Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no
Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet
31 % 74 %
Liberalt demokrati, delvis demokrati, autoritært styresett
Demokratisk rom og underskudd Point of departure: real world democracies contain a complex mix of democratic deficits and democratic political spaces, offering both obstacles and opportunities for democratic politics Assessing democracy Democratic deficits and spaces located: In formal constitutional and political arrangements At different levels of government accountability
Luckham, R., Goetz, A.M. & Kaldor, M. (2003). Democratic Institutions and Democratic Politics. In: S. Bastian & R. Luckham (eds.). Can democracy be designed? London: Zed
Luckham, R., Goetz, A.M. & Kaldor, M. (2003). Democratic Institutions and Democratic Politics. In: S. Bastian & R. Luckham (eds.). Can democracy be designed? London: Zed
Luckham, R., Goetz, A.M. & Kaldor, M. (2003). Democratic Institutions and Democratic Politics. In: S. Bastian & R. Luckham (eds.). Can democracy be designed? London: Zed
Luckham, R., Goetz, A.M. & Kaldor, M. (2003). Democratic Institutions and Democratic Politics. In: S. Bastian & R. Luckham (eds.). Can democracy be designed? London: Zed
Globalisering Demokratisk underskudd? Globalisering innebærer mer makt til overnasjonale institusjoner men disse er i liten grad under demokratisk kontroll Økonomisk globalisering begrenset handlingsrommet for demokratiske regimer (choiceless democracies) Nyliberalt styresett begrenser hvilke public affairs som kommer under demokratisk kontroll Nyliberalt styresett (governance) skaper nye former for deltagelse, men svekking av tradisjonelt folkestyre Sameksistens av formelle liberaldemokratiske institusjoner og svekket reelt folkestyre i kontekst av globalisering
Kilde: Olle Törnquist
Styresett og demokrati i Norge Hva skjer med styresett og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og spesielt med Norge som case? Noen hovedtema fra Makt og demokratiutredningen: Svekket suverenitet Nyliberalt styresett Individualisering En velferdsstat i omstilling Et svekket representativt folkestyre Lokalt selvstyre og forvaltning Rettsliggjøring av samfunnet
Noen norske nøkkelfaktorer Stabilt politisk system Store oljeressurser En sterk velferdsstat med sterk politisk legitimitet Politisk organisering og mobilisering Korporativt system med formelle og uformelle relasjoner mellom stat, folkelige bevegelser og næringslivsaktn ringslivsaktørerrer
Er Norge en selvstendig stat? Overnasjonale avtaler og innlemmelse av internasjonale rettighetskonvensjoner i norsk lov gjør r at Norges lovgivende forsamling, Stortinget, har frasagt seg suverenitet EU og EØS-avtalen E (markedsstyring) Menneskerettighetslovgivning (rettsliggjøring) ring) Skaper usikkerhet rundt Grunnlovens paragraf 1 om Norge som et selvstendig rike
Nyliberal styringsideologi Staten i etterkrigstida: Den politiserte staten Siden 1980-tallet har Norge gradvis beveget seg over mot en nyliberal styringsideologi med en mer tilbaketrukket og koordinerende statlig rolle Privatisering, fristilling, konkurranseutsetting og markedsretting av offentlige oppgaver Kostnadseffektivitet har blitt et viktig forvaltningspolitisk målm
Konsekvenser av nyliberal styringsideologi En fragmentert stat Politisk ledelse mister makt men har likevel ansvar Fristilte etater og private aktører får f r mer makt men fraskriver seg ansvar Uklar rollefordeling mellom politikk og forvaltning Administrativt handlingsrom utvidet påp bekostning av politisk ledelse. Fra statsborger med makt gjennom stemme- seddelen,, til forbruker med makt i form av rettigheter og kjøpekraft
Konsekvenser av nyliberal styringsideologi Norge har institusjonelle forutsetninger som likevel skaper forutsetninger for å håndtere utfordringer skapt av globaliseringen, også gjennom offentlig sektor Bl.a.. store olje- og gassinntekter som sikrer ressursgrunnlag for velferdsordninger
Folkestyrets forvitring og politikkens retrett En forskyvning fra formell politisk deltagelse (valg, partier etc) ) mot andre former for deltagelse og politiske ytringsformer Politiske partier i en ny virkelighet Fra masseparti til nettverksparti med mer sammensatte velgergrupper Mindretallsparlamentarismens problem Profesjonalisering av lederskap og sekretariat Særlig store utfordringer lokalt Svekket representativt folkestyre som forsterkes av rettsliggjøringen ringen av det norske samfunnet
Nye organisasjonsformer De brede folkebevegelsene (bonde-,, arbeider-, avhold-,, idrettsbevegelser m.fl.).) er svekket og erstattet av her og nå n organisasjoner (desentralisert,, spesialisert, nettverksbasert, profesjonalisert, lobbyisme) Skapt av kulturell globalisering som fremmer individualisering Fra konflikt- og samfunnsorientert til konsensus-og og personorientert Media-regisert offentlighet Organisering for å tilfredsstille umiddelbart følte f behov Ulik tilgang til sosiale og politiske ressurser skaper og forsterker sosiale ulikheter
Lokaldemokrati i krise Lokalt folkestyre redusert gjennom stramme rammevilkår/effektivitetshensyn r/effektivitetshensyn kombinert med rettighetslovgivning Fra forvaltningskommuner til servicekommuner (lokale iverksettere av nasjonalstatlig politikk) Reformene påp 1980-tallet som skulle gi økt kommunalt selvstyre har i praksis begrenset den lokale politiske autonomien Rettighetslovgivning, nasjonale standarder, øremerking, detaljstyring og stramme budsjettvilkår Enkeltmennesker har fått f positive rettskrav til velferdsstatens ytelser, med kommunal plikt til å innfri kravene
Rettsliggjøring av politikken Nye åpninger for individuelle rettskrav dersom staten ikke sikrer de velferdstjenestene vi har krav påp Ressurser til å utnytte rettslige kanaler er ujevnt fordelt Skaper ulikhet for loven og forsterker og skaper nye ulikheter innenfor og mellom grupper av velferdstrengende.
Oppsummering Den norske stat har betydelig statlig kapasitet i forhold til evnen til omstilling og kapasitet til å handle i forhold til andre aktører Staten har overordnet politisk styring, finansierer tjenestene uavhengig av om det er offentlig eller privat tjenesteprodusent Stabilt politisk system, høy h y utdanning og evne til innovasjon kan være v et konkurransefortrinn i det globale markedet Har betydelig handlingsrom i forhold andre aktører Men skaper også sosial ekskludering av en liten gruppe av befolkningen Velferdstrengende innvandrergrupper som vår v r nye underklasse