Bruk av fjord- og kystmodeller

Like dokumenter

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.

Modell for spredning av lakselus

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus Pål Arne Bjørn (koordinator)

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.

Lars Føyn FKD, Frank Jacobsen FiskeriDir, Hanne Marie Utvær FiskeriDir. Erik Olsen, Guldborg Søvik, Einar Svendsen, HI postmottak

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Strømmodellering sannhet med modifikasjoner?

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei

Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond

Kartlegging og overvåking av fremmede arter

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Klimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver

Forvaltningsstøtte Fiskeridirektoratet: Strømhastigheter ved lokalitet Skorpo i Hardangerfjorden 10. august 2014, samt generelt om strøm.

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden

Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016

Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering

Sårbarhetsanalyse av vannverksinntak i Mjøsa ved bruk av matematiske strøm- og vannkvalitetsmodeller

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere

Malvik Biogass, Hommelvika

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad

Bridging the gap: taking BIM to the construction site Case: BIM-kiosker på Urbygningen ved NMBU

Petermanns flytende isshelf brekker opp

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett

NOTAT 4. mars Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Vestfold fylkeskommune

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Medvirkning i vannforskriftsarbeidet

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1

Areal/plan/miljø TTjøme kommune

Bærekraftig bruk av kystsonen

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel

MODELLERING AV PARTIKKELSPREDNING I FJORDER - FØRDEFJORDEN OG REPPARFJORDEN

Orientering til samkommunestyret Samkommuneplan

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning

Jo Halvard Halleraker

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Forundersøkelse og alternative undersøkelser

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?

Økonomiske analyser i vanndirektivsarbeidet hvorfor er de viktige og hvordan kan de forbedres? Kristin.Magnussen@sweco.no

NOTAT. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde.

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring?

Strømforhold og partikkelspredning i Førdefjorden

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Utslipp fra fiskeoppdrett hva er problemet? Tom N. Pedersen Miljøvern- og klimaavdelinga 19. januar 2016

Regulering og temperatureffekter som kan avbøtes. Kjetil Arne Vaskinn

Den norske atomberedskapsmodellen

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fylkestingets komitemøte 08. desember 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

SIMSTRØM. Spredning av lakseparasitt

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Grønn Dal samarbeidet Numedalslågen. Vidar Lande Leder av styringsgruppe Grønn Dal, ordfører i Kongsberg kommune

Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Nå er vi i gang. - status for gjennomføring av Vannforskriften

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand

Toktrapport kombitokt

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND

Helhetlig vannforvaltning

Økonomisk analyse - karakterisering

Vedtak av regionale planer for vannforv altning i Akershus fylkeskommune

METODER FOR BEREGNING AV VINDGENERERTE BØLGER VED GJENNOMFØRING AV LOKALITETSUNDERSØKELSE ETTER NYTEK- FORSKRIFTEN 9

Regulære utslipp til sjø

Boliden Odda AS «En 84 års historie med metallproduksjon»

Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms

ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Transkript:

Bruk av fjordog kystmodeller Lars Asplin, Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo. 16. mars 2011.

Plan for presentasjonen Litt om prosjektet Fjord og kystmodeller relevant for helhetlig vannforvaltning i Norge Hva er en modell og modellbruk Modellering av strøm i Hardangerfjorden Kystmodellen Norkyst-800

Prosjektet Fjord og kystmodeller relevant for helhetlig vannforvaltning i Norge. Direktoratet for Naturforvaltning og HI. Kartlegge modeller, kompetansemiljøer og bruk av modeller i vannforvaltningsarbeid. Lage en oversikt over modeller på vannportalen.no

Modellkompetansemiljøer Det finnes en rekke relevante kompetansemiljøer i Norge som kan levere modellresultater.

Hva er en modell? En modell setter sammen og bearbeider informasjon etter gitte regler. Som regel brukes datamaskiner. Modeller kan være enkle eller svært avanserte. Nytteverdien av modellresultater har ikke noe med modellens kompleksitet å gjøre.

Modellvalidering Modellvalidering er en kontinuerlig prosess som angir kvaliteten på modellresultater.

Fordeler med modeller Gir oss et utfyllende bilde i tid og rom. Gir oss et kvantitativt mål. Lar oss studere fortiden og fremtiden. Lar oss studere ulike scenarier.

Ulike fjordmodeller Beregner grunnleggende miljøparametre som strøm, saltholdighet og temperatur. Beregner primærproduksjon og vannkvalitet. Beregner spredning av forurensning, patogener eller parasitter. Beregner tareskog og bunnsubstrat.

Modelresultater er bare en del av det produktet en trenger Som sluttbruker trenger en vanligvis mer informasjon enn modellresultater i seg selv. All informasjon bør gjøres tilgjengelig på en hensiktsmessig måte Atmosfæreanalyser er en kombinasjon av modellresultater og observasjoner.

Modeller og helhetlig vannforvaltning EU s vanndirektiv har som mål at kyst- og fjordområder skal ha god økologisk og kjemisk miljøtilstand. Viktige elementer er klassifisering og overvåkning. Det vil være viktig å identifisere naturlig variasjon i forhold til varige endringer, og modeller er ofte et godt hjelpemiddel til dette.

Strøm er en sentral del av fjordmiljøet, og ofte trenger en å kjenne detaljer i strømmen for å kunne forvalte vannforekomsten (bestemme vannkvalitet, spredning etc.). Strømmen varierer mye i rom og tid har mange ulike påvirkningsfaktorer. Å modellere strøm er derfor vanskelig.

Utgangspunktet er topografien. Hardangerfjorden

Et numerisk beregningsgitter etableres.

Gitterruter med 200m x 200m areal. Vertikalt er det 35 nivåer (s-koordinater terrengfølgende).

Drivkrefter og randverdier må framskaffes. Randverdier fra en kystmodell Vind fra en atmosfæremodell Ferskvannsavrenning

Legg merke til variasjonene i tid og rom. Strømfart i overflaten: 17.mai 2007, kl. 01.

Strømfart i overflaten: 17.mai 2007, kl. 02.

Strømfart i overflaten: 17.mai 2007, kl. 03.

Strømfart i overflaten: 17.mai 2007, kl. 04.

Strømfart i overflaten: 17.mai 2007, kl. 05.

Strømfart i overflaten: 17.mai 2007, kl. 06.

Strømfart i overflaten: 17.mai 2007, kl. 07.

Strømfart i overflaten: 17.mai 2007, kl. 08.

Strømfart i overflaten: 17.mai 2007, kl. 09.

Strømfart i overflaten: 17.mai 2007, kl. 10.

Strømfart i overflaten: 17.mai 2007, kl. 11.

Strømfart i overflaten: 17.mai 2007, kl. 12.

Strømfart i overflaten: 17.mai 2007, kl. 13.

Strømfart i overflaten: 17.mai 2007, kl. 14.

Strømfart i overflaten: 17.mai 2007, kl. 15.

Strømfart i overflaten: 17.mai 2007, kl. 16.

Strømfart i overflaten: 17.mai 2007, kl. 17.

Strømfart i overflaten: 17.mai 2007, kl. 18.

Strømfart i overflaten: 17.mai 2007, kl. 19.

Strømfart i overflaten: 17.mai 2007, kl. 20.

Strømfart i overflaten: 17.mai 2007, kl. 21.

Strømfart i overflaten: 17.mai 2007, kl. 22.

Strømfart i overflaten: 18.mai 2007, kl. 00.

Strømfart i overflaten: 18.mai 2007, kl. 01.

Strømfart i overflaten: 18.mai 2007, kl. 02.

Strømfart i overflaten: 18.mai 2007, kl. 03.

Strømfart i overflaten: 18.mai 2007, kl. 04.

Strømfart i overflaten: 18.mai 2007, kl. 05.

Strømfart i overflaten: 18.mai 2007, kl. 06.

Strømfart i overflaten: 18.mai 2007, kl. 07.

Strømfart i overflaten: 18.mai 2007, kl. 08.

Strømfart i overflaten: 18.mai 2007, kl. 09.

Strømfart i overflaten: 18.mai 2007, kl. 10.

Strømfart i overflaten: 18.mai 2007, kl. 11.

Strømfart i overflaten: 18.mai 2007, kl. 12.

Strømfart i overflaten: 18.mai 2007, kl. 13.

Strømfart i overflaten: 18.mai 2007, kl. 14.

Strømfart i overflaten: 18.mai 2007, kl. 15.

Strømfart i overflaten: 18.mai 2007, kl. 16.

Strømfart i overflaten: 18.mai 2007, kl. 17.

Strømfart i overflaten: 18.mai 2007, kl. 18.

Strømfart i overflaten: 18.mai 2007, kl. 19.

Strømfart i overflaten: 18.mai 2007, kl. 20.

Strømfart i overflaten: 18.mai 2007, kl. 21.

Strømfart i overflaten: 18.mai 2007, kl. 22.

Strømfart i overflaten: 18.mai 2007, kl. 23.

Kystmodellen NorKyst800 Et samarbeid mellom HI, Meteorologisk institutt og Niva for å lage en høyoppløslig strømmodell for Norskekysten. Simulerer strøm og hydrografi med 800 m oppløsning tilbake til ~1955 eller 10 dager fram i tid.

Konklusjon Modellresultater gir nødvendig informasjon om kompliserte sammenhenger til en helhetlig fjordog kystforvaltning. Kvaliteten på modellresultater må beskrives. Produksjon av tyngre modellresultater, som strømdata, bør samordnes nasjonalt.