TILRETTELEGGING FOR EVNERIKE ELEVER HVA ER EVNERIKE ELEVER, OG HVORDAN KAN VI TILRETTELEGGE FOR AT DISSE ELEVENE SKAL FÅ ET TILPASSET TILBUD I SKOLEN?
Evnerike elever er en sammensatt gruppe, og ikke alltid like lett å identifisere. De kan være passive eller urolige, følger ikke alltid så godt med, og scorer ikke nødvendigvis så godt på prøver som de «skoleflinke» elevene. Men de er nysgjerrige, stiller mange spørsmål og finner ofte andre løsningsalternativer enn det forventede. De lærer raskere, og kan tilegne seg mer kompleks kunnskap enn det som er forventet på sitt alderstrinn. Derfor brukes nå også begrepet «elever med stort læringspotensial».
Alle elever har ifølge opplæringsloven rett til tilpasset opplæring, for å sikre at de får best mulig utbytte av opplæringen. Men ettersom skolen først og fremst er en fellesskapsarena, skal slik tilpassing ikke individualiseres, men i hovedsak skje innenfor rammen av den ordinære opplæringen. Sosial tilhørighet er viktig for alle elever, også for de evnerike.
I barneskolen vil derfor det aller meste av tilretteleggingen skje som en naturlig del av trinnets eller klassens læringsarbeid. Tilretteleggingen må også skje innenfor skolens ordinære ramme, ettersom det ikke gis ekstra ressurser til elever med stort læringspotensial. Disse elevene vil derfor ofte tape kampen om knappe ressurser, for elever som har sakkyndig utredning, og dermed lovfestet rett til et tilrettelagt tilbud.
Evnerike elever er som nevnt ikke en ensartet gruppe. Derfor er det ikke sånn at en modell passer for alle. I utformingen av planer for evnerike elever er det derfor viktig å ha en god dialog med de foresatte, for å sikre at de kjenner til den tilretteleggingen vi gjør for disse elevene. Dette er ikke et enkeltvedtak, men likevel en beslutning som krever samtykke fra elev og foresatt.
Så hva vil det si å tilrettelegge opplæringen for evnerike elever? Det kan bety - å gå mer i dybden - mer i bredden - å ha en raskere progresjon Kan vi få dette til? Og hvordan skal vi i så fall gripe det an? Søreide skole har hatt 4 ulike tilnærminger til dette:
1.Utfordringer i de enkelte fag Evnerike elever tenker raskere og mer komplekst enn andre barn. De løser ofte oppgavene på utradisjonelle måter, og blir raskt ferdig med oppgavene. Faget oppleves som lett og kjedelig, og de kan bli urolige eller passive. Derfor må de få oppgaver som utfordrer dem, og som det trengs kognitive evner for å løse. Her kan komplekse oppgaver, som setter sammen ulike fag og problemstillinger være aktuelle.
Det å oppfordre dem til å gå mer i dybden av oppgaven vil være en måte å gjøre dette på. I denne sammenheng kan det være aktuelt å benytte seg av tilleggslitteratur, og av fagbøker som de må få tak i på biblioteket. Det finnes også en rekke digitale læringsressurser som legger opp til en progresjon ut fra elevens kunnskapsnivå, og stimulerer til økt innsats og læring.
2. Grupper på trinnet Det skal være lov å være flink, og dette må signaliseres ut til alle elevene på trinnet. Når vi setter høye mål for enkeltelever, eller grupper av elever, vil dette ha en effekt også for de andre elevene på trinnet. Noen ganger trenger de evnerike elevene rom for å samhandle og diskutere problemstillinger og oppgaver som resten av trinnet ikke er klar for å delta i. Derfor får de i enkelte timer lov til å sitte på et eget rom for å løse oppgaver sammen, eller jobbe med et felles prosjekt.
Evnerike elever trenger en annen form for oppfølging av skolearbeidet sitt. Det kan være snakk om hjelp til å organisere og ordne arbeidet sitt. De trenger også veiledning rundt ulike valg de må gjøre, for å komme frem til gode løsninger. Ellers kan slike grupper som oftest jobbe selvstendig med oppgavene de har fått. Ikke alle evnerike elever er flinke til å samhandle i læringen, og sette ord på det de gjør og hvorfor de gjør det. Derfor er slike grupper viktige også i en sosial læringssammenheng.
3. Grupper på tvers av trinn Evnerike elever kan ha stort utbytte av å ha noen timer sammen med elever fra andre trinn. Et slikt læringsfellesskap gir dem mulighet til å samtale og resonnere seg frem til løsningsmåter på mer komplekse problemstillinger og oppgaver. Det kan også være snakk om å jobbe sammen om et prosjekt, som senere skal presenteres for de andre elevene på trinnene de hører til.
Skal de evnerike elevene i barneskolen få interesse for et prosjektarbeid, er det ofte viktig å ta utgangspunkt i noe de er interessert i, for så etter hvert å gi dem innspill der oppgaven utvikles og får et bredere perspektiv. I slike situasjoner må læringsmål og vurderingskriterier være tydelige, og avklart med elevene på forhånd.
4. Hospitering på andre trinn Denne modellen krever både at eleven(e) selv er moden for dette, og har lyst til å gjøre det. I så fall deltar eleven i timer, inne i klassen på trinnet, eller i en gruppe, og bruker de samme fagmålene som det høyere klassetrinnet. Her er det viktig at vi sikrer at eleven ikke mister noen av sitt eget trinns læringsmål, før hospiteringen kommer i gang.
I enkelte tilfeller kan elever med høyt læringspotensial også hospitere på en ungdomsskole i nærheten, selv om det å bruke ungdomsskolens lærebøker i barneskolen ofte kan være en vel så god modell. I så fall forutsetter det at en lærer på trinnet har kompetanse til å følge opp, og veilede eleven i faget.
Forutsetningen for at det skal være mulig å gjennomføre et slikt tilpasset tilbud til de evnerike elevene, er at det settes av en liten tidsressurs, slik at noen lærere kan få et ansvar for å drive dette arbeidet. I tillegg har også skolens faggrupper et ansvar for å tilrettelegge for dybdelæring og mer utfordrende oppgaver innenfor sitt fag på alle trinn.
Evnerike elever bør også ha en læringskontrakt, som sier noe om hva disse elevene skal arbeide med når læreren gjennomgår stoff med de andre elevene i klassen, som er kjent for dem. Denne kontrakten omhandler alle fag, og er en viktig del av samarbeidet, vurderingen og utviklingen til eleven. Samtaler rundt læringen, testing og vurdering, og et tett samarbeid med hjemmet, har vist seg å være viktig for utviklingen til de evnerike elevene.
For å få dette til, må det initieres og tilrettelegges av ledelsen ved skolen. Bare når skolens ledelse tydelig signaliserer at dette er viktig, og lager en helhetlig plan for arbeidet, vil de ha en mulighet for å lykkes. Tor Sander Søreide skole 28.05.2019