Pass farten! Evaluering av trafikksikkerhetsaksjon i Nord-Trøndelag

Pass farten! Evaluering av trafikksikkerhetsaksjon i Nord-Trøndelag Joar Nordtug NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2004

Tittel Forfatter : PASS FARTEN! Evaluering av trafikksikkerhetsaksjon i Nord-Trøndelag : Joar Nordtug NTF-notat : 2004:6 Prosjektnummer : 1652 ISSN : 1500 2624 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeidere Layout/redigering Referat Emneord : Evaluering av trafikksikkerhetsaksjonen "Pass farten" : Statens vegvesen, Nord-Trøndelag distrikt : Joar Nordtug : Linda Beate Nordtug Åse Sandberg Solrun F. Spjøtvold : Solrun F. Spjøtvold Dato : Januar 2005 Antall sider : 35 Pris : 50, Utgiver : Prosjektet evaluerer resultatene av trafikksikkerhetsaksjonen "Pass farten" som er gjennomført i Nord-Trøndelag ved intervjuer av personer i målgruppen samt et tilfeldig utvalg av befolkningen i fylket. : Trafikksikkerhet, Evaluering, Nord-Trøndelag : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon 74 13 46 60 telefaks 74 13 46 61

FORORD Det er gjennomført flere trafikksikkerhetsaksjoner i Nord-Trøndelag de senere årene, og det er klare fellestrekk i innhold og spesielt gjennomføringen av disse. Det er tidligere foretatt to evalueringer av aksjoner, og Trafikksikkerhetsutvalget ønsket også å evaluere aksjonen "Pass farten" som ble gjennomført i perioden 2003 2004. I tillegg til å vurdere resultatene av innsatsen i tilknytning til denne aksjonen, er det også interesse for å sammenstille erfaringene fra tidligere for å oppnå bedre kunnskap om gjennomføring og innhold i trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Arbeidet er gjennomført etter oppdrag fra Statens Vegvesen, Region midt, Nord-Trøndelag distrikt der Kjellaug Fuglem har vært kontaktperson. I tillegg har også Idar Ertsås fra Trygg Trafikk ytet verdifulle bidrag til gjennomføringen av arbeidet. Hos Nord-Trøndelagsforskning har Joar Nordtug vært prosjektleder. Vi takker alle bidragsytere for velvillig innsats og konstruktive bidrag i forbindelse med gjennomføringen av arbeidet. i Steinkjer, november 2004 Joar Nordtug prosjektleder

iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE i iii iv 1. TRAFIKKSIKKERHETSAKSJONEN "PASS FARTEN" 1 1.1 Beskrivelse av aksjonen 1 1.2 Tidligere aksjoner 1 1.3 Trafikkulykker i Nord-Trøndelag 2 1.4 Problemstillinger for evalueringen 3 2. METODE 5 2.1 Evaluering 5 2.2 Datainnsamling 6 3. RESULTATER OG DISKUSJON 7 3.1 Utvalg og respondenter 7 3.2 Telefonintervju 7 3.3 Gruppeintervju 9 3.4 Resultater 11 4. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON 17 LITTERATUR 21 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Intervjuguide telefonintervju Intervjuguide gruppeintervju

iv FIGURLISTE Figur side 1.1: Antall skadde og drepte i veitrafikkulykker i Nord-Trøndelag for perioden 1996 2003 (kilde: SSB) 3 1.2: Skissemessig framstilling av steg i en holdningsendringsprosess (kilde: Kongsvik 1997) 4 3.1: Oversikt over bosted til respondentene sammenlignet med Nord- Trøndelag fylke 8 3.2: Alderssammensetningen til respondentene i de to utvalgene 9 3.3: Svarfordeling på spørsmål om kampanjen "Pass farten var registrert" 11 3.4: Svarfordeling på spørsmål om hva de husket best fra kampanjen 12 3.5: Informasjonskilder som er oppgitt av det tilfeldige utvalget i undersøkelsen 13 3.6: Informasjonskilder som er oppgitt av det konkurranseutvalget i undersøkelsen 14 3.7: Svarfordeling på spørsmål om kampanjen "Pass farten" bidro til ny kunnskap om trafikksikkerhet 15 3.8: Svarfordeling på spørsmål om respondentene har snakket med andre om kampanjen 16

1. TRAFIKKSIKKERHETSAKSJONEN "PASS FARTEN" Trafikksikkerhetsaksjonen "Pass farten" ble gjennomført i perioden 2003 - juli 2004, og har hatt et samlet budsjett på kr. 350 000,-. I dette kapitlet omtales hovedtrekk ved aksjonen, i tillegg til en kort presentasjon av tidligere tilsvarende aksjoner. Kapitlet avsluttes med problemstillinger for denne evalueringen. 1 1.1 Beskrivelse av aksjonen Det er gjennomført flere trafikksikkerhetsaksjoner i Nord-Trøndelag, og basert på erfaringene med dette arbeidet er det utviklet en mal som er lagt til grunn for gjennomføring av slike aksjoner. Som i tidligere aksjoner ble ungdomsgruppen prioritert i aksjonen "Pass farten". Det ble gjennomført egne arrangement for avgangsklassene i grunnskolen og på videregående. Dette valget er basert på at ungdomsskoleelevene står foran de første erfaringene i trafikken med motorisert kjøretøy, samt at avgangselevene på videregående er i den yngste aldersgruppen som kan kjøre egen bil alene. Arrangementene på skolene besto i en presentasjon framført av tre personer: en privatperson med erfaring fra et ulykkessted, en fra politiet og en idrettsutøver. Hver av disse presenterte bidrag med fokus tilpasset temaet for aksjonen. I tillegg har aksjonen vært representert på enkelte andre arrangement som for eksempel messer. Et sentralt virkemiddel i aksjonen har vært utdeling av brosjyremateriell som omtaler valgt tema for aksjonen. Denne brosjyren er kombinert med en konkurranse der mottakeren kunne returnere en svarslipp for å delta i en trekning av en pengepremie på kr. 15 000,-. På svarslippen ble innsenderen bedt om å oppgi navn, adresse, alder og telefonnummer. Det ble også spurt om hvor vedkommende mottok brosjyren 1. Det er totalt mottatt omlag 6 000 svarslipper. Det er ikke foretatt noen form for registrering av returnerte svarslipper. 1.2 Tidligere aksjoner Det er gjennomført flere trafikksikkerhetskampanjer i Nord-Trøndelag. Følgende aksjoner er eksempler på innsats som er gjennomført i regi av Trafikksikkerhetsutvalget i fylket: "Halvliter'n på mila" (1993) "Ratt Rætt" (1994) "Bry deg." (1996) 1 Brosjyren har en avkryssingsmulighet med fire valg: skolen, utdelt trafikk-kontroll, messe, annet.

2 "Halvliter'n på mila" var i likhet med "Bry deg" fokusert på bilkjøring og bruk av rusmidler (både alkohol og medikamenter), og hadde et budsjett på kr 710 000,-. Samlet budsjett for aksjonen "Bry deg" var på kr. 350 000,-. Tilgjengelig budsjett gir rammer for hvor omfattende profileringen av kampanjen kan være, og det er derfor rimelig å forvente et visst samsvar mellom budsjettet og de resultatene som blir oppnådd. Målgruppe for "Halvliter'n på mila" var primært unge bilførere i alderen fra 15 til 30 år, men man ønsket også at informasjonen skulle nå ut til befolkningen i Nord-Trøndelag generelt. I profileringen benyttet man seg stort sett av de samme kanalene som denne kampanjen, men hadde i tillegg innslag i TV og radio. I evalueringen av "Halvliter'n på mila" (Solli 1994) ble det trukket to utvalg, et fra primærmålgruppen og ett tilfeldig fra befolkningen i fylket. I disse hadde totalt 74,5 % registrert kampanjen, og denne andelen var størst i utvalget som hadde deltatt i en spørrekonkurranse i sammenheng med kampanjen. I denne undersøkelsen ble det påvist at flest personer i aldersgruppa 15 24 år hadde hørt om kampanjen, noe som var overlappende for primærmålgruppa for kampanjen. Informasjonen ble i hovedsak mottatt gjennom aviser, brosjyrer og TV. "Ratt rætt" var tematisk begrenset til utforkjøringsulykker. Unge bilførere var hovedmålgruppe også for denne aksjonen. I gjennomføringen ble det blant annet benyttet kjente personer. En av disse var Olav Klingen som selv ble hardt skadet i en utforkjøring. Musikere som DDE og Åge Aleksandersen bidro også, blant annet ved en CD som ble laget som en del av kampanjen. Kampanjen hadde et budsjett på kr 340 000, altså omtrent det samme som den foreliggende. I evalueringen (Solli 1995) kom det fram at totalt 66,8 % hadde hørt om kampanjen, og størst andel i et utvalg av elever på videregående skole. Olav Klingens deltakelse ble husket best fra denne kampanjen, og aviser ble oppgitt som den viktigste informasjonskanalen. Resultatene fra undersøkelsene som er gjennomført i forbindelse med "Pass farten" som presenteres i denne rapporten vil bli sammenholdt med resultatene fra evalueringene "Rus og trafikk" (Solli 1994) og "Bry deg" (Kongsvik 1997). 1.3 Trafikkulykker i Nord-Trøndelag Reduksjon av antall trafikkulykker og trafikkskadde utgjør motivasjon for gjennomføringen av trafikksikkerhetskampanjene. Mange forhold påvirker dette omfanget, og det er krevende å påvise entydige sammenhenger mellom trafikksikkerhetsarbeidet og antall politirapporterte ulykker. I figur 1.1 nedenfor presenteres antall skadde og drepte i veitrafikkulykker i Nord-Trøndelag i perioden 1996 2003.

3 400 350 300 Antall personer/år 250 200 150 100 50 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Personer skadd Personer drept Figur 1.1: Antall skadde og drepte i veitrafikkulykker i Nord-Trøndelag for perioden 1996 2003 (kilde: SSB) Utviklingen viser et gjennomsnittlig antall skadde på 290 for perioden, men det er en betydelig variasjon fra 248 (i 2001) og til 334 (i 1998). For antall drepte er variasjonen enda større fra 4 personer (i 2003) til 17 personer (i 2002), og med et gjennomsnitt på om lag 9 personer/år i perioden. I evalueringen av trafikksikkerhetsaksjonene som fokuserte på rus og trafikk (Kongsvik 1997) ble det vist til et samsvar mellom tidspunktene for aksjonene og en reduksjon i antall personskadeulykker med promillemistenkt fører i Nord-Trøndelag. Dette gir ikke grunnlag for å påvise en årsakssammenheng, men "kan være en indikator på at aksjonene har hatt effekt på reell atferd" (Kongsvik 1997:26). Det er også noen klare forskjeller som innebærer at det er større problemer med å måle sammenheng mellom reell atferd og trafikksikkerhetsaksjonen "Pass farten". Ulykker med promillemistenkt fører registreres for eksempel særskilt i motsetning til hvilken betydning hastighet hadde for et ulykkesforløp. 1.4 Problemstillinger for evalueringen De senere år er det gjennomført to evalueringer av trafikksikkerhetskampanjer i fylket: "Rus og trafikk" i 1994 (Sollie 1994) og "Bry deg vær en god kamerat, stopp fyllekjører'n" i 1996/97 (Kongsvik 1997). Begge disse evalueringene er gjennomført av Nord-Trøndelagsforskning og fokuserer i hovedsak på i hvilken grad budskapet har nådd frem til brukerne. Intensjonen med gjennomføringen av kampanjene er å oppnå

4 holdningsendringer som gir redusert antall ulykker. En holdningsendringsprosess kan skisseres som i figur 1.2 nedenfor: Oppmerksomhet Informasjon Forståelse Akseptering Holdningsendring Figur 1.2: Skissemessig framstilling av steg i en holdningsendringsprosess (kilde: Kongsvik 1997) Det er måleproblemer som er årsaken til at evalueringene ikke fokuserer mer på endringer av ulykker og endringer i holdninger. Både utviklingen av antall ulykker og holdningene knyttet til trafikk, er påvirket av så mange faktorer at det må til svært store effekter til før disse kan knyttes entydig til holdningskampanjene. Det er derfor vanlig at evalueringen fokuserer på elementer innenfor oppmerksomhet, forståelse og akseptering for å vurdere effekten av kampanjen. Hensikten med å gjennomføre en evaluering er å vurdere om ambisjonene med gjennomføringen av kampanjen er oppnådd, i tillegg til at denne kunnskapen skal bidra til forbedringer av framtidige kampanjer. I tillegg til å vurdere i hvilken grad kampanjen har nådd ut til definerte målgrupper, kan en evaluering også omfatte en vurdering av de virkemidlene som er anvendt. I Nord-Trøndelag har kampanjene i hovedsak blitt gjennomført med tilsvarende innhold og gjennomføring over flere år. I dette perspektivet kan en vurdering av tiltak gi grunnlag for prioriteringer i framtidige aksjoner. Følgende problemstillinger skisseres for arbeidet: 1. I hvilken grad har budskapet i trafikksikkerhetskampanjen "Pass farten" nådd fram til mottakerne? 2. Hvordan betraktes valgte metoder og presentasjoner som er anvendt i kampanjen av utvalgte målgrupper? 3. Hvilke erfaringer fra gjennomførte kampanjer har overføringsverdi til framtidige kampanjer, og på hvilken måte kan gjennomføringen av disse tilrettelegges for framtidige evalueringer? Problemstillingene som er presentert ovenfor legges til grunn for gjennomføringen av arbeidet.

2. METODE Ved gjennomføringen av denne evalueringen ble det lagt vekt på akkumuleringen av kunnskap ved at resultatene kunne sammenholdes med erfaringene fra tidligere evalueringer. Valg av metode er derfor arbeidet gjennomført med klare likhetstrekk fra tilsvarende evalueringer som er foretatt tidligere. 5 2.1 Evaluering Evaluering kan defineres som "systematisk å beskrive, analysere og fortolke en innsats og dens virkninger" (Mæland 1990). I en evaluering kan man skille mellom resultatog prosessevaluering. I en resultatevaluering fokuseres det på forholdet mellom de mål som er satt opp for et prosjekt og de resultater eller virkninger som er oppnådd. Hensikten er å oppsummere erfaringene fra prosjektet, og dette kan også defineres som en summativ evaluering (op.cit.). Nytteverdien av evalueringen består i å gi tilbakemelding til oppdragsgiverne om prosjektet hadde den ønskede effekt. I en prosessevaluering brukes evalueringen i selve utviklingen av prosjektet ved å kommentere erfaringer, organisering og resultater underveis (Almås 1990). Det trenger ikke være noen motsetning mellom det å fokusere på prosess og resultat i en evaluering. Men ofte iverksettes en evaluering i avslutningsfasen av et prosjekt, noe som umuliggjør prosessevaluering. Denne evalueringen er igangsatt etter at trafikksikkerhetsaksjonen er gjennomført og er følgelig en resultat eller en summativ evaluering. I en evaluering kan det også skilles mellom en intern eller ekstern evaluering av prosjektet (Mæland 1990). Personer som deltar i prosjektet kan foreta en egenevaluering eller kan engasjere utenforstående personer til å gi en ekstern evaluering som oppdragsgiver. Det er fordeler og ulemper med både intern- og ekstern evaluering. Det å engasjere utenforstående personer kan bidra til en mer uhildet og saklig evaluering av sterke og svake sider ved prosjektgjennomføringen. En potensiell svakhet med en slik ekstern evaluering, er at den som evaluerer mangler kjennskap til og forståelse for den interne prosessen bak prosjektet og dermed kan mislykkes i å gi oppdragsgiveren en god forståelse for hva som forårsaket et godt eller dårlig prosjektresultat. Svakheten ved en intern evaluering kan være manglende objektivitet i forhold til vurdering av måloppnåelse. Ideelt sett burde en evaluering integrere den interne kunnskapen og forståelsen for prosjektgjennomføringen og den eksterne vurderingen av gjennomføringen og resultatet. I gjennomføringen av denne evalueringen er arbeidet gjennomført i nært samarbeid med oppdragsgiver for å oppnå tilstrekkelig kunnskap om gjennomføringen av trafikksikkerhetskampanjen. Ved valg av framgangsmåte for evalueringen kan en skille mellom en kvalitativ og en kvantitativ tilnærming eller metode. Hvis hensikten med evalueringen er å utdype, problematisere og drøfte visse sider ved et prosjekt som vanskelig lar seg tallfeste, vil man velge en kvalitativ tilnærming i evalueringen. Et kvalitativt metodeopplegg innebærer å skaffe seg mange opplysninger om få undersøkelsesenheter (Holme og Solvang 1986). Den kvalitative tilnærmingen er velegnet for å belyse sammenhenger, strukturer og det særegne, unike. Et kvantitativt metodeopplegg er velegnet for å gi en

6 oversikt over et omfattende datamateriale. Her vektlegges det gjennomsnittlige, det representative og sammenheng mellom atskilte, forutbestemte variabler. Kvalitative og kvantitative undersøkelser er ikke nødvendigvis konkurrerende, og de to metodene er ofte supplerende til hverandre (Schiefloe et al. 1997). Datainnsamlingen i denne evalueringen omfatter både kvantitative og kvalitative data, men det er lagt størst vekt på innsamling av kvalitative data fra populasjonsutvalg. 2.2 Datainnsamling For å belyse problemstillingene er det definert to utvalg som målgrupper for datainnsamlingen. Det ble foretatt et tilfeldig uttrekk av 200 personer som hadde svart på en spørrekonkurranse i forbindelse med kampanjen ("konkurranseutvalg"), og det ble foretatt et tilfeldig utvalg av 200 personer som var bosatt i Nord-Trøndelag ("tilfeldig utvalg"). Begge disse utvalgene omfattet personer over 13 år. Det tilfeldige utvalget blant bosatte i Nord-Trøndelag ble foretatt med utgangspunkt i telefonkatalogen. Sammensetning av utvalgene og antall personer er i samsvar med tilsvarende evalueringer som er gjennomført tidligere. I tillegg ble det gjennomført et gruppeintervju med en avgangsklasse på ungdomsskolen for å registrere oppfatninger om aksjonen. Datainnsamlingen fra det tilfeldige utvalget og konkurranseutvalget ble gjennomført ved telefonintervju. Ved gjennomføring av disse ble svar punchet direkte for anvendelse i SPSS som er anvendt for analyser av datamaterialet.

3. RESULTATER OG DISKUSJON I dette kapitlet presenteres resultater fra datainnsamlingen. Før presentasjonen av intervjuene er det foretatt en gjennomgang av de utvalg som inngår i arbeidet. 7 3.1 Utvalg og respondenter Trafikksikkerhetsaksjonen "Pass farten" har primært vært rettet mot skoleklasse ved ungdomsskoleelever og avgangsklassene på videregående skoler. Det har også vært av interesse å klarlegge hvilken effekt aksjonen har hatt utenfor denne primære målgruppen. Dette har ført til at det er definert to målgrupper ved ett tilfeldig utvalg og ett utvalg basert på innsendte svarslipper fra en konkurranse som ble annonsert på en informasjonsbrosjyre som ble delt ut. Sammensetningen av de to utvalgene har ført til at det ikke har vært en ambisjon å oppnå et representativt utvalg av befolkningen i Nord-Trøndelag. Innenfor det tilfeldige utvalget har dette vært retningsgivende, men det er lagt vekt på tilfeldighet ved valg av respondenter framfor kriterier som skal sikre representativitet av et så begrenset antall personer. 3.2 Telefonintervju Det ble utarbeidet lister over aktuelle respondenter og foretatt oppringing både på dagtid og på kveldstid. Det viste seg svært vanskelig å oppnå kontakt med et tilstrekkelig antall som var villige til å svare på spørsmålene. Et annet problem besto i at en betydelig andel av skoleelevene som hadde meldt inn telefonnummer til mobiltelefon i mellomtiden hadde skiftet telefonnummer, og at telefonen var overtatt av søsken eller foreldre. Telefonintervjuene ble avsluttet etter at det var oppnådd 195 svar fra det tilfeldige utvalget og 123 svar fra konkurranseutvalget. Dette er et mindre antall enn planlagt, men på grunn av tids- og ressursmessige begrensninger ble det i samråd med oppdragsgiver besluttet å avslutte datainnsamlingen på dette tidspunktet. Figur 3.1 nedenfor viser fordelingen av bosted til respondentene sammenlignet med befolkningen i Nord-Trøndelag fylke.

8 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Undersøkelsen Nord-Trøndelag Figur 3.1: Oversikt over bosted til respondentene sammenlignet med Nord- Trøndelag fylke Som det framgår av figur 3.1 er det enkelte avvik i fordelingen av respondentene sammenlignet med fordelingen i fylket, men avvikene betraktes ikke som problematiske. Det er et klarere avvik i forhold til alderssammensetning ettersom konkurranseutvalget hovedsakelig besto av skoleelever. Det er en svak overvekt av kvinner i begge utvalgene, og samlet sett for alle respondentene er 54,7 % kvinner og 45,3 % menn. Figur 3.2 nedenfor viser alderssammensetningen til respondentene:

9 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % < 24 25-34 35-44 45-54 55-64 >65 Tilfeldig utvalg Konkurranseutvalg Figur 3.2: Alderssammensetningen til respondentene i de to utvalgene (N tilfeldig = 194, N konkurranse = 123) Hovedandelen av konkurranseutvalget er under 24 år, men det er en overraskende stor andel som er eldre. Totalt i konkurranseutvalget var omlag en fjerdedel eldre enn 24 år, og gjennomsnittsalderen var 23,5 år. Ved oppringingen ble det konstatert en viss andel av voksne, og dette antas i hovedsak å skyldes utfylling av skjema på messer og lignende. Det var ikke uvanlig at oppgitt telefonnummer ble anvendt av en annen person enn det vi har fått oppgitt i konkurransen. Det tilfeldige utvalget er dominert av aldersgruppen over 35 år, og i sum fører dette til at aldersgruppen 25 34 år er underrepresentert i undersøkelsen. 3.3 Gruppeintervju På tross av at det var nært avslutning var skolen velvillig og stilte en klasse til disposisjon. Klassen hadde deltatt på et felles arrangement "Det er ikke tøft å være død" for tiendeklassene i kantina på skolen. Brosjyremateriell var utdelt til elevene etter fellesarrangementet og de hadde gjennomførte en kort evaluering av opplegget, men det var ikke gjennomført noe opplegg ut over dette. Klassestyrer var til stede under intervjuet. Intervjuet ble gjennomført 16.6.2004. Innledningsvis ble det orientert om hva som var hensikten med intervjuet, og det ble gitt en kortfattet forklaring av hva et gruppeintervju er. Det ble presisert at til forskjell fra eksamen var ingenting er feil eller korrekt. Det ble videre sagt at hovedintensjonen med intervjuet var å belyse elevenes inntrykk fra arrangementet som et ledd i evaluering/videreutviklingen av ordningen.

10 Først ble det spurt om hvor mange som husket at det hadde vært en trafikksikkerhetsaksjon. Ved håndsopprekking viste dette seg å være nesten samtlige elever. De husket også hvem som hadde deltatt på arrangementet. Aktørene ble nevnt i følgende rekkefølge: Jente som fortalte historie, Politi, Idrettsutøver. På spørsmål om hva de husket best var det historien til jenta som hadde gjort sterkest inntrykk. Flere elever nevnte denne og elementer fra historien, og flere elever husket bildet fra ulykkesstedet. En dramatisering som ble framført på arrangementet ble også nevnt. Denne fokuserte på mopedkjøring, der følgende deler av budskapet ble nevnt: ikke mist hjelmen i bakken ikke sett klistremerker på hjelmen ikke kjør uten hjelm ikke kjør to på moped teknisk sjekk av mopeden Elevene ble bedt om å beskrive inntrykket av arrangementet i stilkordsform. Stikkordene ble skrevet opp på tavla etter hvert og oppfordringen om å komme med flere forslag ble gjentatt flere ganger. På dette spørsmålet ble følgende stikkord nevnt: opplysende lærerikt nyttig kreativt (dramatiseringen) litt langtekkelig ("midt-delen" med idrettsutøver) Elevene ble flere ganger anmodet om å peke på muligheter til forbedringer ved mindre positive inntrykk, men dette resulterte ikke i flere konkrete forslag. Elevene ga derfor et svært positivt helhetsinntrykk av arrangementet. For å belyse effekter av aksjonen ble det spurt om elevene hadde diskutert arrangementet med andre i ettertid. På dette spørsmålet svarte omlag 1/4 av klassen bekreftende. Dette omfanget er på nivå med tidligere registreringer 2 (Kongsvik 1997). Elevene så sammenhengen mellom mopedopplæring/-kjøring og trafikksikkerhetsaksjonen. Tidspunktet for gjennomføringen ble derfor betraktet som naturlig. Det ble også hevdet at tiltak på grunnkursnivå kunne være hensiktsmessig fordi elevene da hadde oppnådd en viss erfaring med trafikken. 2 I Kongsvik (1997) er andelen i "konkurranseutvalget" som har snakket med andre om aksjonen på 38 %, mens tilsvarende andel i det tilfeldige utvalget i samme undersøkelse var 21 %.

11 På direkte spørsmål svarte elevene at de tror slike aksjoner virker, og at de er nødvendige. Som en elev uttrykte det: "Det er i alle fall mye mer positivt enn negativt!" På aksjonsdagen gjorde historien om den konkrete ulykken størst inntrykk, og elevene ga samlet sett et svært positivt inntrykk av aksjonen. 3.4 Resultater I spørreundersøkelsen ble respondentene spurt om de hadde registrert kampanjen. Det ble ikke lagt fram noen form for hjelp, men ved intervjuer svarte på oppklarende spørsmål fra de som deltok i undersøkelsen. Figur 3.3 nedenfor viser svarfordelingen på spørsmålet om respondenten om kampanjen var registrert: Konkurranse-utvalg Tilfeldig utvalg 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ja Nei Figur 3.3: Svarfordeling på spørsmål om kampanjen "Pass farten var registrert" (N tilfeldig = 195, N konkurranse = 123) I sum svarer om lag halvparten at de har registrert kampanjen, og denne andelen er noe større i konkurranseutvalget enn i det tilfeldige utvalget. I utgangspunktet var det forventet at denne forskjellen var betydelig større. I undersøkelsen til Kongsvik (1997) av kampanjen "Bry deg " hadde hele 85,9 % av konkurranseutvalget registrert kampanjen. Samtidig svarte bare 31,3 % av det tilfeldige utvalget i den undersøkelsen ja på dette spørsmålet. I sum er derfor resultatene for de to ulike kampanjene like, men med noe ulik fordeling. Lav svarandel i konkurranseutvalget kan skyldes problemene med skifte av telefonnummer slik at de som svarte er noen andre enn de som har returnert slippene. De som intervjuet ga samtidig uttrykk for at flere av de som hadde sendt inn konkurranseslipp ikke kunne huske dette på tidspunktet for intervjuet. Tidsperioden fra innsendelse til intervju er for enkelte på nærmere ett år, og dette kan bidra

12 til å forklare denne observasjonen. For det tilfeldige utvalget kan Statens Vegvesen sine skilt med påskriften "Senk farten" ha blitt forvekslet med kampanjen, og dette kan ha bidratt til å øke andelen som svarte ja på dette spørsmålet innenfor det tilfeldige utvalget. Det ble videre stilt spørsmål om hva de husket best fra kampanjen: Annet Plakat Brosjyre Avisreportasje Annonse i avisa 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % Tilfeldig utvalg Konkurranseutvalg Figur 3.4: Svarfordeling på spørsmål om hva de husket best fra kampanjen (N tilfeldig = 87, N konkurranse = 68) Innenfor det tilfeldige utvalget er plakat og avisreportasje de informasjonskildene som respondentene husker best, og tilsvarende innenfor konkurranseutvalget er Brosjyrer og annet. I kategorien annet inngår for eksempel presentasjoner eller arrangement. Det ble også spurt om hvor eller på hvilken måte de som svarte mottok informasjon om kampanjen. Figur 3.5 nedenfor viser svarfordelingen på dette spørsmålet for det tilfeldige utvalget:

13 Annet Oppkjøring På skolen Messer m.m. Politikontroller Radio Brosjyrer Aviser 0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 % Ja Nei Figur 3.5: Informasjonskilder som er oppgitt av det tilfeldige utvalget i undersøkelsen Figur 3.6 nedenfor viser svarfordelingen for konkurranseutvalget på spørsmål om hvor eller på hvilken måte de som svarte mottok informasjon om kampanjen:

14 Annet Oppkjøring På skolen Messer m.m. Politikontroller Radio Brosjyrer Aviser 0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 % Ja Nei Figur 3.6: Informasjonskilder som er oppgitt av det konkurranseutvalget i undersøkelsen Det er klare forskjeller mellom de to utvalgene. Skolen er som forventet viktigst for konkurranseutvalget, og sammen med brosjyrer (som ble utdelt på skolen) dekker dette over ¾ av respondentene. For det tilfeldige utvalget er aviser en viktig informasjonskilde. Hovedoppslaget "Pass farten" er det som blir husket best av de som har svart i undersøkelsen, og i det tilfeldige utvalget oppgir hele 91,9 % at de husker dette hovedoppslaget "Det er tungt å miste en venn huskes til sammenligning av bare 60,3 % av konkurranseutvalget. Det ble videre spurt om kampanjen hadde gitt ny kunnskap om trafikksikkerhet. Figuren nedenfor viser svarfordelingen på dette spørsmålet for de to utvalgene:

15 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Ja Nei Vet ikke Tilfeldig utvalg Konkurranseutvalg Figur 3.7: Svarfordeling på spørsmål om kampanjen "Pass farten" bidro til ny kunnskap om trafikksikkerhet (N tilfeldig = 86, N konkurranse = 68) Mellom 25,6 % (tilfeldig utvalg) og 51,5 % (konkurranseutvalg) svarer ja på dette spørsmålet. Samlet ga derfor kampanjen 37,0 % av de som har svart på undersøkelsen ny viten. I denne forbindelse er det på sin plass å peke på at resultatene av kampanjen ikke er avhengig av at det formidles ny viten. Økt bevissthet omkring eksiterende kunnskap kan også bidra til at de ønskede effekter av kampanjen blir oppnådd. I dette perspektivet er andelen som oppgir at kampanjen har gitt dem ny kunnskap relativt høy. For å belyse i hvilken grad kampanjen har bidratt til økt bevissthet ble respondentene spurt om de har snakket med andre om kampanjen:

16 Konkurranseutvalg Tilfeldig utvalg 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % 100,0 % Ja Nei Figur 3.8: Svarfordeling på spørsmål om respondentene har snakket med andre om kampanjen (N tilfeldig = 86, N konkurranse = 68) Det er et mindretall som har snakket med andre, men i konkurranseutvalget svarer 39,7 % ja på dette spørsmålet. Sammenlignet med tidligere evalueringer er denne andelen betydelig lavere. Disse observasjonene er på samme nivå for begge utvalgene som i evalueringen av "Bry deg"-aksjonen, der antall personer som respondenten har snakket med er omtalt som en mulig indikator på aksept av budskapet i kampanjen. Svarandelen for hvilke personer og hvor mange er for lav til at det er mulig å skille ut spesielle grupper som respondentene har snakket med.

4. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Gjennomføringen av denne evalueringen er tilpasset tidligere evalueringer for å kunne sammenligne resultatene. Datainnsamlingen har imidlertid vært betydelig mer krevende enn tidligere, og det er observasjoner som tyder på at dette ikke utelukkende skyldes tilfeldigheter. Publikum har utviklet en større skepsis mot telefonhenvendelser (kfr. telefonsalg), og ungdom skifter mobiltelefon og telefonnummer oftere. Dette betyr isolert sett at det kreves større ressursinnsats for å oppnå et tilstrekkelig antall respondenter. Vurderinger av utvalgene ("konkurranse" og "tilfeldige") tyder også på at disse har flere fellestrekk, blant annet ved at gjennomsnittsalderen for konkurranseutvalget er betydelig høyere enn gjennomsnittelig alder i den primære målgruppen 3. Samtidig omfatter det tilfeldige utvalget naturlig nok også skoleelever som har deltatt i kampanjen i regi av "sin" skole. Dette kan bidra til å forklare at forskjellen mellom de to utvalgene er mindre enn det var rimelig å forvente på forhånd, og betydelig mindre enn det som er påvist i tidligere evalueringer. I denne evalueringen har 55,3 % av konkurranseutvalget registrert kampanjen. Isolert sett tyder dette på at aksjonen "Pass farten" har gitt svakere resultater enn tidligere aksjoner. For det tilfeldige utvalget er situasjonen imidlertid annerledes fordi 44,1 % har registrert kampanjen "Pass farten", mot henholdsvis 31,3 % ("Bry deg") og 65,7 % ("Rus og trafikk") i samme utvalg tidligere. Det viktigste særtrekket ved "Pass farten" er at det er liten forskjell mellom utvalgene. I utgangspunktet var "konkurranseutvalget" ment å være dominert av den primære målgruppen (avgangsklasser ungdomsskole og videregående), der ressursinnsatsen har vært innrettet med arrangementer på skolene. Det vil være stor forskjell på om respondenten har deltatt på et slikt arrangement sammenlignet med at svarslippen er fylt ut i forbifarten på en messe eller ved en martnasbod. Det er derfor grunn til å anta en redusert andel som har registrert kampanjen med økende andel av slik mer eller mindre tilfeldig utfylling av svarslipper. Kampanjen er også gjennomført over et tidsrom på mer enn ett år, og det er derfor mulig at de første som deltok har mindre tilbøyelighet til å huske kampanjen enn de som nylig har deltatt. Begge de tidligere evalueringene som det er referert til er gjennomført innenfor et kortere tidsrom etter aksjonen enn tilfellet er for denne aksjonen. Dette skyldes en kombinasjon av at "Pass farten" har hatt en lengre funksjonstid og at evalueringen ble igangsatt senere og har tatt mer tid enn planlagt. Vegdirektoratet har gjennomført en skilt-kampanje med tittel "Pass farten", der det blant annet er satt opp skilt med denne teksten langs hovedvegnettet. Dette kan ha bidratt til å øke andelen som svarer ja på spørsmål om de har registrert den lokale kampanjen. Det er benyttet samme logo både i den sentrale og lokale aksjonen, og formålet er det samme, slik at det er ikke noe motsetningsforhold mellom aksjonene. Effektene av den nasjonale aksjonen burde ideelt sett være vurdert atskilt fra den lokale når det er den lokale aksjonen som evalueres, men det er ikke mulig å etablere et slikt skille. 17 3 Gjennomsnittsalder for "konkurranseutvalget" er 24,5 år og for det tilfeldige utvalget er tilsvarende gjennomsnittsalder 51,7 år.

18 Samlet sett for begge utvalgene er resultatene av "Pass farten" på linje med "Bry deg"- kampanjen (1996), men noe lavere enn "Rus og trafikk" (1993). Total svarandel som hadde registrert de respektive kampanjene var henholdsvis: 48,4 %, 53,1 % og 74,5 %. En av forklaringene til forskjellene er at "Rus og trafikk" hadde et budsjett som var om lag dobbelt så stort som de to andre kampanjene. Det er ikke overraskende at et større budsjett gir mer positive resultater, og på grunn av at gjennomføringen av kampanjene og tilhørende evalueringer har klare fellestrekk kan de forskjellene som er referert ovenfor gi en antydning om hva som oppnås ved å øke budsjettene. Annonser har vært anvendt i noen grad i kampanjen, og det er først og fremst i det tilfeldige utvalget at dette utgjør en viktig informasjonskilde. Det har også vært noen avisreportasjer som har bidratt til dette resultatet. I konkurranseutvalget er det i større grad skolen og brosjyrer som har vært viktige informasjonskilder. Det er en klar forskjell mellom utvalgene ved at en større andel i konkurranseutvalget oppgir at de har fått ny kunnskap om emnet, hele 51,5 % av de som har svart fra denne gruppen svarer ja på dette spørsmålet. Dette er en betydelig andel, samtidig som resultatene av kampanjen ikke er avhengig av ny kunnskap. Det kan også være tilstrekkelig å øke bevisstheten om eksisterende kunnskap. I det tilfeldige utvalget er andelen som har oppnådd ny kunnskap av kampanjen 25,3 %. Hovedårsaken til dette antas å være mindre ressursinnsats overfor denne gruppen i kombinasjon med en høyere gjennomsnittsalder. Gruppeintervjuet ga klare indikasjoner på hvilke elementer av kampanjens som synes å gi effekter. Oppsummert kan følgende forhold sies å være innspill til utformingen av framtidige kampanjer ovenfor denne målgruppen: Det er viktig å ta elevene ut av den ordinære undervisningssituasjonen og skape en "happening" for at aksjonen skal bli registrert. Konkret informasjon eller tips blir husket (for eksempel: "ikke mist hjelmen i bakken", "ikke kjør uten hjelm" osv.) Gjenfortelling av reelle opplevelser blir husket bedre enn presentasjon av fakta. På skolearrangementet deltok tre personer, men elevene refererte nesten bare til personen som fortalte om erfaringene fra en konkret ulykke. I tillegg ble dramatiseringen nevnt som et positivt innslag. Disse tre punktene utgjør et hovedinntrykk fra gruppeintervjuet, som for øvrig synes å være en velegnet form for datainnsamling fra den avgrensede målgruppen. Ved eventuelle senere evalueringer foreslås derfor at det legges større vekt på denne formen for datainnsamling enn det som har vært mulig i denne evalueringen. Problemene og tilhørende usikkerhet knyttet til telefonintervjuene forsterker denne anbefalingen. Evalueringen gir ikke grunnlag for entydig dokumentasjon av om aksjonen har hatt ønsket effekt eller ikke, selv om dette kanskje er det mest sentrale spørsmålet av alle. Som nevnt innledningsvis er det ikke mulig å skille ut effekten av kampanjen fra andre årsaker, og det er nødvendig å støtte seg til indikasjoner basert på om kampanjen er registrert eller ikke. For at aksjonen skal ha effekt må budskapet bli forstått og aksep-

tert før det kan omsettes i konkrete handlinger. I gruppeintervjuet ble skoleelevene spurt direkte om de trodde slike aksjoner ga virkning, og svaret på dette spørsmålet var et noe nølende "ja". Gruppen ga etter hvert tilslutning til følgende utsagn fra en av elevene: "Det er i alle fall mye mer positivt enn negativt". 19

LITTERATUR Almås, R. (1990): Evaluering på norsk. Oslo: Universitetsforlagets Metodebibliotek. Holme, I.M. & B.K. Solvang (1986): Metodevalg og metodebruk. Oslo: Tano. Kongsvik, T. (1997): "Bry deg.." Trafikksikkerhetsaksjon i Nord-Trøndelag. NTFnotat 1997:2. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning. Mæland, J.G. (1990): Evaluering av helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak: Hva, hvorfor og hvordan. HEMIL-notat nr. 9. Universitetet i Bergen: Nasjonalforeningens senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil. Schiefloe, P.M., red. (1997): Evaluering av SND Nord-Trøndelag. NTF-rapport 1997:6. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning. Solli, E. (1994): Rus og trafikk. Evaluering av en trafikksikkerhetsaksjon i Nord- Trøndelag. NTF-notat 1997:2. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning. Statistisk Sentralbyrå (2004): Statistisk årbok. 21

VEDLEGG 1: INTEVJUGUIDE TELEFONINTERVJU

VEDLEGG 2: INTEVJUGUIDE GRUPPEINTERVJU

N040615A.DOC GRUPPEINTERVJU UNGDOMSSKOLE Intervju med klasse om trafikksikkerhetsaksjonen "Det er ikke tøft å være død"/"pass farten". Klargjør hvilke aktiviteter klassen har hatt i tilknytning til trafikksikkerhetsaksjonen med klassestyrer før intervjuet. Informer klassen om hva som er hensikten med gruppeintervjuet. Forklar klassen hva et gruppeintervju er, ingenting er feil og ingenting er korrekt til forskjell fra eksamen! Oppgi tidsrammen for intervjuet. 1. Husker dere trafikksikkerhetsaksjonen "Det er ikke tøft å være død"/"pass farten"? 2. Hva husker dere best? 3. Kan dere besktrive presentasjonen med noen stikkord? (skriv på tavla) 4. Snakket dere med hverandre om trafikksikkerhet etter besøket? 5. Hvorfor tror dere disse besøkene legges til 10 kl.? 6. Var det noe ved aksjonen som ga spesielle inntrykk? 7. Tror dere aksjonen virker? Steinkjer 16.6.2004 JN