Notat Vår ref.: Leif Appelgren Dato: 27.10.14 Prosjekt Forus næringspark B5 Innledning På oppdrag fra Asplan Viak har Ecofact utført en kartlegging av naturmangfold i område B5 i Forus næringspark i Sandnes kommune, Rogaland fylke. Kontaktperson for oppdragsgiver har vært Stian Rugtvedt. Område B5 i Forus næringspark ligger vest for E39 og rett vest for Forus travbane (figur 1). Undersøkte områder utgjør de sørlige og østlige delene av B5, dvs. de deler som ikke er bebygd (se figur 2). Midt i B5 ligger et stort bygg som tilhører Statoil og nord for dette er det parkeringsplasser. I sørvest er det en barnehage. Områder som dekkes av disse anleggene ble altså ikke undersøkt. Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult). Datagrunnlag Grunnlaget for beskrivelse og vurdering av naturverdier i planområdet bygger på feltdata frembrakt under befaring 28. januar 2014, data i tilgjengelige databaser på internett (Naturbase, Artskart, Temakart Rogaland) og kontakt med lokalkjente resurspersoner. Arbeidet er utført av Leif Appelgren og kvalitetssikret av Roy Mangersnes. M 90 72 69 98 E - leif@ecofact.no Org.nr. 992 248 998mva Post adresse: Postboks 560, 4304 Sandnes www.ecofact.no
2 1 Figur 2. Flybilde over undersøeklsesområdet (røde linjer). Status for naturmangfold Generell beskrivelse Det undersøkte området domineres av åpne flater med hovedsakelig gress- og starrvegetasjon. Det er også noen områder med skog. Undersøkelsesområdet kan deles i to delområder med noe forskjellig karakter (1 og 2 på figur 2). Disse er adskilt av et område som er dekket med betong og som brukes til oppstillinsplass for diverse utstyr. Området i sør (område 1 i figur 2) er fuktig til vått og kan mange steder være vanskelig å ta seg frem i. Området i nordøst er også fuktig men likevel tørrere enn området i sør. Flora Feltsjiktet i delområde 1 er dominert av gress og starrarter. Et storvokst gress i slekten rørkvein dekker store deler av området (trolig skogrørkvein, men artsbestemmingen er noe usikker ved denne tiden på året). Ellers er sølvbunke vanlig i området og det forekommer også knappsiv, lyssiv, myrtistel, flaskestarr og andre ubestemte starrarter. 2
Området gir et fattig inntrykk og det vurderes som lite sannsynlig at det skal forekomme sjeldne eller rødlistede planter i området. Dominerende mosearter på bakken er engkransmose Rhytidiadelphus squarrosus. Andre arter som ble registrert i området er bl.a. storlundmose Brachythecium rutabulum, sprikemoldmose Kindbergia praelonga og frynsetorvmose Sphagnum fimbriatum. Lengst sør i område 1 er det en sumpskog som er dominert av bjørk med noe innslag av selje. Vegetasjonen er fattig også her og det er til dels de samme artene som i det åpne området som dominerer. Det er også en del pors i sumpskogen. I bunnsjiktet finnes bl.a. moser som sumptorvmose Sphagnum palustre og storbjørnemose Polytrichum commune. Epifyttfloraen på bjørkene er fattig og blant de vanligste artene er piggknoppgullhette Ulota phyllantha og matteflette Hypnum cupressiforme. På busker av Salix finnes flere epifytter som klokkebustehette Orthotrichum affine, vribustehette O. pulchellum, krusgullhette Ulota crispa, hjelmrosettlav Physcia adscendens, frynserosettlav P. tenella og vanlig messinglav Xanthoria parietina. Delområde 2 er mindre fuktig og dominert av det høye gresset strandrør. Andre vanlige arter som ble registrert er sølvbunke, knappsiv, lyssiv, myrtistel og en storvokst mjølke-art. Dominerende mosearter på bakken er i hovedsak de samme som i delområde 1, men torvmoser ble ikke registrert: engkransmose Rhytidiadelphus squarrosus, storlundmose Brachythecium rutabulum og sprikemoldmose Kindbergia praelonga. Nordøst i delområde 2 er det et lite skogområde med relativt grov selje som vokser i tilknytning til en grøft. Seljene er relativt rike på epifyttiske moser, mens lav er sparsomt forekommende. Det ble imidlertid kun registrert vanlige arter på trærne, som storlundmose Brachythecium rutabulum, hjelmblæremose Frullania dilatata, matteflette Hypnum cupressiforme, rottehalemose Isothecium alopecuroides, totannblonde Lophocolea bidentata, stubbeblonde L. heterophylla, klokkebustehette Orthotrichum affine, vribustehette O. pulchellum, bleikbustehette O. stramineum, tønnebustehette O. striatum, krusgullhette Ulota crispa, piggknoppgullhette Ulota phyllantha og frynserosettlav Physcia tenella. På bakken dominerer engkransmose Rhytidiadelphus squarrosus og sprikemoldmose Kindbergia praelonga, men det ble også funnet bl.a. ospelundmose Sciuro-hypnum populeum. Vest i delområde 2, like øst for Statoil-bygget, er det skog på tørrere mark med bjørk, selje og lønn. Artsinventaret her er er relativt fattig og det ble ikke registrert noen arter som ikke forekommer andre steder i undersøkelsesområdet. Samlet sett gir floraen i området et svært trivielt inntrykk. Da feltarbeidet ble utført i januar er det mange arter som ikke er mulig å registrere eller artsbestemme. Etter hva som ble observert er det imidlertid lite sannsynlig at det i området forekommer noen sjeldne eller rødlistede arter. Fugl Områdets største verdi for biologisk mangfold er knyttet til forekomsten av en hekkekoloni av hettemåke i delområde 1. Hettemåken er rødlistet i kategori NT nær truet. Grunnen til dette er at bestanden har gått kraftig ned. For Rogaland rapporteres det om en nedgang på over 90 % for perioden 1975 til 2009 (Kielland 2009). 3
Kolonien på Forus har vært aktiv i mer enn 15 år (David Torgersen, pers. medd.). I Naturbase er området registrert som hekkeområde for bl.a. hettemåke i 1994. Det er imidlertid ingen opplysninger om koloniens størrelse fra den tiden. På Artskart er antallet hekkende par i 2013 oppgitt til ca. 150 ved telling av rugende fugler tidlig i hekkesesongen. Alf Tore Mjøs anslår at antallet hekkende par var 70-100 ved besøk etter at ungene var klekket i 2013 (pers. medd). Han fremholder at ungeproduksjonen var høy dette året og at kolonien kan være viktig for arten, grunnet høy ungeproduksjon. I Naturbase er det også registrert yngleområde for stokkand, sivhøne (NT), sandlo, enkeltbekkasin og rødstilk i det samme området. Dette er imidlertid registreringer fra 1994 og det har sannsynligvis skjedd forandringer i området som gjør at forholdene er endret. Det er for eksempel lite sannsynlig at sandlo hekker i området i dag. Videre er sivhøne ikke registrert i området siden 1997. På Artskart er det registreringer av flere rødlistede arter i området. Bl.a. er det registrert hekkekriterier for fiskemåke (NT) i 2010 og 2013. Det ble kun registrert ett par og det er usikkert om disse hekket i naturlig miljø i tilknytning til hettemåkekolonien eller om de hekket på bygninger, noe som fiskemåke ofte gjør. Rødlistearten gresshoppsanger er registrert syngende i området i seks ulike år i perioden 1998-2011. Arten er rødlistet i kategori VU sårbar. Flere andre rødlistearter er registrert ved enkelttilfeller i den siste tiårsperioden. Disse er tornirisk (NT) 2010, vipe (NT) 2010, varsler (NT) 2006 og brushane (VU) 2004. Av disse kan muligens tornirisk hekke i området, mens de øvrige sannsynligvis er rastende eller overvintrende fugler. Blant andre arter som er registrert i området kan nevnes kvartbekkasin, gluttsnipe, buskskvett, sivsanger og tornsanger. Vurdering av området Flora Floraen i området gir et svært trivielt inntrykk. Ingen sjeldne eller rødlistede arter ble registrert og det vurderes som lite sannsynlig at slike arter forekommer i området. Ut fra nåværende kunnskap og områdets generelle karakter vurderes det å ha liten verdi for flora og vegetasjon. Her må det tas et visst forbehold for at befaring er gjort utenfor vekstsesongen for karplanter, og at mange arter derfor ikke er mulig å registrere eller artsbestemme. Når det gjelder moser og lav, går disse bra å registrere hele året. Fugl Da delområde 1 er hekkelokalitet for den rødlistede hekkemåken (NT nær truet) har det ifølge vurderingskriteriene i Statens vegvesens håndbok for konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006) middels verdi. Også hekkelokaliteter for gresshoppsanger har middels verdi, men det er ikke klarlagt om arten hekker her. Flere observasjoner i området indikerer imidlertid at hekking kan ha forekommet i det minste enkelte år. Virkninger på hettemåke Da hettemåken vanligvis hekker i grunne vann i åpent jordbrukslandskap er problemstillinger med byggeprosjekter tett innpå hekkekolonier sannsynligvis sjelden. Det er ikke kjent at det finnes undersøkelser som belyser denne problemstillingen. Det er imidlertid god grunn til å anta at hettemåken trenger en viss avstand fra hekkekolonien til bygninger. Hyppig menneskelig nærvær nær kolonien vil også føre til negative virkninger, men det er trolig at måkene i viss grad kan venne seg til mennesker i nærområdet hvis disse holder seg til faste ruter. Når det gjelder bygninger er det sannsynlig at en kombinasjon av avstanden til hekkekolonien og bygningens utforming og størrelse, kanskje fremfor alt høyde, vil være avgjørende for fuglenes reaksjon. En viktig faktor vil også være om mennesker vil bevege seg 4
i området mellom hekkekolonien og bygningen, samt hvor hyppig dette vil skje og på hvilken avstand. I anleggsfasen er det sannsynlig at måkene vil bli forstyrret på noe lenger avstand enn etter at bygningene er oppført. Da det er lite kjent om hettemåkens toleranse overfor forstyrrelser er det vanskelig å si hvilke avstander det kan være snakk om. Utbygging Det legges til grunn at utbyggingen vil berøre både område 1 og 2 og at hekkelokaliteten vil bli oppgitt. Kompenserende tiltak Det vil kunne være mulig å gjennomføre kompenserende tiltak ved å restaurere/forbedre kolonier andre steder i regionen. Etter hva vi kjenner til kan det være minst 2 aktuelle lokaliteter. Før det gjøres tiltak bør det gjennomføres en nærmere undersøkelse av lokalitetene, samt en vurdering av konkrete tiltak. Kilder Statens vegvesen. 2006. Konsekvensanalyser. Håndbok 140. 5