner Ca. 80 % menn og 20 % prosent kvinner (4:1) 4,1% 0,0% Lidelsen rammer kun menn Fler kvinner enn menn Vet ikke

13. Kjønnsfordelingen av autismespekterforstyrrelser er; Navn Like mange menn som kvinner 11,3% Ca. 80 % menn og 20 % prosent kvinner (4:1) 63,9% Lidelsen rammer kun menn 0,0% Fler kvinner enn menn 4,1% Vet ikke 20,6% N 97

14. Kan personer med autismespekterforstyrrelse stå ansvarlig for egne valg/handlinger? 100% 90% 80% 70% 66,0% 60% 50% 40% 30% 24,7% 20% 10% 0% Ja, de aller fleste med slike diagnoser kan ta ansvar for egne handlinger og valg på ulike områder i livet 4,1% Nei 0,0% Nei, mennesker med autismespekterforstyrrelse er umyndiggjort Nei, mennesker med autismespekterforstyrrelse vil alltid være i behov av en verge/hjelpeverge 5,2% Vet ikke

14. Kan personer med autismespekterforstyrrelse stå ansvarlig for egne valg/handlinger? Navn Ja, de aller fleste med slike diagnoser kan ta ansvar for egne handlinger og valg på ulike områder i livet 66,0% Nei 4,1% Nei, mennesker med autismespekterforstyrrelse er umyndiggjort 0,0% Nei, mennesker med autismespekterforstyrrelse vil alltid være i behov av en verge/hjelpeverge 24,7% Vet ikke 5,2% N 97

15. Er det lurt å starte tilrettelegging og systematisk opplæring for mennesker med autismespekterforstyrrelse allerede i barnehagen? 100% 94,8% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1,0% 0,0% 0,0% Nei, barn med autismespekterforstyrrelse kan ikke lære slik som andre barn Nei, det vil være for kostbart å drive med tilrettelegging og systematisk opplæring i barnehagen Nei, mennesker med autismespekterforstyrrelse vil måtte motta tjenester i døgnbemannet bolig i voksen alder, så innsats i barnehagealder er unødvendig Ja, tidlig og intensiv innsats har gjennom forskning vist seg å gi barn med autismespekterforstyrrelse bedre prognose for god skolefaglig og sosial fungering 4,1% Vet ikke

15. Er det lurt å starte tilrettelegging og systematisk opplæring for mennesker med autismespekterforstyrrelse allerede i barnehagen? Navn Nei, barn med autismespekterforstyrrelse kan ikke lære slik som andre barn 1,0% Nei, det vil være for kostbart å drive med tilrettelegging og systematisk opplæring i barnehagen Nei, mennesker med autismespekterforstyrrelse vil måtte motta tjenester i døgnbemannet bolig i voksen alder, så innsats i barnehagealder er unødvendig Ja, tidlig og intensiv innsats har gjennom forskning vist seg å gi barn med autismespekterforstyrrelse bedre prognose for god skolefaglig og sosial fungering 0,0% 0,0% 94,8% Vet ikke 4,1% N 97

16. Hva er målrettet miljøarbeid? 100% 97,9% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1,0% 0,0% 1,0% De tiltakene ledelsen setter inn for å bedre arbeidsmiljøet vårt Noe vernepleiere driver med Tiltak som settes inn i nærmiljøet En arbeidsmodell hvor man jobber strukturert og målrettet for å gjøre tjenestemottakere mest mulig selvstendig utfra deres forutsetninger 0,0% Vet ikke, har aldri hørt om det

16. Hva er målrettet miljøarbeid? Navn De tiltakene ledelsen setter inn for å bedre arbeidsmiljøet vårt 1,0% Noe vernepleiere driver med 0,0% Tiltak som settes inn i nærmiljøet 1,0% En arbeidsmodell hvor man jobber strukturert og målrettet for å gjøre tjenestemottakere mest mulig selvstendig utfra deres forutsetninger 97,9% Vet ikke, har aldri hørt om det 0,0% N 97

17. I målrettet miljøarbeid fokuserer mye av arbeidet på å; 100% 90% 89,7% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 10,3% 0% Hjelpe tjenestemottakeren mest mulig 0,0% Unngå å stille krav til tjenestemottakeren Legge til rette miljøbetingelser, for å skape endring i atferd hos tjenestemottakeren 0,0% 0,0% Endre atferden til tjenestemottakeren Vet ikke

17. I målrettet miljøarbeid fokuserer mye av arbeidet på å; Navn Hjelpe tjenestemottakeren mest mulig 10,3% Unngå å stille krav til tjenestemottakeren 0,0% Legge til rette miljøbetingelser, for å skape endring i atferd hos tjenestemottakeren 89,7% Endre atferden til tjenestemottakeren 0,0% Vet ikke 0,0% N 97

18. Tre viktige komponenter ligger til grunn for målrettet miljøarbeid; 100% 90% 80% 70% 60% 50% 45,4% 50,5% 40% 30% 20% 10% 0% Ressurser, fagkompetanse og gode målsetninger Målrettet arbeidsprosess, holdninger og profesjonelle ferdigheter 1,0% 2,1% 1,0% Systemer, etikk og tilstrekkelig økonomi Målrettet arbeidsprosess, tilstrekkelig økonomi og holdninger Vet ikke

18. Tre viktige komponenter ligger til grunn for målrettet miljøarbeid; Navn Ressurser, fagkompetanse og gode målsetninger 45,4% Målrettet arbeidsprosess, holdninger og profesjonelle ferdigheter 50,5% Systemer, etikk og tilstrekkelig økonomi 1,0% Målrettet arbeidsprosess, tilstrekkelig økonomi og holdninger 2,1% Vet ikke 1,0% N 97

19. Hvis en person med autismespekterforstyrrelse er lite motivert til å gjennomføre oppgaver kan det være lurt å; 100% 95,9% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1,0% 1,0% 2,1% 0,0%

19. Hvis en person med autismespekterforstyrrelse er lite motivert til å gjennomføre oppgaver kan det være lurt å; Navn La han/hun slippe å gjøre oppgaven 1,0% Holde tilbake privilegier/goder dersom han/hun ikke gjør oppgaven 1,0% Forsøke å knytte oppgaven til en belønning/premie/forsterker 95,9% Fortsette å stille kravet til han/hun gjennomfører oppgaven 2,1% Vet ikke 0,0% N 97

20. En målrettet arbeidsprosess består av fire faser; 100% 90% 86,6% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 11,3% 0% Utforming av målsetninger og planlegging, gjennomføring, evaluering og utarbeidelse av nye målsetninger 0,0% Kick-off, tiltaksperiode, evaluering og etterarbeid Kartlegging/observasjon, utforming av målsetninger og planlegging, gjennomføring og evaluering 0,0% Tiltaksperiode, testperiode uten tiltak, andre tiltaksperiode og sluttevaluering 2,1% Vet ikke

20. En målrettet arbeidsprosess består av fire faser; Navn Utforming av målsetninger og planlegging, gjennomføring, evaluering og utarbeidelse av nye målsetninger 11,3% Kick-off, tiltaksperiode, evaluering og etterarbeid 0,0% Kartlegging/observasjon, utforming av målsetninger og planlegging, gjennomføring og evaluering Tiltaksperiode, testperiode uten tiltak, andre tiltaksperiode og sluttevaluering 86,6% 0,0% Vet ikke 2,1% N 97

21. I arbeid med endring av tjenestemottakernes atferd fokuserer vi på; 100% 90% 80% 79,4% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 9,3% 4,1% 4,1% 3,1% 0% Å få bort uønsket/problematisk atferd Å legge til rette miljøbetingelser som for eksempel vår egen atferd, for å bidra til en ønsket endring av atferd hos tjenestemottakeren Å løse problemene så raskt som mulig Å sette tydeligere grenser for hva som er akseptabel atferd og ikke Vet ikke

21. I arbeid med endring av tjenestemottakernes atferd fokuserer vi på; Navn Å få bort uønsket/problematisk atferd 9,3% Å legge til rette miljøbetingelser som for eksempel vår egen atferd, for å bidra til en ønsket endring av atferd hos tjenestemottakeren 79,4% Å løse problemene så raskt som mulig 4,1% Å sette tydeligere grenser for hva som er akseptabel atferd og ikke 4,1% Vet ikke 3,1% N 97

22. I arbeid med tjenestemottakere som har autismespekterforstyrrelse er det viktig å; 100% 96,9% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0,0% 0,0% Ha kontroll over atferden deres Ta beslutninger for tjenestemottakerne, da de ikke har evne til dette selv 2,1% Unngå at tjenestemottakerne selvstimulerer, eller henger seg opp i sine særinteresser Legge til rette for valgmuligheter, medbestemmelse og mestring 1,0% Vet ikke

22. I arbeid med tjenestemottakere som har autismespekterforstyrrelse er det viktig å; Navn Ha kontroll over atferden deres 0,0% Ta beslutninger for tjenestemottakerne, da de ikke har evne til dette selv 0,0% Unngå at tjenestemottakerne selvstimulerer, eller henger seg opp i sine særinteresser 2,1% Legge til rette for valgmuligheter, medbestemmelse og mestring 96,9% Vet ikke 1,0% N 97

23. Følgende tilleggslidelser er forholdsvis vanlig hos mennesker med autismespekterforstyrrelse; 100% 92,8% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 2,1% 1,0% 1,0% 3,1% 0% Epilepsi, psykisk utviklingshemming, OCD (tvangslidelse) og angst Ingen tilleggslidelser er vanlig Svaksynthet, diabetes og stoffskifte-problemer Cerebral Parese, ryggmargsbrokk, døvhet og psykose Vet ikke

23. Følgende tilleggslidelser er forholdsvis vanlig hos mennesker med autismespekterforstyrrelse; Navn Epilepsi, psykisk utviklingshemming, OCD (tvangslidelse) og angst 92,8% Ingen tilleggslidelser er vanlig 2,1% Svaksynthet, diabetes og stoffskifte-problemer 1,0% Cerebral Parese, ryggmargsbrokk, døvhet og psykose 1,0% Vet ikke 3,1% N 97

24. Det sies at mennesker med autismespekterforstyrrelse ikke har evne til empati; 100% 90% 83,5% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 6,2% Det stemmer. Ett av diagnosekriteriene er at de ikke har empati 4,1% 4,1% Ja, det stemmer. Mennesker med autismespekterforstyrrelse har ikke empati Nei, mennesker med autismespekterforstyrrelse er like empatiske som andre Dette er bare en myte, de har derimot ofte begrensede ferdigheter til å vise og forstå empati 2,1% Vet ikke

24. Det sies at mennesker med autismespekterforstyrrelse ikke har evne til empati; Navn Det stemmer. Ett av diagnosekriteriene er at de ikke har empati 6,2% Ja, det stemmer. Mennesker med autismespekterforstyrrelse har ikke empati Nei, mennesker med autismespekterforstyrrelse er like empatiske som andre Dette er bare en myte, de har derimot ofte begrensede ferdigheter til å vise og forstå empati 4,1% 4,1% 83,5% Vet ikke 2,1% N 97

25. Hvordan har du lært om autismespekterforstyrrelse tidligere? På dette spørsmålet kan du krysse av på flere svaralternativer! 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 40,2% 55,7% 30,9% 46,4% 20% 10% 12,4% 4,1% 0%

25. Hvordan har du lært om autismespekterforstyrrelse tidligere? Navn Jeg har flere års yrkeserfaring med å arbeide med mennesker med autismespekterforstyrrelse 40,2% Jeg har deltatt på kurs om autismespekterforstyrrelse 55,7% Jeg har hatt om dette tema under utdanningen(e) jeg har tatt 30,9% Jeg har lest bøker, artikler eller lest på nettet om autismespekterforstyrrelse 46,4% Jeg har ikke lært om autismespekterforstyrrelse tidligere 12,4% Annet 4,1% N 97

25. Hvordan har du lært om autismespekterforstyrrelse tidligere? Annet Barn til en veninne. Annet har en nevø som har infantil autisme

26. Har du kommentarer til spørreundersøkelsen, kan du skrive her: Hei. Denne er for Luciano Atzori. pga problemer med PC. Takk for meg.