Studenters arbeid utenom studiene: Kvalitetsreform uten effekt?

Mina V. Grindland og Arne Mastekaasa Studenters arbeid utenom studiene: Kvalitetsreform uten effekt? Kvalitetsreformen i høyere utdanning som ble gjennomført i 2002 2003, innebar endringer i studieopplegg og undervisning så vel som i lån- og stipend ordninger. Det var rimelig å anta at begge typer endringer ville bidra til at studentene arbeidet mindre utenom studiene. Tidligere forskning har imidlertid konkludert med at dette ikke skjedde, og dette er også konklusjonen i St.meld. nr. 7 (2007 2008), Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning. Med bruk av mer egnede data om studentenes arbeidsinntekter viser vi at denne konklusjonen var forhastet. Vi undersøker også om utviklingen i arbeidsinntekter tyder på at reformen har virket forskjellig, avhengig av studentenes sosiale bakgrunn. Forskjellene er små, men for høyskolestudenter er det en tendens til større endringer blant studenter som har foreldre med høy utdanning og inntekt. Lav gjennomstrømning har lenge vært betraktet som et problem i norsk høyere utdanning. Mange studenter bruker langt over normert tid, og et betydelig antall gir også opp studiene. Et viktig formål for den såkalte Kvalitetsreformen i høyere utdanning fra 2002/2003, var å motvirke disse problemene (St.meld. nr. 27, 2001 2002, St.meld. nr. 7, 2007 2008). Et virkemiddel var bedre studieopplegg og undervisning, blant annet med bruk av arbeidsformer som innebar mer aktiv studentdeltakelse. Et annet virkemiddel var en omlegging av stipend- og låneordningene. Også her var tanken å bidra til større innsats i studiene og å «gjenreise heltidsstudenten». Konklusjonene fra evalueringen av Kvalitetsreformen er at målet om høyere gjennomstrømning og større innsats i studiene i stor grad ikke er nådd (Aamodt og Michelsen 2007). Studieåret er litt forlenget, men studentene bruker ikke mer tid på studiene per uke. Forskerne finner heller ingen effekt på omfanget av studentenes arbeid utenom studiene. Det siste er særlig overraskende siden man her kunne forvente nokså direkte effekter av de endrede stipend- og låneordningene (Opheim 2008). I denne artikkelen ser vi nærmere på utviklingen i omfanget av studentenes inntektsgivende arbeid i perioden 1996 til 2005. Vi dekker altså en lengre periode før innføringen av Kvalitetsreformen samt to år etter at den ble innført. Evalueringen av Kvalitetsreformen var i stor grad basert på data fra 2005 og sammenlikninger med tilsvarende data for 1998, i tillegg til at studentene i 2005 selv rapporterte om hva de mente hadde betydning for deres arbeid utenom studiene. Vi argumenterer for at begge disse tilnærmingene er problematiske. En mulig svakhet ved vårt eget opplegg er at vi ikke benytter direkte mål på omfanget av inntektsgivende arbeid, Søkelys på arbeidslivet 2/2009 årgang 26, 253 266. ISSN 0800-6199 2009 Institutt for samfunnsforskning

254 Søkelys på arbeidslivet som antall arbeidstimer per uke, men det mer indirekte målet arbeidsinntekt per år. Vi kan imidlertid ikke se at det er gode grunner til å tro at dette medfører noen betydelig fare for feilaktige konklusjoner med hensyn til endringer over tid og dermed endringer som følge av Kvalitetsreformen. Det er et uttrykt mål for norsk utdanningspolitikk, og for finansieringsordningene spesielt, å virke utjevnende i forhold til sosiale og økonomiske skillelinjer (St. meld. nr. 7, 2007 2008:45). Det er kjent fra tidligere forskning at barn av foreldre med lav sosioøkonomisk status er mer forsiktige med å ta opp lån, og at de arbeider mer utenom studiene. Vi undersøker derfor også om det i forbindelse med Kvalitetsreformen er tendenser til endret sammenheng mellom foreldres utdanning og inntekt på den ene siden og barnas arbeid utenom studiene på den andre. Endringer i undervisning og studieopplegg Et viktig element i Kvalitetsreformen var overgang til mer aktiviserende undervisningsformer som seminarer med obligatoriske skriftlige innleveringer og/eller muntlige presentasjoner (Aamodt et al. 2006). Det er rimelig å anta at slike endringer kan bidra til reduserte muligheter til inntektsgivende arbeid, i alle fall i jobber der arbeidstakeren ikke selv kan bestemme når arbeidet skal utføres. Et annet element i Kvalitetsreformen var forlengelse av studieåret, noe som også kunne antas å føre til mindre deltakelse i inntektsgivende arbeid. Evalueringen av Kvalitetsreformen tyder på at utviklingen når det gjelder undervisningstilbud og undervisningsformer har vært noe forskjellig på universitetene på den ene siden og høyskolene på den andre (Michelsen og Aamodt 2007). Det totale omfanget av undervisning har økt på universitetene, men gått ned på høyskolene. Effekter i retning av mindre omfang av inntektsgivende arbeid kan derfor ventes å være sterkest på universitetene. Endringer i lån- og stipendordninger Det ble gjort to hovedendringer i lån- og stipendordningene i forbindelse med Kvalitetsreformen (St.meld. nr. 7, 2007 2008:45 46, Opheim 2006): høyere støttebeløp og en ordning med omgjøring av lån til stipend. Fram til 2002 bestod studielånet av en låneandel og en stipendandel. Etter 2002 ble hele beløpet lån, men en andel på i underkant av 40 prosent av fullt studielån kunne omgjøres til stipend, avhengig av studentens studieprogresjon (beståtte eksamener). Omgjøring til stipend ble med den nye ordningen også avhengig av studentenes inntekt. Det totale beløpet studentene mottok i studielån, samt lån som kunne omgjøres til stipend, økte fra totalt kroner 69 500 i 2001 til kroner 80 000 i 2002. Tidligere kunne studentene tjene inntil 5200 kroner i måneden eller 52 000 kroner per studieår uten at det gikk utover studiestøtten (to måneders sommerferie var ikke inkludert i avregningen). Etter 2002 ble grensen hevet til kroner 100 000, men skulle da gjelde for hele året, inkludert sommerferien. Høy inntekt ved siden av studiene bidro fram

Studenters arbeid utenom studiene: Kvalitetsreform uten effekt? 255 til 2002 til en reduksjon både i studielån og stipend. Etter endringene var det kun stipendet skulle reduseres ved inntekt over et visst nivå. Hovedeffekten av disse endringene burde være at studentene arbeidet mindre utenom studiene. For det første var det en økning i det totale omfanget av mulig økonomisk støtte (lån og stipend), og behovet for inntektsgivende arbeid burde da bli redusert. For det andre blir forsinkelser i studiene mer kostbare når de kan medføre at lån ikke blir omgjort til stipend. I den grad studentene antar at inntektsgivende arbeid reduserer sannsynligheten for tilfredsstillende studieprogresjon, vil motivasjonen til å delta i slikt arbeid kunne forventes å avta. Et par av endringene kunne imidlertid virke i motsatt retning, nemlig det forhold at inntektsgrensen før avkorting av stipend ble høyere og mer fleksibel, samt at rammen for låneopptak ikke lenger var inntektsavhengig. Tidligere forskning om effektene av Kvalitetsreformen Opheim (2006) har sammenliknet studentenes oppgitte gjennomsnittlige arbeids tid per uke i 1998 og 2005 og finner en svak økning. Løwe og Sæther (2007) har analysert de samme dataene, men uten å fokusere på Kvalitetsreformen. Konsistent med Opheim finner de imidlertid (se Løwe og Sæther 2007, figur 9) at andel studenter som rapporterer å ha hatt inntektsgivende arbeid i løpet av semesteret, har økt fra cirka 56 prosent i 1998 til cirka 62 prosent i 2005. De finner også at arbeidsinntekten har økt med cirka en tredjedel fra 1997 til 2004, men det skyldes selvsagt i større grad lønnsøkning enn endret arbeidsinnsats. I evalueringen av Kvalitetsreformen (Aamodt et al. 2006) benyttes også data basert på direkte spørsmål til studentene i 2005 om hvordan endringene i studiefinansieringen har påvirket dem. Et stort flertall (81 prosent) svarer at de ikke er blitt påvirket, mens noen flere av de øvrige sier at de er blitt påvirket til å jobbe mer, enn det er som sier at de er blitt påvirket til å jobbe mindre. De to metodene (sammenlikning av 1998 og 2005 og direkte spørsmål om påvirkning) gir altså sammenfallende resultater en viss tendens til økning i inntektsgivende arbeid. Vi vurderer imidlertid begge metoder som problematiske. Sammenlikning av situasjonen på to tidspunkter blir generelt vurdert som et meget svakt design for analyse av effekter av tiltak (se f.eks. Cook og Campbell 1979:99 ff.). Spesielt gjelder at det med bare to observasjonstidspunkter er umulig å skille reelle effekter fra mer langsiktige trender, i foreliggende tilfelle altså fra en mer generell tendens til at inntektsgivende arbeid over tid er blitt mer utbredt blant studentene. Direkte spørsmål om kausalrelasjoner stiller på sin side store og trolig ofte urealistiske krav til individers evne til introspeksjon (se f.eks. Nisbett og Ross 1980). Et videre problem er at indirekte effekter uansett ikke blir fanget opp, for eksempel det at noen studenter arbeider mindre som en direkte effekt av reformen, og at andre studenter så blir påvirket av disse medstudentenes atferd. Evalueringen av Kvalitetsreformen har også undersøkt om reformen har slått

256 Søkelys på arbeidslivet forskjellig ut, avhengig av studentenes sosiale bakgrunn. Det viser seg at studenter med foreldre uten høyere utdanning er noe mer tilbøyelige til å si at omleggingen av studiefinansieringen har medført at de jobber mer enn før (Aamodt et al. 2006). Oppgitt antall arbeidstimer har også økt litt fra 1998 til 2005 for denne studentkategorien, men forskjellen mellom studenter med og uten høyt utdannede foreldre var ikke signifikant (Opheim 2008). Data og metode Datamaterialet for våre analyser er hentet fra SSBs databaser NUDB og FD-trygd og er stilt til rådighet av SSB for prosjektet Educational Careers ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. 1 Vårt utvalg i denne artikkelen består av alle studenter i høyere utdanning på bachelor- eller masternivå i hvert enkelt år fra 1996 til 2005. Alle studenter opp til 30 år er inkludert i analysene. Eldre studenter er utelatt. Ettersom Kvalitetsreformen kan ha hatt ulike effekter for universitets- og høyskolestudenter, gjør vi separate analyser for disse to gruppene. For universitetsstudentenes vedkommende skiller vi også mellom lavere og høyere grad. Den avhengige variabelen er den enkelte students yrkesinntekt (lønnsinntekt pluss næringsinntekt) det enkelte år. Inntektene er konsumprisjustert med 1998 som basisår. Selv med konsumprisjustering vil inntektene generelt øke over tid som følge av økende reallønn. For å få en klarere indikasjon på omfanget av inntektsgivende arbeid, har vi derfor også delt gjennomsnittsinntektene på gjennomsnittlig lønn per månedsverk for ansatte i alderskategorien 25 til 29 år. 2 Vi uttrykker slik inntektene i antall gjennomsnittlige månedslønner. Siden vi er opptatt av mengden inntektsgivende arbeid og ikke av inntekten i seg selv, hadde det vært ønskelig med et mer direkte mål. I de tilgjengelige registerdataene er det et grovt mål på avtalt arbeidstid og også start- og stoppdatoer for arbeidsforhold, slik arbeidsgivere melder dette til arbeidstakerregisteret. Kvaliteten på disse opplysningene er imidlertid tvilsom, trolig spesielt for grupper med ofte mer kortvarige og «tilfeldige» arbeidsforhold som studenter. Kvaliteten på opplysninger om arbeidsinntekt må derimot antas å være meget god, og vi har derfor valgt å basere vår analyse på disse. Vi presenterer først gjennomsnittsinntekter for de enkelte årene separat for høyskole- og universitetsstudenter. Deretter foretar vi regresjonsanalyser (OLS) for hvert år. Formålet med disse analysene er først og fremst å undersøke om det er endringer i betydningen av sosial bakgrunn, men de gir også inntektsestimater som er justert for eventuelle endringer i sammensetningen av studentmassen. Som mål på sosial bakgrunn benytter vi foreldres utdanning og pensjonsgivende inntekt. Foreldres utdanning er delt inn i fem kategorier: universitets- og høyskoleutdanning på høyere nivå, universitets- og høyskoleutdanning på lavere nivå, fullført videregående, videregående grunnutdanning og grunnskole eller lavere. Utdanningskategoriene vil utgjøre fire dummyvariabler, der grunnskole er

Studenters arbeid utenom studiene: Kvalitetsreform uten effekt? 257 referansekategori. Der foreldrene har ulik utdanning, er det den høyeste registrerte utdanningen som er den gjeldende. Foreldrenes inntekt: Vi har først beregnet gjennomsnittlig inntekt over de 5 årene da studenten var 16 20 år. Mors og fars gjennomsnittsinntekt er så summert slik at det er den totale inntekten til foreldrene som måles. Foreldres inntekt er videre delt inn i ti kategorier. De ti prosentene med høyest inntekt utgjør desil 10, de neste ti prosentene med nest høyest inntekt utgjør desil 9 og så videre. Desil 1 utgjøres av de 10 prosentene med lavest inntekt og er referansekategori. Desilene er laget atskilt hvert enkelt år for å ta høyde for endringer i inntektsnivået i løpet av perioden. Vi kontrollerer for en del andre variabler: minoritetsbakgrunn, kjønn, alder og studienivå. Vi har også en egen dummyvariabel for førsteårsstudenter, siden førsteårsstudenter kan ha høyere inntekt enn andre studenter på grunn av arbeid før de begynte i studier. Minoritetsbakgrunn: Det skilles mellom vestlig og ikke-vestlig og mellom innvandrere og barn av innvandrere (etterkommere), altså fire dummykategorier, med majoriteten som referansekategori. Kjønn har verdi 1 for kvinner og 0 for menn. Aldersvariabelen er kontinuerlig med 19 år som nullpunkt. Det er i tillegg inkludert et andre- og et tredjegradsledd, for å ta høyde for ikke-lineær sammenheng mellom alder og arbeidsinntekt. Nivå: studenter på bachelornivå er kodet 0, mens studenter på masternivå er kodet 1. Førsteårsstudenter er kodet 1, andre studenter er kodet 0. Figur 1. Gjennomsnittlig arbeidsinntekt i antall månedslønner 1996 2005 for høgskole- og universitetsstudenter. 6 Gjennomsittlig antall månedslønner 5 4 3 2 1 Høgskole Universitet, lavere nivå Universitet, høyere nivå 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

258 Søkelys på arbeidslivet Resultater Figur 1 viser gjennomsnittsinntekter per år for høyskole- og universitetsstudenter målt i antall månedslønner. For universitetsstudentene skiller vi også mellom lavere (bachelor-) og høyere (master-) nivå. For høyskolestudentene er dette skillet lite interessant siden svært få er på masternivå. Høyskolestudenter har høyere årlig arbeidsinntekt enn universitetsstudenter, og lavere grads studenter ligger høyere enn høyere grads studenter. Det mest interessante for våre formål er at det er en klar trend i retning økende inntekter i perioden 1996 til 2001. I 2002 og 2003 kommer det et brudd, og trenden skifter i retning av lavere inntekter. Fra toppunktet i 2001 til 2005 faller antall månedslønner med 11 prosent for høyskolestudenter, mens det er en reduksjon på 9 prosent for høyere grads studenter på universitetene og 18 prosent for lavere grads universitetsstudenter. Det er altså en relativt klar forskjell mellom lavere grads universitetsstudenter på den ene siden og de to øvrige studentkategoriene på den andre. Tabell A1 og A2 i Appendiks viser resultatene fra de årlige regresjonene av arbeidsinntekt på foreldres utdanning og inntekt, samt kontrollvariabler. Vi illustrerer hovedresultatene i figur 2 til 5. Figur 2 og 3 viser forventet arbeidsinntekt målt i antall månedslønner etter foreldres utdanningsnivå for henholdsvis universitets- og høyskolestudenter med relativt typiske verdier på de andre variablene. Merk at vi for å bedre lesbarheten nå lar den vertikale aksen starte på tre månedslønner. Resultatene er svært like for de to studentgruppene. De høyeste inntektene finner vi blant studenter der foreldrene har utdanning på videregående nivå, og de laveste når foreldrene har lang høyere utdanning. Forskjellen mellom disse to gruppene er vel et halvt månedsverk. Kategorien studenter med foreldre med utdanning på grunnskolenivå faller omtrent midt mellom disse. Det er altså en ikke-lineær sammenheng mellom foreldres utdanning og studentenes arbeidsinntekt. For universitetsstudentene er utviklingen over tid generelt svært lik for alle kategorier definert ved foreldres utdanning. For høyskolestudentene er også utviklingen 1996 2001 lik for alle kategorier. Nedgangen etter 2001 øker imidlertid med foreldrenes utdanningsnivå, fra 0,3 månedslønner når foreldrene har utdanning på grunnskolenivå, til 0,6 når de har lang høyere utdanning. Figur 4 og 5 viser forventet arbeidsinntekt i årsverk etter foreldres inntekt. For så vel universitets- som høyskolestudenter øker arbeidsinntekten med foreldreinntekten. Sammenhengen går altså i motsatt retning av det vi fant for foreldres utdanningsnivå. Sammenhengen er litt sterkere for høyskolestudentene enn for universitetsstudentene. Målt i årsverk er differansen mellom første og tiende desil mellom 0,6 og 0,8 for høyskolestudentene og mellom 0,3 og 0,4 for universitetsstudentene. Det synes ikke å være noen klare tendenser til at forskjellene mellom inntektsdesilene endres over tid; for høyskolestudentene er det imidlertid en svak tendens til at nedgangen i inntekt fra 2002 og utover er litt sterkere for dem som har foreldre i de høyeste desilene.

Studenters arbeid utenom studiene: Kvalitetsreform uten effekt? 259 Figur 2. Forventet inntekt i antall månedslønner 1996 2005 etter foreldres utdanningsnivå. Universitetsstudenter. 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 Grunnskole Noe videregående Full videregående Høyere utd., lavere nivå Høyere utd., høyere nivå 3,0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Note: Basert på analyser i Tabell A1 med følgende verdier på komtrollvariablene: mann, majoritet, inntektsdesil 5-6, alder 23 år, lavere nivå, ikke førsteårsstudent. Figur 3. Forventet inntekt i antall månedslønner 1996 2005 etter foreldres utdanningsnivå. Høgskolestudenter. 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 Grunnskole Noe videregående Full videregående Høyere utd., lavere nivå Høyere utd., høyere nivå 3,0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Note: Basert på analyser i Tabell A2. Se ellers notat til Figur 2.

260 Søkelys på arbeidslivet Figur 4. Forventet inntekt i antall månedslønner 1996 2005 etter foreldres inntektsnivå (desiler). Universitetsstudenter. 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Desil 1 Desil 2 Desil 5 Desil 6 Desil 9 Desil 10 Note: Basert på analyser i Tabell A1 med følgende verdier på komtrollvariablene: mann, majoritet, foreldre noe videregående utdanning, alder 23 år, lavere nivå, ikke førsteårsstudent. Figur 5. Forventet inntekt i antall månedslønner 1996 2005 etter foreldres inntektsnivå (desiler). Høgskolestudenter. 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 Desil 1 Desil 2 Desil 5 Desil 6 Desil 9 Desil 10 3,0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Note: Basert på analyser i Tabell A2. Se ellers notat til Figur 4.

Studenters arbeid utenom studiene: Kvalitetsreform uten effekt? 261 Diskusjon og konklusjon I motsetning til tidligere forskning finner vi tydelige indikasjoner på at Kvalitetsreformen har ført til mindre inntektsgivende arbeid blant studentene. Arbeidsinntektene standardisert i forhold til gjennomsnittlig månedslønn øker betydelig fram til 2001, men flater så ut og begynner å synke. Etter som Kvalitetsreformen offisielt ble innført fra og med 2003, kan det synes påfallende at utviklingen i studentenes inntektsgivende arbeid begynte å endre seg alt i 2002. Endringene i studiefinansieringsordningen ble imidlertid gjennomført gradvis over hele perioden 2002 2005 (St.meld. nr. 7, 2007 2008:45). Det er mer usikkert hvor raskt andre deler av reformen ble gjennomført, men i og med at vedtakene ble gjort i Stortinget sommeren 2001 og innebar krav om gjennomføring «seinast frå og med haustsemesteret 2003» 3, er det rimelig å anta at de fleste utdanningsinstitusjoner startet arbeidet med reformen alt i 2002. I tillegg kommer en eventuell mer uformell påvirkning gjennom den oppmerksomheten som ble viet problemene i høyere utdanning både i den offentlige debatten og internt på lærestedene. Vi har konsentrert oss om å bidra til et bilde av de totale effektene av Kvalitetsreformen på omfanget av inntektsgivende arbeid blant studentene. Det betyr at vi ikke skiller mellom individuelle atferdsendringer på den ene siden og endringer i sammensetningen av studentpopulasjonen på den andre. Endring av studentpopulasjonen kan for eksempel skje dersom større krav til aktiv deltakelse i undervisningen får personer som ønsker mye inntektsgivende arbeid, til å forlate høyere utdanning eller til ikke å begynne i høyere utdanning i det hele tatt. Mer detaljerte studier som forsøker å skille mellom disse to typene av effekter, kan være et interessant tema for videre forskning. 4 På tross av sammenfall i tid kan vi ikke slutte med absolutt sikkerhet at Kvalitetsreformen er årsaken til nedgangen i studentenes arbeidsinntekter. Så vidt vi kan se, har det imidlertid ikke vært andre institusjonelle endringer i samme tidsrom som skulle antas å gi en betydelig effekt på studenters arbeidstilbud. Innføringen av kontantstøtten kunne kanskje tenkes å ha en viss betydning, men den kom alt i 1998/1999. En mer plausibel konkurrerende forklaring er at inntektssvingningene skyldes variasjoner i etterspørselen etter arbeidskraft. Fra sommeren 2001 til sommeren 2003 økte brutto arbeidsledighet (registrerte arbeidsledige pluss personer på arbeidsmarkedstiltak) fra cirka 70 000 til cirka 110 000, og det er rimelig å anta at dette har hatt betydning for studentenes inntektsmuligheter. 5 Variasjoner i arbeidsledighet og etterspørsel etter arbeidskraft er imidlertid ingen tilstrekkelig forklaring på endringene i studentenes inntekter. Arbeidsledigheten sank i 1997 og 1998, men begynte å stige alt i 1999, mens studentenes inntekter fortsatte å øke til 2001. Videre stoppet økningen i arbeidsløsheten opp alt i 2003, og nivået gikk klart ned i 2005, mens studentinntektene fortsatte å synke i 2004 og 2005 (med delvis unntak for høyere grads universitetsstudenter). Vi finner det derfor rimelig å konkludere med at Kvalitetsreformen har hatt en selvstendig betydning. Vi finner en ikke-lineær sammenheng mellom foreldres utdanning og studentenes arbeidsinntekter. Så vidt vi vet, har tilsvarende ikke vært rapportert i tidligere

262 Søkelys på arbeidslivet undersøkelser. Dette kan delvis skyldes at det ofte bare har vært gjort et grovt skille mellom foreldre med og uten høyere utdanning (eventuelt om én eller begge foreldre har høyere utdanning; f.eks. Opheim 2008, Løwe og Sæther 2007), mens vi finner en betydelig forskjell mellom foreldre med grunnskole og foreldre med videregående utdanning og også mellom foreldre med kort og lang høyere utdanning. Men våre resultater er også forskjellige fra en undersøkelse av Sodeland (2006), som benytter en like detaljert inndeling som oss. En forskjell fra Sodelands undersøkelse er imidlertid at han bare tar for seg studenter på hovedfagsstudier i humanistiske, matematisk-/naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige fag, mens vi ser på studenter på både lavere og høyere nivå uansett fag. I våre data finner vi imidlertid en ikke-lineær sammenheng selv om vi begrenser analysen til høyere grads studenter. Betydningen av foreldrenes inntekt er lite studert i tidligere norsk forskning. Sodeland (2006) finner imidlertid en negativ sammenheng mellom foreldres og studenters arbeidsinntekter, som reduseres til omtrent null med kontroll for studentens alder og fag. Vi finner som nevnt en positiv sammenheng. Hoved årsaken til denne forskjellen kan igjen være at vi i motsetning til Sodeland inkluderer både høyere og lavere grads studenter: Dersom vi begrenser analysene til høyere grads studenter, er sammenhengen mellom foreldres og egen inntekt svært svak, om enn fortsatt positiv. Selv om vi finner det rimelig å anta at trendskiftet i studentenes gjennomsnittsinntekter i 2002 og 2003 og den etterfølgende nedgangen i alle fall delvis skyldes Kvalitetsreformen, gir våre analyser ingen sikre holdepunkter for å avklare hvilke aspekter ved reformen som har hatt betydning. Det er imidlertid interessant at nedgangen i studentenes inntekter varierer en god del mellom universitet og høyskole og mellom lavere og høyere grads studenter. Endringene i studiefinansieringsordningen burde jo slå relativt likt ut for alle. Forskjellene kan derfor tyde på at (også) endringer i undervisning og studieopplegg har vært av betydning. Ifølge evalueringen av Kvalitetsreformen har utviklingen på disse områdene vært nokså forskjellig på universitetene og høyskolene (Michelsen og Aamodt 2007:23). Det gis ikke tilsvarende informasjon om forskjeller mellom lavere og høyere grad. Det er imidlertid ikke urimelig å anta at tiltak for aktivisering av studenter, mer obligatorisk undervisning, et cetera, kan ha vært mer omfattende for lavere grads enn for høyere grads studenter, og at dette kan være noe av årsaken til at det har vært en sterkere nedgang i inntektsgivende arbeid der. Det kan reises innvendinger mot vår bruk av arbeidsinntekt som mål på hvor mye studenter jobber. For arbeidslivet generelt gjelder at personer med foreldre med høye inntekter også selv har høy inntekt selv når det kontrolleres for egen utdanning (Mastekaasa 2009). Den positive sammenhengen vi finner mellom foreldrenes inntekt og studentens egen inntekt, kan delvis skyldes dette og ikke bare at studenter med høyinntektsforeldre arbeider mer. Vi finner det mindre rimelig å anta at bruk av inntekt som mål på omfang av inntektsgivende arbeid kan

Studenters arbeid utenom studiene: Kvalitetsreform uten effekt? 263 føre til misvisende konklusjoner om endringer over tid og dermed om effekter av Kvalitetsreformen. Selv om vi finner grunnlag for å trekke andre konklusjoner om effekter av Kvalitetsreformen enn det som er gjort tidligere, må det understrekes at det er rimelig godt samsvar mellom de empiriske resultatene i den tidligere forskningen og våre analyser. Dersom man bare sammenlikner de to årene 1998 og 2005, finner vi at studentenes inntekter målt i antall månedslønner er så godt som uendret. Opheim (2008) og Løwe og Sæther (2007) finner økning i henholdsvis antall timer i inntektsgivende arbeid per uke og i andel med betalt arbeid i løpet av semesteret, men endringene er små, spesielt hos Opheim. Når det gjelder arbeidsinntekt, rapporterer Løwe og Sæther en økning på nærmere en tredjedel, men det er for alle studenter uansett alder. De viser at endringen er godt under halvparten av dette for studenter i alderen 20 til 24 år. Vi har med studenter inntil 30 år, og i forhold til Løwe og Sæthers beregninger er våre tall 26 prosents økning for høyskolestudenter og 23 for universitetsstudenter rimelige (vises ikke i figur 1). Når vi kan trekke en annen konklusjon enn tidligere forskning, skyldes det at vi har data for flere år, så vel før som etter at Kvalitetsreformen ble innført. Dette gjør oss i stand til å identifisere et klart trendbrudd omkring 2002 og 2003, og en tendens til mindre inntektsgivende arbeid blant studenter etter dette. Vi finner det svært rimelig å anta at disse endringene i alle fall delvis skyldes Kvalitetsreformen. Noter 1. Forfatterne er alene ansvarlig for analyse og tolkninger. 2. Opplysningene om lønn per månedsverk er hentet fra SSBs Statistikkbank, tabell 05218. I 1998- kroner er tallene som følger: 18584 (1997), 19627 (1998), 20065 (1999), 20501 (2000), 20816 (2001), 21598 (2002), 21626 (2003), 22007 (2004), 22161 (2005). Det mangler opplysninger for 1996. Vi har beregnet et beløp for dette året (18285) ved å anta at endringen fra 1996 til 1997 er den samme for aldersgruppen 25 til 29 som for alle ansatte (tall for sistnevnte gruppe finnes f.eks. i NOU 2004:10). 3. Se referat på Stortingets nettsted: http://www.stortinget.no/no/saker-og-publikasjoner/vedtak/ Vedtak/Sak/?p = 21539 4. Mer detaljerte studier av individuell endring er mulig med de data vi bruker siden samme person kan følges over flere år. 5. Se http://www.ssb.no/emner/06/01/akumnd/fig-2009-05-29-02.html.

264 Søkelys på arbeidslivet Referanser Cook, T.D. og D.T. Campbell (1979), Quasi-Experimentation. Design & Analysis Issues for Field Settings. Chicago: Rand McNally. Løwe, T. og J.P. Sæther (2007), Studenters inntekt, økonomi og boforhold. Studenters levekår 2005. Rapporter 2007/2. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Mastekaasa, A. (2009), «Social origins and labour market success stability and change over Norwegian birth cohorts 1950 1969». Blir publisert (med mindre endringer) i European Sociological Review. Michelsen, S. og P.O. Aamodt (2007), Evaluering av Kvalitetsreformen. Sluttrapport. Oslo: Norges forskningsråd. Nisbett, R.E. og L. Ross (1980), Human inference: Strategies and shortcomings of social judgment. Englewood Cliffs, N.J.: Prentice-Hall. NOU, Norges offentlige utredninger (2004:10), Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2004. Oslo: Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Opheim, V. (2006), «Changing the system of student support in Norway: Were policy goals met?» Journal of Higher Education Policy and Management, 28:277 287. Opheim, V. (2008), «Changing the system of student support in Norway: Intended and unintended effects on students». I: V. Opheim, Student Finance in a Welfare State. Effects of Reducing Economic Barriers to Higher Education in Norway. PhD-avhandling, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Sodeland, J.E. (2006), Sosial bakgrunn og finansiering av studiene. En undersøkelse av betydningen av sosial bakgrunn og studiefinansieringsvalg for å lykkes på hovedfaget. Masteroppgave, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. St.meld. nr. 27 (2000 2001), Gjør din plikt Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning. Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. St.meld. nr. 7 (2007 2008), Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning. Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Aamodt, P.O., E. Hovdhaugen og V. Opheim (2006), Den nye studiehverdagen. Evaluering av Kvalitetsreformen. Delrapport 6. Oslo: Norges forskningsråd.