Programplan Revidert Ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar (SAMANSVAR)

Like dokumenter
Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan

Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT

Programplan Skatteøkonomisk forskningsprogram (SKATT)

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

INVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Humaniora og utfordringsdrevet forskning. Vidar Skagestad, avdelingsleder

Kunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det?

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

Forskningsstrategi

It takes two to tango Jesper W. Simonsen. Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo

Innovasjon i offentlig sektor. Avdelingsdirektør Eivind Hovden, Avd. for velferd og utdanning

Årsrapport 2015 SAMANSVAR

Programrapport SAMRISK

Samfunnsansvarlig innovasjon Et RRI-rammeverk for BIOTEK2021, NANO2021, IKTPLUSS & SAMANSVAR (v. 1.0)

Foreløpig programplan Transport2025

Hvorfor søke eksterne midler?

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Samfunnets utfordringer setteer forskningens agenda. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1.

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

1 Kunnskapsdepartementet

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Forskningsrådet og EU -

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

HAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i , samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

AYFs strategi for perioden er å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt.

STATSBUDSJETTET 2019 TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Kollegaforum Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping. Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30.

Utlysningsplaner BEDREHELSE og BEHANDLING. Lanseringsseminar

Finansieringsperspektivet: Hvorfor effekter og hvordan vil Forskningsrådet håndtere et styrket krav til effekter?

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Relevante virkemidler i Forskningsrådet

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Årsrapport 2010 ELSA ( )

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Forskning og innovasjon i offentlig sektor

Retningslinjer for store programmer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for utvalgte profesjonsutdanninger. 25. november 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover

Samskaping for innovasjon i offentlig sektor

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester

Rapportering på indikatorer

Utviklingsprosjekter med forskningsstøtte Finansieringsmuligheter for offentlig sektor

Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Oppsummering av høringsuttalelsene Generelt Mål 1. Styrke satsingen på grensesprengende forskning og nyskaping

Innovasjon i offentlig sektor muligheter i Finnmark?

Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt

Akademisk frihet under press

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland

2. Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd

Programplan. Gjelder fra Program IKT og digital innovasjon IKTPLUSS

Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt

Åpen tilgang til vitenskapelig publisering

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet

Høgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering

SAK TIL STYRINGSGRUPPEN

Forskning og innovasjon i kommunesektoren. Idun Lyngstad og Erna Wenche Østrem, Norges forskningsråd

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

IKT Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

Programplan Program Kultur- og mediesektoren KULMEDIA

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Strategi 2024 Høringsutkast

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013

Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Byforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016

Transkript:

Programplan Revidert 2018 Ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar (SAMANSVAR)

Norges forskningsråd 2018 Norges forskningsråd Besøksadresse: Drammensveien 288 Postboks 564 1327 Lysaker Telefon: 22 03 70 00 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no/ Publikasjonen kan bestilles via internett: www.forskningsradet.no/publikasjoner ISBN 978-82-12-03733-5 (pdf) 2

1 Innhold 2 Sammendrag... 4 3 Bakgrunn og utfordringer... 5 4 Mål for programmet... 6 4.1 Hovedmål... 6 4.2 Delmål... 6 5 Tematiske og faglige prioriteringer... 6 6 Strukturelle prioriteringer... 8 6.1 Støtteformer... 8 6.2 Brukermedvirkning, samfunnsdialog møteplasser... 8 6.3 Internasjonalt samarbeid... 9 6.4 Kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskningen... 9 6.5 Etikk i forskningen... 9 7 Samarbeid med relaterte virkemidler... 9 8 Forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter... 10 8.1 Resultater... 11 8.2 Virkninger... 11 8.3 Samfunnseffekter... 12 9 Ressurser og budsjett... 12 10 Styring og organisering... 12 3

2 Sammendrag SAMANSVAR omfatter ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar, samt RRI (Responsible Research and Innovation) i bredere forstand. Programmet er forankret i vektleggingen av samfunnsansvar og Forskningsrådets rolle som samfunnsaktør i hovedstrategien Forskning for innovasjon og bærekraft. Programmet følger opp også Innovasjonsstrategien og Bærekraftstrategien, der ansvarlig forskning og innovasjon/rri framheves. I hovedstrategien framholder Rådet at forskning og innovasjon skal være til gavn for samfunnet. Dette innebærer både at forskningen utføres på en samfunnsmessig forsvarlig måte, og at forskningens bidrag til å møte de store samfunnsutfordringene må vektlegges. SAMANSVAR legger til grunn et samspills- og nettverksperspektiv på forholdet mellom forskning og samfunn, der ulike aktører i FoU-systemet inngår som partnere for utvikling og læring. Dette paradigmet representerer et alternativ til forståelser av forskning og samfunn basert avstand og arbeidsdeling, samt lineære innovasjonsmodeller. Programmets hovedmål er å bidra til å møte de globale samfunnsutfordringer gjennom ansvarlig teknologiutvikling og et samfunnsansvarlig næringsliv. Programmet skal bygge og styrke forskerutdanningen og rekrutteringen av unge forskere, og fremme transdisiplinær forskning og samproduksjon mellom forskning, innovasjon og samfunnsutvikling, Et delmål er også å bidra til å utvikle Forskningsrådet som en samfunnsansvarlig aktør. Satsingen vil konsentreres om to prioriterte forskningsområder og en utviklingskomponent: Forskning om ansvarlig innovasjon CSR-forskning ("Corporate Social Responsibility") Utvikling av samfunnsansvarlig forskning og innovasjon Inkludering av stakeholdere er et av de viktigste elementene i det internasjonale arbeidet med RRI, og satsingen vil legge vekt på å involvere relevante interessenter i forsknings- og innovasjonsprosessen. I et RRI-perspektiv er også forskerne samfunnsaktører, og har et ansvar som "citizen scientists" for å åpne opp prosessene og kommunisere om hvordan forskningen kan bidra til å møte samfunnsutfordringer. SAMANSVAR vil bidra til å stimulere denne dimensjonen ved forskningskommunikasjon. Programmet skal bidra til både faglige og strukturelle resultater gjennom forskningen som finansieres. Forventede faglige resultater er flere forskningsprosjekter av høy internasjonal kvalitet, bredde i faglig, teoretisk og metodisk tilnærming i forskningen, økt rekruttering til forskningsfeltet og økt forskningsbasert innovasjon. Forventede strukturelle resultater er bidrag til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) innenfor forskningsfeltet, mer internasjonalt samarbeid, og god formidling og kommunikasjon av forskningen i programmet. Resultater som følge av programmets aktiviteter vil først og fremst kunne spores i måten FoUIsystemet arbeider på for å møte samfunnsutfordringene. Effektene vil i hovedsak oppstå hos de aktørene som deltar i prosjekter finansiert av programmet, m.a.o. forskningsinstitusjonene og deres samarbeidspartnere i næringslivet og sivilsamfunnet, men det vil i tillegg kunne skje spredningseffekter til andre aktører. SAMANSVAR vil også bidra til å utvikle Forskningsrådets og andre policy-aktørers rolle som samfunnsaktører. Effekter på samfunnsnivå vil kunne være økt inkorporering av RRI i forsknings- og innovasjonspolitikken. Dette innebærer større forståelse for samproduksjon av forskning, teknologi, innovasjon og samfunn, og økt grad av samspill på tvers av samfunnssektorer og mellom disipliner i arbeidet med samfunnsutfordringene. 4

3 Bakgrunn og utfordringer Forskningsrådets hovedstrategi Forskning for innovasjon og bærekraft fremhever på en tydelig måte forskningens samfunnsrolle og Forskningsrådets rolle som samfunnsaktør, og framhever at Forskningsrådet må ta et større samfunnsansvar. Forskning og innovasjon skal være til gavn for samfunnet. Dette innebærer både at forskningen utføres på en samfunnsmessig forsvarlig måte, og at forskningens bidrag til å møte de store samfunnsutfordringene må vektlegges. Forskning, teknologiutvikling og innovasjon handler i dag ikke bare om å bringe fram sannhet eller lage nye og bedre kart. Det handler om aktiviteter som potensielt sett og ofte ganske direkte, endrer terrenget for oss. Forskning virker sammen med og som innvevd i, andre samfunnsmessige, kulturelle og historiske faktorer. Innvevdheten, kompleksiteten og dynamikken i denne samproduksjonen gjør at styringsordninger basert på avstand og klar arbeidsdeling mellom forskning, teknologi, innovasjon og politikk, blir lite produktive. Denne erkjennelsen ligger til grunn for mye av det internasjonale arbeidet med samfunnsmessig ansvarlig forskning og innovasjon eller RRI: Responsible Research and Innovation. Samfunnsansvarlig forskning og innovasjon er en tverrgående utfordring i Horisont 2020, og i november 2014 la det italienske presidentskapet for EUs Ministerråd fram The Rome Declaration on Responsible Research and Innovation. Det britiske forskningsrådet Engineering and Physical Sciences Research Council (EPSRC) publiserte i 2013 som det første forskningsråd i Europa en RRI-policy med fokus på dimensjoner som de forventer skal karakterisere samfunnsansvarlige forsknings- og innovasjonsprosesser. Denne policyen er en viktig inspirasjonskilde for Forskningsrådets RRI-arbeid. Rådet spiller en sentral rolle både når det gjelder finansiering av forskning der RRI inngår eksplisitt, og som forskningspolitisk rådgiver på feltet. For å mobilisere forskning og innovasjon i møte med de store samfunnsutfordringene kreves andre tilnærminger og arbeidsmåter enn de som har vært vanlige i forsknings- og innovasjonspolitikken. Satsinger for å møte samfunnsutfordringene er åpne, sammensatte og komplekse, flere ulike aktører må involveres og løsninger krever gjerne endringer på systemnivå. Dette krever en ny og mer utprøvende tilnærming til styring og samarbeid ("tentative governance"). Hver utfordring må adresseres på egne premisser, og det er behov for god diagnostikk. Samtidig ser vi internasjonalt tegn på at myndigheter og offentlige institusjoner står overfor en tillitskrise i forhold til befolkningen. Tillitskrisen har implikasjoner for forsknings- og innovasjonspolitikken, som påpekt i rapporten "OECD Science, Technology and Innovation Outlook 2016". Den teknologiske utviklingen skaper ikke bare framgang, men også arbeidsløshet, uforutsigbarhet og den kan bidra til økonomisk ulikhet. OECD framhever at tillitskrisen og arbeidet med samfunnsutfordringene innebærer at etiske og samfunnsmessige dimensjoner vil måtte få en mer framtredende rolle i forsknings- og innovasjonspolitikken. OECD peker i denne sammenheng på arbeidet med ansvarlig forskning og innovasjon "Responsible Research and Innovation", RRI, som en ny og viktig policy-retning. I sin landgjennomgang av Norge (2017) framholder OECD at Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning sier lite om hvordan man skal forske og innovere for å adressere de store samfunnsutfordringene på en best mulig måte. Dette er OECDs hovedankepunkt i deres vurdering av langtidsplanens mål om å løse store samfunnsutfordringer. OECD framhever i den sammenheng at det er behov for å investere i strukturer for eksperimentering og for oppskalering av velfungerende løsninger. 5

Bedriftenes samfunnsansvar (CSR - Corporate Social Responsibity) er nært koplet til innovasjoner og verdiskaping i næringslivet, og det vil være synergieffekter gjennom å se ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar i sammenheng. Det internasjonale RRI-arbeidet har motivert programmene BIOTEK2021, NANO2021, IKTPLUSS samt SAMANSVAR, til flere RRI-eksperimenter. Forskningsrådets ELSA 2 program (2008 2014) var en del av den internasjonale utviklingen. RRI-prosjektene i de store teknologiprogrammenes og SAMANSVAR tar utgangspunkt i et skifte i grunnleggende forståelse når det gjelder forholdet mellom forskning og samfunn; fra lineære modeller til interaktive modeller med vekt på samspill og nettverk på tvers av disipliner og samfunnssektorer. Eksperimentene viser at fortsatt utvikling av samfunnsansvarlig forskning og innovasjon vil kreve opparbeiding av ny kunnskap, kompetanse, ferdigheter og kapasitet i forsknings- og innovasjonssystemet, også i Forskningsrådet. RRI-arbeidet er fortsatt i støpeskjeen både i Norge og internasjonalt. Det er behov for å rekruttere unge forskere til feltet, styrke transdisiplinær forskerutdanning knyttet til ansvarlig forskning og innovasjon, og videreutvikle de sterke koplingene til den internasjonale forskningsfronten. SAMANSVAR spiller en viktig rolle i Forskningsrådets engasjement i dette arbeidet. Programmets ambisjoner og mål må likevel ses i forhold til at finansieringen er forholdsvis begrenset. Programmet vil derfor satse på å utvikle RRI-piloter for læring på tvers av sektorer og disipliner i møtet med samfunnsutfordringene. Programmet følger opp vektleggingen av ansvarlig forskning og innovasjon/rri i Forskningsrådets strategi for Innovativt næringsliv og i Bærekraftstrategien. 4 Mål for programmet 4.1 Hovedmål Programmets hovedmål er å bidra til å møte de globale samfunnsutfordringer gjennom ansvarlig teknologiutvikling og et samfunnsansvarlig næringsliv. 4.2 Delmål Hovedmålet operasjonaliseres gjennom følgende delmål: Bygge og styrke forskerutdanningen og rekrutteringen av unge forskere til feltene Fremme transdisiplinær forskning og samproduksjon mellom forskning, innovasjon og samfunnsutvikling Bidra til å utvikle Forskningsrådet som en samfunnsansvarlig aktør og styrke Rådets arbeid med å fremme samfunnsansvar i forsknings- og innovasjonssystemet 5 Tematiske og faglige prioriteringer Det er et stort og langsiktig behov for å satse på forskning om ansvarlig innovasjon og CSR i Norge. Samtidig er det viktig at satsingen kan bidra til Forskningsrådets samlede utviklingsarbeid knyttet til samfunnsansvar. Satsingen vil konsentreres om to prioriterte forskningsområder og en utviklingskomponent: 6

Forskning om ansvarlig innovasjon CSR-forskning ("Corporate Social Responsibility") Utvikling av samfunnsansvarlig forskning og innovasjon Forskningen om ansvarlig innovasjon vil bygge videre på intensjonene og erfaringene med ELSAprogrammet. Forskningen vil knyttes opp mot både de muliggjørende teknologiene bioteknologi, nanoteknologi og IKT, og andre tema- og teknologiområder. Fokuset i RRI er ikke bare på innholdet i forskningen, men like sentralt er intensjonen med og styringen av forskningen. Samfunnsmessig ansvarlig innovasjon ses som en kompleks prosess som involverer mange aktører i samproduksjon. En viktig forskningsutfordring er å videreutvikle integrerte perspektiver der forskere med bakgrunn i samfunnsvitenskap og humaniora samarbeider tett med de naturvitenskapelige og teknologiske aktørene, strukturene og praksisene det forskes på. Dette vil bidra til å utvikle og konsolidere sterke fagmiljøer som kan ivareta bredde og kritisk forskning på naturvitenskap og teknologi. Deler av kompetanse- og fagutviklingen vil også måtte skje i regi av FoU-institusjonene selv, og gjennom andre programmer og virkemidler i Forskningsrådet. Det er et stort behov for å rekruttere unge forskere til feltet og styrke transdisiplinær forskerutdanning knyttet til ansvarlig teknologiutvikling. CSR-forskningen vil omfatte næringslivet i sin bredde og vektlegge CSR som en integrert del av bedriftenes strategi. En sentral utfordring for norsk CSR-forskning er å framskaffe kunnskap om hvordan bedriftene best kan forvalte samfunnsansvaret i praksis. Det er også et klart behov for å bygge opp og videreutvikle kompetanse og nettverk blant CSR-forskere i Norge. I St. meld. nr. 10 (2008-2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi er det gitt prioriteringer for Forskningsrådets videre satsing på CSR-forskning. Disse vil bli fulgt opp avhengig av relevans og av volumet på satsingen. St.meld.nr 27 (2013-2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap understreker at myndighetene forventer at alle norsk selskaper tar samfunnsansvar, uavhengig av om de er privat eller offentlig eid, og uavhengig om de har sin virksomhet i Norge eller andre land. Regjeringens handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter (2015) framholder at mange aktører i virkemiddelapparatet som arbeider med internasjonalisering av næringsliv, gir veiledning om samfunnsansvar og næringsliv. Handlingsplanen har som mål at selskaper med internasjonal virksomhet som søker statlig økonomisk støtte skal få god og samstemt veiledning om Regjeringens forventninger til å ivareta samfunnsansvar. Forskningsrådet deltar i dette arbeidet. Utviklingsdimensjonen i satsingen vil bygge videre på arbeidet med RRI (Responsible Research and Innovation) i Divisjon for Innovasjon i Forskningsrådet. Her legges det til grunn et samspills- og nettverksperspektiv på forholdet mellom forskning og samfunn, der ulike aktører i FoU-systemet inngår som partnere for utvikling og læring. Gjennom RRI-metodikk og -aktiviteter veves forskningssatsinger og samfunnsutfordringer sammen. Fortsatt utvikling på RRI-området vil kreve opparbeiding av kompetanse og ferdigheter som ikke nødvendigvis er til stede i forsknings- og innovasjonssystemet i dag, og satsingen på ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar vil utgjøre ett av flere bidrag fra Forskningsrådet i dette utviklingsarbeidet. 7

Sammenhengen mellom de prioriterte satsingsområdene kan illustreres i følgende figur: Figur 1. SAMANSVAR tematiske og faglige prioriteringer Forskning om ansvarlig innovasjon CSR-forskning Utvikling av samfunnsansvarlig forskning og innovasjon Forskningsrådets samlede arbeid med samfunnsansvar De to forskningsområdene, Ansvarlig innovasjon og CSR-forskning, vil danne grunnlaget for de tematiske utlysningene i satsingen. Utviklingsdimensjonen/RRI vil dels bli ivaretatt gjennom det overordnede arbeidet i satsingen, dels gjennom de prosjektene som blir igangsatt. RRI er sentralt i videreutviklingen av internasjonal forskning om ansvarlig innovasjon, og har også klar relevans for CSR-forskning, spesielt når det gjelder bedriftenes arbeid med innovasjon og samfunnsansvar. Dette kommer klart til uttrykk ved kommersialisering av produkter og tjenester basert på utvikling av nye og fremvoksende teknologier. 6 Strukturelle prioriteringer For å fremme ansvarlig innovasjon og samfunnsansvar i næringslivet vil programmet legge følgende strukturelle prioriteringene til grunn for virksomheten: 6.1 Støtteformer Programmet vil benytte både Forskerprosjekter, Kompetanseprosjekt for næringslivet og Innovasjonsprosjekt i næringslivet. 6.2 Brukermedvirkning, samfunnsdialog møteplasser Inkludering av stakeholdere er et av de viktigste elementene i det internasjonale arbeidet med RRI, og satsingen vil legge vekt på å involvere relevante interessenter i forsknings- og innovasjonsprosessen. I en større sammenheng bidrar inkludering av stakeholdere til å demokratisere forskning og innovasjon. Dette peker på den tette sammenhengen mellom forskning, teknologiutvikling og politikk i kunnskapsintensive samfunn. Dagens forsknings- og innovasjonspolitikk må forholde seg til langt mer flytende grenser mellom sektorer og ulike typer forskning enn tidligere. Forskningspolitikk handler ikke lenger bare om "politikk for forskning" eller 8

"forskning for politikk". Det må også tas høyde for den politikkutviklingen som drives fram direkte gjennom aktivitetene i sektoren selv. I et RRI-perspektiv er også forskerne samfunnsaktører, og har et ansvar som "citizen scientists" for å kommunisere om hvordan forskningen kan bidra til å møte samfunnsutfordringer. SAMANSVAR vil bidra til å stimulere denne dimensjonen ved forskningskommunikasjon. Satsingen vil også bidra til å skape møteplasser mellom forskningsmiljøene, og mellom forskningsmiljøene, policy-aktører og sivilsamfunnet. 6.3 Internasjonalt samarbeid Det er av stor betydning at norske forskningsmiljøer på feltet er koplet godt til den internasjonale forskningsfronten. I dag er dette i større grad tilfellet når det gjelder forskning om ansvarlig innovasjon enn CSR-forskning. Satsingen skal stimulere til norsk deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid, herunder Horisont 2020. Satsingen vil bidra til å utvikle det internasjonale arbeidet med RRI og videreføre det gode samarbeidet Forskningsrådet har med sentrale forskere og FoU-institusjoner som deltar i dette utviklingsarbeidet. 6.4 Kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskningen Programmet vil i tråd med Forskningsrådets policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning legge til rette for at kjønnsperspektiver skal integreres i den forskningen programmet finansierer. Programmet vil styrke rekrutteringen av kvinner som prosjektledere for å øke kjønnsbalansen i faste vitenskapelige stillinger. Programmet vektlegger også at kvinner deltar som prosjektmedarbeidere, spesielt i rekrutteringsstillinger (doktorgradsstipendiater og postdoktorer). 6.5 Etikk i forskningen Forskningen i programmet omfatter i seg selv etikk og samfunnsansvar, og utvikling av samfunnsansvar i møte med store samfunnsutfordringene utgjør grunnpilaren i programmet. Samtidig skal prosjektene, i likhet med øvrige prosjekter finansiert av Forskningsrådet, holde høy forskningsetisk standard og følge grunnleggende prinsipper for forsker-, forskningsetikk og forskningsskikk. Forskningsinstitusjonene skal sikre at forskningen deres skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. 7 Samarbeid med relaterte virkemidler Forskningsrådet har en rekke andre programmer og aktiviteter hvor ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar inngår, men disse har andre primærmål enn å understøtte satsingsområdet. Satsingen er basert på et tett samarbeid med flere av disse programmene og aktivitetene. Forskningen på feltet er knyttet tett opp mot de muliggjørende teknologiene, men er også svært relevant for andre samfunnsutfordringer og næringer. Satsingen kan bidra til å holde oversikt over totalporteføljen av forskning om ansvarlig innovasjon og CSR finansiert gjennom Forskningsrådet. SAMANSVAR har også relevans for Forskningsrådets arbeid med området SwafS ("Science with and for Society") i Horisont 2020, og Rådets aktiviteter i tilknytning til "Open Science". 9

8 Forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter Programmets aktiviteter skal bidra til at programmets hovedmål og delmål nås. Men måloppnåelsen vil også være avhengig av en rekke eksterne faktorer i forskningsmiljøene, blant aktørene i feltet og utviklingen i samfunnet for øvrig. Ved vurderinger av resultater, virkninger og samfunnseffekter av programmet er det derfor viktig å være bevisst på at det er vanskelig å isolere effektene av programmet fra virkningene av forskning finansiert gjennom andre kilder, og fra andre samfunnsmessige prosesser både nasjonalt og internasjonalt. Det er også viktig å ha realistiske vurderinger av effektene av en programfinansiering på et så vidt begrenset budsjettnivå som for SAMANSVAR. Programlogikkmodellen for SAMANSVAR viser sammenhengen mellom programmets mål, delmål og aktivitet, og forventet resultat, virkning og samfunnseffekt av innsatsen. En og samme aktivitet i programmet vil bidra til å nå flere delmål, på samme måte som en aktivitet vil bidra til flere og ulike resultater og virkninger. Figuren nedenfor illustrerer programlogikkmodellen for SAMANSVAR. Figur 2. Programlogikkmodell for SAMANSVAR 10

8.1 Resultater Programmet skal bidra til både faglige og strukturelle resultater gjennom forskningen som finansieres. Forventede faglige resultater er flere forskningsprosjekter av høy internasjonal kvalitet, bredde i faglig, teoretisk og metodisk tilnærming i forskningen, økt rekruttering til forskningsfeltet og økt forskningsbasert innovasjon. Forventede strukturelle resultater er bidrag til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) innenfor forskningsfeltet, mer internasjonalt samarbeid, og god formidling og kommunikasjon av forskningen i programmet. Noen indikatorer for resultatoppnåelsen er: Oppnådde forskningsresultater, herunder: * vitenskapelig publisering og formidling, * antall stipendiater og avlagte doktorgrader, antall postdoktorer * grad av transdisiplinær forskning i prosjektene * internasjonalisering av forskningen og internasjonalt samarbeid * populærvitenskapelig formidling av forskningsresultater til brukere og allmenheten gjennom bl.a. publisering, seminarer og workshops * nasjonalt samarbeid og arbeidsdeling i prosjektene * nye produkter og prosesser utviklet i prosjektene i programmet * deltakelse i Forskningsrådets arbeid med å fremme samfunnsansvar i forsknings- og innovasjonssystemet 8.2 Virkninger Forskningen i programmet forventes å ha høy kvalitet og samfunnsrelevans. Resultater som følge av programmets aktiviteter vil først og fremst kunne spores i måten FoUI-systemet arbeider på for å møte samfunnsutfordringene. Effektene vil i hovedsak oppstå hos de aktørene som deltar i prosjekter finansiert av programmet, m.a.o. forskningsinstitusjonene og deres samarbeidspartnere i næringslivet og sivilsamfunnet, men det vil også kunne skje spredningseffekter til andre aktører. I tillegg vil det kunne oppstå synergieffekter gjennom at også andre programmer i Forskningsrådet finansierer RRI-forskning og stimulerer til aktiviteter på feltet. SAMANSVAR vil også bidra til å utvikle Forskningsrådets og andre policy-aktørers rolle som samfunnsaktører. Det bør igjen framheves at effektene av de spesifikke aktivitetene i SAMANSVAR sjelden lar seg isolere og følgelig er vanskelige å måle. Noen forventede virkninger av programmet er: Økt mengde prosjekter med vekt på RRI innenfor ulike tema- og teknologiområder Økt kunnskap og bevisstgjøring om RRI blant institusjoner i FoUI-systemet Økt kapasitet gjennom bedret tilgang på PhD-er og postdoktorer med RRI-kompetanse Prosesser i FoUI-systemet blir i økende grad kjennetegn ved å være fremadskuende, refleksive, inkluderende og dynamiske/fleksible. Prosjektene i programmet ønsker begrunnet endring i design underveis Styrket arbeid i Forskningsrådet når det gjelder samfunnsansvar i næringslivet Flere forskningsmiljøer får finansiering til forskning om RRI gjennom utlysninger i EU 11

8.3 Samfunnseffekter Effekter på samfunnsnivå vil kunne være økt inkorporering av RRI i forsknings- og innovasjonspolitikken. Dette innebærer større forståelse for samproduksjon av forskning, teknologi, innovasjon og samfunn, og økt grad av samspill på tvers av samfunnssektorer og mellom disipliner i arbeidet med samfunnsutfordringene. 9 Ressurser og budsjett Det legges opp til at programmet fortsatt finansieres med midler fra Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Programmet har fått betydelig vekst i 2018, og budsjettet for dette året er 16,8 mill. kr. Dette beløpet legges til grunn for en nullvekstramme for bevilgningene til programmet. 10 Styring og organisering SAMANSVAR forankres i styret for Divisjon for innovasjon. Styret godkjenner den overordnede planen for satsingen og fatter tildelingsbeslutninger i henhold til gjeldende retningslinjer basert på fagfellevurderinger og et beslutningsgrunnlag utarbeidet av administrasjonen. Administrasjonen for SAMANSVAR skal ivareta daglig drift av satsingen. 12