Flydalsjuvet Verdi: 3 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Stranda Inventør: KJG, DAH Kartblad: 1319 III Dato feltreg.:, 10.10.2008 H.o.h.: 81-320moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 99 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag / Kort beskrivelse Flydalsjuvet er en av de mer kjente turistattraksjonene i Geiranger, og består av en av de dypeste bekkekløftene i Møre og Romsdal. Kløfta er dessverre utilgjengelig uten sikringsutstyr og erfaring med klatring i vanskelig terreng, slik at de biologiske verdiene for øyeblikket ikke er godt nok kjente. Mest interessant biologisk sett er funn av en sterkt oseanisk art som prakttvebladmose, som her har en isolert, østlig utpost. Det må også pekes på at en problemart som hemlokk er etablert inne i juvet, og denne utgjør et stort skadepotensial i forhold til den stedegne vegetasjonen, også på relativt kort sikt. Samlet sett kvalifiserer kløfta muligens til regional verdi, 3 poeng. Feltarbeid Arbeidet ble gjort under gode forhold, og lokaliteten ble undersøkt ved portalen i nedkant av juvet, som er et stykke overhengende berg av formidabel dimensjon, og som setter en effektiv stopper for videre ekspedisjoner inn i selve juvet grunnet vanskelig tilgjengelighet og overhengende rasfare. Lokaliteten må dermed sies å være dårlig undersøkt. Tidspunkt og værets betydning Tidsforbruk for var 4 timer, og værforholdene var gode, med høyt skydekke og gode værforhold. Det var gode forhold for eksempelvis registrering av markboende sopper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Tidligere undersøkelser Vassdraget er tidligere undersøkt av Melby & Gaarder (2007) i forbindelse med kommunedelplan for vassdrag Stranda kommune. Det ligger også innenfor Geiranger- Herdal landskapsvernområde (verdensarvområdet). Beliggenhet Flydalsjuvet er en av de mer kjente turistattraksjonene rett sørøst for sentrum i Geiranger. Naturgrunnlag Topografi Flydalsjuvet danner et av de største kløftmiljøene som er kjent i regionen. Det er innslag både av loddrette bergvegger, overhengende berg, store steinblokker og mindre fosseenger. Juvet er for øvrig helt utilgjengelig uten klatreutstyr. Geologi Fattige gneisbergarter (Lutro m.fl. 1998) med et tilhørende trivielt planteliv. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: sørboreal 100% (100 daa). Sørboreal vegetasjonssone (SB) Vegetasjon og treslagsfordeling Etter all sannsynlighet er skogen inne i kløfta av en høgstaude-/storbregnetype, slik som er vanlig i skyggefulle bekkekløfter ellers i distriktet. Det er på denne bakgrunn ikke grunn til å vente funn av spesielt sjeldne karplanter, med et potensielt unntak for sunnmørsmarikåpe (VU). I vekselfuktige bergvegger ble det observert både moserike og urterike utforminger, trolig med en interessant epifyttflora. Skogen ser i hovedsak ut til å bestå av boreale lauvtrær som bjørk, rogn, osp og selje.
Skogstruktur og påvirkning Ut fra juvets vanskelige topografi er det grunn til å anta at skogen er gammel og upåvirket i den forstand at den ikke har vært utsatt for hogst. Det ble også observert en del liggende, død ved i de bratte sidene. Når det gjelder kulturpåvirkning ble det observert spredning av hemlokk og platanlønn. Det står en liten hemlokkplantasje rett utenfor nedsida av juvet som har store og frømodne trær. Dette er en typisk invasjonsart, med evne til rask og aggressiv spredning og dermed hurtig endring av treslagssammensetningen inne i juvet. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Flydalsjuvet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Flydalsjuvet Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: A Lokaliteten ligger langs Geirangerelva, like ovenfor sentrum. Elva går her gjennom ei trang kløft med høye bergvegger inntil, og danner flere mindre fossefall. Avgrensinga er skarp mot flatere terreng ved utkanten av kløfta, samt annen natur på begge sider, mens grensa i overkant ikke er nærmere undersøkt. Inne i juvet ble det observert oppslag av skog med kikkert, for det meste boreal lauvskog med bjørk, gråor, osp, rogn og selje samt spredning av fremmede treslag. Trolig finnes her også en del interessante bergveggmiljøer og rasmarker. Artsmangfold Melby & Gaarder (2007): Karplantefloraen virker ikke spesielt artsrik. Av lav ble bl.a. kort trollskjegg (NT), skrukkelav og trolig også randkvistlav sett på bergvegger. Av moser ble det funnet en del av de suboseaniske mosene heimose og småstylte, samt litt av den svært fuktighetskrevende og utpreget oseaniske arten prakttvebladmose. For sistnevnte er dette en østlig utpostlokalitet. Eldre funn fra Geiranger bl.a. av rødlistearten kystsaltlav (VU) (av A. H. Magnusson i 1947) kan godt være gjort her. Det er et opplagt potensial for rødlistearter i kløfta. Tabell: Artsfunn i Flydalsjuvet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Levermoser Anastrepta orcadensis Heimose 1 1 1 Levermoser Scapania ornithopodioides Prakttvebladmose 1 1 1 Busk- og bladlav Bryoria bicolor Kort trollskjegg NT 1 1 1 Hypogymnia vittata Randkvistlav 1 1 1 Platismatia norvegica Skrukkelav 1 1 1 Avgrensing og arrondering Avgrensningen er holdt i kanten langs hele kløfta, slik at flatere partier på sidene ikke er inkludert. Arronderingen inkluderer dermed selve bekkekløfta, som i seg selv dekker et ganske stort areal, med nordøst- til sørvestvendte bergvegger i selve kløfta. Største dybde og smaleste bredde på kløften er i størrelsen hhv. 250-300 m og ca 30 m. Dette samtidig er en av de dypeste og mest skyggefulle bekkekløftene på Sunnmøre, med god topografisk variasjon. Vurdering og verdisetting Melby & Gaarder (2007): Lokaliteten får verdi svært viktig A. Lokaliteten er ganske stor og virker velutviklet med ulike småmiljøer og tydelig meget gode fuktighetsforhold. Blant annet den østlige utpostlokaliteten for prakttvebladmose er med på å støtte en slik vurdering og indikerer gode livsvilkår for ulike rødlistede kryptogamer her. Det er likevel vanskelig å gi høyere verdi enn 3 poeng (**), altså regionalt verdifull. Som skoglokalitet har bekkekløfta ingen til liten relevans i en vernesammenheng, og det er derfor ikke aktuelt å vurdere den i forhold til manglene i det norske skogvernet. Det må til sist anføres at spredning av spesielt hemlokk, dels også platanlønn, trekker noe ned og vil være et usikkerhetsmoment på lengre sikt, da treslagssammensetningen kan endres raskt.
Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Flydalsjuvet. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Flydalsjuvet - - - - Totalt for Flydalsjuvet **?? ** ** *** *** ***?? ** *** * 3 Referanser Lutro, O., Thorsnes, T. & E. Tveten. 1998: Utgreiing om geologisk kart over Noreg. 1:250 000 Ålesund. Norges geologiske undersøkelse. Melby, M. W. &. Gaarder, G 2007. Kommunedelplan vassdrag. Miljøfaglig grunnlagsdokument for Stranda kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2007:23. ISBN 978-82-8138-222-0.
Flydalsjuvet (Stranda, Møre og Romsdal). R63 86 R63 38 Flydalsnakken 1 362 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Flydal 326 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Målestokk 1:5 000 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert 01.04.2009 6885000mN 407000mE
Bilder fra området Flydalsjuvet