Prosjekt Siljan sentrum. Versjon 1.3. 24. april 2012

Like dokumenter
FRILUFTSPORTAL I DØNNA KOMMUNE

Omdømme- og kommunikasjonsprogram

Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen

Eksempel på Prosjektplan

DØNNAKOMMUNE é SOHTraIa mlmstrasjong-n. PROSJEKTPLAN M l» W * mm" FRIVILLIGHETSPOLITIKK DØNNA KOMMUNE. C Dønna kommune FORPROSJEKT

Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Områdeløft Trosterud/Haugerud

PROSJEKTPLAN for Etablering av knutepunkt og pilot

BYSTRATEGI GRENLAND. - et regionalt samarbeid om areal, transport og klima. Prosjektplan for hovedprosjekt

Barnas Sentrum. Prosjektplan MÅL OG RAMMER. Side 1 av 6

Å FORME DEN NYE KOMMUNEN DIN?

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektdirektiv. Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker og Spydeberg

Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen

Indre Østfold kommune

Boligpolitisk planlegging. 24. Mai 2018 FAGDAG SAMLING I GRONG

Kommuneplanens samfunnsdel

PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT

Handlingsdel

Utvalgssak Møtedato Formannskapet 21/ Kommunestyret 31/

Forprosjekt om samarbeid om lønns- og regnskapstjenester. Prosjektplan

Avtale for Grenlandssamarbeidet

Prosjektmandat: Kommunereformen i Grenland

VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE

PROSJEKTPLAN. FORPROSJEKT FOR ØRIN INDUSTRIOMRÅDE. UTREDNING OM AREALBRUK OG OPPARBEIDELSE.

Prosjektplan Hovedprosjekt. Hyllestad Utviklingspark AS. Hyllestad kommune

Notat. Infrastruktur alternative løsninger og anbefalinger. Oppdragsgiver: Ringerike kommune Oppdrag: Kommunedelplan Krakstadmarka

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE

Sentrumsutvikling på Saltrød

Malen skal fylles ut av prosjektleder/prosjektansvarlig, og være det styrende dokument i arbeidet med gjennomføring av prosjektet.

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

VIDEREUTVIKLING AV VALDRESMODELLEN PROSJEKTPLAN

Prosjektplan Ung i Nasjonalparkriket

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Innholdsfortegnelse. Side 3

Namsos kommune. Saksframlegg. Namsos bydrift. Prosjektplan ny strategi Namsos havnevesen. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos havnestyre

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

NYE MOSS. Veien mot en ny kommune

ATTRAKTIVE VIKERSUND. Tone Hiorth, Audun Mjøs Modum kommune

Rjukan sykehus næringsprosjekt

Valgprogram Andebu Høyre

Prosjektplan: Barnehageplan Tema: Utarbeide barnehageplan for perioden

Svar på spørsmål fra Terje Aschim (GBL) til kommunestyremøtet om utskiftning av gamle oljetanker

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT

Dato Vår ref. 14/ Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

Hattfjelldal kommune PROSJEKTPLAN. Prosjekt AVLASTNINGSBOLIGER

Konsekvensutredning. Mulige strukturelle tiltak - fra to til èn? Rollag kommune

Andre innspill: (gule lapper)

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 11/ Overhalla kommunestyre 11/

Forprosjekt Lampeland sentrum

PROSJEKTSTYRING I ØRLAND KOMMUNE. Retningslinjer for gjennomføring av prosjekter

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Kommuneplanen Møte med grunneiere Fyensand

PLP - eller ProsjektLederProsessen:

Program for folkehelsearbeid i Trøndelag Planlegge tiltak

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune HANDLINGSPLAN 2010

Møteinnkalling. Smøla kommune. Styret i Smøla Nærings- og kultursenter KF. Utvalg: Møtested: Møte pr. epost Dato:

KARLSØY KOMMUNE Bo bedre. Prosjektskisse

Indre Østfold kommune

Prosjektbeskrivelse. Forprosjekt Furuly Friluftspark

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage

Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen

1 Innledning. Stedsutviklingsprosjekt Hjellum Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) Innhold. 1 Innledning

Prosjekt Kompetanseregionen Sluttrapport. Prosjektmandat. Digitale løsninger i oppvekstsektoren

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner

Rin gvirkninger av Lefdal Mine Datac enter

Siljan kommune Kontrollutvalget

Andreas G Stensland. sivilarkitekt og prosjektleder

Saksframlegg. Frosta kommune. Forprosjekt helsehus Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyret

Ørland kommune Arkiv: L /334 Dato: SAKSFRAMLEGG

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato: HINDHAMAR AS

SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT I GRIMSTAD HAVNEOMRÅDE

Overordnet prosjektplan:

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

Kommuneplanens samfunnsdel Planprogram

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet

Nordmøre og Romsdal brann og redning IKS

Mandat for delprosjekt NAV A8.3

Sluttrapport fra prosjektgruppen Mai 2017

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet

informasjonsopplegg og skisse til organisasjonsmodell. En forankring i kommunestyrene, ville legitimert opplegget på en helt annen måte, og ville trol

Kunnskapsbiblioteket i Lillestrøm (Ref #6b26be3e)

Ettervernsteam. rus og psykisk helse. i Salten. Organisering. Lokalisering. Finansiering. Lena Breivik

Kommunikasjonsstrategi for IKT-prosjektet A4.2

FORPROSJEKTPLAN: Lierne kommune innsparinger på oppvekstområdet fra Forprosjekt

Forprosjekt Dokka Kulturstasjon Prosjektplan. Vedtatt i formannskapet 30. mars Prosjektplan Nordre Land kommune

Valgprogram Aremark Høyre

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Digitale plan- og byggesaksprosesser (Satsningsområde 9 i Regional Digitaliseringsstrategi for )

Kommunikasjonsplan. Kommunereformen i Grenland. Fase 1


/20 16 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI PLANDOKUMENT

Transkript:

Prosjekt Siljan sentrum Versjon 1.3. 24. april 2012

Innhold 1 Mål og rammer... 3 1.1 Bakgrunn for prosjektet... 3 1.2 Prosjektmål... 4 1.3 Rammer... 4 1.3.1 Tid... 4 1.3.2 Budsjett for 2012... 4 1.3.3 Sentrumsprosjektet skal fokusere på følgende arealer:... 5 2 Omfang... 6 3 Organisering... 7 4 Beslutningspunkter og oppfølgning... 8 4.1 Statusmøter... 8 4.2 Beslutningspunkter... 9 5 Risikoanalyse... 10 5.1 Kritiske suksessfaktorer... 10 5.2 Risikoevaluering... 11 6 Gjennomføring... 12 6.1 Hovedaktiviteter... 12 6.2 Milepælplan... 13 2

1 Mål og rammer 1.1 Bakgrunn for prosjektet Siljan kommune mangler et tydelig sentrum med tilbud man forventer i et sentrumsområde. Et sentrum slik vi mener det må være er et fellesområde som tilhører alle, et sted som har et godt tilbud av private og offentlige tjenester, et sted med varehandel og møteplasser og et sted hvor innbyggerne kan samles til felles arrangement i ulike anledninger. På mange måter er sentrum i kommunen også et viktig symbol ettersom kommunenavnet ofte blir assosiert med sentrum. Dermed blir kommunens omdømme i mange sammenhenger målt etter kvalitetene ved sentrum. Har man et sentrum med et mangfold av tjenester med høy kvalitet, gode boliger, interessant varehandel og flotte møteplasser, da har man et sentrum med godt omdømme og et sted man er stolt av. Sentrumsområdet i Siljan i 2012 oppfattes ikke som et sentrum med de kvaliteter et slikt område bør ha. Det private tjenestetilbudet forvitrer sakte, men sikkert. Offentlige tjenester er under kontinuerlig endring, og nye oppgaver og tjenester kommer til i takt med skiftende krav og bestemmelser. Innbyggertallet i Siljan er i noen tilfeller for lite til å opprettholde og bemanne tjenestesteder lokalt. I tillegg er avstanden til Skien kort og samarbeidet mellom Siljan og de andre Grenlandskommunene utvikles i et stadig raskere tempo. Siljan har nå en rekke felles kontorer med Skien og Porsgrunn, og flere kommer. Samarbeid om felles tjenester med de andre Grenlandskommunene har ikke ført til at det har blitt flere tjenestesteder lokalisert til Siljan. ¾ deler av Siljans befolkning jobber i byområdet i Grenland og benytter seg også av tjenestetilbudet der. De fleste gjør sine daglige innkjøp og bruker underholdnings- og servicetilbudet som er i byen. Nærheten til byområdet er både en fordel og en ulempe for Siljan. Hvis utviklingen fortsetter med nedleggelse av det private og offentlige tjenestetilbudet lokalt i Siljan er veien til kommunesammenslåing kort. Kanskje vil kommunesammenslåing komme uansett, men argumentene for å slå Siljan sammen med Skien vil komme raskere og være flere med et marginalt, lokalt tjenestetilbud. Dersom det i fremtiden blir en storkommune i Grenland er det kanskje enda viktigere å opprettholde et lokalsenter i Siljan. En viktig faktor for å opprettholde og utvikle et tjenestetilbud lokalt i Siljan er at innbyggertallet øker. Med nærheten til et større arbeidsmarked i Grenlandsområdet vil det være muligheter for dette, men da må det etableres attraktive boliger og boområder. Trenden i samfunnet er entydig, mange flere vil ha leiligheter, helst med sentral beliggenhet med gangavstad til kollektivtrafikk og annet tjenestetilbud. Skal Siljan ha en mulighet for optimal vekst i innbyggertallet må det legges til rette for bygging av leiligheter sentralt i bygda samtidig som man øker tilbudet av andre boligformer omkring og skaper grunnlag for utvikling av et attraktivt kollektivtilbud. Prosjektet Med hjerte mi(d)t i Siljan er et hovedprosjekt med flere delprosjekt som etter planen vil pågå i en femårs periode. Prosjektet skal i første rekke fokusere på hva som er mulig å få til i sentrumsområdet, hvilke grep man må gjøre for å snu trenden fra avvikling til utvikling, og utrede hvordan man kan bruke de kvaliteter dette området har for å gjøre det attraktivt og spennende. Prosjektet skal ha som mål å øke omfanget av og kvaliteten på tjenestetilbudet, skape gode møteplasser og tilrettelegge for mer boligbygging. Formålet er å bevare og styrke lokalsamfunnet, utvikle Siljan til et godt sted å bo og et sted å være stolt av. 3

1.2 Prosjektmål Formål: Bevare og styrke lokalsamfunnet, utvikle Siljan sentrum til en naturlig samlingsplass for hele kommunen og et sted å være stolt av. Mål: Økt tilbud av private- og offentlige tjenester Skape ny og forbedre eksisterende virksomhet gjennom samlokalisering i bygg Skape gode møteplasser for folk i ulike aldre og livssituasjoner Tilrettelegge for attraktive boliger. 1.3 Rammer 1.3.1 Tid Hovedprosjektet har en tidsramme på inntil fem år. Det legges opp til årlig gjennomgang av prosjektets mål. 1.3.2 Budsjett for 2012 Økonomiske rammer i forhold til kommunens bevilgninger til prosjektet fremkommer gjennom økonomiplan og årsbudsjett. I 2012 er det avsatt kr 300 000,- til prosjektet. Prosjektet vil søke eksterne midler der det er relevant etter hvert som ulike aktiviteter gjennomføres. K 4

1.3.3 Sentrumsprosjektet skal fokusere på følgende arealer: Det indre området blått, betegnes som kjerneområde og er det arealet man nå skal fokusere på. Det gule arealet på utsiden vil være et viktig randområde for videre planlegging. Selv om disse arealene omfatter en del dyrka mark betyr ikke det at det nødvendigvis legges opp til en utbygging på disse. Det gule området antyder videre utviklingsretninger for boliger. Sentrumsområdet defineres å være innenfor det blå arealet. 5

2 Omfang Hovedaktiviteter: Utvidelse av sykehjemmet Utredning av barnehage Eliminering av luktproblem fra renseanlegg Lokalisering av folkebibliotek Kultur (park, lekeplasser, møteplasser mv) Nærings- og boenheter Utvikling og lokalisering av nytt sentrumsbygg Utrede nye plasser for bofellsskap 6

3 Organisering Styringsgruppe: Kommunestyret Prosjektgruppe : Ordfører Gunn Berit Rygg Holmelid Varaordfører Jan Olav Hagen Brynjar Rismyhr Jan Sæthre (Prosjektansvarlig, PA) Kjell G Borgeraas, Teknisk sjef Prosjektleder: Rune Sølland (prosjektleder, PL) Referansegruppe: Lederteam 7

4 Beslutningspunkter og oppfølgning 4.1 Statusmøter Det rapproteres til styringsgruppa på viktige milepæler Dersom det oppstår vesentlige avvik fra prosjektplan forelegges dette styringsgruppa. Møteplan prosjektgruppe 2012: Mars 13 Mars 29. kl 13:00 April 23. kl 13:00 16-00 Mai 11kl 12:00-15:00 Juni 12. juni kl 12:30 15-30 August 28 kl 12:30 15:00 September 19 kl 12:30 15:00 Oktober 25 kl 12:30 15:00 November 22 kl 12::30 15:00 Desember Avventes Det kan i tillegg være behov for befaringer og eller samlinger som avtales fortløpende og som kan komme i tillegg. 8

4.2 Beslutningspunkter Pr. nå ses følgende spørsmål som viktig å ha avklart (prioritert rekkefølge): 1 Godkjenning av disposisjonsplan for sentrum som grunnlag for reguleringsplan 2 Arealavklaring 3 Avklart hvordan utvidelsen av sykehjemmet skal skje 4 Bygging av nytt sentrumsbygg eller ikke, hvilke funksjoner skal sentrumsbygget ha. 5 Bygging av ny barnehage skal den være i sentrum? 6 Hva gjøres med Øverbøstua og de tjenester som i dag skjer der. 7 Avklart luktproblematikk rundt renseanlegget 8 Avklare nye plasser i bofellesskap 9

5 Risikoanalyse 5.1 Kritiske suksessfaktorer Kritiske suksessfaktorer omhandler de viktigste forhold man må ha på plass for å oppnå de ønskede resultater. Alle de sentrale arbeidsoppgavene i prosjektet er av betydning for prosjektets resultater. Det kritiske er det man må prioritere først 1 Prioritering av tid til prosjektet ettersom alle involverte også har oppgaver med drift. 2 For lite midler til finansiering av delutredninger som ikke kan gjøres i egen regi 3 Vanskelig å komme frem til hvilke funksjoner et sentrumsbygg skal ha, kostnader og finansieringsmuligheter 4 Oppnå vedtak om hvordan sentrum kan bygges ut, hvilke arealer som skal brukes 5 Kommunen eier svært lite av grunn i det aktuelle sentrumsområde. Interessekonflikter med grunneiere kan gjøre gjennomføring vanskelig. 6 Arealene i seg selv begrenser dyrka mark, flom, freda kulturminner, støy, lukt mv. 7 Lite lokalt næringsliv, kan være vanskelig å få lokalt engasjement. 8 Vanskelig å få finansiert opp barnehage 9 Kostnadsnivået for prosjektet som helhet 10 Politisk prioritering 11 Statlige hindringer i arealbruk 12 Vanskelig å finne samarbeidspartner 13 Utviklingskompetanse 10

5.2 Risikoevaluering Skalaen er fra 1-5 hvor 1 betyr lite sannsynlig/liten konsekvens. De trusler som får høyest sum må ha ekstra fokus og kan benevnes som kritiske suksessfaktore. Trusler for prosjektet Sannsynlighet Konsekvens Kritiske suksessfaktor For lite midler til finansiering av delutredninger som ikke kan gjøres i egen regi 3 5 15 Vanskelig å komme frem til hvilke funksjoner et sentrumsbygg skal ha, kostnader og 2 4 8 finansieringsmuligheter Oppnå vedtak om hvordan sentrum kan bygges ut, 3 4 12 hvilke arealer som skal brukes Kommunen eier svært lite av grunn i det aktuelle 4 3 12 sentrumsområde. Interessekonflikter med grunneiere kan gjøre gjennomføring vanskelig. Arealene i seg selv begrenser dyrka mark, flom, 2 2 4 freda kulturminner, støy, lukt mv. Lite lokalt næringsliv, kan være vanskelig å få lokalt 5 1 6 engasjement. Vanskelig å få finansiert opp barnehage 3 3 9 Kostnadsnivået for prosjektet som helhet 5 5 25 Statlige hindringer i arealbruk 3 4 12 Vanskelig å finne samarbeidspartnere 4 4 16 Utviklingskompetanse 3 4 12 Aktuelle delutredninger er: - Arealanalyse/disposisjonsplan: Skisser for alternative lokaliseringer av sentrumsbygg. Konsekvensene av valgte lokaliseringer må fremgå. I forhold til dette må plassering av boliger og annen utnytting av sentrumsarealene for trafikk, kollektivtransport, lekearealer, forretninger etc være med. - Utarbeiding av romprogram i sentrumsbygg 11

6 Gjennomføring 6.1 Hovedaktiviteter Hovedaktiviteter Hensikt Viktige oppgaver Informasjon Interessentanalyse Gi innbyggere og alle involverte muligheter til å følge med i prosjektet og påvirke hvordan prosjektet tar form Viktig at alle får en eiendomsfølelse til det som skjer gjennom mulighet for aktiv deltagelse Avklare hvem som er interessenter i prosjektet Sosiale medier vurderes Kommunens nettsider Info i kommunenytt Tilbakemelding etter sentrumsuka Skaffe redaksjonell omtale i ulike medier Eksterne foredrag temakvelder for prosjekt- og styringsgruppa Lage en individuell plan for oppfølgning av interessenter med stor makt, interesse og legitimitet. Arealanalyse / Disposisjonsplan Øverbøstua Lage oversikt over arealer med særskilte problemstillinger og utrede ulike arealers potensial. Hva gjør kommunen med denne eiendommen? Ideskisser for plassering av sentrumsbygg, leiligheter med mer. (bruke innspill fra planuka for forslag til attraksjoner) Tilstandsvurdering Funksjonsbeskrivelse i forhold til dagens bruk Takst Finansieringsmuligheter Sykehjemmet Finansieringsmuligheter Omfang av utbygging, hvordan bygger man inn i eksisterende bygg, konsekvenser for uteområdene Barnehage i sentrum Avklare om den i det hele tatt kan/bør ligge i sentrum. Konsekvenser av plassering Finansieringsmuligheter Mølletomta Bofellsskap Lokalisering 12

6.2 Milepælplan Milepælplan for 2013 og fremover er vanskelig å sette. Milepælplan tas til revisjon sammen med prosjektplan i styringsgruppa i desember og juni i forbindelse med behandling av hhv årsbudsjett og økonmiplan. Det som gjør det spesielt vanskelig å sette en milepælplan er at vi planlegger bygging/aktivitet på arealer kommunen ikke eier. Dersom vi får problemer med tilgang på grunn, kan det oppstå lange tidsavvik som vil påvirke fremdriften. Arealspørsmål anses å være svært viktig for fremdriften. Det kan også oppstå vanskelige, uforutsette dilemma ved plassering av sentrumsbygg. Muligheter for tilskudd og annen ekstern finansieringen av et sentrumsbygg vil også være et vesentlig spørsmål med høy usikkerhet. Hvilke funksjoner et sentrumsbygg får vil være avgjørende for hvilke offentlige tilskuddordninger som finnes. Når det gjelder reguleringsplan for sentrum er det et arbeid som vil ta tid. Det er viktig at vi jobber parallelt med mange oppgaver, og selv om reguleringsplan er viktig må ikke denne bremse fremdriften med andre oppgaver. 2012 Desember Milepæler Utredet to til tre alternative lokaliseringer av sentrumsbygg Avklart sentrumsbyggets funksjoner og romprogram Sentrumsbygget er kostnadsberegnet Reguleringsplan for sentrum er varslet Behovet for ny barnehage i Siljan og konsekvensene av å legge denne i sentrum er avklart 2013 Juni Milepæl Disposisjonsplan foreligger Desember Milepæl 13

2014 Milepæl Reguleringsplan er vedtatt Tegninger for ny sykehjemsutvidelse er vedtatt Andbudsdok sykehjem sendt ut Signert kontrakt med entreprenør for utb sykehj Sykehjemsutb er startet opp 2015 Milepæl Sykehjemsutb ygging er startet opp 15