Forelesning 5/2
Hvilke faktorer påvirker språktilegnelsen? Miljø Mangel på språklig input: Språkdeprivasjon Typen språklig input: Barnerettet tale (babyspråk) Medfødte språkmekanismer Generell kognitiv utrustning Dissosiasjon mellom språk og kognisjon? Spesifikke språkvansker og dysleksi
Medfødte språkmekanismer? Et rasjonalistisk perspektiv Empirikere: John Locke: ingen kunnskap er medfødt tabula rasa Alle ideer og evner kommer fra direkte sansemessige erfaringer Hilary Putnam: Generelle læringsstrategier (intelligens) Intelligens er ikke kunnskap, men et verktøy for å tilegne seg og bruke kunnskap
Rasjonalister: Grunnleggende kunnskap er allerede på plass ved fødselen Platon: kunnskap aktiveres ved hjelp vår evne til å tenke logisk og våre erfaringer Chomsky: uavhengige kunnskapsbaser (faculties) som hver har sine egne prosesseringsmekanismer
Chomskys universelle grammatikk Medfødt (genetisk) kunnskap, universelle prinsipper som er basis for alle menneskelige språk Parametere: de aspekter ved grammatikk som varierer mellom språk variabler med et endelig (som regel lite) antall verdier For eksempel null subjekt parameteret: Elena habla Inglés. Elena speaks English. Habla Inglés. *Speaks English. Parametersetting: gjennom erfaring får barnet vite hvilken verdi av parameteret som brukes i det aktuelle språket
Rask og uanstrengt språktilegnelse Chomsky: A young child is able to gain perfect mastery of a language with incomparably greater ease [than an adult] Chomsky: Mere exposure to the language for a remarkably short period [is all the child needs to develop language] Språkekspertise ervervet på så kort tid kan ikke ha blitt til gjennom ren læring. Det må finnes medfødte mekanismer som reduserer læringsbyrden
Er språktilegnelsen så rask og uanstrengt? Putnam (1967) sammenlignet antall timer som hhv. barn og voksne bruker på å lære språk 4-åring barnehage, lekeplass etc. 10 timer/dag = 3650 timer/dag 14400 timer/4 år Voksen språkkurs: 5 timer/uke + egenstudie: 10 timer/uke 18 ukers semester = 270 timer/semester * 2 semestre = 540 timer For at studenten skal få like mye input som barnet må han studere 14400/540 = 26 ½ år! Hva med forskjellen i input for voksne og barn som flytter til et nytt land?
Steinberg (1993) Chomsky: Barn lærer grammatikk raskere fordi de har tilgang til UG. Implikasjon: voksne har ikke lenger tilgang til UG Chomsky: ethvert språk har essensielle prinsipper som ikke kan læres gjennom erfaring Men voksne kan også lære fremmedspråk. Hvordan forklarer Chomksy dette?
Feilaktig og ufullstendig input Language data are degenerate in quality Barn utvikler grammatikk til tross for at de blir utsatt for feilaktig input Grammatikken må være basert på noe mer enn input
Hvor feilaktig er egentlig barnets input? Labov (1970): andelen helt ugrammatiske setninger i dagligtale er mindre enn 2 % Chomsky: Men 2 % er mye dersom man ikke vet hvilke 2% av input som er feil Empirikere: Barnet ser bort fra data som det ikke kan analysere
Uavhengighet av generelle kognitive evner Selv intelligente dyr som sjimpanser kan ikke lære de enkleste språkstrukturer For mennesker er det ikke slik at de grammatiske ferdighetene øker med intelligensen
Hvor uavhengig er språkevnen av generelle kognitive evner? Dyr og intelligens Putnam: dyr mangler ferdigheter i abstrakt tekning som er nødvendige for språk Eksempel: sjimpansen Ai Rømte fra buret sitt ved å finne en bortgjemt nøkkel og låse opp Men kan ikke forstå (eller telle til) tall over seks selv etter mange års trening
Matematikk og språk Putnam (1980): Matematiske konsepter kan ikke være genetisk nedlagt i oss, for mennesker har bare brukt dem de siste par tusen år Matematikk må derfor ha oppstått gjennom generell intelligens Hvis noe så komplisert som matematikk kan ha oppstått gjennom generelle kognitive mekanismer, hvorfor kan ikke grammatikk ha blitt til på samme måte? Chomsky (1988): Matematikk kan være et biprodukt av UG (for eksempel konseptet om uendelighet)
Oppsummering Problem for empirikerne: Hvordan kan konsepter som uendelighet ha oppstått gjennom erfaring med bare det endelige? Generelt: hvordan kan sanseerfaringer lede til abstrakt kunnskap? Problem for rasjonalistene: Hvordan har kunnskap blitt en del av vår genetiske utrustning?
Modularitet Generativ grammatisk teori: Grammatikk er en modul som kan skilles fra resten av det kognitive systemet og som kan studeres uavhengig av andre kognitive evner (Chomsky, 1988; Pinker, 1994) Kognitiv lingvistisk teori: språk, inkludert grammatikk, er integrert del av menneskelig kognisjon (Bates, 1994; Elman et al., 1996)
Problemer for kognitivistene Ingen andre dyr har et kommuniksjons-system som likner menneskets Angivelig dissosiasjon mellom språk og andre kognitive evner i noen utviklingslidelser Komplekst språk hos kognitivt usofistikerte småbarn Problemer for generativistene Få gener er unike for språk Språkgener er som regel uttrykt i andre kognitive og biologiske systemer (jf. FoxP2) Mennesket og sjimpanser har 98.5% av genene felles
En test for modularitetshypotesen Fodor (1983): et definerende trekk ved et modulært system er at det kan skades selektivt (uavhengig av andre moduler) Finnes det selektive skader av språkevnen?
Forholdet mellom generelle kognitive evner og språk Påstått dissosiasjon mellom språklige og generelle kognitive evner: Spesifikke språkvansker Dysleksi Williams syndrom
Spesifikke språkvansker (SSV) Språkavvik hos barn som har normal ikkespråklig utvikling, dvs. språkavviket kan ikke forklares av: Fysisk handikap (som hjerneskade) Hørselsskade Emosjonelle vansker Mangelfull språkstimulering Ofte krav om IQ innenfor normalområdet (> 75) eller krav om stor diskrepans mellom verbal og ikke-verbal IQ
Spesifikke språkvansker (SSV) Rammer omkring 5-7% av barn Vanligere hos gutter enn hos jenter Familiær basis: 30-60% av barn med SSV i den nære familien vil få diagnosen selv Genetisk basis: Eneggete tvillinger likner hverandre i SSV-diagnose oftere enn toeggede tvillinger
Jeg spise den i går Jeg var skolen Me see her I eat my lunch
Teorier om SSV Modulære teorier Visse aspekter av morfologi og syntaks er selektivt skadet i SSV Extended Optional Infinitive theory (EOI) Computational Grammatical Complexity theory (CGC) Ikke-modulære teorier SSV er forårsaket av ikke-lingvistiske vansker som Forsinket auditiv prosessering Redusert fonologisk korttidsminne Generell prosesseringsbegrensning
Dysleksi Tidligere ansett som en visuell-perseptuell lidelse Nå: Dyslexia is a specific learning disability that is neurological in origin. It is characterized by difficulties with accurate and/or fluent word recognition and by poor spelling and decoding abilities. These difficulties typically result from a deficit in the phonological component of language that is often unexpected in relation to other cognitive abilities and the provision of effective classroom instruction. Secondary consequences may include problems in reading comprehension and reduced reading experience that can impede growth of vocabulary and background knowledge. The International Dyslexia Association, 2002
Dysleksi Rammer 5-10% av barn i skolealder (Shaywitz, 1998) Familiær basis: 30-60% av barn med dysleksi i den nære familien vil få diagnosen selv Genetisk basis: Eneggete tvillinger likner hverandre i dysleksi-diagnose oftere enn toeggede tvillinger
Teorier om dysleksi Modulære teorier Redusert fonologisk bevissthet Ikke-modulære teorier Forsinket auditiv bearbeiding
Sammenslåing? Problemer med bearbeiding av språklyder, ikke visuelle avvik, er årsaken til dysleksi Mange barn med SSV har også avvik i bearbeiding av språklyder Er SSV og dysleksi ulike grader av samme underliggende lidelse? Language learning impairment (Tallal et al., 1996)
Ikke-språklige avvik Ca. en tredel av barn med dysleksi eller SSV har ikke-lingvistiske auditive avvik, særlig i hurtig auditiv bearbeiding (Ramus, 2003)
Men er de ikke-språklige avvikene årsaken til språkvanskene i dysleksi og SSV? Krever studier på individ-nivå En studie av britiske barn med SSV fant at fonologisk korttidsminne og evnen til å bøye verb riktig begge hadde en sterk genetisk komponent. Men det var ingen signifikant korrelasjon mellom resultater på de to oppgavene (Bishop, Adams, & Norbury, 2006)