OKSYGENBEHANDLING. FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver Avd. Helse og Omsorg/Intensivsykepleier

Like dokumenter
Respirasjonssvikt Solstrand Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

LTOT. Utredning og etterkontroll. Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus

Undervisning legeforum. 07.Mars

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Koronar hjertesykdom

Dyspne hos palliative pasienter

Praktisk tilnærming ved tilpasning av oksygenutstyr. Fordeler og fallgruver

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

KOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

ABCDE NEWS ISBAR. ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009

Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR.

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Urinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg geriater

KOLS oksygen eller ikke?

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Bilkjøring og respirasjonssvikt

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

L T O T. LANGTIDS OKSYGENBEHANDLING Informasjon til helsepersonell fra lungepoliklinikken, Ålesund sjukehus, HF Helse Møre og Romsdal, september 2013.

KOLS. Overlege Øystein Almås

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse. Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor. Ellen Larsen Intensivsykepleier

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Luftveishåndtering. Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Fly og lungesyk hvorfor bry seg?

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK

Del Hjertesykdommer

HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

LUNGETEAMET SAB. Startet i august 1995 Prosjektmidler Innlemmet i sykehusets drift Organisert under Lungepol. Margit J Hansen 1

CPAP ved respirasjonssvikt

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD)

Pasienters opplevelse av maskebehandling ved akutt KOLS-forverring

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Akuttmedisin for allmennleger

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)

Akutte sykdomssymptomer

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

En presentasjon fra KOLS-gruppa i Stjørdal kommune

Behandling når livet nærmer seg slutten

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Den gamle luftveien. Heidi Grundt, Lungeseksjonen SUS,

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier

PNEUMONI. FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver avd. Helse og Omsorg /Intensivsykepleier 1

Underventilering Diagnostikk og behandling

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

LUNGEDAGENE Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

NON-INVASIV MASKEVENTILERING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN. Airapy 100 % medisinsk gass, komprimert. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser

Kapnografi. Av Eirik Illguth og Ola Grude

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

NON-INVASIV MASKEVENTILERING

Tungpust dyspné hva er nå det?

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

Puls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100.

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver avd. helse og omsorg / Intensivsykepleier

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand»

Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer.

Rusmiddelforgiftninger 2003

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?

1. LEGEMIDLETS NAVN. Medisinsk Luft Air Liquide 100% medisinsk gass, komprimert. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILEDNING TIL FARMASØYTER OM EKSPEDERING AV INSTANYL

Dialogduk som elevaktivitet i klasserommet

FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

1. LEGEMIDLETS NAVN. Conoxia 100 % medisinsk gass, kryogen 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Oksygen 100 % 3.

Pasientveiledning Lemtrada

Transkript:

OKSYGENBEHANDLING FAGDAG SANDNESSJØEN 25.04.19 Mona Stautland: Rådgiver Avd. Helse og Omsorg/Intensivsykepleier 1

DISPOSISJON Definisjon Normale aldersforandringer Indikasjoner/kontraindikasjoner - forsiktighetsregler Observasjoner og komplikasjoner Fremgangsmåte Langtids oksygenterapi (LTOT) 2

OKSYGEN I lufta vi puster inn fra atmosfæren: 21% oksygen 79% nitrogen 1% Argon 3

MEDISINSK OKSYGEN (O 2 ) I medisinsk oksygen er det ca. 100% komprimert oksygen Oksygen er en luktfri, smakløs og fargeløs gass 4

NORMALE ALDERSFORANDRINGER Redusert elastisitet i lungevevet Stivere og mindre bevegelig brystkasse Svekkelse av respirasjonsmusklene Utvikles en lett grad av emfysem Tykkere og seigere sekret Tørrere luftveier og redusert funksjon i flimmerhårene Svekket hosterefleks 5

LEGEORDINASJON O 2 regnes som et legemiddel og skal ordineres av lege ut fra: Blodgass (dersom tilgjengelig) Pulsoksymetri Pasientens kliniske tilstand 6

VÅR OPPGAVE Innhente opplysninger om pasienten Administrere O 2 ut fra forordning Bruke rett utstyr Observere pasienten og oppdage tegn til forverring av respirasjonen og eventuelle komplikasjoner til behandlingen Dokumentere i journal/kurve/rapport 7

KAN TRENGE O 2 -BEHANDLING I Pasienter med: Pneumoni Astma og kols Hjertesvikt og lungeødem Cancer pulm 8

KAN TRENGE O 2 -BEHANDLING II Nevrologiske lidelser Ustabil angina og hjerteinfarkt O 2 kan også være lindrende hos pasienter i palliativ fase Pneumothorax (Anemi) 9

INDIKASJONER FOR O 2 -BEHANDLING I Pasienter under 70 år med hypoksemi uten påvist lungesykdom som har SpO 2 < 95% uten O 2 -tilførsel Pasienter over 70 år uten påvist lungesykdom som har SpO 2 < 93% uten oksygentilførsel Pasienter med kjent respirasjonssvikt som har SpO 2 < 90% uten O 2 -tilførsel Oksygensatureringen skal alltid tolkes sammen med pasientens kliniske tilstand Ved palliativ omsorg kan pasienten ha subjektiv effekt av oksygen (da er det ikke nødvendig med satureringsmål eller monitorering) 10

KONTRAINDIKASJONER/ FORSIKTIGHETSREGLER Forsiktighet utvises overfor alle pasienter med kronisk respirasjonssvikt type 2 med tanke på utvikling av hyperkapni og respiratorisk acidose Pasienter med subjektiv dyspnéfølelse, uten samtidig hypoksemi har ikke effekt av O 2 -tilførsel Ved palliativ behandling gis ikke O 2 rutinemessig 11

BEHANDLINGSMÅL Korrigere hypoksemi og redusere symptomer på dette Akutt syke, men ellers er lungefriske pasienter SpO 2 på 94-98% For pasienter med hyperkapnisk respirasjonsrisiko SpO 2 på 88-92% Redusere kardiopulmonal anstrengelse Unngå komplikasjoner med behandlingen 12

OBSERVASJONER UNDER O 2 -BEHANDLING Endring i respirasjonsfrekvens Dybde/rytme, respirasjonslyder Hodepine Bruk av hjelpemuskler Hudfarge Bevissthetsnivå Pulsfrekvens SpO 2 Tremor Almenntilstand 13

OBSERVASJONER UNDER O 2 -BEHANDLING II Tegn til: Munntørrhet Tørre/såre neseslimhinner Neseblødning Hudirritasjon i ansikt Trykk/gnag bak ørene eller over/under nesen 14

Hvor høy O 2 kan oppnås ved ulike administrasjonsformer? Brillekateter 2-4 l: Ca. 30% oksygen Maske uten reservoar med 6-8 l: Ca. 50% oksygen Maske med reservoar 8-12 l: Ca. 70% oksygen 15

KOMPLIKASJONER CO 2 - retensjon Hypoksemi/hypoksi Oksygenforgiftning Absorpsjonsatelektase Foto: Wikipedia 16

Symptomer på stigende CO 2 Hodepine Varm, klam og rødblussende hud Roligere respirasjonsfrekvens Mer overfladig respirasjon Tachykardi, arytmi Blodtrykket kan først stige og deretter falle Svimmelhet Somnolens og til slutt bevisstløs pasient 17

Tiltak ved symptomer på stigende CO 2 Redusere oksygentilførsel Stå med pasient og stimuler om mulig pasienten til å trekke pusten Sikre frie luftveier Tett observasjon av pasient: Respirasjon, sirkulasjon og bevissthet Vurder antidot dersom pasienten har fått morfin og/eller benzodiazepiner Sykehusinnleggelse dersom dette er aktuelt og tilstanden ikke bedrer seg 18

Symptomer ved for lavt oksygeninnhold Tachykardi, arytmier Redusert bevissthet Hodepine Blødninger på netthinnen Kramper Hypertensjon, senere hypotensjon Rask og dyp respirasjon Cyanose, kaldsvett hud Hjertesvikt, hjerteinfarkt Pulmonal hypertensjon Affeksjon av lever- og nyrefunksjon 19

Oksygenforgiftning Rent oksygen kan ha en toksisk virkning på lungevevet og medføre irreversible skader Behandling med mer enn 60% oksygen i inspirasjonsluften over timer eller dager bør unngås Mest utsatt for dette er pasienter som blir respiratorbehandlet LVH 20

Absorpsjonsatelektase Kan oppstå som følge av høy oksygenprosent Tilført oksygen inneholder ingen nitrogen I romluft 79% nitrogen Nitrogen er viktig for å holde alveolene utspilt 21

MÅLING AV O 2 -INNHOLDET I BLODET Pulsoksymetri Blodgassanalyse 22

PULSOKSYMETER Brukes sammen med kliniske funn for å diagnostisere hypoksi og monitorere effekten av O 2 -behandling Måler O 2 -metningen i kapillært hemoglobin Registrerer samtidig pulsfrekvensen Sensoren er formet som en klemme Viktig at det er god sirkulasjon der pulsoksymeteret plasseres 23

FEILKILDER VED BRUK AV PULSOKSYMETER Karbonmonoksid binder seg til hemoglobin og kan gi falskt forhøyet SpO 2 hos storrøykere Dårlig sirkulert målested falskt lav SpO 2 Fjern falske negler/neglelakk der proben festes Andre forhold som kan gi falskt lav SpO 2 : Hypotermi, skitt, olje, neglelakk eller størknet blod på huden 24

FREMGANGSMÅTE VED O 2 -BEHANDLING I O 2 er et legemiddel ordineres av lege Unntak: Akutte situasjoner der lege ikke er tilstede Valg av utstyr og luftstrømshastighet er en del av ordinasjonen Utstyr og luftstrømshastighet justeres underveis i behandlingen Lege skal oppgi ønsket verdi på SpO 2, og hvor ofte det skal tas saturasjonsmåling 25

FREMGANGSMÅTE VED O 2 -BEHANDLING II Pulsoksymeter skal være tilgjengelig der pasienter får O 2 -behandling Brillekateter og maske må sitte godt Hjelp pasienten til god sittestilling eller sengeleie Sjekk at O 2 -utstyr og pulsoksymeter fungerer God informasjon til pasient 26

BRILLEKATETER / NESEKATETER Førstevalg ved oppstart av O 2 -behandling Brillekateter mest brukt Maks flow 5-6 liter Observer hud Engangsutstyr NB! Liten effekt dersom pasienten puster gjennom munnen 27

LUKKEDE O 2 -MASKER Vurderes dersom behov for høyere flow enn 5-6 liter Ikke gi mindre flow enn 5-6 l! Må sitte godt inntil ansiktet Engangsutstyr Kan gi følelse av ubehag Ved bruk av O 2 -maske: Vask og tørk huden rundt nese og munn regelmessig Vanskeliggjør god kommunikasjon med pasienten Problemer ved inntak av væske og mat God informasjon! 28

OPPBEVARING OG BRUK AV O 2 -KOLBER Skal stå eller henge stødig Når O 2 -behandlingen avsluttes, skal hoved kranen stenges Når en skal ta O 2 -kolben i bruk: Kontroller at det er høyt nok O 2 -trykk 29

Brannfarlig.. Husk alltid å informere pasient og pårørende om at det er strengt forbudt med bruk av åpen flamme eller å røyke i rom der O 2 -behandling pågår!!! 30

FLOWMETER Riktig innstilling av flowmeter ved bruk av vegguttak er viktig!! 31

LTOT (langtidsbehandling med oksygen) Definisjon: Døgnkontinuerlig O 2 -behandling eller minst 15 timer i døgnet i riktig tilpasset dose Foto: Shutterstock 32

Formål ved LTOT Forlenget levetid Bedre helse Økt livskvalitet Foto: Shutterstock 33

Mål ved behandlingen Arteriell blodgass i hvile med PaO 2 > 8 kpa (helst > 9) Nattlig SpO 2 > 90% over 70% av tiden 34

Før oppstart LTOT I Grunnsykdommen skal være fullt utredet: Røntgen thorax Spirometri EKG Blodprøver 35

Før oppstart av LTOT II Arteriell blodgass tatt i stabil fase Pasienten må være røykfri Pasient skal informeres om fordeler og ulemper med behandlingen Pasient skal gis mulighet for brukermedvirkning/ samvalg 36

Kontraindikasjoner Røyking Alvorlig kognitiv svikt Faktorer i hjemmemiljøet og brannsikkerhet Ikke motivert pasient 37

O 2 -dosering vurderes ut fra: Arterielle blodgasser med og uten oksygen før behandlingsstart Pulsoksymetri i hvile, om natten, ved gangtest eller gjøremål for å differensiere dose ved hvile og aktivitet 38

Utstyr Den som starter behandlingen har ansvar for opplæring av pasient, pårørende og personell i hjemmetjenesten Lungespesialist eller annen lege ved medisinsk avdeling rekvirerer utstyr Finnes både stasjonært og bærbart utstyr 39

Service og vedlikehold Sykehuset ansvar for periodisk vedlikehold (service) og reparasjoner Pasient/pårørende/personell i hjemmetjenesten har ansvar for daglig/ukentlig vedlikehold av eget O 2 -utstyr 40

Forhåndsregler Dersom pasienten går tom for O 2 må gassleverandør kontaktes for påfyll Ved problemer med utstyr må behandlingshjelpemiddelsentralen kontaktes Ved strømbrudd hos en pasient med O 2 -konsentrator, må han koble seg til det bærbare utstyret han har hjemme 41

Brannfare.. Pasienten må oppholde seg i en avstand på minst 2 meter fra åpen ild Siden ulltøy og sengetøy kan samle opp O 2, må ingen røyke eller bruke åpen ild i et soverom med O 2 42

Oppfølging Fastlege og helsepersonell som er hos pasienten varsles når behandling iverksettes Kontroll av blodgasser og tilpasning av videre behandling Pasient, pårørende og personalet må være oppmerksom på eventuelle bivirkninger Kontroll på lungepoliklinikk med jevne mellomrom Tilpasning/oppfølging av pasient og bruk av utstyret 43

OPPSUMMERING Legeordinasjon: Flow, utstyr, ønsket SpO 2 Viktig at utstyret brukes riktig Observasjon av pasient under pågående O 2 -behandling Viktig å forebygge komplikasjoner til O 2 - behandling! Kunne iverksette tiltak dersom symptomer på komplikasjoner oppstår 44

BEREGNING AV GASSMENGDEN I EN GASSFLASKE Volumet (størrelsen) på kolben (liter) x trykket i kolben (bar eller kg/cm²) = hvor mange liter gass det er i kolben Antall liter gass som er i kolben (L) : antall liter gass pasienten får per minutt (L/min) = hvor mange minutter gassen i kolben varer Antall minutter gassen i kolben varer : 60 minutter = antall timer gassen i kolben varer 45

Eksempel på utregning.. Pasienten får 5 liter per minutt med oksygen fra en kolbe som tar 10 liter. Trykket i kolben er 100 kg/cm². 10-liters kolbe x 100 kg/cm² trykk i kolben = 1000 liter 1000 L : 5 L/min = 200 minutt, dvs. 3 timer og 20 minutter 200 minutt : 60 = 3,33 timer = 3 timer og 20 minutter Kolben vil i dette tilfelle vare i 3 timer og 20 minutter så lenge Pasienten får 5 L/min. 46

Kilder Guldbrandsen, T., Stubberud, D.G. (2015) Intensivsykepleie. Oslo. Cappelen Damm Akademisk. Artikkel tilgjengelig fra Helsebiblioteket: Oksygenbehandling for voksne pasienter innlagt på sykehus. Utgitt av Helse-Bergen. 2016. Artikkel tilgjengelig fra Helsebiblioteket: Luftveier Langtidsbehandling med oksygen (LTOT) for voksne pasienter. Utgitt av Sykehuset Innlandet. 2014 Artikkel: Oksygenbehandling i hjemmet (LTOT). Utgitt av Lungemedisinsk poliklinikk OUS. Publisert 2011, endret 2014. Oksygenbehandling, Store medisinske leksikon Legevakthåndboken: Oksygenbehandling Praktiske ferdigheter. Tilgjengelig fra Helsebiblioteket Kristoffersen, N.J., Nortvedt, F., Skaug, E.A., Grimsbø, G.H. (2016) Grunnleggende sykepleie 2. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag Stubberud, D.G, Grønseth, R., Almås, H. (2016) Klinisk sykepleie1. Oslo. Gyldendal Akademisk Varnett: prosedyre: Oksygentilførsel med nesekateter/maske 47