Oppsummering av høringsuttalelsene Generelt Mål 1. Styrke satsingen på grensesprengende forskning og nyskaping

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppsummering av høringsuttalelsene Generelt Mål 1. Styrke satsingen på grensesprengende forskning og nyskaping"

Transkript

1 Oppsummering av høringsuttalelsene Høringsinstitusjonene gir i all hovedsak sin tilslutning til svært mange sider ved strategien, vurdert ut fra graden av eksplisitt støtte og ut fra hvilke konkrete innspill, forslag og innvendinger som fremmes. Innenfor den rammen som er lagt for hovedstrategien, har høringssvarene mange forslag til endringer og presiseringer som vil kunne gjøre strategien bedre. I høringssvarene foreslås det også at ulike elementer i strategien bør vektlegges på en annen og sterkere måte enn det som er gjort. Dette er gjerne elementer tett opp til den enkelte institusjons eget ansvars- og interesseområde. Mange av disse forslagene er av en slik karakter at de vanskelig kan tas hensyn til fullt ut i en så overordnet strategi som det nå er lagt opp til. På den annen side representer innspillene verdifulle forslag som bør fanges opp i reviderte policy-notater på ulike områder. Generelt De aller fleste støtter forslaget til målstruktur hvor det legges vekt på forskning, innovasjon, bærekraft og internasjonalisering. Noen synes det er for mange målområder og noen synes at det siste målet om Forskningsrådet rolle i systemet ikke hører hjemme i målstrukturen. Enkelte ønsker også andre målformuleringer. Det etterlyses at hovedstrategien i større grad tydeliggjør sin relasjon til Regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, til sentrale 21-dokumenter og til flere av de mest sentrale av Forskningsrådets egne underliggende strategier og policyer. Det er også et ønske om at de ulike institusjonstypene nevnes eksplisitt flere steder der dette er relevant. Dette gjelder særlig høgskolene og helseforetakene, som ikke i alle sammenhenger oppfatter at disse er inkludert i fellesbetegnelser som «forskningsmiljøer». Enkelte mener at hovedstrategien gir et for instrumentelt preg, både gjennom målstrukturen, ved at de oppfatter at den i for stor grad retter seg mot programforskningen, men også ved at grunnforskningen oppfattes som for stemoderlig behandlet, og ved at bærekraft er en for sentral dimensjon, i tillegg til at kunnskapens betydning som sådan ikke er gjort til et målområde for hovedstrategien. Strategien oppfattes også i for liten grad å si noe om hvordan Forskningsrådet skal nå de mål som settes. Flere mener at områder som kun er behandlet et sted i hovedstrategien i større grad bør fremstå som gjennomgående dimensjoner. Dette gjelder likestilling og integrering, styrking av MNT-fagene, IKT-områdets rolle for innovasjon og bærekraft, men også at ansvaret for forskningsformidling bør tydeliggjøres på en helt annen måte. Forskning, utdanning og innovasjon henger tett sammen i kunnskapstriangelet. Det etterlyses særlig at utdanningsperspektivet trekkes mer eksplisitt frem på relevante områder i hovedstrategien. Mål 1. Styrke satsingen på grensesprengende forskning og nyskaping Det gis støtte til grensesprengende forskning som et særlig viktig målområde for hovedstrategien. Det oppfattes at dette målområdet uttrykker Forskningsrådets mål om høy kvalitet i forskning, behovet for mer grensesprengende forskning, og bedre vilkår for de beste forskerne og forskningsmiljøene. Det oppfattes også at Forskningsrådet har en tydelig rolle for et velfungerende forskningssystem og at resultatene fra forskningen tas i bruk i forskning, samfunn og næringsliv. Målområdet vurderes likevel av enkelte som å uttrykke for svake ambisjoner for den frie forskningen, særlig ved at virkemiddelet Fri prosjektstøtte ikke er trukket godt nok frem som et helt sentralt tiltak innenfor området. Noen oppfatter at dette også kommer til uttrykk ved at

2 grensesprengende forskning gis større oppmerksomhet enn grunnforskningen, samtidig som det etterlyses en nærmere presisering av hva som menes med grensesprengende forskning. Det anbefales å få tydeligere frem at mye av den grensesprengende forskningen skjer i skjæringsfeltet mellom ulike fag og områder, og at målområdet i større grad bør vektlegge tiltak for å få frem mer tverrfaglig forskning. Det pekes blant annet på at humaniora og samfunnsvitenskapene som fagområder bør synliggjøres på en tydeligere måte i en slik sammenheng, både innenfor dette målområdet og generelt i hovedstrategien. Det gis støtte til hovedstrategiens målsettinger om å arbeide for færre og mer åpne tematiske satsinger. Enkelte etterlyser imidlertid hva dette egentlig innebærer og ønsker en presisering i retning av at dette må innebære at det gis rom for mer forskerinitiert forskning og for mer grunnleggende kunnskapsutvikling innenfor noen brede tematiske områder. Målområdet er i sin form tiltenkt å omhandle både universitetene, høgskolene, instituttsektoren og helseforetakene. Forskningsrådet oppfatter at dette er forskningsmiljøer som omfattes av Langtidsplanens ambisjoner om «verdensledende fagmiljøer». Hovedstrategien leses imidlertid av enkelte slik at den på den ene siden ikke i tilstrekkelig grad bidrar til oppfølgingen av Langtidsplanen ambisjoner, ved at den også trekker inn tiltak i forhold til instituttsektoren, men på den andre siden også slik at den ikke sterkt nok får frem helseforetakenes og høgskolenes rolle og behov for særskilte satsinger for instituttsektoren. Mål 2. Styrke forskning som bidrar til bærekraftige løsninger i samfunn og næringsliv Dette målområdet har til hensikt å tydeliggjøre Forskningsrådets ambisjoner på helt sentrale samfunns- og næringsområder der forskning og innovasjon vil ha stor betydning fremover. Samtidig skal målområdet si noe om hvilken overordnet retning, - gjennom mer bærekraftige løsninger -, en ønsker å legge på fornyet innsats. Dette oppfattes av de fleste som et viktig og helt nødvendig grep, og enkelte foreslår også at dette settes først i hovedstrategien for å uttrykke nettopp dette. Innspillene retter seg i første rekke mot innholdsbeskrivelsen på de seks områdene som omfattes av målområdet. Det gis som sagt stor støtte til å trekke inne bærekraftperspektivet, selv om enkelte også mener det er med på å gi et noe instrumentelt preg til strategien. Andre kommer imidlertid med konstruktive innspill til hvordan bærekraftbegrepet kan presiseres tydeligere. Blant annet trekkes det frem at et mer bærekraftig samfunn også er knyttet til holdninger i befolkningen, kunnskapens vektlegging og tilliten i samfunnet, i tillegg til at føre-var prinsippet må utgjøre en viktig dimensjon for hva som gjøres til gjenstand for forskning. Det pekes også på at tverrfaglighet er en viktig dimensjon på dette området, og at humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver må bli tydeligere på flere av de tematiske områdene. Det trekkes også frem at bærekraft også er knyttet til en sirkulær økonomi eller en kretsløpstankegang, og det i en slik sammenheng bør rettes forskningsinnsats mot ulike næringers miljøbelastning, utvikling av "grønn kompetanse" og et skatte- og insentivsystem som bidrar til miljø og bærekraft. De enkelte tematiske områdene er i hovedstrategien beskrevet på et helt overordnet nivå og det er naturlig at flere oppfatter at enkelte sentrale områder er utelatt. Innenfor avsnittet om helse og omsorg etterlyses en tydeligere oppfølging av HelseOmsorg21, det stilles spørsmåltegn ved om innsatsen så tydelig bør rettes mot tiltak forbundet med flere eldre i befolkningen, enn mot en generell frigjøring av kapasitet i helse- og omsorgssektoren. Det etterlyses en kraftigere vektlegging av forskningsinnsats for petroleumssektoren, som en betydelig og viktig næring for Norge og fordi det er et sterkt økende energibehov i verden.

3 Forskning knyttet til arbeidsliv og arbeidstakere oppfattes ikke som tilstrekkelig synliggjort. Det samme gjelder forskning knyttet til byggsektoren, som en svært stor og betydningsfull næring. Det fremmes et nytt forslag om at det bør bygges opp internasjonalt ledende kompetanse på finansområdet, særlig sett i lys av Norge som en betydelig fondsforvalter internasjonalt, men også på bakgrunn av at dette er et område som potensielt kan ha stor betydning for et næringsliv som arbeider i en mer bærekraftig retning. Det etterlyses også hvordan den nye strategien følger opp forrige hovedstrategis vektlegging av området «samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger». Også utfordringer knyttet til det flerkulturelle samfunn oppfattes som utilstrekkelig vektlagt eller fraværende. Mål 3. Styrke satsinger som bidrar til et mer forskningsorientert og innovativt næringsliv. Kommentarene gir en generelle støtte til dette som et viktig målområde for hovedstrategien. Kommentarene fra næringslivet går alle i den retningen. Flere oppfatter at forskerkompetanse relevant for næringslivet er særlig kritisk for å utvikle et mer forskningsorientert næringsliv. Det gis støtte til vektlegging av styrket satsing for MNT-fagene og videre satsing på Nærings- Ph.d, men det er også innspill som trekker frem at alle fagområder må i større grad bli relevant for næringslivet. Det gjelder også humaniora og samfunnsvitenskap. Muliggjørende teknologier oppfattes om helt sentralt for forskning og innovasjon i næringslivet. Det foreslås derfor at dette gjøres mer tydelig under dette målområdet. Det gis støtte til at det er en særlig utfordring å nå bransjer og områder som ikke har tradisjon for å bruke forskningsbasert innovasjon i sitt fornyelsesarbeid. Det påpekes at en forbedret SkatteFUNN-ordning vil kunne være et viktig tiltak for å nå flere bedrifter, særlig ved å utvide formålsdefinisjonen mot innovasjon. Også en rettighetsbasert Nærings-Ph.d-ordningen vil kunne bidra. Privat og offentlig tjenesteyting oppfattes som et stort område med svak tradisjon for forskningsbasert innovasjon, og at det her er behov for særskilte tiltak, som for eksempel gjennom egne sentre eller programmer. Vektlegging av samarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljøer fremheves som av særlig betydning og at dette bør komme tydeligere frem. Dette gjelder spesielt i forhold til høyskolene, men også helseforetakene må kobles tettere på helseindustrien, slik at de sammen kan bidra til økt forskning og innovasjon. I dette bildet trekkes det også frem at mobilitet mellom forskning og næringsliv er et nødvendig viktig tiltak, men også at anvendelse av teknologiske innovasjon krever økt kompetanse i bedriftene, blant annet gjennom etter- og videreutdanning. Det gis støtte til hovedstrategiens forslag om større innsats knyttet til å bringe lovende innovasjonsprosjekter lenger frem mot kommersialisering, samtidig som det fremheves at det er et generelt behov for økt innsats knyttet til pilot og demonstrasjonsanlegg. I forlengelsen av dette trekkes det også fram at rettighetshåndtering knyttet forskning, innovasjon og kommersialisering, må gis tilstrekkelig oppmerksomhet. Mål 4. Bidra til en offentlig sektor som utnytter forskning i fornyelsesarbeidet Innovasjon i offentlig sektor oppfattes som et viktig og nytt målområde, men flere kommenterer at offentlig sektor gis en for passiv mottakerrolle i forhold til forskning og innovasjon. Sektoren fremstilles ikke selv som en aktør som i større grad bør være en produsent av forskning for innovasjon. Dette kommer også til uttrykk i selve målformuleringen.

4 Også på dette området påpekes det at kompetanseutvikling som bidrar til forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor er en nøkkelfaktor. Flere Offentlig sektor Ph.d oppfattes som et viktig tiltak, men at flere tiltak må etableres. Det må utvikles virkemidler som gjør det mulig for "eksperter i praksis" å delta i forskningsbasert innovasjon og det må satses på praksisnær forskning, blant annet innenfor helse-, velferd- og omsorgstjenester. Høyskolene må bli en sentral del av et kunnskapssystem for innovasjon i offentlig sektor, særlig i forhold til profesjonsutdanningene, men også for å ivareta den regionale og kommunale dimensjon i satsingen. Det gis også støtte til at sentre for forskningsdrevet innovasjon bør opprettes innenfor sentrale offentlige tjenesteområder. Tverrfaglige perspektiver oppfattes som spesielt viktig innenfor fornyelsesarbeidet for offentlig sektor, og særlig i forhold til profesjonsforskningen. Det samme gjelder likestillingsog integreringsperspektivet. Tematisk etterlyses det en større vektlegging av kunnskapsutvikling knyttet til, arbeidsorganisering, arbeidsmiljø, medvirkning og ledelse, siden dette oppfattes å være avgjørende for en mer innovativ offentlig sektor. Det tas til orde for at spredning av kunnskap på offentlig sektors egne arenaer i større grad bør gjøres meritterende. Det gis også uttrykk for at Forskningsrådet må være en pådriver for at FoU-unntaket og FoUkontrakter i større grad blir benyttet ved offentlig innkjøp. Mål 5. Bidra til økt internasjonalt samarbeid og EU-deltagelse Det uttrykkes en sterk oppslutning om dette målområdet i erkjennelse av at dette representerer en stor utfordring på alle områder og nivåer i forskningssystemet. Enkelte fremhever at på dette området ligger det også store muligheter, blant annet ved at norsk kompetanse og forskning i større grad må kunne gjøres til en eksportartikkel. Det gis støtte til at en i større grad må se nasjonale og internasjonale satsinger i sammenheng, særlig i forhold til Horisont 2020, men også mot ERA-ambisjonene. Det oppfattes at det er helt nødvendig med sterke insentivordninger for økt internasjonalt samarbeid, men ikke bare mot EU. Det tas til orde for at det må utvikles mer kraftfulle nasjonale virkemidler for bilateralt samarbeid, også samarbeid som går ut over Europa. Nettverket av EU-kontakter er viktig for økt EUdeltagelse og foreslås styrket. Det trekkes også frem at helseforetakene i større grad bør omfattes av mobiliseringsordningene for Horisont Individuell mobilitet oppfattes som en viktig forutsetning for internasjonalt samarbeid og det etterlyses mer konkrete tiltak. Mål 6. Være et strategisk forskningsråd som bidrar til mer helhet og fornyelse i forskningssystemet Noen høringsinstanser (først og fremst UiO) oppfatter det som svært problematisk at Forskningsrådet under dette målområdet fremhever så sterkt oppgaven med å være en endringsagent for norsk forskning. Dette sees i sammenheng med at målområdet ikke er tydelig nok på at en slik oppgave og rolle må ta utgangspunkt i universitetene og høgskolene som selvstendige strategisk aktører med et bredt samfunnsansvar, hvor det oppfattes å være en sterk sammenheng mellom institusjonelle autonomi og den akademiske friheten. Det trekkes også frem at det vil være uheldig dersom Forskningsrådet blir en sterkere politisk aktør, fremfor et upolitisk forvaltningsorgan som gjennomfører politikk fastsatt av politiske myndigheter. Det tas til orde for at endringsagentrollen i større grad må uttrykkes på en måte som får frem at prioriteringer og politikkutvikling skjer i samspill med forskningsinstitusjonene gjennom gjensidig tillit. Det hevdes at Forskningsrådets rolle er å understøtte forskningsinstitusjonene som oppfattes som de primære strategiske aktørene i forskningssystemet.

5 Målområdet leses også som et uttrykk for at Forskningsrådet ønsker å innta en rolle som hovedkoordinator for norsk forskning, noe som oppfattes som uheldig siden dette kan gi for sterk grad av ensretting og konformitet. Andre igjen gir imidlertid støtte til at Forskningsrådet må bli en sterkere nasjonal og internasjonal samordner, blant annet ved å gjøre mer for å bidra til en tydeligere arbeidsdeling mellom de ulike institusjonstypene. Det gis støtte til forslaget om at den offentlige satsingen på forskning bør være 1,2 prosent av BNP innen Det gis imidlertid av enkelte klart uttrykk for at de er uenige i at Forskningsrådets andel av det totale forskningsbudsjettet skal øke. Andre støtter imidlertid en slik målsetting. Det oppfattes som viktig at Forskningsrådet utvikler en mer brukerrettet og effektiv administrasjon og søknadsbehandling, og at det legges arbeid i interne utviklingsprosjekter som bidrar til å videreutvikle Forskningsrådets ulike roller. Det gis støtte til økt arbeid med kunnskapsgrunnlaget for forskningspolitikken, hvor det blant annet fremheves behovet for å styrke arbeidet med å synliggjøre og dokumentere forskningens samfunnseffekter. Det gis også støtte til å innføre bærekraft som en egen vurderingsdimensjon i det forskningspolitiske arbeidet, siden det oppfattes som et viktig verktøy for å fremme refleksjon rundt forskningen samfunnsansvar.

6

Samfunnets utfordringer setteer forskningens agenda. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1.

Samfunnets utfordringer setteer forskningens agenda. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1. Samfunnets utfordringer setteer forskningens agenda Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1. mars 2016 Er det legitimt for samfunnet å etterspørre kunnskap? G. O. Sars

Detaljer

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Vedlegg : NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Innledning Det vises til Forskningsrådets oversendelse av utkast til ny hovedstrategi, der institusjonene

Detaljer

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Kunnskapstriangelet Utdanning - kompetanse Forskning Innovasjon praksis Mål for FoU

Detaljer

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å

Detaljer

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for

Detaljer

1 Kunnskapsdepartementet

1 Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse

Detaljer

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig

Detaljer

Forskning og innovasjon i offentlig sektor

Forskning og innovasjon i offentlig sektor Forskning og innovasjon i offentlig sektor Policy for Forskningsrådets arbeid for innovasjon i offentlig sektor Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem 09.10 2012 Forskningskonferanse Statens vegvesen Prosessen

Detaljer

Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig sektor Det

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor. Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig

Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor. Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for innovasjon og bærekraft Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig Bidra til sterke og nyskapende forskningsmiljøer

Detaljer

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen John-Arne Røttingen FNs 17 bærekraftmål Hvordan henger målene sammen? «Missions» Nåsituasjon Sosial endring FoU FoU

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Kollegaforum Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping. Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold

Kollegaforum Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping. Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold 1 Kollegaforum 2018 Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold ths@forskningsradet.no 20.11.2018 2 20.11.2018 Kolumnetittel Agenda 1 Virkemiddelaktørene

Detaljer

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Dette er Norge Verdens 121. største land Verdens 24. største økonomi Verdens største statlige

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Forskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør

Forskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør Forskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør Dialogmøte mellom høgskolene og Forskningsrådet 11.2.2013 Jesper W. Simonsen Dialogmøtet 2012 Etableringen av en egen

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor. RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem

Innovasjon i offentlig sektor. RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem Innovasjon i offentlig sektor RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem Forskningsrådet har ønsket KUNNSKAPSOVERSIKT AKTØRDIALOG Regionale møter med forskere og forskningsbrukere POLICYDOKUMENT

Detaljer

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim Innledning Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim 1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor

Detaljer

Ny vår for innovasjon i offentlig sektor?

Ny vår for innovasjon i offentlig sektor? Ny vår for innovasjon i offentlig sektor? Trond Knudsen, Forskningsrådet Vannforsk: FoU: Behov og strategi innen vannsektoren, Oslo 19.4.2012 Forskningsrådet har en nøkkelrolle i det nasjonale forsknings-

Detaljer

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem Forskning for verdiskaping i offentlig sektor Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem Forskningsrådet Fordeler mer enn 7 mrd pr år til forskningsformål Prosjekter Institusjonsstøtte Om lag 400 ansatte: Divisjon

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd

FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd Disposisjon Vårt utgangspunkt Prosess for arbeidet Visjon og satsingsområder

Detaljer

Innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Saksnr.: 2017/8169 Løpenr.: 147854/2017 Klassering: A60 Saksbehandler: Therese Kastet Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 14.09.2017 Innspill til revisjon av Langtidsplan

Detaljer

Forskningsrådets regionale engasjement. Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013

Forskningsrådets regionale engasjement. Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013 Forskningsrådets regionale engasjement Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013 Samfunnets utfordringer setter dagsorden Forskningsmeldingens målbilde Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Utviklingsprosjekter med forskningsstøtte Finansieringsmuligheter for offentlig sektor

Utviklingsprosjekter med forskningsstøtte Finansieringsmuligheter for offentlig sektor Utviklingsprosjekter med forskningsstøtte Finansieringsmuligheter for offentlig sektor Nettverkssamling for «Prosjektnettverket for kommuner i Finnmark» Kirkenes og Alta, 5. og 12. september 2018 Mikal

Detaljer

It takes two to tango Jesper W. Simonsen. Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo

It takes two to tango Jesper W. Simonsen. Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo It takes two to tango Jesper W. Simonsen Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo 18.11.2016 Store samfunnsutfordringer - og muligheter krever forskning og innovasjon

Detaljer

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet og akademisk frihet Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet i det forskningspolitiske systemet 15 departementer UD KLD ASD OED

Detaljer

Forskningsmeldingen 2013

Forskningsmeldingen 2013 Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies

Detaljer

AYFs strategi for perioden er å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt.

AYFs strategi for perioden er å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt. Arbeidsprogram 2018 Innledning Akademiet for yngre forskere (AYF) sitt arbeidsprogram for 2018 er laget med hensikt om å realisere AYFs formålsparagraf og strategi for 2017-2021. Akademiet har som formål:

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft Utkast til ny hovedstrategi for Norges forskningsråd

Forskning for innovasjon og bærekraft Utkast til ny hovedstrategi for Norges forskningsråd Forskning for innovasjon og bærekraft Utkast til ny hovedstrategi for Norges forskningsråd MÅLSTRUKTUR OG PRIORI TERINGER Forskning for innovasjon og bærekraft er en strategi for Forskningsrådets virksomhet

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Organisering av FoU for helse og omsorg

Organisering av FoU for helse og omsorg Forskning for innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren i Forskningsrådet 7. desember 2009 Trond Knudsen Innovasjonsdivisjonen, Forskningsrådet Organisering av FoU for helse og omsorg Vitenskapsdivisjonen:

Detaljer

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Innspill til strategiarbeid Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Dannelse av handlingsrom Muligheter for å realisere egne oppgaver og mål Utdanning, forskning, formidling, innovasjon Bred dannelsesfunksjon

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Fra strategi og policy til utlysningsstøtte Innovasjon i helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Anila Nauni - Avdeling INNOFF, Divisjon SAH

Fra strategi og policy til utlysningsstøtte Innovasjon i helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Anila Nauni - Avdeling INNOFF, Divisjon SAH Fra strategi og policy til utlysningsstøtte Innovasjon i helse-, omsorgs- og velferdstjenester Anila Nauni - Avdeling INNOFF, Divisjon SAH Rolleutvikling for Forskningsrådet Tidslinje 2015-2020 Pådriver

Detaljer

Utfordringer for sektoren

Utfordringer for sektoren Utfordringer for sektoren Noen viktige tema sett fra UHR Jan I. Haaland Styreleder UHR og rektor NHH Hovedtema UHRs strategi og rolle Noen viktige saksområder Statsbudsjett: Innspill og reaksjoner Studieplasser

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle Forskning for verdiskaping i offentlig sektor Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi nasjonalt og regionalt Hvor, hvordan og hvor mye det skal satses.

Detaljer

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft. Utkast til ny hovedstrategi for Norges forskningsråd

Forskning for innovasjon og bærekraft. Utkast til ny hovedstrategi for Norges forskningsråd Forskning for innovasjon og bærekraft Utkast til ny hovedstrategi for Norges forskningsråd 1 Innhold Målstruktur og prioriteringer... 3 Forskningsrådets rolle og utfordringer... 4 Mål 1. Styrke satsingen

Detaljer

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU

Relevante virkemidler for FoU Næringsseminar Trofors, Torsdag 10. november 2011 Relevante virkemidler for FoU Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv

Detaljer

«Det er ønskelig å videreutvikle en kultur som fremmer godt samspill og felleskap mellom ulike grupper ansatte og enheter i organisasjonen.

«Det er ønskelig å videreutvikle en kultur som fremmer godt samspill og felleskap mellom ulike grupper ansatte og enheter i organisasjonen. Samarbeid på tvers «Det er ønskelig å videreutvikle en kultur som fremmer godt samspill og felleskap mellom ulike grupper ansatte og enheter i organisasjonen.» ILN-relevans UiO-årsplanens fokus på lektorutdanningen

Detaljer

Nedenfor følger våre innspill til revisjonen, strukturert i tråd med spørsmålene i invitasjonsbrevet.

Nedenfor følger våre innspill til revisjonen, strukturert i tråd med spørsmålene i invitasjonsbrevet. Kunnskapsdepartementet Vår ref.: SIT/TOF Deres ref.: Oslo, 15/9 2017 Forskningsstiftelsen Fafo Postboks 2947 Tøyen 0608 Oslo Borggata 2B Telefon 22 08 86 00 Faks 22 08 87 00 www.fafo.no Innspill til revidering

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

Forskningsinstituttenes fellesarena FFA

Forskningsinstituttenes fellesarena FFA Forskningsinstituttenes fellesarena FFA Samordnet instituttkampanje for politisk påvirkning Fra forskningsmelding til regjeringserklæring GunnarJordfald FFA Seminar 13.08.13 Behov for omstilling og innovasjon

Detaljer

Relevante virkemidler i Forskningsrådet

Relevante virkemidler i Forskningsrådet Narvik 25. april 2017 Relevante virkemidler i Forskningsrådet Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv Institutter UoH

Detaljer

Forskningsrådet og Forskningsløft. Elise Husum, avd. dir. Regional avdeling Tromsø,

Forskningsrådet og Forskningsløft. Elise Husum, avd. dir. Regional avdeling Tromsø, Forskningsrådet og Forskningsløft Elise Husum, avd. dir. Regional avdeling Tromsø, 06.10.15 Forskningsløft - prosjektene i siste periode 2014-17 Utfordret prosjektene på: Virkninger etter programslutt

Detaljer

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Strategi 2019 2023 Foto: Tove Rømo Grande, Håkon Sparre, Gisle Bjørneby og Lillian Andersen Strategi 2019 2023 Fakultet for

Detaljer

Strategi 2024 Høringsutkast

Strategi 2024 Høringsutkast Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig

Detaljer

HelseOmsorg21. Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Hva er ambisjonene? INNOVASJONSKONFERANSEN 2014 Rica Hell Hotel, Stjørdal 20.

HelseOmsorg21. Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Hva er ambisjonene? INNOVASJONSKONFERANSEN 2014 Rica Hell Hotel, Stjørdal 20. HelseOmsorg21 Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Hva er ambisjonene? INNOVASJONSKONFERANSEN 2014 Rica Hell Hotel, Stjørdal 20. november 2014 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppen for HO21

Detaljer

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012

Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012 Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012 Bevilgninger fra Norges forskningsråd i 2011 fordelt på sektorer Forskningsrådets bevilgninger fordelt på alle

Detaljer

HELSEOMSORG21 EN NASJONAL STRATEGIPROSESS

HELSEOMSORG21 EN NASJONAL STRATEGIPROSESS HELSEOMSORG21 EN NASJONAL STRATEGIPROSESS En strategigruppe har fått ansvaret for å utvikle en forsknings- og innovasjonsstrategi for helseog omsorgssektoren Skal være ferdig og legges fram for Helse-

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Flere aktive og sunne år Hva skal til? Avslutning av IT-funk-konferansen 2013. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Gardermoen 23.5.

Flere aktive og sunne år Hva skal til? Avslutning av IT-funk-konferansen 2013. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Gardermoen 23.5. Flere aktive og sunne år Hva skal til? Avslutning av IT-funk-konferansen 2013 Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Gardermoen 23.5.2013 Hovedprioriteringer i Budsjettforslag 2013 Klimaendringer og sektorutfordringer

Detaljer

Samskaping for innovasjon i offentlig sektor

Samskaping for innovasjon i offentlig sektor 1 Samskaping for innovasjon i offentlig sektor Forskningens rolle for utvikling av offentlige tjenester og forvaltning Ane Marte Rasmussen, avdelingsdirektør Et møte mellom utfordringer og muligheter Økende

Detaljer

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL), 2015-2024 Hovedmål Programmet skal

Detaljer

Regional delstrategi for forskning i Helse Sør-Øst

Regional delstrategi for forskning i Helse Sør-Øst Regional delstrategi for forskning i Helse Sør-Øst De regionale strategiene for forskning og innovasjon bygger på ulike sentrale utredninger og strategidokumenter og er utviklet innenfor rammen av gjeldende

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2012

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2012 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2012 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar 2011 Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

FORSKNING FOR INNOVASJON OG BÆREKRAFT

FORSKNING FOR INNOVASJON OG BÆREKRAFT FORSKNING FOR INNOVASJON OG BÆREKRAFT STRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD 2015 2020 FORORD Regjeringen har forventninger til at Norges forskningsråd skal være en sterkere endringsagent i det norske forskningssystemet.

Detaljer

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Relevante virkemidler for FoU Narvik 27.4.2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Hovedpoenger i min presentasjon 1. Nordland i et næringsrettet FoU perspektiv 2. Relevante virkemidler for finansiering

Detaljer

Strategi for Puls-programmet Kortversjon

Strategi for Puls-programmet Kortversjon Strategi for Puls-programmet 2003-2005 Kortversjon Sist oppdatert 3. juli 2003 Se også egen lysark-presentasjon Innhold 1. Bakgrunn 2 2. Visjon 3 3. Mål 3 4. Målgrupper 3 5. Relasjoner til andre programmer

Detaljer

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I

Detaljer

Hvordan Forskningsrådet stimulerer innovasjon i helse og omsorg. Eirik Normann og Trond Knudsen Divisjon for innovasjon

Hvordan Forskningsrådet stimulerer innovasjon i helse og omsorg. Eirik Normann og Trond Knudsen Divisjon for innovasjon Hvordan Forskningsrådet stimulerer innovasjon i helse og omsorg Eirik Normann og Trond Knudsen Divisjon for innovasjon Innovasjon i helsesektoren; nordisk oversikt Tydelighet i nasjonale prioriteringer

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

FoU i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene

FoU i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene Forskningsrådet dialogmøte med høgskolene 2015 FoU i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for Samfunn og helse Lysaker 10. februar 2015 Har tidligere snakket for

Detaljer

Innspill til faglig organisering ved NTNU

Innspill til faglig organisering ved NTNU Arkivsak-dok. 201515797-2 Saksbehandler Mari Grut Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 2015-2019 12.01.2016 Innspill til faglig organisering ved NTNU FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: Fylkesutvalget vedtar følgende

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle. Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes

Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle. Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes Forskningsrådets omorganisering 1.1.2011 Gammel organisering Vitenskap Ansvar for fag og forskningssystem,

Detaljer

Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD

Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD Programrapport 2016 Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD Programmets overordnede mål og formål Nærings-ph.d.-ordningen er en tematisk åpen FoU-arena som gir støtte til mindre FoU-prosjekter i bedrifter

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

Instituttene svarer på langtidsplanen

Instituttene svarer på langtidsplanen Instituttene svarer på langtidsplanen Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk Regnesentral FFAs årskonferanse Oslo, 3. mai 2016 Instituttenes prosjektinntekter

Detaljer