SIMSTRØM. Spredning av lakseparasitt

Transkript

1

2 SIMSTRØM Regnbyge 3M Innovasjonssenter for tidevannskraftverk Spredning av lakseparasitt 2

3 3

4 Eier: Kystverket Prosjektledelse: HSN Budsjett: 4.2 MNOK September 2017 Desember 2019 Mål: Pålitelig og tilgjengelig havvarsling for Oslofjorden 4

5 Navn på partner Totale kostnader til FoU-aktivitetene Kystverket Personalkostander: 50 Egenfinansiering og annen finansiering Kontantbidrag: Egeninnsats: HSN Personalkostander: Egeninnsats 250 MET Kjøretid på HPC: Personalkostander: Kjøretid på HPC: Egeninnsats: NIVA Personalkostander: 100 Egeninnsats: 50 Fylkeskommunen i Østfold Personalkostnader: 100 Fylkeskommunen i Vestfold Personalkostnader: 100 FFI Personalkostander: Leie av båt og utstyr: Kontantbidrag: Egeninnsats: Kontantbidrag: Egeninnsats: Egeninnsats: Leie av båt og utstyr: ExxonMobil Personalkostnader: 25 Egeninnsats: 25 Kongsberg Maritime Personalkostander: 25 Egeninnsats: Sum Alle beløp i 1000 NOK. 5

6 M 1 M 2 M 3 Katalog for gjennomsnittlige og ekstreme strøm-, salt- og temperaturfelt, samt tilhørende drivbaner er laget Oppdaterte varsler fra FjordOs-modellen er tilgjengelig både for allmenheten og ved uønskede hendelser Modellens styrker og svakheter i forskjellige områder av fjorden er avdekket og kvantifisert. Eventuelle svakheter i modellen er forsøkt rettet opp. 6

7 F 1.1 F 1.2 F 1.3 F 1.4 F 1.5 Hva er gjennomsnittlig strøm-, temperatur- og saltforhold ved forskjellige værsituasjoner, årstider og gjennom tidevannssyklusen? Hvilke og hvor ekstreme forhold kan forventes i fjorden, f.eks. høy vannstand, mye spredning av ferskvann i forbindelse med flom, høye og lave temperaturer? Hvor store er variasjonene fra gjennomsnittssituasjonen? Hvor og når oppstår de? Hva er de mest vanlige drivbaner fra utvalgte lokasjoner? Hvor ligger de mest vanlige strandingssonene for utslipp og hvilke utslippssoner er mer kritiske enn andre? Ren kystlinje Foto: Rune Karlsen DRM24 7

8 F 2.1 F 2.2 F 2.3 Hvordan operasjonalisere modellen? Er det hensiktsmessig å produsere daglige varsler sammenlignet med å benytte statistiske felt i Oslofjorden? Gir det en kvalitetsgevinst? Hvordan gjøre varslene tilgjengelig slik at allmenheten, forvaltningen og akademia kan få tilgang til dataene på en hensiktsmessig måte? 8

9 F 3.1 F 3.2 F 3.3 Hvor store avvik er det mellom observerte data og modellresultater? Hvordan kan modellen forbedres? Hvordan kan bunntopografien bedre avspeile virkeligheten? 9

10 Hvem gjør MET: Lang modellkjøring Kjøre modellen over en periode på 5-10 år HSN/MET: Analysering Analyser modellresultater med tanke på normal- og ekstremsituasjoner, drivbaner og strandingssoner Fylkeskommuner/Kystverket: Identifiser vrakviker Knytt arbeidet mot «Ren kystlinje» og vannforvaltning Ren kystlinje Hva? Foto: Rune Karlsen DRM24 10

11 Hvem gjør MET/Kystverket: Operasjonalisering Identifiser hensiktsmessig metode for å produserer varsler Alle: Tilgjengelighet Vurder hva som er hensiktsmessig måte å gjøre varslene tilgjengelig på I hvilke situasjoner er det behov for varsler? Foreløpig tilgjengelighet Hva? 11

12 Hvem gjør HSN/MET: Utvikle modellen Valider modell mot målinger for å avdekke styrker/svakheter Godt i gang MET: Justere bunnmatrisen Nye metoder siden FjordOs I FFI: 4 måletokt CTD-målinger i 5 snitt 3 utført (4. planlagt i desember) Hva? 12

13 Hvem gjør Hva? 13

14 Parameter Strømfelt Vannstand Drivbaner Saltholdighet Temperatur Type Varsel Statistiske felt Plattform Halo thredds Rapport Situasjon Beredskap Planlegging, kort sikt Planlegging, lang sikt Akutt hendelse 14

15 Eier: Kystverket Prosjektledelse: HSN September 2017 Desember 2019 Synergi med andre prosjekter Forskjellige anvendelser krever forskjellige typer data Mål: Pålitelig og tilgjengelig havvarsling for Oslofjorden 15