Høgskolen i Telemark Fakultet for helse- og sosialfag Til UHR postmottak@uhr.no Saksbehandler: Direkte innvalg: E-post: Deres referanse: Vår referanse: Dato: Nils-Petter Karlsson 35 57 54 95 nils-petter.karlsson@hit.no 13/59-65 16.9.15 Rapportering SAK-midler: Mitt liv høgskole Samarbeidsprosjektet Mitt Liv høgskole ble i april 2014 tildelt kr. 600.000 i prosjektmidler fra Sosialfagprosjektet. Sammen med Forandringsfabrikken og Barnevernsproffene, deltar fire høgskoler i prosjektet: Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark, koordinator. Prosjektets tildelte midler er fordelt slik: Lønnsutgifter til høgskoleansatte (57.500 x 4 skoler) 230.000 Administrasjon 30.000 Lønnsutgifter Forandringsfabrikken 160.000 Lønnskostnader BVproffer 40.000 Reiseutgifter (Høgskolene, barnevernansatte, BarnevernsProffer og Forandringsfabrikken) 100.000 Materiell (trykksaker, film etc) 40.000 TOTALT 600.000 Høgskolen i Telemark utbetaler midler i henhold til denne fordeling, etter faktura fra Forandringsfabrikken og den enkelte høgskole. Regnskap vil bli ettersendt så snart de siste fakturaer er behandlet. Fakultet for helse- og sosialfag, Kjølnes Ring 56, 3918 Porsgrunn Telefon: 35 02 62 00 Telefaks: 35 57 54 01
1. Prosjektdeltakere Fra Høgskolen i Sør-Trøndelag: Studieleder Roar Sundby Høgskolelektor Anne Grytbakk Høgskolelektor Kristin Horneman Fra Høgskolen i Lillehammer: Studieleder Trond Bergsvendsen Førstelektor Anders Sandvig jr. Fra Høgskolen i Oslo og Akershus: Studieleder Eva Berthling Herberg Høgskolelektor Tove Skjerve Nielssen Høgskolelektor Marit Johansen Fra Høgskolen i Telemark: Førstelektor Nils-Petter Karlsson Høgskolelektor Ann Kristin Larsgaard Fra Forandringsfabrikken: Leder Marit Sanner Spesialrådgiver Inga Marte Thorkildsen Proffene v/ Alexander, Sofie, Ylva og ca 30 andre Samarbeidsmøter for koordinering og drift av prosjektet har vært holdt i Oslo-området. Møter har vært avholdt 20.10.14 12.1.15 10.4.15 15.6.15 2. Prosjektets målsettinger Overordnet mål Utvikle faglige felleselementer, bygd på svarene fra brukere og praksisfelt. Disse elementene vil ta utgangspunkt i de forsterkede føringene i barnevernsloven, om barn og unges rett til medvirkning i alt samarbeidet med barnevernet. Utvikle tverrprofesjonelle undervisningselementer, av stor betydning på alle de sosialfaglige studiene som et viktig pilotarbeid. Gjennomgå og evaluere eksisterende emner som går igjen på de ulike studiene og som har brukermedvirkning i sentrum Resultatmål Inkludere erfaringer og råd fra brukere i undervisningen Inkludere kunnskap fra praksisfeltet i undervisningen 2
Dialog mellom utdanningene, brukerne og praksisfeltet Samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene 3. Introduksjon fra Forandringsfabrikken I juni 2014 trådte viktige lovendringer i kraft: Barn fikk forsterket rett til medvirkning i barnevernet, samtidig som barn og unge selv fikk gjennomslag for en nyvinning i loven: Muligheten til å velge seg sin egen tillitsperson når barnevernet har overtatt omsorgen for dem. Med prop. 106 L hadde Stortinget året før også sluttet seg til regjeringens forslag om at barns rett til medvirkning skulle inngå som et av de sentrale prinsippene som skulle bli førende for barnevernets arbeid. Noen år tidligere, i 2009, hadde barn og unge med erfaring fra barnevernet BarnevernsProffer levert Stortingsmelding 1 til daværende barne og likestillingsminister Audun Lysbakken. Meldingen var basert på innspill fra cirka 600 barn og unge gjennom noen år. Hovedpoenget i meldingen var at barn og unge må tas med i alle prosesser i barnevernet, få informasjon, innflytelse og mulighet til å delta i egne liv. Det er jo deres liv det handler om. I tillegg ble råd fra proffene presentert over hele Norge, som søskenråd, minoritetsråd osv. Barna ønsket også at kjærlighet skulle bli en verdi for barnevernet, og dette ønsket ble fulgt opp i 2013, da kjærlighet som verdi oss bekjent for første gang ble skrevet inn i en stortingsmelding i meldingsdelen til prop. 106 L. Videre ble søskensamvær tatt inn i barnevernloven, også dette for aller første gang. På denne bakgrunn startet det som ble kalt Mitt Liv, et utviklingsarbeid over tre år. I begynnelsen var initiativet rettet mot kommunebarnevernet, hvor 14 barnevernstjenester ble invitert med som såkalte motortjenester. Sammen med BarnevernsProffene utviklet de et konkret barnesyn for tjenestene ( Barn har mye kunnskap om livene sine. De trenger kjærlighet og må bli trodd på og tatt på alvor ), et verdigrunnlag (Åpenhet, ydmykhet, kjærlighet og medbestemmelse) og konkrete arbeidsmåter (cirka 30 konkrete forslag til nye måter å jobbe på, og som testes ut) som tar utgangspunkt i tanken om barn og unge som samarbeidspartnere og kunnskapsformidlere for barnevernet. Våren 2015 var nærmere 130 barnevernstjenester, med en dekning tilsvarende mer enn halve Norges befolkning, en del av Mitt Liv. Med farten dette arbeidet hadde fått og de store og grunnleggende endringene det medfører, viste det seg raskt at det også ble nødvendig å ta et tilsvarende initiativ opp mot høyere utdanning. I samarbeid med flere høgskoler ble det derfor søkt om midler til SAK-prosjektet Mitt Liv Høgskole. Målet: At sosialfaglige tjenester skal gjennomsyres av forståelsen av barn og unge som viktige samarbeidspartnere. Slik skal man sikre kvalitetsutvikling og ivaretakelse av barns grunnleggende menneskerettigheter og trygghet, med utgangspunkt i et moderne syn på barn. Det viser seg at det altfor ofte er et gap mellom hva voksne tror er bra for barn, selv når det er basert på forskningskunnskap, og hva barn og unge selv sier er bra for dem. Dersom det skal være mulig å ta avgjørelser til barnets beste MÅ barns egne perspektiver inkluderes hele veien, så langt som mulig, slik FNs barnekomité har påpekt. I tillegg var målet med Mitt Liv høgskole at utdanningene bringes i takt med, og helst i front av, den utviklingen som de siste åra har skutt fart i det kommunale barnevernet, og som er fundamentert i et forsterket og forbedret lovverk, samt det nye prinsippet om barns 3
medvirkning i barnevernet. Det var nødvendig å sikre at ikke studentene fikk et slags omvendt praksissjokk når de kom ut i arbeid, fordi man er mer oppdatert og nytenkende i det kommunale barnevernet selv enn i høyere utdanningsinstitusjonene. Dermed har også Mitt Liv gitt en anledning til å bringe praksisfeltet og høyere utdanning tettere sammen. En viktig diskusjon som har pågått over tid i akademiske miljøer og i praksisfeltet er diskusjonen om hva god kunnskap er. Hva er det å være kunnskapsbasert? Hvor sterkt skal den evidensbaserte kunnskapen stå innen et sosialfaglig felt som barnevernet? I Kunnskapssenterets definisjon på kunnskapsbasert praksis, står det: Kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon. Kunnskapsbasert praksis har sitt utspring fra «Evidence based medicine», først omtalt i 1991. Begrepet «kunnskapsbasert» har siden spredd seg til alle deler av helsetjenesten og til andre samfunnsområder. Kunnskapsbasert praksis og Evidence based practice hviler på samme definisjon og understreker at praksis baseres på flere kilder enn forskningsbasert kunnskap. Erfaringene fra Mitt Liv viser at det er en styrke for den forskningsbaserte kunnskapen når den også kan dra veksler på, utfordres og forsterkes av erfaringer og kunnskap fra ansatte og brukere. At det nå er barn og unge som utgjør brukerne, gjør dette ekstra spennende, og vi anser det som viktig at erfaringene spres til flere høgskoler og til andre fagmiljøer. 4. Hvilke konkrete endringer har deltakelse i prosjektet medført, og hvilke konkrete, konstruktive resultater har dette gitt? 4.1 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen har i flere år benyttet barnevernsbarn og andre med egne erfaringer fra barnevernet i undervisningen. Deltakelse i dette prosjekt har medført en ny plan for hele studiet med forslag til når og hvordan kunnskap fra Mitt Liv kan trekkes inn. Formålet er å strukturere og synliggjøre denne kunnskapen gjennom hele studieløpet. Forandringsfabrikkens filmer brukes i undervisningen, og bidrar bl.a. til å gi en bedre innsikt i hvordan en flytting kan oppleves. I tråd med dette blir Barnevernsproffene brukt i undervisning og ferdighetstrening i alle tre studieår. Dette innebærer at kullene møter proffene flere ganger i løpet av studiet, i ulike sammenhenger. Mitt Liv kommuner brukes også for å fortelle hvordan deltakelse i Mitt Liv programmet medfører endringer i deres rutiner og holdninger. Pensum er endret som følge av deltakelse i prosjektet Mitt Liv høgskole. Fra høsten 2015 er Inga Marte Thorkildsens bok «Du ser det ikke før du tror det» og Margrethe Wiede Aaslands «si det til noen» tatt inn. Tverrfaglig undervisning ved HiST er utvidet som følge av prosjektet. Barnevern, sosionom og vernepleiestudiene har hatt tverrfaglige undervisningsopplegg tidligere; disse er nå bl.a. supplert med at alle studenter i 1. studieår i disse utdanningene deltok på Oppstartskick med barnevernsproffene 17. august. Tredje klasse barnevern deltok også, til sammen ca. 400 studenter. 4
Som følge av deltakelsen i Mitt Liv høgskole har HiST deltatt ved flere av de regionale kick ene for barnevernstjenestene i Midt-Norge. Dette har gitt øket innsikt og bedre kontakt med kommunene, som også brukes som praksisplasser. To ansatte ved en av Mitt Liv kommunene går videreutdanning i Psykososialt arbeid med barn og unge ved HiST, og har valgt å bruke Mitt Liv som utviklingsprosjekt i studiet. Dette, sammen med aktiv bruk av kommunene inn i undervisning, gjør at samhandlingen med praksisfeltet er øket og utdypet. Det gjenstår arbeid med endring av undervisningsplaner som følge av prosjektdeltakelsen. Barnevernsproffer deltok på fagdag for personalet ved barnevernsutdanningen i desember 2014, og la et grunnlag for vurderinger av hvordan barn og unges egen stemme kan integreres i studiet. 4.2 Høgskolen i Lillehammer HiL har gjennom flere år samarbeidet med Forandringsfabrikken og barnevernsproffene om undervisning i 2. studieår barnevern. Som en konsekvens av deltakelsen i Mitt Liv høgskole er samarbeidet utvidet, og et nytt emne i 3. studieår er opprettet fra 2015. Emnet er felles for barnevern-, sosionom- og vernepleierstudiene. Aktører fra praksisfeltet og proffer fra barnevern, skole, psykisk helse og Nav deltar. Det nye emnet kommer i tillegg til undervisning i 2. studieår barnevern, og blir videreført i 2016. Som direkte resultat av prosjektdeltakelsen har HiL knyttet kontakt med 4 Mitt Liv kommuner i innlandet med tanke på undervisningssamarbeid. Barneverntjenestene i Ringsaker, Gjøvik, Hamar og Stange deltar i 2. studieår barnevern med erfaringer og endringsarbeid som følge av sitt møte med Forandringsfabrikken og proffene. HiL anfører også at prosjektarbeidet har bidratt til øket forståelse for betydningen av tverrprofesjonelt samarbeid. Dette påvirker både undervisningsplaner og samarbeidet mellom studieretningene på skolen. 4.3 Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA har endret sine programplaner for undervisning som følge av deltakelse i Mitt Liv Høgskole. Flere endringer gjennomføres i Programplan 2015 2016 med sikt på å styrke Barns deltakelse. Et konkret delemne, Vold og seksuelle overgrep, er utviklet. Også for Programplan 2016-2017 er det aktuelt å gjøre endringer basert på en nøyere gjennomgang av erfaringer som prosjektet har gitt. Særlige områder i undervisningen er valgt for deltakelse av Forandringsfabrikken og proffene. I barnevernsstudiet gjelder dette undervisning knyttet til sosialpedagogikk og ettervern, etikk og profesjonelle samtaler. For sosionomstudiet er emnet «Relasjonell makt og avmakt» i 2. studieår valgt. Undervisningen i dette emnet førte til at sosionomstudentene ønsket mer felles undervisning med barnevern. En felles temakveld med studenter og proffer er gjennomført. Det er også gjennomført felles Oppstartskick høsten 2015 for 1. års studenter i barnevern og sosionom, samt deltidsstudenter 2. studieår. Samarbeidet mellom studieretningene er ytterligere utvidet i form av konkret samarbeid om utvikling av en ny videreutdanning, Barnevern og Sosialt Arbeid. Et anbud på denne utdanningen er nylig levert. Bruk av 5
Forandringsfabrikken og proffene er en del av dette. Prosjektdeltakelsen har medført konkrete endringer i undervisningen. Innenfor sine rammer har personalet omdisponert slik at tiden til tradisjonell forelesning er redusert, mens aktiv deltakelse fra proffer og tid til spørsmål og drøftinger i studentgruppene er øket. Det er gitt gode evalueringer fra studentene på dette, og skolen ønsker å videreføre en formidling som veksler mellom fremlegg og aktivitet fra studenter i større grad. HiOA kopler også deltakelsen i Mitt Liv Høgskole til utvidet samarbeid med praksisfeltet. Mitt Liv kommuner brukes aktivt i praksisforberedelse for å sikre at resultater fra Mitt Liv arbeidet formidles før praksisperioden begynner. I 2015 er det også startet et hospiteringsprosjekt der lærere er 2 x 2 uker i praksisfeltet med fokus på yrkespraksis og brukerperspektiv. Endelig er det i studieåret 2014 15 kjørt et prosjekt rettet mot tverretatlig samarbeid der studenter fra ulike studier får gruppeveiledning. Høgskolen har også gjennomgått pensum med sikte på evt. Endringer som følge av Mitt Liv prosjektet. Dette har ikke medført endringer, men har likevel ført til fornyet oppmerksomhet på brukerperspektivene i litteraturen som brukes. 4.4 Høgskolen i Telemark HiT har i flere år aktivt brukt Landsforeningen for Barnevernsbarn i sin undervisning i barnevern. De siste årene er bruken av Forandringsfabrikken og proffene øket, særlig i tilknytning til deltakelsen i Mitt Liv høgskole. Dette er ført inn i skolens fag- og emneplaner. Bruken er blitt stadig utvidet, og alle tre studieår i barnevern har nå slik undervisning. Forandringsfabrikken og proffene deltar både i undervisning, og i ferdighetstrening. Skolen er i ferd med å utvikle et samarbeid internt mellom barnevern- og vernepleiestudiene innenfor prosjektrammene. Begge utdanningers 1. års studenter både i heltid og deltid deltok på Oppstartskick i august 2015. Samarbeidet utvikles også gjennom fagplanutvikling. På samme måte blir også undervisningspersonalet mer delaktig i brukerperspektiv, bl.a. gjennom deltakelse i Oppstartskick og internt og eksternt samarbeid. HiTs kontakt med praksisfeltet er også endret som følge av prosjektdeltakelsen. Det er utviklet et nærere forhold til Mitt Liv kommunene i skolens opptaksområde. Dette gir seg utslag både i bruk av medarbeidere i undervisning, og i andre typer samarbeid som f.eks. deltakelse i forskningsprosjekter. Det er i samarbeid med praksisfelt og med barn og unge i Forandringfabrikken gjort endringer i pensumlister for å bedre ivareta brukerrettet kompetanse og brukermedvirkning inn i utdanningen. HiT har sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon som et viktig satsingsområde, både innen undervisning og forskning. Dette brukes aktivt inn i Mitt Liv høgskole prosjektet. Skolens deltakelse i prosjektet, og videreføring i samarbeid med Mitt Liv kommuner i opptaksområdet, vil være gjenstand for forsknings- og utviklingssamarbeid gjennom en stipendiatstilling som vil være operativ fra senhøsten 2015. 6
5. Resultatmål og læringspunkter Inkludere erfaringer og råd fra brukere i undervisningen Hver av høgskolene har nå et system for å inkludere kunnskap fra barn og unge i undervisningen på barnevern og sosionom. Tre av skolene har også inkludert proffene i undervisning på vernepleie i Oslo tilhører dette et annet institutt og å få til samarbeid tar derfor noe lenger tid. Proffene besøker regelmessig de ulike utdanningene og bidrar direkte i undervisning etter ulik modell. Dette er beskrevet av hver av høgskolene. Plan for hvordan BarnevernsProffene kan bidra i undervisninga, er utarbeidet på hvert studiested. Her er det tatt i bruk erfaringer fra pilotarbeid gjort tidligere. Erfaringer så langt Ved prosjektstart ble dette gjort veldig sporadisk og helt avhengig av ildsjeler. Prosjektet har resultert i at dette nå er systematisert på alle høgskolene Tilbakemeldingene fra studentene, formidlet via studenter og ansatte, er utelukkende gode. Undervisningen oppleves som nyttig, motiverende og engasjerende og handler om kjernen i det de ønsker å lære. Det gjør den teoretiske kunnskapen mer forståelig og anvendelig og gir dermed både en annen og mer læring. Tilbakemeldingen fra ansatte er også positiv. Samtidig representerer prosjektet en ny retning for utdanningene som utfordrer og krever forandring av innhold i studieplaner og pensum og i arbeidsform. Fortsatt er det engasjerte enkeltlærere som driver arbeidet framover på hver av høgskolene. Vi kjenner på utfordringene med å skape kollektiv erkjennelse i lærerkollegiet om at kvalitetsutvikling må inkludere svar fra barn og unge, og vi tenker dette vil ta lenger tid enn et års prosjekt Forståelsen av at proffene bidrar med mer enn brukererfaringer enn med kunnskap, er økende. Studentene responderer sterkt positivt på denne tenkingen Proffene vil nå gå i gang med et tettere samarbeid direkte med studentene på hver av høgskolene Inkludere kunnskap fra praksisfeltet i undervisningen Vi vet at alle høgskolene gjennom arbeidet med Mitt Liv har forsterket samarbeidet med praksisfeltet. Dette gir utslag i mer undervisning fra praksisfeltet på studiene, flere bachelorog masteroppgaver skrives på tema knyttet til Mitt Liv, flere studenter er i praksis i Mitt Livtjenester og felles undervisning med proffer og barnevernsarbeidere på høgskolene. På tre av høgskolene vil praksisfeltet og proffene undervise sammen i skoleåret 2015-16. Her vil erfaringer fra Mitt Liv i kommunene være grunnleggende i formidlingen. Praksiserfaringer og arbeidsmåter fra utviklingsarbeidet Mitt Liv i kommunene, presenteres og diskuteres på utdanningene. Dette vil gjelde både barnevern, sosionom og vernepleierstudiet. Erfaringer så langt Erfaringer så langt med undervisning av proffene og praksisfeltet sammen, er svært gode. Tilbakemeldingene fra studentene sier at de bedre forstår anvendeligheten av teorien de lærer Ny kunnskap og nye rutiner utviklet i samarbeid mellom proffer og praksis blir del av utdanningene Utdanningene får tydeligere motivasjon for tett samarbeid med praksisfeltet 7
Studentene uttrykker økt motivasjon for å arbeide med barnevern og i andre hjelpetjenester Dialog mellom utdanningene, brukerne og praksisfeltet I tre av regionene har det vært samarbeidsmøter mellom proffer, Forandringsfabrikken, høgskolene og Mitt Liv-tjenester. Tema har vært samarbeidsform, erfaringer fra Mitt Liv i kommunene og hvordan disse erfaringene kan bli del av undervisningen. Dialogene startet med ansatte fra barnevernsutdanningene, men har etter hvert også inkludert ansatte på sosionom og vernepleie. Dialogene har inneholdt utveksling av erfaringer og drøfting av innspill til best mulig tilrettelegging for at intensjonene i lovverket virkeliggjøres i studiene. Erfaringer så langt Dialogene har tatt utgangspunkt i erfaringer fra Mitt Liv kommune, og har tydelig vist at praksisfeltet på en del områder nå går foran og utvikler ny kunnskap og nye arbeidsmåter Implementeringen av verdier i norske barnevernstjenester rundt i hele landet, har gjort inntrykk på utdanningene og inspirerer til sterkere verditenkning også på utdanningene Som en følge av denne dialogen har det blitt knyttet tettere bånd mellom praksisfeltet og de tre BSV-utdanningene Samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene Det har vært jevnlige møter mellom de fire utdanningsinstitusjonene. Erfaringer for hva som oppleves av studentene og proffene som et godt innhold for barns medvirkning, er utvekslet. Møtene har også inneholdt viktige diskusjoner om barnesyn, verdier, arbeidsmåter, profesjonalitet, pensum og hvordan gjennomføre lovverk, faglige og politiske føringer og intensjoner - i praksis. Diskusjoner rundt etikk, taushetsplikt og ivaretagelse av de BarnevernsProffene som har deltatt i undervisning har vært tema. Erfaringer så langt Det har vært stor interesse for samarbeid og ønske om å møtes regelmessig. Fra utdanningsinstitusjonene vet vi dette har opplevdes som nyttig. Det har blitt synlig at utfordringer kan være like rundt om i landet og at man derfor kan gi innspill til hverandre for å finne løsninger. Erfaringer fra andre høgskoler bidrar til at ikke de samme feilene gjøres på de ulike høgskolene og om man velger ulike løsninger gjøres dette ut fra en mer bevisst holdning Det har vært stor enighet rundt behovet for å øke BarnevernsProffenes og andre barn og unges med erfaring fra barnevernet sin deltagelse i undervisningen og at disse innspillene oppleves meningsfulle og utviklende på kvaliteten på utdanningene. 6. Hindre og muligheter med tanke på måloppnåelse Mens Kunnskapssenteret, som vist i introduksjonen fra Forandringsfabrikken (over), har lagt et tredelt syn på vitenskap til grunn, viser dette seg vanskeligere å implementere i utdanningsinstitusjonene og i praksisfeltet. Ulike syn på vitenskap har skapt hindringer for 8
framdriften, men avklaringene og diskusjonene som har kommet underveis har vært desto viktigere. Samtidig har utdanningsinstitusjonene en tradisjon for autonomi som er utfordrende med tanke på å skape endringer som vi her ønsker oss. Prosjektdeltakerne peker også på tidsfaktoren som et hinder for god måloppnåelse. Samtidig som alle høgskolene har gjort tydelige endringer i undervisning, samarbeid internt og eksternt, og utviklet pensum og planverk, er det tydelig at arbeidet med å utvikle gode og forankrede tverrprofesjonelle arbeidsmåter tar tid. Det er et uttrykt behov for å kunne fortsette prosjektet med tanke på at Forandringsfabrikken og de fire høgskolene sammen kunne utvikle undervisningsopplegg som kan benyttes nasjonalt. Samarbeidet mellom Forandringsfabrikken, proffene og høgskolene har tatt sitt utgangspunkt i barnevern. Selv om utviklingen på høgskolene i varierende grad har inkludert også andre utdanninger, er det klart at potensialet for å inkludere andre fag er stort. Dette gjelder ikke bare de tradisjonelle BSV-fagene, men i like stor grad beslektede utdanninger som barnehagelærer, lærer, sykepleier o.a. Vi mener dette prosjektets resultater peker på at en slik utvidelse er sterkt ønskelig. Deltakerne har startet utviklingen av et fellesskap som vil kunne være et godt miljø for en slik utvikling. Gjennom utnyttelse av ulike styrker, f.eks. planverk, undervisningsformer, forskning, verditenkning, utviklingsarbeid og innovasjon, mener vi at det er skapt et godt grunnlag for et effektivt samarbeid for konkrete resultater videre. Barns medvirkning har lenge vært del av festtalene. Det har også lenge vært en del av norsk lovverk, gjennom menneskerettighetene (FNs barnekonvensjon), barnevernloven, barneloven og den siste endringen som kom i Grunnloven 104. Med Mitt Liv kommune og Mitt Liv Høgskole, sikrer vi at festtalene og intensjonene i lovverk og planer kommer nærmere en virkeliggjøring. Underveis skapes rom for vitenskapelige, faglige og etiske diskusjoner som i stedet for å gå over hodene på barn og unge, tas i samme rom som dem. Dermed blir vi alle litt klokere. Med vennlig hilsen Kristin Hornemann, prosjektleder og Roar Sundby, førstelektor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, Høgskolen i Sør-Trøndelag Eva Berthling Herberg, studieleder, Tover Skjerve Nielssen høgskolelektor og Marit Johansen, høgskolelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus Trond Bergsvendsen, studieleder og Anders Sandvig jr, førstelektor, Høgskolen i Lillehammer Inga Marte Thorkildsen, spesialrådgiver og Marit Sanner, leder Forandringsfabrikken Nils-Petter Karlsson, førstelektor, Høgskolen i Telemark 9