Finansiering og eierskap i inkubatorbedrifter: Et etterspørselsperspektiv på finansiering av nye bedrifter

Finansiering og eierskap i inkubatorbedrifter: Et etterspørselsperspektiv på finansiering av nye bedrifter Publisert: Januar 2015 Marianne Arntzen Gry Agnete Alsos Tommy Høyvarde Clausen Arbeidsnotat nr.: 1001/2015 ISSN-nr.: 0804-1873 Prosjektnr: 1291

Finansiering og eierskap i inkubatorbedrifter: Et etterspørselsperspektiv på finansiering av nye bedrifter Publisert: Januar 2015 Marianne Arntzen Gry Agnete Alsos Tommy Høyvarde Clausen Arbeidsnotat nr.: 1001/2015 ISSN-nr.: 0804-1873 Prosjektnr: 1291

ARBEIDSNOTAT ARBEIDSNOTAT NR: ISSN-NR: PROSJEKTNUMMER: ANTALL SIDER: 1001/2015 0804-1873 1291 27 FORFATTER(E): Marianne Arntzen Gry Agnete Alsos Tommy Høyvarde Clausen SALGSPRIS NOK: 50,- Finansiering og eierskap i inkubatorbedrifter: Et etterspørselsperspektiv på finansiering av nye bedrifter Nordlandsforskning AS Tlf: +47 75 41 18 10 Postboks 1490 nf@nforsk.no N-8049 Bodø www.nordlandsforskning.no Norge Bankkonto 4500 55 98811 Besøk: Universitetsalleen 11 Foretaksregisteret NO/VAT nr 989 714 309 MVA

FORORD Dette notatet er utarbeidet som en del av et forskningsprosjekt omkring inkubatorer og næringshager. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Selskapet for Industrivekst (Siva), Nordlandsforskning (NF) og Handelshøgskolen i Bodø (HHB). Et sentralt siktemål med forskningsprosjektet er å bidra til allmenn kunnskapsutvikling omkring inkubatorer og næringshager som redskap for innovasjon og vekst. I dette notatet ser vi nærmere på finansiering slik inkubatorbedriftene ser det. Mens det finnes mye forskning på tilbud av finansiering til nye bedrifter (tilbudsperspektiv), er det stor mangel på kunnskap om hvordan gründere og nye bedrifter tenker og arbeider i forhold til finansiering av bedriften gjennom oppstarts- og utviklingsfasen (etterspørselsperspektiv). Dette prosjektet adresserer denne kunnskapsmangelen. Bedriftenes perspektiv står i fokus for analysen. Notatet er basert på en spørreundersøkelse blant inkubatorbedrifter i Siva-støttede inkubatorer. Den delen av undersøkelsen som omhandles i dette notatet, er utviklet med basis i forskningslitteratur om finansiering av nye teknologibedrifter med særlig fokus på et etterspørselsperspektiv, samt på forfatternes samtaler med gründere i inkubatorer de senere år. Vi ønsker å takke Jon Johansen og Oddrun Englund i Siva for å ha begitt seg inn på et forskningsprosjekt der formålet er allmenn kunnskapsutvikling og ikke umiddelbar nytte for Siva. Videre ønsker vi å takke Heidi Lyng, Randi Torvik og Tone Egeland i Siva for lærerike diskusjoner og gode innspill i forbindelse med prosjektet. Videre vil vi takke inkubatorlederne for bistand i forbindelse med datainnsamlingen, samt alle inkubatorbedriftene som har svart på undersøkelsen. Takk også til Beate Rotefoss og Eirik Lysø for gode kommentarer til en tidligere utgave av notatet. Eventuelle feil og mangler er likevel forfatternes ansvar. Bodø, januar 2015 1

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 1 1 INNLEDNING... 3 2 FINANSIERING AV UNGE TEKNOLOGIBEDRIFTER... 5 3 METODE... 8 3.1 Gjennomføring av spørreundersøkelsene... 8 3.2 Populasjon og utvalg... 8 3.3 Kjennetegn ved bedriftene i utvalget... 9 4 KAPITALBEHOV OG KAPITALKILDER... 11 4.1 Kapitalbehov... 11 4.2 Strategier for å skaffe kapital... 12 5 HOLDNINGER TIL KAPITAL OG EIERSKAP... 15 5.1 Eierskap... 15 5.2 Holdninger til eksterne eiere... 16 5.3 Kompetanse og erfaring med finansiering... 17 5.4 Sammenhengen mellom holdninger, mestringsevne og finansieringsstrategi... 18 5.5 Inkubators rolle i forbindelse med finansiering... 20 6 KONKLUSJONER... 23 REFERANSER... 25 2

1 INNLEDNING For unge bedrifter med potensial for vekst og innovasjon er finansiering ofte en kritisk faktor. Disse bedriftene har ofte betydelige kapitalbehov, enten knyttet til lang utviklingstid for innovative produkter eller teknologi og/eller knyttet til finansiering av vekst. For disse bedriftene, heretter kalt unge teknologibedrifter, kan kapitalbehovet være langt større enn det gründerne har mulighet til å finansiere selv, og det å skaffe tilstrekkelig finansiering til utviklings- og vekstfasen blir derfor en sentral faktor for disse gründerne. Både i forskningslitteraturen og i virkemiddelapparatet har mangel på kapital vært pekt på som en faktor som hindrer innovasjon og videre vekst i unge teknologibedrifter. Enkelt sagt argumenteres det for at tilbudet av kapital til unge teknologibedrifter er for lavt og at dette er en av de viktigste årsakene til at man i Europa, inklusiv Norge, har relativt få teknologibedrifter i rask vekst sammenlignet med for eksempel USA. Finansiering av denne typen bedrifter er også et betydelig forskningsområde innen entreprenørskaps- og innovasjonsforskning. Blant annet fordi forståelsen har vært at det er mangel på risikokapital for finansiering av unge teknologibedrifter, har forskningslitteraturen særlig vært opptatt av tilbudssiden for kapital. Fokus har vært på ulike kilder til risikokapital, hva investorer kan tilby, hvorvidt det lønner seg for dem å investere, hvilke kriterier de benytter for beslutninger om å investere, samt hva de krever av gründere/bedrifter. Litteraturen har særlig vært opptatt av egenkapitalfinansiering, herunder såkorn- og venturekapital (se Faktaboks 2 i neste kapittel), som en viktig finansieringskilde for unge teknologibedrifter. Dette fordi kapitalbehovet kan være stort og tradisjonell bankfinansiering ofte er vanskelig tilgjengelig for bedrifter som ennå ikke er på markedet og for investeringer som er forbundet med stor risiko. Internasjonalt er det i dag ganske god kunnskap om tilbudssiden for finansiering av nye bedrifter. Nylig har et slikt tilbudsperspektiv blitt utfordret av forskere som påpeker at vi mangler kunnskap om hva unge teknologibedrifter selv tenker om finansiering, altså om etterspørselssiden. Mens tilbudssiden er godt dekket, har langt færre studier fokusert på gründere og de unge bedriftene som har behov for og ønsker investorkapital (Da Rin m.fl., 2011; Rasmussen & Sørheim, 2012). Vi har altså god kunnskap om hva de som tilbyr finansiering legger vekt på, men svært lite kunnskap om hva unge teknologibedrifter har behov for og hva gründere tenker om finansiering. Dette er fokus for dette notatet. Vi studerer hvordan unge bedrifter lokalisert i inkubatorer i Norge vurderer eget finansieringsbehov og hvilke strategier de har for å skaffe tilstrekkelig finansiering. Spesielt retter vi fokus mot ekstern egenkapital som kilde til finansiering for disse bedriftene. Følgende problemstillinger vil bli belyst: 1. Hva kjennetegner inkubatorbedriftenes kapitalbehov og hvilke strategier har de for å skaffe tilstrekkelig kapital? 2. Hvilken sammenheng er det mellom gründernes erfaring og holdninger til nye eiere, og i hvilken grad de velger å søke egenkapitalfinansiering for å dekke sitt kapitalbehov? 3. Hvilken rolle spiller inkubatorenes tjenester for valg av finansieringsstrategi blant de inkubatorbedriftene? 3

Den empiriske konteksten er bedrifter tilknyttet inkubatorer som deltar i Sivas inkubasjonssatsing (Faktaboks 1). I skrivende stund er det 39 inkubatorer knyttet til programmet. Vi fokuserer på bedrifter i inkubatorene, heretter kalt inkubatorbedrifter, fordi rekruttering av unge teknologibedrifter for inkubasjon er ett av siktemålene med inkubasjonssatsingen. Målgruppen for inkubasjonssatsingen er vekstbedrifter med hovedfokus på unge og nystartede bedrifter, gjerne basert på ny teknologi. Blant inkubatorbedriftene kan vi altså regne med å finne mange unge teknologibedrifter. 1 Videre er inkubasjon en prosess som svært ofte er forbundet med finansiering. Flere definisjoner av inkubasjonsprosessen anerkjenner dette eksplisitt (Se f.eks. Hackett og Dilts, 2004, s. 57). Inkubatorbedrifter kan altså betraktes som et spisset og relevant utvalg av bedrifter som er godt egnet for å bidra til å øke forståelsen av finansiering ut i fra et etterspørselsperspektiv generelt sett. Samtidig vil analysene være interessante for forskning på inkubatorer siden tilgang til kapital er en av de faktorene som en inkubasjonsprosess skal bistå med (Hackett og Dilts, 2004). Kunnskap om inkubatorbedriftenes holdninger og strategier i forhold til finansiering vil altså ha direkte relevans for spørsmål som under hvilke forhold inkubatorer og inkubasjonsprosesser kan skape økt vekst og innovasjon. I tråd med et etterspørselsperspektiv er siktemålet økt kunnskap og bedre innsikt i de beslutninger som tas av gründere knyttet til utviklingen av denne type bedrifter når det kommer til finansiering og det å få inn eksterne eiere. En bedre forståelse av mekanismene som påvirker gründernes finansieringsstrategier kan bidra til å utvikle et bedre økonomisk virkemiddelapparat, inkludert inkubatorordninger, og dermed bidra til at mulige vekstbedrifter når sitt potensial. FAKTABOKS 1 Sivas inkubatorprogram Inkubasjon er et verktøy for utvikling av nye og eksisterende vekstbedrifter gjennom tilgang til profesjonelle forretningsutviklere, kapital og nettverk. Inkubatorene søker å øke bedriftenes vekstkraft og skape flere levedyktige bedrifter. Inkubatoren kan være tilknyttet større industribedrifter, universiteter eller høgskoler. Siva er aktiv eier i alle innovasjonsselskapene, inkludert inkubatorene, og driver det nasjonale inkubatorprogrammet. De ulike inkubatorene spenner bredt, både med hensyn til geografi og bransje. Industrirettede inkubatorer er knyttet opp mot en eller flere større industribedrifter. Inkubatoren har som mål å bidra til økt vekst, knoppskyting og i omstillingsprosesser, og skal bidra til at lokalsamfunnet får en bredere næringsstruktur, og til at virksomhetene får et profesjonelt redskap for utvikling av nye bedrifter og forretningsområder. FoU-rettede inkubatorer jobber med å utvikle bedrifter fra forskningsmiljøer og regionale nyskapingsmiljø. Inkubatorene hjelper gründere med å kommersialisere gode ideer fra næringsliv, FoU og enkeltpersoner. Et utgangspunkt er at inkubatorer og etablerte kunnskapsmiljøer skal ha gjensidig nytte av å være samlokalisert i kunnskapsparker og forskningsparker. Kilde: Siva 1 Ikke alle inkubatorbedriftene er teknologibedrifter i en snevre betydning av begrepet. Inkubatorene retter seg mot bedrifter med innovasjons- og vekstpotensial, og som skal ha et betydelig markedspotensial, gjerne internasjonalt. Lang utviklingstid og behov for finansiering av vekst og internasjonalisering, gjør at mange av disse bedriftene har et betydelig kapitalbehov i utviklingsfasen, noe som også gjelder for mange nye teknologibedrifter. For å forenkle begrepsbruken, bruker vi derfor her "unge teknologibedrifter" om denne typen bedrifter videre i notatet. 4

2 FINANSIERING AV UNGE TEKNOLOGIBEDRIFTER De fleste nye bedrifter trenger kapital i oppstartsfasen. Mens oppsparte midler og støtte fra familie og venner for mange gründere er tilstrekkelig for å utvikle sine ideer og komme seg videre til neste fase, er det noen nyetableringer som krever mye kapital for å komme i gang. Dette gjelder mange unge teknologibedrifter som ofte har lang utviklingstid før de kan gå ut på markedet med sine produkter og/eller krever store investeringer i oppstartfasen. Unge bedrifter med ambisjoner om å vokse, krever også kapital for å finansiere veksten. For gründere med innovative og kapitalkrevende ideer, vil egne og familiens midler ofte ikke være tilstrekkelig, og de må derfor skaffe annen form for ekstern finansiering dersom de skal lykkes med bedriften. En av målsettingene med inkubatorer er nettopp å heve kompetansen og bistå gründerne i arbeidet med å skaffe finansiering til inkubatorbedriften. Nye bedrifter er ofte preget av at deres verdier er knyttet til gründerteamets kompetanser og evne til å skape fremtidige inntekter (Sørheim, 2006). Få kan imidlertid vise til en løpende kontantstrøm, noe som ofte gjør disse bedriftene uegnet for ordinære banklån. Bankene mangler dessuten nødvendig innsikt og erfaring som skal til for å vurdere prosjekter i tidlig fase, samt at de ikke har utviklet låne- og egenkapitalordninger som tar hensyn til risikoen i denne fasen (Jenssen m.fl. 2006). Unge teknologibedrifter med behov for kapital, retter seg derfor gjerne mot ulike typer av offentlige støtteordninger og/eller egenkapitalfinansiering. Innovasjon Norge er et naturlig kontaktpunkt for disse bedriftene. I tillegg er det svært mange unge teknologibedrifter som benytter SkatteFUNN-ordningen aktivt for å finansiere utviklingsarbeid (Ljunggren, m.fl., 2006). Forskningsrådets virkemidler er også tilgjengelig for de bedriftene som gjennomfører forskningsprosjekter. Likevel er det sjelden tilstrekkelig med offentlige midler for at en potensiell vekstbedrift skal komme seg igjennom de kritiske fasene. Derfor har finansiering og investeringer fra private og institusjonelle investorer fått en stadig viktigere rolle i utviklingen av dagens vekstbedrifter, da de i ulik grad tilfører kapital og andre ressurser som kan bidra til at de gode ideene får mulighet å kommersialiseres. Vi vil i dette notatet undersøke hvilke strategier gründerne har i forhold til finansiering, herunder hvilke kilder til finansiering de først og fremst retter seg mot. Vi vil rette spesiell oppmerksomhet mot egenkapitalfinansiering, da denne formen for finansiering anses som spesielt viktig for unge teknologibedrifter med potensial for innovasjon og vekst bedrifter som også er en sentral målgruppe for inkubatorordningen. Med egenkapitalfinansiering mener vi finansiering av oppstarts- og utviklingsfase i en ung bedrift gjennom investering i aksjer i bedriften, det vil si at finansieringsyter også blir (med)eier i bedriften. Det kan være private investorer (såkalte business angles), industrielle partnere, såkornfond, ventureselskap eller andre investeringsselskaper (Se faktaboks 2 for en oversikt). Også noen inkubatorer går inn med egenkapital i noen av inkubatorbedriftene, enten gjennom egne investeringsselskaper eller ved bruk av inkubatorens/innovasjonsselskapets egne midler. Det er vanlig å skille mellom uformell og formell venturekapital eller egenkapitalfinansiering. Formell venturekapital kan defineres som aktiv og tidsbegrenset investering utført av profesjonelle aktører i tidlig fase av bedriftens utvikling (Isaksson, 2006). De profesjonelle aktørene består vanligvis av såkornfond og venture-selskaper eller andre investeringsselskaper som har som formål å investere i nye bedrifter eller vekstbedrifter. Formell venturekapital investeres vanligvis i bedrifter som har et høyt vekstpotensial og som 5

kan gi investor en fremtidig gevinst ved en eventuell realisering av eierandelen (exit). Venturekapitalselskaper retter seg vanligvis mot bedrifter i en vekstfase, der produktet og markedspotensialet er rimelig avklart, men der bedriften trenger kapital for å finansiere vekst. Investeringshorisonten er begrenset, ofte mellom 3-8 år, og det stilles relativt strenge krav til forventet avkastning og til gode exit-muligheter før investering. Såkornfond går som regel inn med mindre investeringsbeløp i tidlige faser i et selskap, ofte i teknologiselskaper, gjerne før det er etablert noen omsetning eller om det er sikkert at teknologien vil fungere. De kan være viktige medspillere i oppstartsfasen, da de vanligvis også bidrar med kunnskap og nettverk i tillegg til kapital. En såkorninvestor vil ofte ha et mer langsiktig tidsperspektiv og være villig til å ta høy risiko. FAKTABOKS 2 Typer av egenkapitalfinansiering Private investorer (business angles) Business Angels er privatpersoner som investerer egne penger i et selskap, vanligvis mot at de får eierandeler i selskapet (Kaine, 1998). Dette er ofte personer som selv har drevet næringsvirksomhet og har kompetanse og erfaring innenfor samme bransje. Industrielle partnere Industrielle partnere er etablerte bedrifter, ofte innenfor samme eller tilknyttet bransje, som investerer i selskap de kan tilføre verdier samt dra nytte av i et eventuelt samarbeid. Tilføring av verdi kan skje gjennom at partneren bidrar med tekniske løsninger, salg, markedsføring eller forskning og utvikling. Såkornfond Såkornfond investerer i en tidlig fase i oppstartsselskaper, som regel med mindre beløp. De retter seg ofte mot teknologiselskaper, og investerer gjerne før det er etablert noen omsetning eller om det er sikkert at teknologien vil fungere. De vil gjerne ha et langsiktig tidsperspektiv og være villige til å ta høy risiko. Såkorninvestorer kan være viktige medspillere i oppstartsfasen og bidra med erfaring og kunnskap innen gründervirksomhet og etablering av bedrift (Konings, 2003). Venturekapitalselskaper Venturekapital investeres vanligvis i bedrifter med stort kapitalbehov og vekstpotensial. Investeringen skjer vanligvis i vekstfasen, altså senere enn såkornfond. De har ofte en tidshorisont på 3-7 år, og exit planlegges gjerne gjennom børsnotering eller salg til andre aktører i markedet. I tillegg til økonomisk støtte, bidrar et ventureselskap med kompetanse, nettverk og rådgivning. Andre investeringsselskaper Det finnes også andre investeringsselskaper (offentlige, halvoffentlige eller private) som investerer i oppstartsselskaper i tidlig eller senere faser. Disse har gjerne elementer av såkorn- eller ventureselskaper, men kan også ha spesifikke formål eller investeringsstrategier, for eksempel knyttet til en spesifikk region eller spesifikke bransjer eller æringer. Uformell venturekapital knyttes vanligvis til private investorer eller business angles. Dette er privatpersoner som gjør en investering med egne midler i et selskap mot at de får eierandeler i selskapet, gjerne i en tidlig fase. Ofte er dette velstående personer som selv har drevet næringsvirksomhet og som har kompetanse og erfaring innenfor en bransje, og som 6

ønsker å hjelpe andre gründere ved å tilføre kapital til oppstart av nye bedrifter. De kan også tilføre blant annet kompetanse, strategiske råd og nettverk. Ofte gjør de sine investeringer på bakgrunn av personlige og uformelle vurderinger. Det kan være at de har god kjemi med gründeren eller at de ønsker å videreføre den kompetansen de besitter (Audretsch, m.fl., 2009). Mellom 3 og 6 % av den voksne norske befolkningen har i løpet av de tre siste årene investert i en bedrift som de ikke har vært med å starte selv og kan betraktes som uformelle investorer (Alsos, m.fl., 2014). Mange av disse investerer små beløp, men noen investorer investerer også betydelige beløp i andres bedrifter. Til tross for at de ulike formene for egenkapitalfinansiering er forskjellige, har de også noen felles kjennetegn som skiller dem fra andre finansieringskilder. De regnes gjerne som å tilby risikokapital, siden de går inn faser da det er vanskelig for bedriftene å skaffe annen finansiering og tar risiko som eiere i bedriften. Eierrollen gir dem en status i bedriften som gir mulighet til en helt annen innflytelse over bedriftens utvikling enn andre finansieringsytere har. De har gjerne også styreposisjon i bedriften. Egenkapitalfinansiering kalles også for "kompetent kapital" siden finansieringsyterne ikke bare bidrar med penger, men også med kompetanse og nettverk gjennom sin involvering i bedriften. For gründerne kan denne kompetansetilførselen ha stor verdi utover det at de får finansiering. Tilførselen av kompetanse, nettverk og organisatoriske samarbeidspartnere er vanligvis hovedbegrunnelsen for å rette seg mot industrielle partnere for finansiering. For gründerne betyr egenkapitalfinansiering at de deler eierskapet i bedriften med andre de "utvannes". Dette betyr at de får mindre av gevinsten dersom etableringen blir en suksess enn de ville ha fått dersom de eide alene. Det betyr også at de må akseptere at andre får innflytelse over bedriftens utvikling. Til gjengjeld får de altså kapital og kompetansetilførsel men den kommer altså ikke gratis. Fordi gründere gjerne ønsker å beholde kontrollen i egne virksomheter, antas det at de prioriterer ulike finansieringskilder i en bestemt rekkefølge som minimerer ekstern innflytelse og utvanning av eierskapet. Denne antagelsen kalles for "the pecking order hypothesis" og ble framsatt av Myers og Majluf (1984). Hypotesen sier at gründere først velger interne kilder som egenkapital eller kapital fra familie og venner. Dersom de trenger mer kapital, søker de først banklån eller annen lånefinansiering. Ekstern egenkapitalfinansiering velges som en siste utvei dersom de ikke kan skaffe tilstrekkelig lånefinansiering. Antagelsen bygger altså på at gründerne ikke ønsker å gi fra seg kontroll i selskapet. Hypotesen har siden fått støtte i en rekke studier (se f.eks. Baskin, 1989; Allen, 1993), men forskning har også vist at den ikke gjelder i alle sammenhenger og kontekster (se. f.eks. Paul, m.fl., 2007; Seifert og Gonenc, 2008). Vi skal videre i dette notatet se nærmere på hvordan inkubatorbedriftene planlegger å finansiere kapitalbehovet i sine bedrifter, samt hvilke holdninger de har til egenkapitalfinansiering og det å gi fra seg eierskap. Vi skal videre se på sammenhengene mellom holdninger, finansieringsstrategier og bedriftenes vekstambisjoner. Dette gjøres basert på en spørreundersøkelse blant bedrifter lokalisert i inkubatorer som mottar støtte fra Sivas inkubatorprogrammer. Neste kapittel redegjør for metode og data. 7

3 METODE 3.1 GJENNOMFØRING AV SPØRREUNDERSØKELSENE Det empiriske grunnlaget for studien er i hovedsak en surveyundersøkelse som ble sendt ut til alle bedriftene som inkubatorene rapporterte til Siva ved årsskiftet 2012/13 samt nye bedrifter tilknyttet inkubatorer høsten 2013. Kontaktinformasjon (epostadresse, navn på kontaktperson og telefonnummer) er rapportert fra de enkelte inkubatorer enten via Siva eller direkte til prosjektet. Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av det web-baserte datainnsamlingsverktøyet QuestBack. Respondentene mottok en e-post med weblink til spørreskjema. Undersøkelsen ble første gang sendt ut i mai 2013. Etter oppdatering av inkubatorbedrifter høsten 2013, ble undersøkelsen sendt ut på nytt i november 2013. Begge ganger ble det sendt påminnelser per e-post. I tillegg har stort sett alle bedriftene som ikke hadde besvart undersøkelsen, blitt kontaktet pr telefon med oppfordring til å besvare undersøkelsen. Spørreskjemaet som ligger til grunn for dataene i dette notatet er utformet med utgangspunkt i forskningsprosjektets problemstillinger. Det er kun et utvalg av spørreskjemaets spørsmål som blir rapportert i dette notatet. Det overordnede innholdet i spørreskjemaene ble utformet med utgangspunkt i evalueringens problemstillinger og videreutviklet ved hjelp av litteraturstudier, gjennom diskusjon med Siva og ut i fra fem telefonintervjuer med inkubatorbedrifter. Litteraturstudiene bygget på tidligere evalueringer og forskning innenfor strategi og entreprenørskap, samt evalueringene av Sivas FoU- og Industriinkubatorprogram gjennomført av Nordlandsforskning (Clausen og Rasmussen 2008; Ljunggren m.fl., 2009). Vi har også konsultert tidligere forskning på temaet inkubator, blant annet litteraturgjennomganger av denne forskningen (Hacket og Dilts, 2004; 2007). 3.2 POPULASJON OG UTVALG Populasjonen er de bedriftene som har hatt registeret gyldig epostadresse enten ved årsskiftet 2013 eller høsten 2013 hos inkubatorene. På grunn av høy omløpshastighet på bedriftene som er tilknyttet inkubatorene, er antallet bedrifter som inngår i populasjonen stadig i endring. Bedriftene som inngår i undersøkelsen vil være bedrifter som var registrert ved årsskiftet 2013 og/eller ved oppdateringen høsten 2013. Noen av disse bedriftene var ikke mulig å nå på grunn av feil eller ugyldig epostadresse, og disse er tatt ut av populasjonen. Populasjonen er etter dette på 379 bedrifter. Dette utgjør vårt bruttoutvalg. Av disse svarte 163 bedrifter på vår spørreskjemaundersøkelse. Dette gir en svarprosent på 43. Svarprosenten er tilfredsstillende for denne typen undersøkelse og på høyde med Sivaevalueringen (Johansen, m.fl., 2010). Svarprosenten er høyere enn det man normalt finner i internasjonale studier. En av respondentene har gitt åpenbart feilaktige svar på noen av spørsmålene om finansiering, som dette notatet omhandler, og er derfor ikke med i analysene i dette notatet. Totalt antall case er altså 162. 8

3.3 KJENNETEGN VED BEDRIFTENE I UTVALGET Utvalget består altså av bedrifter tilknyttet Siva-inkubatorer i 2013. Inkubatorene er rettet inn mot å utvikle nye og vekstkraftige bedrifter og har som formål også å bidra til innovasjon og kommersialisering av nyskapende ideer. Utvalget er derfor godt egnet for å studere finansiering av unge og vekstkraftige bedrifter (unge teknologibedrifter). Disse bedriftene har ofte lang utviklingsfase og har behov for finansiering av utviklings- og vekstprosessen fram til de er etablert på markedet, og er gjerne tilknyttet inkubatoren nettopp i denne utviklingsfasen. Det er likevel en viss variasjon i utvalget i forhold til hvor i utviklingsprosessen bedriftene er. Utvalget består både av relativt ferske bedrifter, og også av bedrifter som har holdt på en god stund med å utvikle og kommersialisere ideen. Tabell 3.1 gir en oversikt over utviklingsfasen til bedriftene i utvalget. Det framkommer at det er god spredning i forhold til hvor lenge bedriftene har vært tilknyttet inkubatorene og altså hvor langt de er kommet i inkubasjonsprosessen. 33 % av bedriftene er blitt etablert først etter eller samtidig med tilknytningen til inkubatoren, og kan altså sies å være født i inkubatoren. Mange av gründerne har likevel jobbet aktivt med bedriftsetableringen over lang tid. Blant bedriftene som er etablert før inkubatortilknytningen, har 11 % av gründerne arbeidet mindre enn ett år på fulltid med bedriftsetableringen. Hoveddelen av gründerne har arbeidet 2-3 år med bedriften, mens det også er ganske mange som har holdt på med utviklingen av bedriften på fulltid i mer enn 5 år (21 %). Tabell 3.1Utviklingsfase for bedriftene i utvalget Utviklingsfase Var bedriften etablert før den ble tilknyttet inkubatoren? (N=160) Hvis ja: Antall år arbeidet med å etablere bedriften på fulltid (N=105) 2 Tid tilknyttet inkubatoren (N=161) Tid siden mottatt betaling fra første salg? (N=161) Ja Nei Under 1 år 1 år 2 år 3 år 4-5 år Mer enn 5 år 0-6 måneder 7-12 måneder 1-2 år 2-3 år Mer enn 3 år Ikke salg 0-6 måneder 7-12 måneder 1-2 år Mer enn 2 år Andel 68 % 33 % 11 % 10 % 28 % 18 % 13 % 21 % 10 % 26 % 32 % 14 % 18 % 44 % 13 % 13 % 14 % 16 % 2 52 bedrifter (33%) er etablert etter at de ble tilknyttet inkubatoren. Dette spørsmålet er stilt bare til bedrifter som var etablert før de ble tilknyttet inkubatoren, og prosentfordelingen er også blant disse. 9

En annen indikasjon på hvor langt i utviklingsprosessen bedriftene er kommet, er hvorvidt de har gjennomført salg i markedet. 56 % av bedriftene har mottatt betaling fra første salg, mens 44 % ikke er kommet så lang ennå. For 16 % av bedriftene skjedde første salg for mer enn 2 år siden. Av andre kjennetegn ved bedriftene kan det nevnes at 70 % av bedriftene er teametableringer. Gjennomsnittlig gründerteam i disse bedriftene består av 2,3 personer. 30 % av teamene inkluderer minst en kvinne. 10

4 KAPITALBEHOV OG KAPITALKILDER Entreprenørskap kan defineres som å etablere en ny virksomhet gjennom å identifisere en forretningsmulighet, utvikle denne gjennom etablering av en ny virksomhet og kommersialisere denne i markedet (Shane og Venkataraman, 2000). Det å skaffe til veie ulike typer av ressurser, og utnytte ressursene i utviklingen av virksomheten på en god måte, er en sentral del av denne prosessen (Brush, Greene og Hart, 2001; Landström og Johannisson, 2001; Shane, 2003). Finansiering er en helt kritisk ressurs for mange nyetableringer, fordi finansielle midler er nødvendig både for å skaffe til veie andre nødvendige ressurser og for å kunne arbeide med utvikling av ideen og virksomheten over tid. Forskning på tilbydere av finansiering til nye teknologibedrifter har lagt vekt på at mangel på finansiering er en hovedutfordring for at slike bedrifter skal nå sitt potensial. Også i den politiske debatten og i virkemiddelapparatet er mangel på kapital for tidligfasebedrifter pekt på som en betydelig utfordring for framveksten av nye, innovative og vekstkraftige bedrifter. Mangelen på risikovillig kapital er også en begrunnelse for betydelig offentlig innsats for å bistå med kapital til denne typen bedrifter, både gjennom finansiering av FoU-aktiviteter (Forskningsrådet, SkatteFUNN), støtte og lån til bedriftsetableringer (Innovasjon Norge), og gjennom bidrag til såkornfond (bl.a. Innovasjon Norge) og ulike typer av investeringsselskaper (bl.a. regionale myndigheter). Det hevdes at det fortsatt er betydelig mangel på kapital til denne typen bedrifter, særlig i tidlig fase, den såkalte pre-såkornfasen. Dette er blant annet noe inkubatorledere og ledere av innovasjonsselskaper har vært opptatt av (Clausen, m.fl., 2011). 4.1 KAPITALBEHOV Det å skaffe kapital kan altså antas å være en utfordring for mange inkubatorbedrifter, om enn noe varierende blant annet avhengig av hvor mye kapital som trengs for å komme i gang og å gjøre bedriften klar til å gå ut i markedet. Vi begynner analysen med å se nærmere på inkubatorbedriftenes kapitalbehov, slik de selv vurderer det. I spørreundersøkelsen ba vi inkubatorbedriftene anslå bedriftens kapitalbehov de neste 12 månedene. Tabell 4.1 nedenfor viser en oversikt over oppgitt kapitalbehov. Det framkommer at det er stor variasjon mellom bedriftene, og at mange har relativt lave kapitalbehov (opp til 1-2 millioner kroner), mens noen få bedrifter har svært store kapitalbehov. Det høyest oppgitte kapitalbehovet er på 50 mill. kr. Gjennomsnittlig kapitalbehov er på 3,6 millioner kroner. Gjennomsnittsverdien er sterkt påvirket av de få bedriftene med svært store kapitalbehov. Medianen for kapitalbehovet er på 1,5 mill. kr. Tabell 4.1 Anslag for bedriftens kapitalbehov de neste 12 månedene Kapitalbehov Andel Ikke behov for kapital 8 % Mindre enn 1 mill. kr 28 % 1-2 mill. kr 18 % 2-3 mill. kr 15 % 3-5 mill. kr 9 % 5-10 mill. kr 12 % 10 mill. kr eller mer 10 % N=142 11

Analysen viser at det er betydelig variasjon i kapitalbehov for inkubatorbedriftene. Dette har sammenheng med type bedrift, hvilken bransje bedriften er i, hva som kreves av investeringer i forhold til blant annet teknologi og utstyr, men også til driftskostnader som lønn til ansatte og andre løpende utgifter. Noen innovasjoner er svært kostnadskrevende og krever betydelig kapital for å kunne utvikles, mens andre bedrifter har en forretningsmodell som gjør at de kan generere inntekter i tidlig fase og dermed delvis finansiere utviklingsarbeidet over drift. Variasjonene i kapitalbehov de neste 12 månedene henger også sammen med hvilken utviklingsfase bedriften er i, samt hvor mye som tidligere er investert i bedriften. Jo lengre bedriftene har kommet i utviklingsprosessen (målt ved antall år siden oppstart), jo større er kapitalbehovet framover. Men sammenhengen er svak og det er mange andre forhold som spiller inn (signifikant korrelasjon på 0,22). Det er også slik at jo mer kapital som tidligere er investert i bedriften, jo større er også kapitalbehovet framover (signifikante korrelasjoner på 0,38 og 0,42), noe som viser at det er noen av bedriftene som har behov for mye kapital for å komme på markedet, mens andre trenger mindre. 4.2 STRATEGIER FOR Å SKAFFE KAPITAL Hvordan ser bedriftene for seg å dekke sitt kapitalbehov? Følgende spørsmål ble stilt til de bedriftene som oppga at de har behov for mer kapital (jr. tabell 4.1. ovenfor): "Fra hvilke kilder vil du forsøke å skaffe til veie den nødvendige kapitalen?" Her kunne respondentene krysse av for en rekke ulike typer av kilder til finansiering, på en skala fra 1 (svært lite sannsynlig) til 7 (svært sannsynlig). Alternativene omfattet både egenkapital og andre kapitalkilder for å dekke flest mulig aktuelle finansieringskilder for disse bedriftene. Tabell 4.2 viser hvordan gründerne svarte. Det er oppgitt gjennomsnittlig svar for hver kapitalkilde. I tillegg er verdiene 5,6 og 7 på skalaen slått sammen til kategorien "sannsynlig". Tabell 4.2 Fra hvilke kilder vil du forsøke å skaffe til veie den nødvendige kapitalen? Kapitalkilder Gjennoms nitt (skala 1-7) % Sannsynlig Lån i bank 2.8 31 % Mer kapital fra gründerne 3 33 % Familie og venner 1.5 6 % Offentlige tilskudd/lån (Eks. Innovasjon Norge) 4.9 70 % Industrielle partnere/etablerte bedrifter 3.4 44 % Private investorer/business angles 3.2 38 % Investeringsselskaper (såkorn, venture, investeringsfond) 2.9 33 % Inkubator/kunnskapspark 2.2 17 % Vil finansiere det gjennom salg av tjenester/produkter 4.5 63 % N=130-150 3 Tabellen viser at inkubatorbedriftenes foretrukne finansieringstype er offentlige tilskudd/lån, eksempelvis finansiering gjennom Innovasjon Norges ordninger. Hele 66 % av bedriftene oppgir det som en sannsynlig kapitalkilde. Dette synes å være uavhengig av hvilken fase i utviklingsløpet bedriften er i og hvor stort kapitalbehov bedriften har. Samtidig er det slik at 55 % av inkubatorbedriftene ser det som sannsynlig at kapitalbehovet også kan 3 Spørsmålet er stilt bare til bedrifter som oppgir at de har behov for mer kapital 12

dekkes gjennom salg av tjenester/produkter. Noen inkubatorbedrifter har altså forretningsmodeller som gjør at de kan starte å selge produkter/tjenester underveis i utviklingsløpet og at videre utvikling da kan skje over drift. Bedrifter som allerede har gjennomført sitt første salg er mer tilbøyelig til å oppgi denne muligheten for finansiering enn bedrifter som ikke har solgt noe ennå (signifikant korrelasjon på 0,31), mens det ikke er noen sammenheng mellom denne strategien og størrelsen på kapitalbehovet eller antall år siden oppstart. 29 % av bedriftene oppgir at mer kapital fra gründerne er en sannsynlig finansieringskilde, mens svært få tenker seg å hente kapital fra familie og venner. I forskningslitteraturen er det ofte framhevet at gründernes egen kapital og kapital fra gründernes familie og venner, ofte omtalt som "FFF family, friends and fools", er de viktigste kapitalkildene for oppstartsbedrifter. For denne spesielle typen av bedriftsetableringer, potensielle innovative vekstbedrifter, synes dette altså ikke å være riktig. Mens gründerne investerer egne penger så langt de kan, er kapitalbehovet her gjennomgående for store til at familie og venner er en særlig aktuell finansieringskilde for de fleste. Også banklån er i relativt beskjeden grad oppgitt som aktuell strategi for å dekke bedriftens kapitalbehov de neste 12 månedene. 29 % oppgir banklån som en sannsynlig kilde. Dette henger sannsynligvis sammen med at bank ikke er en aktuell tilbyder av risikokapital, og at disse gründerne har utfordringer med å stille den sikkerheten bankene trenger for å kunne gi lån. Når bedriften er etablert på markedet, vil bank være mer aktuell finansieringskilde. Det er da også en sammenheng mellom banklån som strategi og hvor langt bedriften er kommet i prosessen (signifikant korrelasjon på 0,34 med antall år siden oppstart). Om lag en tredjedel av inkubatorbedriftene oppgir private investorer og industrielle partnere som aktuelle kapitalkilder, og noe lavere for investeringsselskaper. Private investorer og investeringsselskaper er mest aktuelle tidlig i utviklingsfasen, det vil si blant bedrifter som ikke har hatt sitt første salg (signifikante korrelasjoner på -0,22-0,31), jo færre år det er siden oppstart på etableringsprosessen (signifikante korrelasjoner på -0,20-0,22) og jo kortere de har vært tilknyttet inkubatoren (signifikante korrelasjoner på -0,15-0,18). Industrielle partnere er også en mer aktuell finansieringskilde for de som foreløpig ikke har gjennomført sitt første salg (signifikant korrelasjon på 0,27), men her er det ingen sammenheng med alder. For denne finansieringskilden er det kanskje mer typen av bedrift enn fase i utviklingsløpet som er viktig. Bedrifter som kan ha nytte av en strategisk allianse med en større bedrift for eksempel for å komme ut på markedet, vil være mer tilbøyelige til å gå til potensielle industrielle partnere for finansiering, mens dette er en mindre aktuell strategi for de som kun søker finansiering. Vi har også spurt gründerne hvorvidt de noen gang har forsøkt å få inn mer kapital gjennom å få inn nye eiere (investorer, bedrifter, investeringsfond eller lignende). Svarene er presentert i Tabell 4.3. Noe under halvparten av bedriftene har altså forsøkt å skaffe ekstern egenkapitalfinansiering, og noe under halvparten av disse igjen har lykkes med dette forsøket. 13

Tabell 4.3 Har bedriften noen gang forsøkt å få inn mer kapital gjennom å få inn nye eiere? Forsøk på å få inn mer kapital gjennom nye eiere Andel Nei 54 % Ja, vi har forsøkt å få inn nye eiere, men uten å lykkes 25 % Ja, vi har fått inn nye eiere som har skutt inn kapital 21 % N=159 Resultatene gir bare delvis støtte til "pecking order-hypotesen" (Myers og Majluf, 1984), som sier at gründerne først vil velge finansiering ut fra en strategi om å kunne beholde mest mulig kontroll over bedriften selv, dvs. først egne og familiens midler, deretter støtte, banklån og til slutt ekstern egenkapitalfinansiering. På den ene siden foretrekker gründerne helt klart finansieringskilder som lar dem beholde kontrollen over bedriften selv, slik som gründernes egen kapital, offentlig støtte og finansiering over driften. På den andre siden er ekstern egenkapitalfinansiering like aktuelt som banklån for disse gründerne. Dette reflekterer sannsynligvis hva de vurderer som realistiske kilder. Samtidig er ekstern egenkapitalfinansiering fremhevet som en kilde til "kompetent kapital". Som nevnt i kapittel 2, kan bedrifter som mottar kapital fra slike kilder også få tilgang til kompetansen og nettverkene til investorer, industrielle partnere, såkornfond og ventureselskaper. I neste kapittel ser vi nærmere på inkubatorbedriftenes holdninger til eksterne eiere, og i hvilken grad dette har betydning for hvilke finansieringsstrategier de velger. 14

5 HOLDNINGER TIL KAPITAL OG EIERSKAP Forrige kapittel viste at det var variasjoner i hvilken grad gründerne ser for seg ulike former for ekstern egenkapitalfinansiering som aktuelle kilder for å dekke bedriftens kapitalbehov framover. Samtidig som ekstern egenkapitalfinansiering er en viktig kapitalkilde for unge teknologibedrifter som ønsker å vokse, blant annet fordi kapitalen kommer med "et kompetansetillegg", er ikke alle bedrifter interessert i å skaffe denne type ekstern egenkapitalfinansiering. "Kostnaden" ved å hente inn ekstern egenkapitalfinansiering er for mange gründere for høy, da det å få inn kapital fra nye eiere innebærer at aksjekapitalen utvannes og at nye eiere får innflytelse og kontroll over bedriften. I dette kapitlet ser vi nærmere på hvilke holdninger gründerne i inkubatorbedriftene har til nye eiere, og hvordan dette henger sammen med finansieringsstrategiene. Først tar vi imidlertid en titt på hvordan eiersituasjonen i inkubatorbedriftene ser ut på undersøkelsestidspunktet. 5.1 EIERSKAP Tabell 5.1 viser en oversikt over eierskapet i inkubatorbedriftene på undersøkelsestidspunktet. Den rapporterer andelen av bedriftene som har hver av eierkategoriene. Det framkommer, ikke overraskende, at gründerne fortsatt er inne på eiersiden i de aller fleste bedriftene. 43 % bedriftene eies fortsatt av gründerne alene. Felles for de bedriftene der gründerne ikke lengre er eiere, er at det er lenge siden oppstart av etableringen. Gründerne har sannsynligvis blitt vannet ut eller kjøpt ut, og i noen tilfeller er eierkonstellasjonene endret slik at eierskapet er indirekte gjennom investeringsselskaper som gründerne fortsatt kan ha eierandel i. Dette gjelder også for noen av bedriftene der gründerne ikke lenger er direkte eiere. Det framkommer for øvrig at 22 % av bedriftene også har familie og venner inne på eiersiden. Av inkubatorbedriftene som er med i denne studien, er det 22 % som har med seg private investorer på eiersiden, men bare 9 % som har inne investeringsselskaper og industrielle partnere. Dette illustrerer at private investorer gjerne kommer inn i en tidligere fase enn mer formell venturekapital og strategiske allianser. Det er da likevel en betydelig del av gründerne som allerede har erfaring med ekstern egenkapitalfinansiering, da spesielt i form av uformelle investorer. Tabell 5.1 Hvem er i dag eiere i bedriften? Kategorier av eiere Andel Gründerne 94 % Familie/venner av gründerne 22 % Private investorer eller business angles 22 % Investeringsselskaper (såkornfond, venturefond, investeringsfond) 9 % Industrielle partnere/etablerte bedrifter 9 % Inkubator/kunnskapspark 24 % Andre 8 % N=161 15

Det er for øvrig verdt å merke seg at hele 24 % av inkubatorbedriftene oppgir at inkubatorene eller kunnskapsparkene som de er tilknyttet også har eierandeler i bedriftene. Det synes altså som inkubatorene er aktive også i forhold til å bistå bedriftene med finansiering. Dette skal vi se nærmere på senere i dette kapitlet. 5.2 HOLDNINGER TIL EKSTERNE EIERE Ifølge Myers & Majluf s (1984) hypotese vil bedriftene, som nevnt, velge finansieringskilder i en bestemt rekkefølge som minimerer utvanning av eierskap og at andre skal kunne ha innflytelse på beslutninger som tas. Denne hypotesen tar imidlertid ikke hensyn til at nye eiere kan bidra med mye positivt (Paul, m.fl., 2007). En velvalgt investor kan, i tillegg til kapital, tilføre bedriften både ekstra kompetanse og sosial kapital i form av kommersielle kontakter og tilgang til relevante nettverk. Gründere som anerkjenner og verdsetter denne merverdien kan kanskje derfor være mer tilbøyelig til å søke finansiering fra investorer hvis kapitaltilførsel medfører at investor får eierandeler i bedriften. Tap av kontroll anses som en negativ konsekvens ved det å skaffe nye eiere. For de fleste gründere i jakten på ekstern egenkapital, er dette et av de avgjørende dilemmaene, da de må vurdere hvor stor aksjeandel de er villig å gi fra seg for å få tilgang til kapital. Investorer stiller krav, og gründere må derfor vurdere hva de selv forventer samt hvor mye kontroll de er villige til å gi fra seg. Aktive investorer er vanligvis involverte i de bedriftene de investerer i, og vurderer dermed i hvilken grad de vil være i stand til å kontrollere gründeren (Cable & Shane, 1997). Mange gründere synes derfor ikke at denne type finansiering er spesielt attraktiv (Harding, 2002), både fordi de er redd for å miste kontrollen over sin bedrift og idé, men også fordi de ikke har tillit til venturekapital som en måte å finansiere vekst på. I spørreundersøkelsen stilte vi spørsmål om hvilke holdninger gründerne har til nye eksterne eiere. For å måle holdningene, baserte vi oss på et spørsmålsbatteri som tidligere er testet og brukt i forskningslitteraturen (Berggren, m.fl., 2000). Gründerne ble bedt om å angi i hvilken grad de er enige eller uenige i seks ulike påstander om hva nye eiere kan bidra med og hvordan de vurderer det å få inn nye eiere. Det ble benyttet en skala fra 1 (helt uenig) til 7 (helt enig). Tabell 5.1. nedenfor viser både gjennomsnittlig score på hver av påstandene, samt andelen som har svart 6 eller 7 på skalaen, og som altså er klart enige i påstanden. Tabell 5.2 Holdninger til nye eksterne eiere Ta stilling til følgende påstander: Snitt % enig Nye eiere bidrar med kompetanse til bedriften (N=160) 5,1 39 % Nye eiere bidrar med nettverk til bedriften (N=159) 5,4 51 % Nye eiere er generelt positivt for utvikling av bedriften (N=157) 5,1 38 % Vi er positive til å få inn nye eiere i bedriften (N=157) 5,4 58 % Nye eiere er en god måte å få inn nødvendig kapital på (N=159) 5,0 39 % Bedriften foretrekker ny eierkapital framfor lån (N=157) 5,1 47 % N=157-160 Tabellen viser at en stor andel av gründerne er forholdsvis positive til nye eksterne eiere. For alle påstandene er gjennomsnittssvaret på 5 eller høyere. Samtidig er gjennomsnittlig score på holdningsmål som dette ofte høye, fordi det er få respondenter som ønsker å si seg helt uenig i slike påstander. Mange sier seg mer middelmådige til påstandene i stedet og svarer 16

midt på skalaen. Andelen som svarer 6 eller 7 sier noe om hvor mange som er helt klart enige i påstanden. Tabell 5.2 viser at mellom 38 og 58 % sier seg klart enige i påstandene. 58 % uttrykker at de er klart positive til å få inn nye eiere i bedriften. Det er mange som legger vekt på at nye eiere bidrar med nettverk til bedriften (51 %), og som sier de foretrekker ny egenkapital framfor lån (47 %), mens noe færre mener at nye eiere generelt er positivt for bedriften (38 %), at nye eiere er en god måte å få inn kapital på (39 %) og at nye eiere bidrar med kompetanse (39 %), mens mange også er enig i at nye eiere bidrar med kompetanse til bedriften (68 %). Dette tyder på at inkubatorbedriftene på ingen måte har negative holdninger til det å få nye eksterne aktører inn på eiersiden, bli utvannet og miste kontroll over bedriften slik noen teorier argumenterer for, selv om en god del fortsatt er litt usikre på hva nye eiere kan bidra med utover kapital. Vi så i forrige avsnitt at en betydelig andel av inkubatorbedriftene allerede har eksterne eiere i bedriften. Erfaring med denne typen eiere kan til en viss grad forklare inkubatorbedriftenes positive holdninger til eierskap (signifikante korrelasjoner på ca. 0,2 nivå). Det er også slik at det å ha forsøkt å hente inn kapital fra nye eiere, enten man har lykkes med det eller ikke, har positiv sammenheng med holdningen til eksterne eiere. Erfaring fører altså til mer positive holdninger. Vi skal nå se nærmere på det med kompetanse og erfaring knyttet til finansiering 5.3 KOMPETANSE OG ERFARING MED FINANSIERING Forskning har vist at det å ha erfaring fra ulike områder som er relevant for etablering og utvikling av en bedrift, kan ha betydning for hvordan en angriper prosessen med å etablere en ny bedrift (Alsos og Kolvereid, 2006; Westhead, m.fl., 2005). Tidligere gründererfaring, ledererfaring og spesielt erfaring med å skaffe finansiering kan derfor tenkes å påvirke hvilke strategier gründerne velger for å finansiere bedriftene sine. Blant inkubatorbedriftene i dette utvalget, er det hele 40 % som oppgir at gründerteamet i stor grad har erfaring fra finansiering av bedrifter. 32 % svarte at de har erfaring fra å hente inn kapital, og 31 % oppgir at de i stor grad har erfaring med investorer og investeringsselskaper. Gründerteamene i inkubatorbedriftene er altså forholdsvis erfarne når det gjelder finansiering. I tillegg oppgir hele 78 % av bedriftene at gründerteamene i stor grad har tidligere ledererfaring, mens 57 % i stor grad har tidligere etablerererfaring. Vi snakker med andre ord om svært erfarne gründere. Det er sannsynlig at denne omfattende erfaringen har betydning for de investeringsstrategiene som velges, både fordi erfaring gir relevant kunnskap, men også fordi erfaring påvirker personers tro på egen mestringsevne. Personer som har positive oppfatninger om sine egne evner vil mer sannsynlig å gjøre en sterkere innsats og vil tilnærme seg oppgaver forskjellig fra folk som tviler på seg selv (Bandura, 1997). En person som opplever lav mestringsevne vil derimot søke å unngå vanskelige oppgaver når de tror de mangler evnen til å klare det. Tabell 5.3 viser hvordan respondentene har svart på spørsmål om egne evner til å skaffe finansiering. Også her har vi benyttet etablerte mål som tidligere har vært brukt i forskning på området (Isaksen, 2006). Gründerne ble bedt om å angi i hvilken grad de er enige eller uenige i seks ulike påstander om sine ferdigheter når det gjelder finansiering av bedriften. Det ble benyttet en skala fra 1 (helt uenig) til 7 (helt enig). Tabellen viser både 17

gjennomsnittlig score på hver av påstandene, samt andelen som har svart 6 eller 7 på skalaen, og som altså er klart enige i påstanden. Tabell 5.3 Gründernes opplevde mestringsevne i forhold til finansiering Om jeg prøver, er jeg sikker på at jeg kan Snitt % enig Utvikle og vedlikeholde gode forbindelser med potensielle investorer 5,5 53 % Utvikle gode forbindelser med personer som kan gi tilgang på kapital 5,5 54 % Identifisere potensielle finansieringskilder for å dekke kapitalbehovet 5,2 42 % Få andre til å investere penger i bedriften 5,2 42 % N=157-159 Tabellen viser at mange av gründerne i inkubatorbedriftene har stor tiltro til at de kan innhente investorkapitel hvis de først skulle ønske dette. Over halvparten av respondentene mener at de kan utvikle forbindelser med personer som kan gi tilgang til kapital og at de kan utvikle og vedlikeholde gode forbindelser med investorer. 42 % er sikre på at de kan identifisere potensielle finansieringskilder for å dekke kapitalbehovet. En tilsvarende andel mener de kan få andre til å investere i bedriften. Videre analyser viser også at det er sammenheng mellom erfaring og troen på egne ferdigheter når det gjelder finansiering. Både tidligere etablerererfaring, ledererfaring og erfaring fra finansiering og innhenting av kapital til bedrifter er positivt korrelert med troen på egne evner når det gjelder finansiering (signifikante korrelasjoner på ca 0,2). Det at gründerne i inkubatorbedriftene er såpass erfarne bidrar altså både til positive holdninger til eksterne eiere og økt tro på at de kan klare å skaffe finansiering til bedriften. Er det da, slik teorien beskriver, at dette har sammenheng med i hvilken grad bedriftene velger å satse på ekstern egenkapital som finansieringsstrategi? 5.4 SAMMENHENGEN MELLOM HOLDNINGER, MESTRINGSEVNE OG FINANSIERINGSSTRATEGI Forskning om utvikling av entreprenørskapsintensjoner har vist at mestringsfølelse har implikasjoner for utviklingen av entreprenørielle intensjoner og handlinger (Boyd og Vozikis, 1994). Dette fordi menneskers handlinger er basert på oppfatning av egen mestring, og at de aktivitetene som overstiger deres mestringsevner unngås i favør av situasjoner som de føler de er i stand til å klare. Det er også vist at holdninger påvirker menneskers atferd (Ajzen, 1991), og at holdninger til entreprenørskap har betydning for utvikling av entreprenørskapsintensjoner (Kolvereid, 1996) og at gründernes holdninger til vekst har betydning for hvilke planer gründere har for vekst i sine bedrifter (Isaksen, 2006). I det følgende vil vi se på om denne sammenhengen mellom mestringsfølelse, holdninger og intensjoner og atferd også kan finnes igjen når det gjelder finansiering av unge teknologibedrifter. Vi har tidligere sett at om lag en tredjedel av de inkubatorbedriftene som oppgir et kapitalbehov de nærmeste 12 månedene, oppgir at det er sannsynlig at de vil søke å få (deler av) dette kapitalbehovet finansiert av private investorer. En noe høyere andel vil tilnærme seg industrielle partnere, mens en noe lavere andel planlegger å rette seg mot investeringsselskaper (såkorn, venturekapital, investeringsfond). For å se på hvordan mestringsfølelse og holdninger til ekstern egenkapitalfinansiering henger sammen med 18