Overhalla formannskap



Like dokumenter
Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Årsbudsjett 2014

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Årsbudsjett 2014

Overhalla kommunestyre

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for vedtas.

Overhalla formannskap

Overhalla barne - og ungdomskole - Revidert forstudie med 2 alternative løsninger for ny barneskole.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 62/ Overhalla kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 119/ Overhalla kommunestyre Overhalla arbeidsmiljøutvalg 3/

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.

Rullering av Trafikksikkerhetsplan for perioden og revisjon av handlingsprogrammet

Budsjett 2018 og handlingsplan for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018

Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen. Saksframlegg. Årsbudsjett 2017

Rådmann Formannskapssekretær. Teknisk sjef Økonomisjef Fagsjef utd.- og oppvekst Fagsjef Helse og omsorg Personalsjef Kultursjef

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram

Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen. Saksframlegg. Årsbudsjett 2016

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 47/ Overhalla kommunestyre 39/

Johan Tetlien Sellæg (SP) fremsatte følgende 3 forslag til vedtak: Margrete Skilleås (SP) fremsatte følgende forslag til vedtak:

Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen. Saksframlegg. Årsbudsjett 2018

Forfall: Navn Funksjon Representerer Ragnar Prestvik VORD OVAP Anlaug Sellæg Asbøll MEDL OVSP

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 92/ Overhalla kommunestyre Overhalla arbeidsmiljøutvalg 3/

Saksprotokoll i Formannskapet Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune

Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Forfall: Navn Funksjon Representerer Anlaug Sellæg Asbøll MEDL OVSP

Hovedplan for kommunal bygningsmasse - Tiltaksplan driftsbudsjett 2013 og investeringer

Overhalla arbeidsmiljøutvalg

Forfall: Navn Funksjon Representerer Grete Mo MEDL OVSP Ronny Strøm MEDL OVSV Anniken Opdal MEDL OVAP

Rullering av Hovedplan for kommunal bygningsmasse - Tiltaksplan driftsbudsjett 2014 og Tiltaksplan investeringer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 41/ Namdalseid kommunestyre 40/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Forfall: Navn Funksjon Representerer Anlaug Sellæg Asbøll MEDL OVSP

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan

Budsjettjustering 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram

Midtre Namdal samkommune

Brutto driftsresultat

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskapsrapport 2. tertial for Overhalla kommune 2015

REGNSKAPSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 56/ Overhalla kommunestyre 61/ Normtall kwh/m2 (*) kwh/m2 2007

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

106/11: Økonomiplan og handlingsprogram og årsbudsjettet 2012

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal Rådmannens innstilling

Budsjettskjema 1A - drift Oppdatert

Det vil i starten av møtet bli økonomi- og stillingsrapportering.

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Sentraladministrasjonen. Saksframlegg. Regnskap og virksomhetsrapport 1.

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/ Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

Budsjett Brutto driftsresultat

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Forprosjekt nærvarmeanlegg Ranemsletta - videre prosess. Sluttregnskap for forprosjektering.

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

Økonomisk oversikt - drift

Justeringer til vedtatt økonomiplan

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

HOVEDUTSKRIFT. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan

Møteinnkalling. Overhalla formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 13:00. Sakliste. Utvalg:

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

Budsjett Brutto driftsresultat

VEDTEKTER FOR. Skolefritidsordningen (SFO)

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

Forslag til rullering og revisjon av vegplan , med tilhørende prioriteringer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Saksframlegg HANDLINGSPROGRAM, ØKONOMIPLAN , ÅRSBUDSJETT HØRINGER OG SLUTTBEHANDLING. Arkiv: K1-151

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 92/ Overhalla kommunestyre Overhalla arbeidsmiljøutvalg 3/

Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi. Sakliste. Utvalg:

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN

Virksomhets- og regnskapsrapport 2. tertial Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

Økonomiske oversikter

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

Verdal kommune Sakspapir

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/ Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes.

Saksfremlegg. Saksnr: Styre: Møtedato: Havnestyret

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet /14 Formannskapet / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg

VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I SORTLAND KOMMUNE

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Nærøy kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2019/68-4 Saksbehandler: Fred Erik Moen Dato:

Overhalla barne- og ungdomskole - Sluttbehandling av forstudie for byggetrinn 2.

MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Samlet plan enøk Overhalla kommune

MØTEPROTOKOLL. Ibestad kommune. Formannskap. Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: Tid: Kl Til stede på møtet

Rådmannens innstilling Vedlikeholds-, og investeringsplan for kommunal bygningsmasse - Plan for HMS for 2012, tas til orientering.

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET

Transkript:

Møteinnkalling Utvalg: Overhalla formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: 04.12.2012 Tidspunkt: 12:00 (MERK:KLOKKESLETT) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon 97660648. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Det vil bli ettersendt noen saker så snart disse foreligger. Til sak 112/12 Saken er unntatt offentlighet og vil bli behandlet med lukkede dører. Per Olav Tyldum Ordfører Torunn Grønnesby Formannskapssekretær Side1

Sakliste Utvalgssaksnr PS 112/12 PS 113/12 PS 114/12 PS 115/12 PS 116/12 PS 117/12 PS 118/12 PS 119/12 PS 120/12 PS 121/12 PS 122/12 PS 123/12 Innhold Overhalla kommunes kulturpris 2012 Endring i organisasjonsform - RianGalleriet Forslag til endringer i vedtektene for barnehagene Forslag til endringer i vedtektene for skolefritidsordningene i Overhalla Rullering av Trafikksikkerhetsplan 2013-2016 og revisjon av handlingsprogram Overhalla barne - og ungdomskole - Revidert skisseprosjekt med 2 alternative løsninger for ny barneskole. Årsbudsjett 2013 Revidert økonomiplan 2013-2016 Hovedplan for kommunal bygningsmasse - Tiltaksplan driftsbudsjett 2013 og investeringer 2013-2016 Utvidelse og ombygging av kontorlokaler for NAV Nord-Trøndelag. Søknad om dispensasjon fra kommuneplan for fradeling av gårdstun og tilleggstomt, Namstad 73/4, eier Mari Lise Johnsen Søknad om oppføring av 2 gapahuker, 3 toalettbygg og 1 fiskeplass langs stien mellom Solem og Himovatnet. Lukket X Side2

Overhalla kommune Kultursjef i Overhalla Saksmappe: 2007/4378-8 Saksbehandler: Tone Lian Saksframlegg Endring i organisasjonsform - RianGalleriet Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 113/12 04.12.2012 Overhalla kommunestyre 18.12.2012 Rådmannens innstilling Overhalla kommune, som andelseier i RianGalleriet BA, godtar endring i organisasjonsform til Foreningen RianGalleriet, og samtidig de nye vedtektene. Hjemmel for vedtaket er: Side3

Saksopplysninger RianGalleriet BA ble stiftet høsten 2007 med Overhalla og Namsos kommuner som majoritetseiere av andeler pålydende kr 1 000,-. Begge med 84 andeler. Videre 33 privatpersoner og 13 bedrifter, lag og foreninger med varierende antall andeler. Formålet med RianGalleriet BA er å drive samling, forskning, forvaltning og formidling av Johs. Rian sin billedkunst. RianGalleriet har samarbeidsavtaler med følgende: - MuseetMidt, avd. fylkesgalleriet, om lokaler for fast utstilling og magasin for egne kunstverk. - Ivar A. S. Asbøll; disposisjonsrett på hans malerier i forbindelse med utstillinger etc. - Namsos kunstforening; disposisjonsrett for foreningens malerier i forbindelse med utstillinger etc. Ved utgangen av 2012 trer nye regler i kraft for selskap med begrenset ansvar (BA). Alle selskap med begrenset ansvar må endre organisasjonsform, og vil automatisk overføres til SA, samvirkeselskap. Styret i RianGalleriet BA har drøftet denne løsningen og kan ikke se at dette er en god løsning ut fra følgende punkter: - Finansiering løpende drift: o Styret er av den mening at løpende drift skal finansieres som prosjekter som søkes dekkes gjennom søknader bland andre enn medlemmer. o Dette er i dag ikke mulig å gjøre da både BA og SA ikke er berettiget til å søke med et godt resultat. o Utstillinger er kostbare gjennom lån av malerier og deres transport til og fra. Forslaget fra styret er å velge forening som organisasjonsform fra 31.12.12. - Fordeler ved denne formen: o Et uttall av stiftelser/fond/bedriftsfond åpnes for søknader fra Foreningen RianGalleriet. o Registrering i frivillighetsregisteret (Brønnøysund registrene) gir mulighet til å få bidrag gjennom Grasrotandelen. Denne løsning trenger nye vedtekter og forslag ligger vedlagt. Styret har behandlet disse som også innbefatter muligheter for en annen form for plassering av dagens andelseieres andeler. Styret foreslår at andelskaptialen kan benyttes til: - Innkjøp av kunstverk av Johs. Rain - Verkene forblir andelshaverens eiendom innenfor andelsbeløpet og innkjøp begrenses også til dette beløp. Verkene forvaltes av Foreningen RianGalleriet gjennom den faste utstillingen av Johs. Rian som befinner seg i Namsos kulturhus. Side4

Vurdering RianGalleriet BA har siden etableringen fått på plass en fast utstilling i Fylkesgalleriet, samarbeidsavtaler som nevnt ovenfor, og en større utstilling som pågår nå i samarbeid med Fylkesgalleriet. Ut over dette har det ikke vært så stor aktivitet som planlagt da RianGalleriet ble etablert. En del av dette skyldes mangel på midler. Styret har ut fra opprinnelige vedtekter valgt å la stiftelseskapitalen stå urørt, med lite økonomisk handlingsrom som en konsekvens. Hovdbegrunnelsen for å etablere en Forening i stedet for omgjøring til SA ligger i mulighetene for å søke tilskudd. RianGalleriet BA mener tilskuddsmulighetene, fra både det private og offentlige, er begrenset så lenge det er et SA. De kan ha rett i det et stykke på vei, uten at det er noen regel. Formålet med Foreningen RianGalleriet er å drive samling, forskning, forvaltning og formidling av Johs. Rian sin billedkunst. Vedtektsendringene som er foreslått muliggjør dette i langt større grad enn tidligere, og foreningen vil kunne samle langt mere kunst enn tidligere. Verdistigning av Johs. Rians arbeider i dag er stor. Nettauksjon hos galleri Blomqvist har mange bilder liggende for salg, med tilslag som tidvis er langt høyere enn opprinnelig verdivurdering. Det legges ved deler av en salgliste med høyeste tilslag de siste årene. Side5

Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2011/9302-7 Saksbehandler: Anders Bjøru Saksframlegg Forslag til endringer i vedtektene for barnehagene Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 114/12 04.12.2012 Overhalla kommunestyre 18.12.2012 Rådmannens innstilling 1. Åpningstiden for barnehagene i Overhalla settes til 6:30-16:30. Side6

Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 28.11.2011 Vedtekter barnehage S 17.01.2012 Forslag til vedtekter for kommunale barnehager X 25.05.2012 Særutskrift - Vedtekter barnehage X 25.05.2012 Særutskrift - Forslag til vedtekter for kommunale barnehager S 28.09.2012 Forslag til tillegg i vedtektene for barnehagene S 27.11.2012 Forslag til endringer i vedtektene for barnehagene Saksopplysninger Åpningstidene i de kommunale barnehagene ble justert fra 1.8.2012. I vedtektene står det at Barnehagens åpningstid er mandag til fredag klokken 6:45-16:30. Ved behov og avtale kan det avtales levering 6:30. Innskrenkningen i åpningstidene ble i utgangspunktet foretatt for å kunne ha en høyere andel voksne i kjernetiden, da det er flest unger tilstede. Formuleringen Ved behov og avtale kan det avtales levering 6:30. har medført en del vansker for barnehagene. Så langt viser erfaringene at det stort sett alltid er noen som har behov for å levere barn klokka 6:30, barnehagene er i realiteten åpen fra dette tidspunktet hver dag. Ved å endre åpningstidpunktet til 6:30 skapes en større grad av forutsigbarhet for de ansatte og barnehagen. Endringen medfører ikke kostandsendringer. Vurdering Det foreslås derfor å endre vedtektene, slik: 4 Åpningstider Barnehageåret starter 15.8. Barnehagenes åpningstid er mandag til fredag 6.30-16.30 på virkedager. Barnehagene er stengt i jul og påske. I perioden siste uke juni til oppstart av nytt barnehageår skal alle barn ha minst tre sammenhengende uker ferie. Melding om barna ferieavvikling skal meldes barnehagen senest 15.4 på eget skjema. I løpet av barnehageåret er det fem planleggingsdager for barnehageansatte. Barnehagene er stengt disse dagene. Datoene annonseres på kommunens hjemmeside før 15.6. Side7

Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2011/9174-6 Saksbehandler: Anders Bjøru Saksframlegg Forslag til endringer i vedtektene for skolefritidsordningene i Overhalla Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 115/12 04.12.2012 Overhalla kommunestyre 18.12.2012 Rådmannens innstilling 1. Bemanningsnormen i skolefritidsordningene endres til én ansatt per 15 barn i første og andre klasse, og én ansatt per 20 barn i tredje og fjerde. 2. Sommer-SFO tas ut av kommunens tilbud. 3. Åpningstiden settes til 6.30-16.30. Side8

Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 23.11.2011 Forslag til nye vedtekter for skolefritidsordningene i Overhalla kommune S 17.01.2012 Forslag til nye vedtekter for skolefritidsordningene i Overhalla kommune X 25.05.2012 Særutskrift - Forslag til nye vedtekter for skolefritidsordningene i Overhalla kommune X 25.05.2012 Særutskrift - Forslag til nye vedtekter for skolefritidsordningene i Overhalla kommune S 28.09.2012 Forslag til tillegg i vedtektene for skolefritidsordningen i Overhalla kommune S 27.11.2012 Forslag til endringer i vedtektene for skolefritidsordningene i Overhalla Saksopplysninger Vedtektene for skolefritidsordningene (SFO) i Overhalla kommune ble vedtatt 30.1.2012 og justert 22.10.2012. Rådmannen ser nå behov for ytterligere justeringer på tre områder. 3 Bemanning Bemanningsnormen i SFO er én ansatt per ti barn i første og andre klasse, og én ansatt per femten barn i tredje og fjerde klasse. Dette medfører en høyere voksentetthet på SFO, enn det kommunens finansieringsmodell for grunnskolene gir. Med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon, anses en endring på dette området som mindre smertefullt enn å ta ytterligere av det pedagogiske tilbudet. Basert på dagens tall medfører dette en kostnadsbesparelse på om lag 400 000 (helårsvirkning). 4 Åpningstider Åpningstidene i SFO ble justert fra 1.8.2012. I vedtektene står det at Skolefritidsordningen er åpen mandag til fredag klokken 6:45-16:30. Ved behov og avtale kan SFO åpne 6:30. Innskrenkningen i åpningstidene ble i utgangspunktet foretatt for å justere ned kostnadene ved skolefritidsordningene. Formuleringen Ved behov og avtale kan SFO åpne 6:30. har medført en del vansker for skolene. Så langt viser erfaringene at det stort sett alltid er noen som har behov for å levere barn klokka 6:30, og SFO ved Hunn og OBUS er i realiteten åpen fra dette tidspunktet hver dag. Ved å endre åpningstidpunktet til 6:30 skapes en større grad av forutsigbarhet for de ansatte, samt at man har bedre kontroll på utgiftene. Kostnadsøkningen vil være på om lag 1 000 kroner per skole i måneden. Samtidig vil det medføre mindre bruk av vikarer og overtid, når de første femten minuttene kan legges inn i arbeidsplanene til de ansatte i utgangspunktet. Side9

4 Åpningstider og 5 Betaling I disse to paragrafene er tilbud om SFO i de dager i juni og august som ikke er skoledager nevnt. Tilbudet refereres gjerne til som sommer-sfo. Erfaringer fra de siste årene viser at dette tilbudet etterspørres i svært liten grad, og det forslås at tilbudet utgår. Basert på tall fra 2010, medfører dette at man slipper en kostnadsøkning på om lag 65 000 kroner. Vurdering På bakgrunn av dette foreslås paragrafene 3, 4 og 5 endret til følgende formuleringer: 3 Bemanning Skolefritidsordningen skal ha følgende bemanning: - Barn 1-2. årstrinn: én ansatt per femten barn. - Barn 3-4. årstrinn: én ansatt per tjue barn. I tillegg til grunnbemanning skal det vurderes å sette inn ekstra bemanning når barn med særskilte behov har plass i skolefritidsordningen. Leder for skolefritidsordningen skal ha pedagogisk utdanning. Personalet i skolefritidsordningen følger skoleåret. I tillegg skal det gjennomføres fem planleggingsdager. 4 Åpningstider Skolefritidsordningen følger skoleåret. Det gis ikke tilbud om skolefritidsordning i skoleferiene. Skolefritidsordningen er åpen mandag til fredag klokken 6:30-16:30. 5 Betaling Kommunestyret fastsetter satsene for foreldrebetaling. Det tilbys følgende plasstyper: - Inntil 10 timer ukentlig. - 10-19 timer ukentlig. - Over 19 timer ukentlig. Det betales for ti måneder i året. I juni og august kreves det inn halv månedssats, i juli kreves det ikke inn betaling. I de andre månedene kreves det inn full månedssats. Det gis 25 % søskenmoderasjon uavhengig av antall søsken. Dersom oppholdstid på søsken er ulik, gis moderasjon på redusert plass. Søknad om friplasser behandles av NAV. Skolene kan kreve inn betaling for mat. Ved manglende betaling av regninger for opphold i skolefritidsordningen, kan plassen inndras. Før en plass i skolefritidsordningen inndras skal det sendes ut skriftlig varsel til betaler. Side10

Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2012/13-11 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Rullering/revisjon - Trafikksikkerhetsplan 2013-2016 og revisjon av handlingsprogram Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 116/12 04.12.2012 Overhalla kommunestyre 18.12.2012 Rådmannens innstilling Trafikksikkerhetsplan for perioden 2013 2016, med forslag til revidert handlingsprogram, datert november 2012, godkjennes. Det søkes om trafikksikkerhetsmidler 2013 for følgende fysiske tiltak: 1. Gang- og sykkelveg fra Skageåsen til Skagedalen. 2. Vegbelysning langs kommunal veg fra fv.17 til OCEM. Overhalla kommune prioriterer som de to viktigste trafikksikkerhetstiltak langs fylkesveger i kommunen: 1. Utbedring av svinger ved Fuglem (Sandhaugen på Skogmo). 2. Fv.17 Overhalla sentrum / Fullføring av miljøgate. Hjemmel for vedtaket er: Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Side11

Vedlegg utsendt: 1 Trafikksikkerhetsplan 2013 2016 med forslag til revidert handlingsprogram, datert november 2012. Saksopplysninger Kommunen har hatt stort fokus på trafikksikkerhet de siste årene og har gjennomført flere tiltak i tråd med en målrettet trafikksikkerhetsplan. Forslag til Trafikksikkerhetsplan med handlingsprogram for perioden 2013 2016, er i hovedsak en årlig rullering av selve planen, mens selve handlingsprogrammet er revidert ut fra gjennomførte og nye tiltak. Plandelens tekstdel er ikke endret vesentlig i forbindelse med årlig rullering av planen. Forslag til handlingsprogram er oppdatert og revidert ut fra gjennomførte og nye tiltak. Det foreslås ingen nye forslag til opplærings- og informasjonstiltak, samt overvåknings- og kontrolltiltak i forbindelse med revisjon av handlingsprogrammet. Det foreslås følgende endringer i handlingsprogrammets fysiske tiltak: Fysiske tiltak på kommuneveg Tiltak som tas ut: Opprusting av kommunal veg fra fv.17 og inn til Skogmo boligfelt Breddeutvidelse, forsterking, asfaltering og vegbelysning er gjennomført i 2012. Nytt tiltak tatt inn: Barlia veg og vegbelysning (jfr. vedtatt vegplan 2012-2015). Fysiske tiltak på fylkesveg Ingen nye tiltak er tatt inn, og ingen tiltak er gjennomført eller igangsatt i løpet av 2012. Det er ikke foreslått endring i prioritering av tiltak. Fysiske tiltak gang- og sykkelveg langs kommunal veg Nytt tiltak tatt inn: Gang- og sykkelveg fra Skageåsen til Skagedalen. Fysiske tiltak gang- og sykkelveg langs fylkesveg Ingen nye tiltak er tatt inn, og ingen tiltak er gjennomført eller igangsatt i løpet av 2012. Det er ikke foreslått endring i prioritering av tiltak. Fysiske tiltak vegbelysning langs kommunal veg Tiltak som tas ut: Vegbelysning ved Gimle og OBUS. Gjennomført i 2012 med 50 % trafikksikkerhetsmidler. Nytt tiltak tas inn: Vegbelysning langs kommunal veg fra Fv.17 til OCEM. (graving og kabling vedtatt forskuttert i 2012 i forbindelse med graving av bredbånd) Fysiske tiltak vegbelysning langs fylkesveg Ingen nye tiltak er tatt inn, og ingen tiltak er gjennomført eller igangsatt i løpet av 2012. Det er ikke foreslått endring i prioritering av tiltak. Side12

Vurdering Av nye tiltak på kommunal veg er det valgt å ta inn et tiltak som også er tatt inn i vedtatt vegplan for 2012 2015. Tiltaket omfatter en forsterkning, breddeutvidelse og asfaltering av en ca. 400 m strekningen fra X Fv.17 til næringsbygg i Barlia. I tillegg omfatter tiltaket vegbelysning. Tiltaket vurderes til å komme inn under tiltak som bør vurderes ut fra trafikksikkerhetsmessige forhold. Dette begrunnes i at vegstrekningen trafikkeres av skolebarn og at det er etablert en barnehageavdeling i området. Tiltaket gang- og sykkelveg fra Skageåsen til Skagedalen er tatt inn i handlingsprogrammet, da dette vil være en viktig gangforbindelse for myke trafikanter fra boligområdet øverst i Skageåsen og ned til Skage sentrum. Prioriterte og vedtatte fysiske tiltak i handlingsprogrammet som ikke er foreslått endret, kommenteres og vurderes ikke ytterligere. Det er valgt å dele opp fysiske tiltak for gang- og sykkelveger og vegbelysning langs henholdsvis kommunal og fylkeskommunal veg. Dette begrunnes i hovedsak med at iverksetting av tiltak langs kommunal veg vil være uavhengige av en fylkeskommunal prioritering for gjennomføring, både når det gjelder tidspunkt for gjennomføring og økonomi. Det er registret følgende nye innspill/henvendelser: Grete Mo, e-post datert 25.10.12 Strekningen fra Lilleberre til Øysletta skole er tidligere definert som delvis trafikkfarlig for barn på grunn av tungtransport og knapp sving Øysvingen. Elever fra 5.klasse har ikke rett på skoleskyss hvis skolevegen er kortere enn 4 km. Vegstrekningen er spesielt trafikkfarlig på vinterstid, og er ikke egnet for å trafikkeres av barn, verken til fots, sykle eller sparke. Det går mye tungtransport på denne strekningen på grunn av blant annet Melhus-undergangen. I tillegg benyttes den av slamtømmingsbilene som har base i Grong (sørsida). Øysletta grendelag, e-post datert 6.11.12 Grendelaget ønsker å sette opp et leskur for buss ved X Fv.401/Stasjonsvegen/Moalia. De har vært i kontakt med grunneier av området. Grunneier har gitt klarsignal til at det kan settes opp et leskur på eiendommen, der hvor pumpene stod. Leskuret vil derfor ikke stenge for utsyn trafikkmessig. Grendelaget ønsker også en fartsreduksjon fra 60 km/t til lavere fart i tilknytning til dette krysset, samt en skilting som viser kryssende barn. Dette begrunnes i at barn i skolealder kommer med stor fart inn i krysset, noe som gir et uoversiktlig trafikkbilde for bilister som kommer fra Lesteslia og mot gammelbutikken. Klaus Fuglum, muntlig henvendelse: Ønsker at det blir satt opp et autovern på Fv.17 fra Skogmo gjestgiveri og fram til gården Fuglem en strekning på ca. 90 meter. Tiltaket begrunnes i at kjøretøy som havner utenfor vegen ender opp i hans hage. Kommentarer/vurderinger av ovennevnte innspill: Forhold som blant annet trafikkmengde og hvor uoversiktlig vegen er, er kriterier som vurderes om en skoleveg blir klassifisert som svært trafikkfarlig eller ikke. Eventuelt gratis skoleskyss på kortere strekninger og for elever som ikke har krav på skyss, blir vurdert opp mot hvor trafikkfarlig en skoleveg er. Når det gjelder strekningen Lilleberre Øysletta skole så foreligger det ingen slik vurdering som kan gi grunnlag for å tilby gratis skyss per i dag. Øysvingene er en Side13

strekning på Fv.401 som er uoversiktlig, og en oppretting av svingene ble tatt inn som et tiltak i forbindelse med revisjon av trafikksikkerhetsplanen 2012-2015. I tillegg ble det tatt inn et vegbelysningstiltak som omfatter en forlengelse av dagens vegbelysning (Landfallan - Lilleberre). Når tiltakene på Melhus-undergangen er gjennomført, så vurderes dette tiltaket til å gi en vesentlig reduksjon av tungtransport langs Fv.401 og vil forbedre trafikkforholdene for myke trafikanter vesentlig. Eventuelle andre tiltak kan være en fartsreduksjon på strekningen eller deler av denne. Det rettes en henvendelse/søknad til Statens vegvesen om å få satt opp leskur på Øysletta og ved Bjøra (mottatt innspill i 2011), da disse har tilknytning til fylkeskommunal veg. Innspill som omfatter leskur tas imidlertid ikke inn i handlingsprogrammet. Innspill om autovern ved Skogmo gjestgiveri vurderes i samråd med Statens vegvesen. Miljømessig vurdering Når nye fysiske tiltak er gjennomført så vil dette ha en generell positiv virkning på miljøet. En tilrettelegging av gang- og sykkelveger vil gi en positiv klima- og miljøeffekt i forhold til persontransport, samt at det vil gi en positiv effekt i forhold til folkehelsa. Ved etablering av framtidig vegbelysning forutsettes det at det blir valgt LED. En høyere anskaffelseskostnad vil oppveies av lavere energiforbruk og lengre levetid. Dette i tråd med kommunens klima- og energifokus. Konklusjon: Forslag til revidert handlingsprogram er oppdatert etter nye innspill og en generell kartlegging av tiltak som er registrert inneværende år. I tillegg er tiltak (trafikksikkerhet) vedtatt i vegplan for 2012-2015, vurdert og samordnet med det reviderte handlingsprogrammet. Trafikksikkerhetsplan med revidert handlingsprogram for perioden 2013 2016 tilrås godkjent. Det anbefales vedtatt følgende prioriteringer av tiltak det søkes trafikksikkerhetsmidler 2013 for: 1. Gang- og sykkelveg fra Skageåsen til Skagedalen. 2. Vegbelysning langs kommunal veg fra fv.17 til OCEM. Det anbefales vedtatt følgende prioriterte trafikksikkerhetstiltak langs fylkesveger i kommunen: 1. Utbedring av svinger ved Fuglem (Sandhaugen på Skogmo). 2. Fv.17 Overhalla sentrum / Fullføring av miljøgate. Det rettes en henvendelse til Statens vegvesen om å få satt opp leskur for buss ved Bjøra (Fv.17) og ved X Fv.401/Stasjonsvegen/Moalia på Øysletta. Det rettes en henvendelse til Statens vegvesen om å få vurdert fartsgrensen på Fv.401 i tilknytning til X Fv.401/Stasjonsvegen og på strekningen mot Lilleberre, samt en skilting som viser kryssende barn. Det rettes en henvendelse til Statens vegvesen om å få montert et autovern langs Fv. 17 på strekning fra Skogmo gjestgiveri og fram til gården Fuglem. Side14

Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2012/6491-6 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Overhalla barne - og ungdomskole - Revidert forstudie med 2 alternative løsninger for ny barneskole. Utvalg Utvalgssak Møtedato Byggekomiteen Overhalla formannskap 117/12 04.12.2012 Overhalla kommunestyre 18.12.2012 Overhalla arbeidsmiljøutvalg 4/12 04.12.2012 Rådmannens innstilling 1. Med utgangspunkt i revidert forstudie med samlet vurdering av årskostnader og framtidsrettede løsninger, bygges det ny barneskole på OBUS innenfor en kostnadsramme på 84 mill kr ekskl. mva. Av dette finansieres 83 mill kr med låneopptak som avdras over 40 år og 1 mill kr med tilskudd fra Enova. Mva på 21 mill kr finansieres av utløst momskompensasjon. 2. For videre planlegging settes en arealramme på maksimalt 3150 m2 og dimensjonering for 230 elever. Bygget oppføres i energieffektiv passivhusstandard, som gir grunnlag for tilskudd på ca 1 mill kr fra Enova. I tråd med kommunestyrets vedtak 19.12.11 skal bygget også innrettes slik at andel energi til oppvarming fra el og fossile kilder blir maksimalt 47,5 % (lysegrønn oppvarmingskarakter). 3. Kulturskolen integreres i nytt skolebygg. Det innarbeides også arealmessig løsning for et folkebibliotektilbud lokalisert i nyskolen, med basis i et hensiktsmessig skolebibliotek. 4. Dagens barneskole og Østre bygg rives etter at nybygget er tatt i bruk og en oppgradering av uteområdet innarbeides som en del av byggeprosjektet. 5. Byggekomiteen gis i oppgave å iverksette anbudsinnhenting med sikte på byggestart i løpet av 2013. Det tas sikte på at ny skole kan tas i bruk rundt årsskiftet 2014/2015. 6. Økonomiske konsekvenser er hensyntatt i forslag til årsbudsjett 2013 og økonomiplan 2013-16 som behandles av kommunestyret i samme møte. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Side15

Dokumenter i saken utsendt. 1. Forstudie datert november 2012. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok den 24.09.12 at det iverksettes en prosess med sikte på bygging av ny barneskole innenfor en kostnadsramme på kr. 75 mill. inkl. mva. Bygget bør være i passivhusstandard. Byggekomiteen ble gitt i oppgave å fastlegge hva som skal omfattes av byggetrinn 2 og beskrive hva som eventuelt må skyves ut i et framtidig byggetrinn 3. Byggekomiteen har gjennomført en prosessplan som skissert nedenfor: Dato Organ Aktivitet 11.09.12 Formannskapet Vedta detaljplanlegging. 24.09.12 Kommunestyret Vedta detaljplanlegging. 03.10.12 Byggekomiteen Arbeidsmøte 1: Gjennomgang forstudie og mandat fra kommunestyret. Drøfte muligheter. 23.10.12 Byggekomiteen Befaring skoler Nærøy og Vikna. 24.10.12 Byggekomiteen Arbeidsmøte 2: Revidert forstudie. Vurdere alternative løsninger. 14.11.12 Byggekomiteen Arbeidsmøte 3:Utkast 1 til innhold i byggetrinn 2. 30.11.12 Byggekomiteen Vedtak revidert forstudie og forslag til innhold i byggetrinn 2. Videresendes formannskapet. 04.12.12 AMU Arbeidsmiljøutvalget orienteres og behandler saken. 04.12.12 Formannskapet Vedtak revidert forstudie og forslag til innhold i byggetrinn 2. 17.12.12 Kommunestyret Vedtak revidert forstudie og forslag til innhold i byggetrinn 2. For å besvare oppgaven fra kommunestyret framlegger byggekomiteen 2 alternative løsningsmuligheter. De ulike løsningsalternativene er nærmere beskrevet i vedlagte reviderte forstudie. HUS Arkitekter har vært engasjert for å bistå byggekomiteen i prosessen. Alternativ 1: Prosjekt med en kostnadsramme på kr. 75 mill. inkl. mva. med delvis videre bruk av gamle skolebygg. Alternativ 2: Prosjekt med alle funksjoner samlet i en ny barneskole. Vurdering Byggekomiteen har gjennomført en prosess som beskrevet ovenfor. Rektor har drøftet muligheter med skolens ledelse og foreldrearbeidsutvalget. En sammenfattet konklusjon er at det både pedagogisk, økonomisk og organisatorisk vil være utfordrende å gjennomføre et byggeprosjekt med en kostnadsramme på 75 mill kr. Dette fordi denne løsninga medfører at vesentlige funksjoner fortsatt må driftes i gammel bygningsmasse. Eksisterende bygningsmasse tilfredsstiller ikke dagens krav og har avvik i forhold til lov om miljørettet helsevern. Hvis dagens bygningsmasse skal brukes må det gjennomføres rehabilitering og modernisering. Samtidig vil det være åpenbare driftsmessige forskjeller Side16

mellom et nybygg og ved bruk av de gamle bygningene, i tillegg til at disse bygningene vil ha vesentlig kortere levetid enn nybygg. Nedenfor skisseres 2 alternative løsninger som byggekomiteen har fått utarbeidet. Alt.1: Prosjekt med en kostnadsramme på 60 mill. kr ekskl. mva (75 mill kr inkl mva) I revidert forstudie er dette benevnt som alternativ 4, dvs det er et nytt alternativ i forhold til de 3 alternativene som var beskrevet i opprinnelig forstudie i 2010. Fra byggekomiteen er dette alternativet nå omtalt som alternativ 1. Dette alternativet har tatt utgangspunkt i mandatet fra kommunestyret og gir en beregnet årskostnad (kapitalkostnader + kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), fordelt på byggenes levetid) på mellom kr 7,7 9,4 mill kr. Variasjonen i beregningen av årskostnad er knyttet til det faktum at større deler av eksisterende bygningsmasse i dette alternativet fortsatt må benyttes, og at eksisterende skolebygg i all hovedsak dermed fortsatt må driftes/vedlikeholdes i tillegg til nybygd areal. Årskostnadene for dette alternativet vil derfor ligge en del høyere enn beregnede årskostnader på 7,7 mill kr kun for nybygget og de ombygde delene av eksisterende bygg. HUS Arkitekter anslår årskostnaden for ombygd areal og resterende eksisterende areal til å ligge mellom 2,9-4,6 mill kr. Usikkerheten knytter seg både til ombygnings- og FDV-kostnadene for berørte eksisterende arealer og for videreførte FDVkostnader i resterende deler av gamle bygg. Ombygd eksisterende areal vil ha kortere levetid enn nybygg. Det blir i dette alternativet nødvendig med en ombygging av omtrent halvparten (anslått 1700 m2) av eksisterende skole. Dette fordi en kostnadsramme på 60 mill kr ekskl. mva ikke vil gi muligheter for en komplett skoleløsning. Skolens ledelse og byggekomiteen er enige om at hvis det skal prioriteres arealbruk må såkalte baserom for elevene prioriteres. Først og fremt betyr dette klasserom og grupperom. Dette alternativet gir høyere driftskostnader på grunn av bruk av gammel bygningsmasse og det er større usikkerhet om gjennomføring av tiltaket er mulig innenfor kostnadsrammen. Det er i forstudien skissert et areal på nybyggsdelen til 1900 m2 og oppgradering av 1700 m2 i eksisterende bygg. Samlet bygningsmessig areal i dette alternativet er ca 5.200 m2 (eksisterende bygg og nybygg). En deling av barneskolen delt i to separate bygg vil være driftsmessig uhensiktsmessig i skolehverdagen. Alt.2: Prosjekt med en kostnadsramme på 84 mill kr ekskl. mva (105 mill. kr inkl mva) (I revidert forstudie benevnt alternativ 5.) Dette alternativet innebærer nytt barneskolebygg som erstatter eksisterende bygg, og med en mest mulig samlet og komprimert skole innenfor en arealramme på 3150 m2. Alternativet gir en beregnet årskostnad (kapitalkostnader + kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold, fordelt på byggenes levetid) på 7,58 mill kr. Det er da kalkulert med passivhusstandard og energikostnader er redusert i samsvar med passivhusnormen. Et samlet mindre areal i dette alternativet medfører lavere årlige kostnader til forvaltning/drift/vedlikehold (FDV). Som nybygg vil dette alternativet ha vesentlig lengre levetid enn ombygde arealer i eksisterende bygg. Det blir i dette alternativet muligheter for bygging av en ny moderne skole tilpasset fleksible skoleløsninger. Ved bygging av passivhus vil energikostnadene kunne reduseres vesentlig og dette vil ha driftsmessig betydning for et såpass stort bygg. Selv om det alltid vil være noe usikkerhet om energibruken i praksis i forhold til teoretisk energiramme, viser beregningene at Side17

en slik investering i energieffektive løsninger likevel vil bidra positivt til økonomien i prosjektet. Den bygningsmessige løsninga forutsettes fra rådmannens side å omfatte løsning for både et nytt skolebibliotek og med basis i det et folkebibliotek som erstatter dagens folkebibliotektilbud på Ranemsletta og Skage. Videre forutsettes det at gamle bygg rives og at det innarbeides en oppgradering av uteområdet. I kostnadsrammen skal også nødvendig inventar/utstyr innarbeides. Valg av framtidsrettet løsning. Skolen har klart uttrykt at de vil foretrekke en mest mulig komprimert skole som skissert i alternativ 2. Byggekomiteen har svart på mandatet fra kommunestyret med utarbeidelse av alternativ 1. For å synliggjøre muligheter og skissere hva som skyves ut til et mulig framtidig byggetrinn har byggekomiteen fått laget et oppdatert kostnadsbilde på en ny komplett skoleløsning. Rådmannen tar byggekomiteens utredning til etterretning og vil ut fra en samlet vurdering tilrå at det igangsettes en byggeprosess med sikte på bygging av ny barneskole innenfor en kostnadsramme på 84 mill. kr. ekskl. mva. (alternativ 2). Dette begrunnes i all hovedsak med: Alternativ 2 gir en helhetlig og permanent løsning som avklarer bygningsmessige spørsmål framover for berørte barn og voksne, og gir en tilstrekkelig kapasitet i overskuelig framtid. Det blir ikke nødvendig med et framtidig byggetrinn 3, som alternativ 1 forutsetter men ikke har kostnadsberegnet. Årskostnadene (kapitalkostnader + kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold, fordelt på byggets levetid) med ett nytt bygg er lavere enn alternativet med delvis nybygg og bruk av gammel bygningsmasse. I dette ligger både et mindre areal, mer kostnadseffektive bygningsmessige løsninger og lengre levetid for et nybygg. Ett nytt bygg vil gi bedre driftsforhold for skolen og gi større fleksibilitet i framtidsrettet drift enn alternativ 1. Det er lavere kostnadsmessig risiko knyttet til investering i nybygg enn investering i gammel bygningsmasse. Fornybare energikilder. Rådmannen viser til kommunestyrets møte 19.12.11 der det ble vedtatt en gradvis overgang til fornybare energikilder i tråd med kommunes klima- og energiplan. Det ble der skissert at tiltak ved OBUS innarbeides som en del av byggeprosjektet. Dette innebærer å oppfylle kommunestyrets vedtak om en overgang til fornybare energikilder for OBUS, slik at byggene oppnår lysegrønn oppvarmingskarakter (energimerkeordningen), tilsvarende maksimalt 47,5 % andel energi til oppvarming fra el og oljefyr. Valg av energikilder til oppvarming må sees i sammenheng med energibehovet. Jo lavere energibehovet til oppvarming blir (høy energieffektivitet, passivhusstandard), desto enklere vil det være å dekke deler av energibehovet med alternative, fornybare energikilder. Budsjett og driftsmessige konsekvenser. Rådmannen har i økonomiplan innarbeidet prosjektet fordelt på årene 2013, 2014 og 2015 Det er da forutsatt at prosjektet gjennomføres som en totalentreprise. Det er i budsjettet for 2013 foreslått satt av kr 800.000 ekskl. mva. av foreslått kostnadsramme på 84 mill. kr ekskl. mva. til nødvendig planlegging og oppstart av byggeprosessen. I økonomiplanen er resterende del av investering/låneopptak i hovedsak lagt inn i 2014 og en liten del i 2015. Videre framdrift i prosjektet vil avklare nærmere fordelingen i økonomiplanperioden. Det tas sikte på at nybygget kan tas i bruk rundt årsskiftet 2014/2015. Side18

Lånebeløpet avdras over 40 år og merverdiavgifta tilbakeføres investeringsregnskapet. Låneopptak på 83 mill. kr vil gi kapitalkostnader fra 2015 på ca 3,9-5,4 mill kr ved 2,2-4 % rente (serielån), med avtakende budsjettbelastning over lånets løpetid. Tilsvarer ca 3,1 4,2 mill kr ved et annuitetslån med samme rentenivå. Laveste flytende rente er i dag 2,15 % (Kommunalbankens Grønn PT.-rente for miljøpregede investeringer som eksempelvis passivhusprosjekter). Vurdert nå for et års tid fram i tid, vil det kunne være mulig å oppnå fastrente på ca 2,3 3,7 % for låneopptaket, avhengig av lengde på rentebinding (opp til for eksempel 10 års binding). Kapitalkostnader på ca 4,5 mill kr (3 %) fra 2015 kan da være et realistisk middels anslag. Rådmannen har av forsiktighetshensyn likevel valgt å legge inn i økonomiplanen fra 2015 kapitalkostnader tilsvarende 4 % rente. Et kompakt nybygg med mindre areal enn dagens bygningsmasse og med en kostnadseffektiv byggstandard, vil gi grunnlag for lavere FDV-kostnader. En foreløpig vurdering tilsier at det kan være realistisk å anslå ca kr 800.000 i årlige kostnadsreduksjoner for bygningsmassen etter sanering av gamle bygg. I tillegg til kostnadsreduksjoner knyttet til bygg som nevnt ovenfor, har rådmannen i budsjett 2013 og økonomiplanen 2013-16 foreslått kostnadsreduksjoner for folkebibliotek (0,5-0,6 årsverk fra 2013), skoleadministrasjon (0,3 årsverk fra 2015) og kulturadministrasjon (0,2 årsverk fra 2015) tilsvarende i sum 1-1,1 årsverk, omregnet til ca kr 500.000. Rådmannens forslag legger til grunn at dette er innsparinger knyttet til å oppnå etablering og samlokalisering i nytt skolebygg. Forslagene om reduksjoner i skoleadministrasjon og kulturadministrasjon fra 2015 kommer i tillegg til foreslåtte reduksjoner for skolesektoren og kulturskolen i budsjett 2013. Rådmannens forslag innebærer at kapitalkostnadene som følger av investering i nybygg, delvis skal inndekkes med ovennevnte totalt ca 1,3 mill kr tilhørende driftsmessige kostnadsreduksjoner. Forslaget til økonomiplan 2013-16 innebærer for øvrig ulike omstillinger som skaper rom for nødvendige investeringer og for å møte kommende behov for kommunens tjenester. Økonomiplanen gir etter rådmannens oppfatning en stram men realistisk plan for å håndtere investeringen ved OBUS innenfor de framskrevne økonomiske rammene. Beslutningen om bygningsmessige løsninger ved OBUS vil være viktig for kommunen i flere tiår framover. Hovedfokus for kommunen som skoleeier må være på elevenes læring. En tydelig og langsiktig avklaring omkring skolebygg kan bidra til dette. Videre framdrift. Det gjennomføres først en anbudskonkurranse for bistand til utarbeidelse av en kravspesifikasjon med et romprogram for ny barneskole på inntil 3150 m2. Byggekomiteen gis deretter i oppgave å iverksette anbudsinnhenting med sikte på byggestart i løpet av 2013. Komiteens myndighet er definert i delegasjonsreglementet vedtatt av kommunestyret 30.01.12. Det framgår her at byggekomiteen har fullmakt til å godta anbud og opprette kontrakter med leverandører i henhold til anskaffelsesregelverket og innenfor rammen av kommunestyrets vedtatte byggebudsjett. Side19

Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2012/8975-4 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Årsbudsjett 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 118/12 04.12.2012 Overhalla kommunestyre 18.12.2012 Overhalla arbeidsmiljøutvalg 2/12 04.12.2012 Rådmannens innstilling 1. For eiendomsskatteåret 2013 skal det skrives ut eiendomsskatt for hele kommunen, j feigedomsskattelova 3 første led bokstav a. 2. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2013 er 7 promille, jf esktl. 11 første ledd. Differensiert skattesats for eiendom med selvstendig bostad for skatteåret 2013 er 4 promille, jf esktl. 12 bokstav a. Den samme satsen skal også legges til grunn for fritidsboliger. 3. Takstvedtaket for eiendomsskatt i Overhalla kommune vedtatt av kommunestyret i 2010 i sak 80/10 skal gjelde for eiendomsskatteåret 2013, jf esktl. 10. 4. Eiendomsskatten blir skrevet ut 3 ganger årlig. For verker og bruk skrives eiendomsskatten ut 2 ganger pr år. 5. Kommunalt avgiftsregulativet for 2013 godkjennes og legges ut til offentlig ettersyn sammen med årsbudsjett 2013. 6. Det gjennomføres et låneopptak for finansiering av egne investeringer med en ramme på 8,5 millioner for 2013. 7. Kommunestyret godkjenner låneopptak i Midtre Namdal samkommune på kr 1.376.000,- 8. Rådmannens forslag til årsbudsjett 2013 vedtas som foreslått. Det fordeles kr 187.037.000,- til drift jf. budsjettskjema 1A. Side20

Budsjettskjema 1A - drift Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Skatt på inntekt og formue 60 706 63 207 68 059 Ordinært rammetilskudd 109 165 120 128 125 998 Skatt på eiendom 4 064 5 103 6 224 Andre direkte eller indirekte skatter 359 350 350 Andre generelle statstilskudd 7 976 9 090 8 714 Sum frie disponible inntekter 182 269 197 878 209 345 Renteinntekter og utbytte 1 578 1 374 1 612 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 8 895 9 144 9 406 Avdrag på lån 7 553 7 581 7 982 Netto finansinnt./utg. -14 870-15 351-15 776 Til ubundne avsetninger 8 242 7 708 10 350 Til bundne avsetninger 2 234 234 868 Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk 828 - Bruk av ubundne avsetninger 6 834 5 592 8 023 Bruk av bundne avsetninger 1 997 963 515 Netto avsetninger -815-1 386-2 680 Overført til investeringsbudsjettet 1 920 0 3 852 Til fordeling drift 164 664 181 140 187 037 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 164 029 181 140 187 037 Mer/mindreforbruk 635 - - Budsjettskjema 1B - drift Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Politiske styringsorganer -343 2 370 3 299 Stabs- og støttefunksjoner 15 713 14 730 14 535 Fagområde oppvekst 67 894 69 941 73 272 Fagområde helse/sosial 64 785 66 035 69 733 Fagområde kultur 3 158 3 445 3 589 Fagområde teknisk 25 287 22 794 21 894 Skatter, rammetilskudd, renter og avdrag -12 465-9 959-13 818 Midtre Namdal Samkommune 0 11 783 14 535 Sum 164 029 181 140 187 037 Side21

Regnskapsskjema 2A - investering Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Investeringer i anleggsmidler 19 920 813 19 650 000 20 262 000 Utlån og forskutteringer 3 451 528 550 000 4 602 000 Avdrag på lån 11 941 289 2 000 000 2 805 000 Avsetninger 7 532 459-1 377 000 Årets finansieringsbehov 42 846 089 22 200 000 29 046 000 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 25 317 092 19 650 000 16 494 000 Inntekter fra salg av anleggsmidler 1 414 294 550 000 2 000 000 Tilskudd til investeringer 88 750-4 200 000 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 4 330 504 2 000 000 2 500 000 Andre inntekter - - Sum ekstern finansiering 31 150 640 22 200 000 25 194 000 Overført fra driftsregnskapet 1 919 500-3 852 000 Bruk av avsetninger 6 828 588 - Sum finansiering 39 898 728 22 200 000 29 046 000 Udekket/udisponert -2947 361 - - Side22

Budsjettskjema 2B - investering Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Erorsjonssikring Storøya 612 000 - Tilrettelegging av nye boligfelt 18 360 - Barnehage Krabbstumarka 5 875 469 - Samla gjennomføringsplan ENØK-tiltak 164 875 - OBUS - resturering ombygging II 51 059 - Opparbeiding veg Bjørnes 318 875 - Utbygging vannbehandlingsanlegg Rakkdalsåsen 195 478 - Fagsystem eiendomskatt 3 665 - Stedsutvikling Ranemsletta 2010 - - Stedsutvikling Skage Sentrum 2010 317 238 - Elbil 2010 261 100 - Investering Gimle 2010 77 829 - Vannledning til Ocem 47 711 - Vann til Solumsgrenda 1 394 462 - Kjøp av VA-bil 340 775 - Rehabilitering hovedavløpslening Skage vest 2 838 - Bredbånd Solum 111 553 - Gang-/sykkelveg Svarlia 4 028 489 - Universiell utforming kommunal bygningsmasse 158 190 - Ny demensavdeling Overhalla sykeheim 3 492 951 - Avløpsledning OBUS-Skydal 3 464 1 000 000 Pumpestasjoner (Reina bru/bjøra Camping) - 1 150 000 Anskaffelse av SD/EOS 2 155 180 - Vegbelysning/leskur Skage sentrum 262 151 - Bygging av energieffektivt leilighetsbygg Skage - - 10 083 000 HMS avvik - 400 000 Arealplanlegging Skage Sentrum - 200 000 Utbygging Svarlia boligfelt 2012 27 101 1 500 000 Utbygging Skageåsen boligfelt 2012-5 000 000 Ny barneskole OBUS - 500 000 1 000 000 Industriområde Skogmo - utvidelse av areal 2012-2 000 000 Tiltak kommunal veg 2012-1 000 000 Flyfoto 2012-250 000 KomTek (VAR - 2012) - 150 000 Kjøp kommunaleboliger 2012-3 000 000 Vegadresser 2012-100 000 Tiltak vannanlegg og ledningsnett 2012-500 000 Gansmo renseanlegg 2012-2 500 000 Elve- / rasforebygging 2012-400 000 Vegadressering 200 000 Utbedring av veibelysning Namsengata og Haugveita 1 079 000 Renovering gjennomgangsbolig Ranemsletta 1 000 000 Ledningsnett Øysletta 750 000 Pumpestasjon Reinbakken 750 000 Kjøp av kommunale biler 2 100 000 Ny bil flyktningetjenesten 250 000 Kommunal veg - asfalt Skogmo industriområdet 1 500 000 Gang- og sykkelbane Skageåsen - Skagedalen 800 000 HMS avvik 250 000 Forprosjekt gamle barnehage tomt 500 000 Sum alle prosjekter 19 920 813 19 650 000 20 262 000 Side23

Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 23.11.2012 Årsbudsjett 2013 Saksopplysninger Rådmannens kommentarer til budsjettforslag er tatt inn i selve budsjettdokumentet og det vises til dette for nærmere detaljer omkring budsjettet. I hht Kommunelovens regler skal Formannskapet innstilling til budsjett kunngjøres og legges ute til offentlig ettersyn i 14 dager før behandling i Kommunestyret. Selve budsjettvedtaket omfatter kun budsjettskjema 1A (inntekter i bevilgningsbudsjettet drift) budsjettskjema 1B (årets bevilgning drift) og budsjettskjema 2A/2B (årets investeringer mv.) I tillegg er økonomiske oversikter vedlagt i budsjettdokumentet. Disse er imidlertid ikke bindende for Kommunestyret og ikke en del av budsjettet. Vurdering Det viser til vurderinger i rådmannens budsjettkommentarer. Rådmannen tilrår at forslag til årsbudsjett 2013 og økningen i betalingssatser vedtas som fremstilt, jamfør vedlegg. Side24

Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2012/4647-4 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Revidert økonomiplan 2013-2016 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 119/12 04.12.2012 Overhalla kommunestyre 18.12.2012 Overhalla arbeidsmiljøutvalg 3/12 04.12.2012 Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidertøkonomiplan 2013-2016 vedtas. Budsjettskjema 1A - drift Økonomiplan Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Skatt på inntekt og formue 60 706 63 207 68 059 68 059 68 059 68 059 Ordinært rammetilskudd 109 165 120 128 125 998 126 060 126 352 126 360 Skatt på eiendom 4 064 5 103 6 224 6 224 6 224 6 224 Andre direkte eller indirekte skatter 359 350 350 350 350 350 Andre generelle statstilskudd 7 976 9 090 8 714 8 714 8 714 8 714 Sum frie disponible inntekter 182 269 197 878 209 345 209 406 209 699 209 707 Renteinntekter og utbytte 1 578 1 374 1 612 1 612 1 612 1 612 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 8 895 9 144 9 406 8 835 8 423 7 689 Investering 2014 1 482 2 964 2 964 Investering 2015 725 1 450 Investering 2016 57 Avdrag på lån 7 553 7 581 7 982 7 982 7 982 7 982 Investering 2014 1 147 2 293 2 293 Investering 2015-570 1 141 Investering 2016 - - 31 Netto finansinnt./utg. -14 870-15 351-15 776-17 833-21 345-21 995 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk - - - - - - Til ubundne avsetninger 8 242 7 708 10 350 10 767 10 516 9 093 Til bundne avsetninger 2 234 234 868 963 963 963 Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk 828 - - - - - Bruk av ubundne avsetninger 6 834 5 592 8 023 7 177 7 177 7 177 Bruk av bundne avsetninger 1 997 963 515 515 515 515 Netto avsetninger -815-1 386-2 680-4 038-3 787-2 364 Overført til investeringsbudsjettet 1 920 3 852 18 000 8 740 - Til fordeling drift 164 664 181 140 187 037 169 535 175 826 185 348 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 164 027 181 139 187 038 169 535 175 827 185 348 Ressultat -637 - - -0 0-0 Side25

Budsjettskjema 2A - drift Økonomiplan Regnskap 2011 B udsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 B udsjett 2015 B udsjett 2016 Politiske styringsområder -343 2 370 3 299 5 081 3 862 5 644 Stabs- og støttefunksjoner 15 712 14 730 14 534 14 320 14 320 14 320 Fagområde oppvekst 67 894 69 940 73 272 68 085 66 785 66 035 Fagområde helse/ sosial 64 785 66 036 69 733 69 188 69 938 69 938 Fagområde kultur 3 158 3 445 3 589 3 472 3 372 3 372 Fagområde teknisk 25 286 22 794 21 894 22 920 21 870 21 620 Skatter, ram.tilsk.renter og avsk -12 465-9 959-13 818-27 966-18 706-9 966 Midtre Namdal samkommune 0 11 783 14 535 14 435 14 385 14 385 Sum 164 027 181 139 187 038 169 535 175 827 185 348 Regnskapsskjema 2A - investering Økonomiplan Regnskap 2011 Budsjett 2012Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Investeringer i anleggsmidler 19 921 19 650 20 262 93200 47100 3925 Utlån og forskutteringer 3 452 550 4 602 650 650 650 Avdrag på lån 11 941 2 000 2 805 2805 2805 2805 Avsetninger 7 532-1 377 45 45 45 Årets finansieringsbehov 42 846 22 200 29 046 96 700 50 600 7 425 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 25 317 19 650 16 494 75200 37360 3925 Inntekter fra salg av anleggsmidler 1 414 550 2 000 1000 1000 1000 Tilskudd til investeringer 89-4 200 0 1000 0 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 4 331 2 000 2 500 2 500 2 500 2 500 Andre inntekter - - Sum ekstern finansiering 31 151 22 200 25 194 78 700 41 860 7 425 Overført fra driftsregnskapet 1 920-3 852 18 000 8 740 - Bruk av avsetninger 6 829 - Sum finansiering 39 899 22 200 29 046 96 700 50 600 7 425 Udekket/udisponert -2 947 - - - - - Investeringer Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Bygging av energieffektivt leilighetsbygg Skage 10 083 Ny barneskole OBUS 1 000 70 000 33 700 - Vegadressering 200 Utbedring av veibelysning Namsengata og Haugveita 1 079 Renovering gjennomgangsbolig Ranemsletta 1 000 Ledningsnett Øysletta 750 Pumpestasjon Reinbakken 750 Kjøp av kommunale biler 2 100 Ny bil flyktningetjenesten 250 Kommunal veg - asfalt Skogmo industriområdet 1 500 Gang- og sykkelbane Skageåsen - Skagedalen 800 HMS avvik 250 Forprosjekt gamle barnehage tomt 500 Ny barnehage Skage 20000 10000 Vegbelysning fv 17 - OCEM 700 Stedsutvikling - adm bygget 900 Elveforebygging 500 500 500 Avløpsbehandling 600 600 600 Vannforsyning 500 500 500 Parkeringsplass Skage kirke 1 000 Parkeringsplass Ranem kirke 850 Haugveitparken (v/ Naf gård) 475 Tank bil brannvesenet 800 Kommunal veg - adkomstveg OCEM 1 000 Sum investering 20 262 93 200 47 100 3 925 Side26

Dokumenter i saken Saksopplysninger Rådmannen legger med dette frem forslag til revidert økonomiplan for perioden 2013 2016. Forslaget er en fremskriving av budsjettall for 2013, hvor en har korrigert for endringer i planperioden. Innstillingen fra Formannskapet, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i Kommunestyret. Vurdering Konsekvensjustert økonomiplan for perioden viser at kommunen har driftsnivå omtrent i balanse i årene 2014-16. Et lite samlet overskudd er balansert med en avsetning til disposisjonsfondet. Årlig kan en se at uforutsette hendelser oppstår. Rammene til enhetene er meget stramme, slik at de har små muligheter til å dekke inn slike uforutsette endringer. Overhalla har en lav fondsbeholdning og likviditeten vil på sikt bli en utfordring hvis en ikke foretar løpende låneopptak til investeringer. En har derfor hatt fokus på styrking av fondsbeholdning i senere år. Økonomiplanforslaget er preget av innsparingstiltak som er satt i verk i 2013 for i første om gang å få en balanse i budsjettforslaget 2013, i tillegg til at en har skapt et handlingsrom til bygging av ny barneskole ved OBUS og til å møte nødvendige øvrige behov for de kommunale tjenestene. Det er også skissert en utbygging av ny barnehage for Skage, som er forutsatt å være selvfinansierende og på sikt kan gi en positivt økonomisk effekt. Miljømessig vurdering Viser til handlingsprogrammet for klima og energi som er innarbeidet i økonomiplanen. Side27

Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2012/6972-4 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Hovedplan for kommunal bygningsmasse - Tiltaksplan driftsbudsjett 2013 og investeringer 2013-2016 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 120/12 04.12.2012 Overhalla kommunestyre 18.12.2012 Rådmannens innstilling 1. Hovedplan for kommunal bygningsmasse tas til orientering. 2. Følgende investeringstiltak prioriteres: HMS-tiltak (kritiske avvik): Tiltak ved Ranemstunet og Helsesenteret inkl. sykeheimen prioriteres. Det avsettes kr. 250 000 i 2013. OBUS byggetrinn 2: Bygging av ny barneskole i passivhusstandard. Det avsettes kr. 84 000 000 eks. mva fordelt på årene 2013, 2014 og 2015. Kommunale leiligheter og omsorgstilbud: Rehabilitering av gjennomgangsbolig for vanskeligstilte innenfor en kostnadsramme på kr. 1 000 000 i 2013. Forprosjekt som definerer omfang av et framtidig bygg til helseformål på den gamle barnehagetomta på Ranemsletta innenfor en kostnadsramme på kr. 500 000. Gjennomføres i 2013. Administrasjonsbygget: Utvendig oppussing. Kostnadsramme på kr. 900 000 med utførelse i 2014. 3. Renhold av kommunal bygningsmasse videreføres i egenregi. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Vedlegg: Hovedplan for kommunal bygningsmasse, datert november 2012. Side28