Oppsummering av høringsuttalelsene Generelt Mål 1. Styrke satsingen på grensesprengende forskning og nyskaping
|
|
- Emilie Mikkelsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppsummering av høringsuttalelsene Høringsinstitusjonene gir i all hovedsak sin tilslutning til svært mange sider ved strategien, vurdert ut fra graden av eksplisitt støtte og ut fra hvilke konkrete innspill, forslag og innvendinger som fremmes. Innenfor den rammen som er lagt for hovedstrategien, har høringssvarene mange forslag til endringer og presiseringer som vil kunne gjøre strategien bedre. I høringssvarene foreslås det også at ulike elementer i strategien bør vektlegges på en annen og sterkere måte enn det som er gjort. Dette er gjerne elementer tett opp til den enkelte institusjons eget ansvars- og interesseområde. Mange av disse forslagene er av en slik karakter at de vanskelig kan tas hensyn til fullt ut i en så overordnet strategi som det nå er lagt opp til. På den annen side representer innspillene verdifulle forslag som bør fanges opp i reviderte policy-notater på ulike områder. Generelt De aller fleste støtter forslaget til målstruktur hvor det legges vekt på forskning, innovasjon, bærekraft og internasjonalisering. Noen synes det er for mange målområder og noen synes at det siste målet om Forskningsrådet rolle i systemet ikke hører hjemme i målstrukturen. Enkelte ønsker også andre målformuleringer. Det etterlyses at hovedstrategien i større grad tydeliggjør sin relasjon til Regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, til sentrale 21-dokumenter og til flere av de mest sentrale av Forskningsrådets egne underliggende strategier og policyer. Det er også et ønske om at de ulike institusjonstypene nevnes eksplisitt flere steder der dette er relevant. Dette gjelder særlig høgskolene og helseforetakene, som ikke i alle sammenhenger oppfatter at disse er inkludert i fellesbetegnelser som «forskningsmiljøer». Enkelte mener at hovedstrategien gir et for instrumentelt preg, både gjennom målstrukturen, ved at de oppfatter at den i for stor grad retter seg mot programforskningen, men også ved at grunnforskningen oppfattes som for stemoderlig behandlet, og ved at bærekraft er en for sentral dimensjon, i tillegg til at kunnskapens betydning som sådan ikke er gjort til et målområde for hovedstrategien. Strategien oppfattes også i for liten grad å si noe om hvordan Forskningsrådet skal nå de mål som settes. Flere mener at områder som kun er behandlet et sted i hovedstrategien i større grad bør fremstå som gjennomgående dimensjoner. Dette gjelder likestilling og integrering, styrking av MNT-fagene, IKT-områdets rolle for innovasjon og bærekraft, men også at ansvaret for forskningsformidling bør tydeliggjøres på en helt annen måte. Forskning, utdanning og innovasjon henger tett sammen i kunnskapstriangelet. Det etterlyses særlig at utdanningsperspektivet trekkes mer eksplisitt frem på relevante områder i hovedstrategien. Mål 1. Styrke satsingen på grensesprengende forskning og nyskaping Det gis støtte til grensesprengende forskning som et særlig viktig målområde for hovedstrategien. Det oppfattes at dette målområdet uttrykker Forskningsrådets mål om høy kvalitet i forskning, behovet for mer grensesprengende forskning, og bedre vilkår for de beste forskerne og forskningsmiljøene. Det oppfattes også at Forskningsrådet har en tydelig rolle for et velfungerende forskningssystem og at resultatene fra forskningen tas i bruk i forskning, samfunn og næringsliv. Målområdet vurderes likevel av enkelte som å uttrykke for svake ambisjoner for den frie forskningen, særlig ved at virkemiddelet Fri prosjektstøtte ikke er trukket godt nok frem som et helt sentralt tiltak innenfor området. Noen oppfatter at dette også kommer til uttrykk ved at
2 grensesprengende forskning gis større oppmerksomhet enn grunnforskningen, samtidig som det etterlyses en nærmere presisering av hva som menes med grensesprengende forskning. Det anbefales å få tydeligere frem at mye av den grensesprengende forskningen skjer i skjæringsfeltet mellom ulike fag og områder, og at målområdet i større grad bør vektlegge tiltak for å få frem mer tverrfaglig forskning. Det pekes blant annet på at humaniora og samfunnsvitenskapene som fagområder bør synliggjøres på en tydeligere måte i en slik sammenheng, både innenfor dette målområdet og generelt i hovedstrategien. Det gis støtte til hovedstrategiens målsettinger om å arbeide for færre og mer åpne tematiske satsinger. Enkelte etterlyser imidlertid hva dette egentlig innebærer og ønsker en presisering i retning av at dette må innebære at det gis rom for mer forskerinitiert forskning og for mer grunnleggende kunnskapsutvikling innenfor noen brede tematiske områder. Målområdet er i sin form tiltenkt å omhandle både universitetene, høgskolene, instituttsektoren og helseforetakene. Forskningsrådet oppfatter at dette er forskningsmiljøer som omfattes av Langtidsplanens ambisjoner om «verdensledende fagmiljøer». Hovedstrategien leses imidlertid av enkelte slik at den på den ene siden ikke i tilstrekkelig grad bidrar til oppfølgingen av Langtidsplanen ambisjoner, ved at den også trekker inn tiltak i forhold til instituttsektoren, men på den andre siden også slik at den ikke sterkt nok får frem helseforetakenes og høgskolenes rolle og behov for særskilte satsinger for instituttsektoren. Mål 2. Styrke forskning som bidrar til bærekraftige løsninger i samfunn og næringsliv Dette målområdet har til hensikt å tydeliggjøre Forskningsrådets ambisjoner på helt sentrale samfunns- og næringsområder der forskning og innovasjon vil ha stor betydning fremover. Samtidig skal målområdet si noe om hvilken overordnet retning, - gjennom mer bærekraftige løsninger -, en ønsker å legge på fornyet innsats. Dette oppfattes av de fleste som et viktig og helt nødvendig grep, og enkelte foreslår også at dette settes først i hovedstrategien for å uttrykke nettopp dette. Innspillene retter seg i første rekke mot innholdsbeskrivelsen på de seks områdene som omfattes av målområdet. Det gis som sagt stor støtte til å trekke inne bærekraftperspektivet, selv om enkelte også mener det er med på å gi et noe instrumentelt preg til strategien. Andre kommer imidlertid med konstruktive innspill til hvordan bærekraftbegrepet kan presiseres tydeligere. Blant annet trekkes det frem at et mer bærekraftig samfunn også er knyttet til holdninger i befolkningen, kunnskapens vektlegging og tilliten i samfunnet, i tillegg til at føre-var prinsippet må utgjøre en viktig dimensjon for hva som gjøres til gjenstand for forskning. Det pekes også på at tverrfaglighet er en viktig dimensjon på dette området, og at humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver må bli tydeligere på flere av de tematiske områdene. Det trekkes også frem at bærekraft også er knyttet til en sirkulær økonomi eller en kretsløpstankegang, og det i en slik sammenheng bør rettes forskningsinnsats mot ulike næringers miljøbelastning, utvikling av "grønn kompetanse" og et skatte- og insentivsystem som bidrar til miljø og bærekraft. De enkelte tematiske områdene er i hovedstrategien beskrevet på et helt overordnet nivå og det er naturlig at flere oppfatter at enkelte sentrale områder er utelatt. Innenfor avsnittet om helse og omsorg etterlyses en tydeligere oppfølging av HelseOmsorg21, det stilles spørsmåltegn ved om innsatsen så tydelig bør rettes mot tiltak forbundet med flere eldre i befolkningen, enn mot en generell frigjøring av kapasitet i helse- og omsorgssektoren. Det etterlyses en kraftigere vektlegging av forskningsinnsats for petroleumssektoren, som en betydelig og viktig næring for Norge og fordi det er et sterkt økende energibehov i verden.
3 Forskning knyttet til arbeidsliv og arbeidstakere oppfattes ikke som tilstrekkelig synliggjort. Det samme gjelder forskning knyttet til byggsektoren, som en svært stor og betydningsfull næring. Det fremmes et nytt forslag om at det bør bygges opp internasjonalt ledende kompetanse på finansområdet, særlig sett i lys av Norge som en betydelig fondsforvalter internasjonalt, men også på bakgrunn av at dette er et område som potensielt kan ha stor betydning for et næringsliv som arbeider i en mer bærekraftig retning. Det etterlyses også hvordan den nye strategien følger opp forrige hovedstrategis vektlegging av området «samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger». Også utfordringer knyttet til det flerkulturelle samfunn oppfattes som utilstrekkelig vektlagt eller fraværende. Mål 3. Styrke satsinger som bidrar til et mer forskningsorientert og innovativt næringsliv. Kommentarene gir en generelle støtte til dette som et viktig målområde for hovedstrategien. Kommentarene fra næringslivet går alle i den retningen. Flere oppfatter at forskerkompetanse relevant for næringslivet er særlig kritisk for å utvikle et mer forskningsorientert næringsliv. Det gis støtte til vektlegging av styrket satsing for MNT-fagene og videre satsing på Nærings- Ph.d, men det er også innspill som trekker frem at alle fagområder må i større grad bli relevant for næringslivet. Det gjelder også humaniora og samfunnsvitenskap. Muliggjørende teknologier oppfattes om helt sentralt for forskning og innovasjon i næringslivet. Det foreslås derfor at dette gjøres mer tydelig under dette målområdet. Det gis støtte til at det er en særlig utfordring å nå bransjer og områder som ikke har tradisjon for å bruke forskningsbasert innovasjon i sitt fornyelsesarbeid. Det påpekes at en forbedret SkatteFUNN-ordning vil kunne være et viktig tiltak for å nå flere bedrifter, særlig ved å utvide formålsdefinisjonen mot innovasjon. Også en rettighetsbasert Nærings-Ph.d-ordningen vil kunne bidra. Privat og offentlig tjenesteyting oppfattes som et stort område med svak tradisjon for forskningsbasert innovasjon, og at det her er behov for særskilte tiltak, som for eksempel gjennom egne sentre eller programmer. Vektlegging av samarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljøer fremheves som av særlig betydning og at dette bør komme tydeligere frem. Dette gjelder spesielt i forhold til høyskolene, men også helseforetakene må kobles tettere på helseindustrien, slik at de sammen kan bidra til økt forskning og innovasjon. I dette bildet trekkes det også frem at mobilitet mellom forskning og næringsliv er et nødvendig viktig tiltak, men også at anvendelse av teknologiske innovasjon krever økt kompetanse i bedriftene, blant annet gjennom etter- og videreutdanning. Det gis støtte til hovedstrategiens forslag om større innsats knyttet til å bringe lovende innovasjonsprosjekter lenger frem mot kommersialisering, samtidig som det fremheves at det er et generelt behov for økt innsats knyttet til pilot og demonstrasjonsanlegg. I forlengelsen av dette trekkes det også fram at rettighetshåndtering knyttet forskning, innovasjon og kommersialisering, må gis tilstrekkelig oppmerksomhet. Mål 4. Bidra til en offentlig sektor som utnytter forskning i fornyelsesarbeidet Innovasjon i offentlig sektor oppfattes som et viktig og nytt målområde, men flere kommenterer at offentlig sektor gis en for passiv mottakerrolle i forhold til forskning og innovasjon. Sektoren fremstilles ikke selv som en aktør som i større grad bør være en produsent av forskning for innovasjon. Dette kommer også til uttrykk i selve målformuleringen.
4 Også på dette området påpekes det at kompetanseutvikling som bidrar til forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor er en nøkkelfaktor. Flere Offentlig sektor Ph.d oppfattes som et viktig tiltak, men at flere tiltak må etableres. Det må utvikles virkemidler som gjør det mulig for "eksperter i praksis" å delta i forskningsbasert innovasjon og det må satses på praksisnær forskning, blant annet innenfor helse-, velferd- og omsorgstjenester. Høyskolene må bli en sentral del av et kunnskapssystem for innovasjon i offentlig sektor, særlig i forhold til profesjonsutdanningene, men også for å ivareta den regionale og kommunale dimensjon i satsingen. Det gis også støtte til at sentre for forskningsdrevet innovasjon bør opprettes innenfor sentrale offentlige tjenesteområder. Tverrfaglige perspektiver oppfattes som spesielt viktig innenfor fornyelsesarbeidet for offentlig sektor, og særlig i forhold til profesjonsforskningen. Det samme gjelder likestillingsog integreringsperspektivet. Tematisk etterlyses det en større vektlegging av kunnskapsutvikling knyttet til, arbeidsorganisering, arbeidsmiljø, medvirkning og ledelse, siden dette oppfattes å være avgjørende for en mer innovativ offentlig sektor. Det tas til orde for at spredning av kunnskap på offentlig sektors egne arenaer i større grad bør gjøres meritterende. Det gis også uttrykk for at Forskningsrådet må være en pådriver for at FoU-unntaket og FoUkontrakter i større grad blir benyttet ved offentlig innkjøp. Mål 5. Bidra til økt internasjonalt samarbeid og EU-deltagelse Det uttrykkes en sterk oppslutning om dette målområdet i erkjennelse av at dette representerer en stor utfordring på alle områder og nivåer i forskningssystemet. Enkelte fremhever at på dette området ligger det også store muligheter, blant annet ved at norsk kompetanse og forskning i større grad må kunne gjøres til en eksportartikkel. Det gis støtte til at en i større grad må se nasjonale og internasjonale satsinger i sammenheng, særlig i forhold til Horisont 2020, men også mot ERA-ambisjonene. Det oppfattes at det er helt nødvendig med sterke insentivordninger for økt internasjonalt samarbeid, men ikke bare mot EU. Det tas til orde for at det må utvikles mer kraftfulle nasjonale virkemidler for bilateralt samarbeid, også samarbeid som går ut over Europa. Nettverket av EU-kontakter er viktig for økt EUdeltagelse og foreslås styrket. Det trekkes også frem at helseforetakene i større grad bør omfattes av mobiliseringsordningene for Horisont Individuell mobilitet oppfattes som en viktig forutsetning for internasjonalt samarbeid og det etterlyses mer konkrete tiltak. Mål 6. Være et strategisk forskningsråd som bidrar til mer helhet og fornyelse i forskningssystemet Noen høringsinstanser (først og fremst UiO) oppfatter det som svært problematisk at Forskningsrådet under dette målområdet fremhever så sterkt oppgaven med å være en endringsagent for norsk forskning. Dette sees i sammenheng med at målområdet ikke er tydelig nok på at en slik oppgave og rolle må ta utgangspunkt i universitetene og høgskolene som selvstendige strategisk aktører med et bredt samfunnsansvar, hvor det oppfattes å være en sterk sammenheng mellom institusjonelle autonomi og den akademiske friheten. Det trekkes også frem at det vil være uheldig dersom Forskningsrådet blir en sterkere politisk aktør, fremfor et upolitisk forvaltningsorgan som gjennomfører politikk fastsatt av politiske myndigheter. Det tas til orde for at endringsagentrollen i større grad må uttrykkes på en måte som får frem at prioriteringer og politikkutvikling skjer i samspill med forskningsinstitusjonene gjennom gjensidig tillit. Det hevdes at Forskningsrådets rolle er å understøtte forskningsinstitusjonene som oppfattes som de primære strategiske aktørene i forskningssystemet.
5 Målområdet leses også som et uttrykk for at Forskningsrådet ønsker å innta en rolle som hovedkoordinator for norsk forskning, noe som oppfattes som uheldig siden dette kan gi for sterk grad av ensretting og konformitet. Andre igjen gir imidlertid støtte til at Forskningsrådet må bli en sterkere nasjonal og internasjonal samordner, blant annet ved å gjøre mer for å bidra til en tydeligere arbeidsdeling mellom de ulike institusjonstypene. Det gis støtte til forslaget om at den offentlige satsingen på forskning bør være 1,2 prosent av BNP innen Det gis imidlertid av enkelte klart uttrykk for at de er uenige i at Forskningsrådets andel av det totale forskningsbudsjettet skal øke. Andre støtter imidlertid en slik målsetting. Det oppfattes som viktig at Forskningsrådet utvikler en mer brukerrettet og effektiv administrasjon og søknadsbehandling, og at det legges arbeid i interne utviklingsprosjekter som bidrar til å videreutvikle Forskningsrådets ulike roller. Det gis støtte til økt arbeid med kunnskapsgrunnlaget for forskningspolitikken, hvor det blant annet fremheves behovet for å styrke arbeidet med å synliggjøre og dokumentere forskningens samfunnseffekter. Det gis også støtte til å innføre bærekraft som en egen vurderingsdimensjon i det forskningspolitiske arbeidet, siden det oppfattes som et viktig verktøy for å fremme refleksjon rundt forskningen samfunnsansvar.
6
Samfunnets utfordringer setteer forskningens agenda. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1.
Samfunnets utfordringer setteer forskningens agenda Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1. mars 2016 Er det legitimt for samfunnet å etterspørre kunnskap? G. O. Sars
DetaljerNY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN
Vedlegg : NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Innledning Det vises til Forskningsrådets oversendelse av utkast til ny hovedstrategi, der institusjonene
DetaljerForskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013
Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Kunnskapstriangelet Utdanning - kompetanse Forskning Innovasjon praksis Mål for FoU
DetaljerLange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april
Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
Detaljer1 Kunnskapsdepartementet
1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse
DetaljerPolicy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør
Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig
DetaljerForskning og innovasjon i offentlig sektor
Forskning og innovasjon i offentlig sektor Policy for Forskningsrådets arbeid for innovasjon i offentlig sektor Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem 09.10 2012 Forskningskonferanse Statens vegvesen Prosessen
DetaljerHvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør
Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig sektor Det
DetaljerHelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015
HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse
DetaljerHvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd
Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det
DetaljerInnovasjon: bedriftene og offentlig sektor. Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig
Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for innovasjon og bærekraft Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig Bidra til sterke og nyskapende forskningsmiljøer
DetaljerKunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen
Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen John-Arne Røttingen FNs 17 bærekraftmål Hvordan henger målene sammen? «Missions» Nåsituasjon Sosial endring FoU FoU
DetaljerVerdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?
Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,
DetaljerForskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik
Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til
DetaljerHvorfor søke eksterne midler?
Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale
DetaljerKollegaforum Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping. Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold
1 Kollegaforum 2018 Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold ths@forskningsradet.no 20.11.2018 2 20.11.2018 Kolumnetittel Agenda 1 Virkemiddelaktørene
DetaljerForskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon
Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Dette er Norge Verdens 121. største land Verdens 24. største økonomi Verdens største statlige
DetaljerCenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,
CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:
DetaljerForskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør
Forskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør Dialogmøte mellom høgskolene og Forskningsrådet 11.2.2013 Jesper W. Simonsen Dialogmøtet 2012 Etableringen av en egen
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerRegjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ
DetaljerStruktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk
Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av
DetaljerForskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy
Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.
DetaljerInnovasjon i offentlig sektor. RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem
Innovasjon i offentlig sektor RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem Forskningsrådet har ønsket KUNNSKAPSOVERSIKT AKTØRDIALOG Regionale møter med forskere og forskningsbrukere POLICYDOKUMENT
DetaljerInnledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim
Innledning Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim 1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor
DetaljerNy vår for innovasjon i offentlig sektor?
Ny vår for innovasjon i offentlig sektor? Trond Knudsen, Forskningsrådet Vannforsk: FoU: Behov og strategi innen vannsektoren, Oslo 19.4.2012 Forskningsrådet har en nøkkelrolle i det nasjonale forsknings-
DetaljerIKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014
IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging
DetaljerU N I V E R S I T E T E T I B E R G E N
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter
DetaljerForskning for verdiskaping i offentlig sektor. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem
Forskning for verdiskaping i offentlig sektor Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem Forskningsrådet Fordeler mer enn 7 mrd pr år til forskningsformål Prosjekter Institusjonsstøtte Om lag 400 ansatte: Divisjon
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerKunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning
Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler
DetaljerFoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd
FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd Disposisjon Vårt utgangspunkt Prosess for arbeidet Visjon og satsingsområder
DetaljerInnspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Saksnr.: 2017/8169 Løpenr.: 147854/2017 Klassering: A60 Saksbehandler: Therese Kastet Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 14.09.2017 Innspill til revisjon av Langtidsplan
DetaljerForskningsrådets regionale engasjement. Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013
Forskningsrådets regionale engasjement Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013 Samfunnets utfordringer setter dagsorden Forskningsmeldingens målbilde Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert
DetaljerDAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR
DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING
DetaljerUtviklingsprosjekter med forskningsstøtte Finansieringsmuligheter for offentlig sektor
Utviklingsprosjekter med forskningsstøtte Finansieringsmuligheter for offentlig sektor Nettverkssamling for «Prosjektnettverket for kommuner i Finnmark» Kirkenes og Alta, 5. og 12. september 2018 Mikal
DetaljerIt takes two to tango Jesper W. Simonsen. Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo
It takes two to tango Jesper W. Simonsen Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo 18.11.2016 Store samfunnsutfordringer - og muligheter krever forskning og innovasjon
DetaljerForskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015
Forskningsrådet og akademisk frihet Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet i det forskningspolitiske systemet 15 departementer UD KLD ASD OED
DetaljerForskningsmeldingen 2013
Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies
DetaljerAYFs strategi for perioden er å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt.
Arbeidsprogram 2018 Innledning Akademiet for yngre forskere (AYF) sitt arbeidsprogram for 2018 er laget med hensikt om å realisere AYFs formålsparagraf og strategi for 2017-2021. Akademiet har som formål:
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid
Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling
DetaljerStrategi for innovasjon i Helse Midt-Norge
Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens
DetaljerForskning for innovasjon og bærekraft Utkast til ny hovedstrategi for Norges forskningsråd
Forskning for innovasjon og bærekraft Utkast til ny hovedstrategi for Norges forskningsråd MÅLSTRUKTUR OG PRIORI TERINGER Forskning for innovasjon og bærekraft er en strategi for Forskningsrådets virksomhet
DetaljerTi forventninger til regjeringen Solberg
kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide
DetaljerForskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør
Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter
DetaljerOrganisering av FoU for helse og omsorg
Forskning for innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren i Forskningsrådet 7. desember 2009 Trond Knudsen Innovasjonsdivisjonen, Forskningsrådet Organisering av FoU for helse og omsorg Vitenskapsdivisjonen:
DetaljerInnspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010
Innspill til strategiarbeid Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Dannelse av handlingsrom Muligheter for å realisere egne oppgaver og mål Utdanning, forskning, formidling, innovasjon Bred dannelsesfunksjon
DetaljerNTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet
NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,
DetaljerForskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum
Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid
DetaljerFra strategi og policy til utlysningsstøtte Innovasjon i helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Anila Nauni - Avdeling INNOFF, Divisjon SAH
Fra strategi og policy til utlysningsstøtte Innovasjon i helse-, omsorgs- og velferdstjenester Anila Nauni - Avdeling INNOFF, Divisjon SAH Rolleutvikling for Forskningsrådet Tidslinje 2015-2020 Pådriver
DetaljerUtfordringer for sektoren
Utfordringer for sektoren Noen viktige tema sett fra UHR Jan I. Haaland Styreleder UHR og rektor NHH Hovedtema UHRs strategi og rolle Noen viktige saksområder Statsbudsjett: Innspill og reaksjoner Studieplasser
DetaljerForeløpig programplan Transport2025
Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...
DetaljerHvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?
Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,
DetaljerForskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet
Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen
DetaljerForskning for verdiskaping i offentlig sektor. Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle
Forskning for verdiskaping i offentlig sektor Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi nasjonalt og regionalt Hvor, hvordan og hvor mye det skal satses.
DetaljerUtkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll
Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang
DetaljerHøring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler
Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene
DetaljerForskning for innovasjon og bærekraft. Utkast til ny hovedstrategi for Norges forskningsråd
Forskning for innovasjon og bærekraft Utkast til ny hovedstrategi for Norges forskningsråd 1 Innhold Målstruktur og prioriteringer... 3 Forskningsrådets rolle og utfordringer... 4 Mål 1. Styrke satsingen
DetaljerFoto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU
Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs
DetaljerRelevante virkemidler for FoU
Næringsseminar Trofors, Torsdag 10. november 2011 Relevante virkemidler for FoU Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv
Detaljer«Det er ønskelig å videreutvikle en kultur som fremmer godt samspill og felleskap mellom ulike grupper ansatte og enheter i organisasjonen.
Samarbeid på tvers «Det er ønskelig å videreutvikle en kultur som fremmer godt samspill og felleskap mellom ulike grupper ansatte og enheter i organisasjonen.» ILN-relevans UiO-årsplanens fokus på lektorutdanningen
DetaljerNedenfor følger våre innspill til revisjonen, strukturert i tråd med spørsmålene i invitasjonsbrevet.
Kunnskapsdepartementet Vår ref.: SIT/TOF Deres ref.: Oslo, 15/9 2017 Forskningsstiftelsen Fafo Postboks 2947 Tøyen 0608 Oslo Borggata 2B Telefon 22 08 86 00 Faks 22 08 87 00 www.fafo.no Innspill til revidering
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerForskningsinstituttenes fellesarena FFA
Forskningsinstituttenes fellesarena FFA Samordnet instituttkampanje for politisk påvirkning Fra forskningsmelding til regjeringserklæring GunnarJordfald FFA Seminar 13.08.13 Behov for omstilling og innovasjon
DetaljerRelevante virkemidler i Forskningsrådet
Narvik 25. april 2017 Relevante virkemidler i Forskningsrådet Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv Institutter UoH
DetaljerForskningsrådet og Forskningsløft. Elise Husum, avd. dir. Regional avdeling Tromsø,
Forskningsrådet og Forskningsløft Elise Husum, avd. dir. Regional avdeling Tromsø, 06.10.15 Forskningsløft - prosjektene i siste periode 2014-17 Utfordret prosjektene på: Virkninger etter programslutt
DetaljerStrategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Strategi 2019 2023 Foto: Tove Rømo Grande, Håkon Sparre, Gisle Bjørneby og Lillian Andersen Strategi 2019 2023 Fakultet for
DetaljerStrategi 2024 Høringsutkast
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig
DetaljerHelseOmsorg21. Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Hva er ambisjonene? INNOVASJONSKONFERANSEN 2014 Rica Hell Hotel, Stjørdal 20.
HelseOmsorg21 Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Hva er ambisjonene? INNOVASJONSKONFERANSEN 2014 Rica Hell Hotel, Stjørdal 20. november 2014 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppen for HO21
DetaljerNorsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger
Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering
DetaljerStrategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.
Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,
DetaljerHandlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012
Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012 Bevilgninger fra Norges forskningsråd i 2011 fordelt på sektorer Forskningsrådets bevilgninger fordelt på alle
DetaljerHELSEOMSORG21 EN NASJONAL STRATEGIPROSESS
HELSEOMSORG21 EN NASJONAL STRATEGIPROSESS En strategigruppe har fått ansvaret for å utvikle en forsknings- og innovasjonsstrategi for helseog omsorgssektoren Skal være ferdig og legges fram for Helse-
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring
Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret
DetaljerFlere aktive og sunne år Hva skal til? Avslutning av IT-funk-konferansen 2013. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Gardermoen 23.5.
Flere aktive og sunne år Hva skal til? Avslutning av IT-funk-konferansen 2013 Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Gardermoen 23.5.2013 Hovedprioriteringer i Budsjettforslag 2013 Klimaendringer og sektorutfordringer
DetaljerSamskaping for innovasjon i offentlig sektor
1 Samskaping for innovasjon i offentlig sektor Forskningens rolle for utvikling av offentlige tjenester og forvaltning Ane Marte Rasmussen, avdelingsdirektør Et møte mellom utfordringer og muligheter Økende
DetaljerGode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar
Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL), 2015-2024 Hovedmål Programmet skal
DetaljerRegional delstrategi for forskning i Helse Sør-Øst
Regional delstrategi for forskning i Helse Sør-Øst De regionale strategiene for forskning og innovasjon bygger på ulike sentrale utredninger og strategidokumenter og er utviklet innenfor rammen av gjeldende
DetaljerArbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2012
Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2012 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar 2011 Mandat og reglement for faste utvalg,
DetaljerFORSKNING FOR INNOVASJON OG BÆREKRAFT
FORSKNING FOR INNOVASJON OG BÆREKRAFT STRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD 2015 2020 FORORD Regjeringen har forventninger til at Norges forskningsråd skal være en sterkere endringsagent i det norske forskningssystemet.
DetaljerForskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2
Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering
DetaljerRelevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland
Relevante virkemidler for FoU Narvik 27.4.2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Hovedpoenger i min presentasjon 1. Nordland i et næringsrettet FoU perspektiv 2. Relevante virkemidler for finansiering
DetaljerStrategi for Puls-programmet Kortversjon
Strategi for Puls-programmet 2003-2005 Kortversjon Sist oppdatert 3. juli 2003 Se også egen lysark-presentasjon Innhold 1. Bakgrunn 2 2. Visjon 3 3. Mål 3 4. Målgrupper 3 5. Relasjoner til andre programmer
DetaljerNorge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén
Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I
DetaljerHvordan Forskningsrådet stimulerer innovasjon i helse og omsorg. Eirik Normann og Trond Knudsen Divisjon for innovasjon
Hvordan Forskningsrådet stimulerer innovasjon i helse og omsorg Eirik Normann og Trond Knudsen Divisjon for innovasjon Innovasjon i helsesektoren; nordisk oversikt Tydelighet i nasjonale prioriteringer
DetaljerSentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)
Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå
DetaljerHolbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill
DetaljerNSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning
NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for
DetaljerFoU i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene
Forskningsrådet dialogmøte med høgskolene 2015 FoU i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for Samfunn og helse Lysaker 10. februar 2015 Har tidligere snakket for
DetaljerInnspill til faglig organisering ved NTNU
Arkivsak-dok. 201515797-2 Saksbehandler Mari Grut Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 2015-2019 12.01.2016 Innspill til faglig organisering ved NTNU FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: Fylkesutvalget vedtar følgende
DetaljerFinansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet
Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative
DetaljerVelferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle. Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes
Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes Forskningsrådets omorganisering 1.1.2011 Gammel organisering Vitenskap Ansvar for fag og forskningssystem,
DetaljerNærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD
Programrapport 2016 Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD Programmets overordnede mål og formål Nærings-ph.d.-ordningen er en tematisk åpen FoU-arena som gir støtte til mindre FoU-prosjekter i bedrifter
DetaljerProgram for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan
Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling
DetaljerInstituttene svarer på langtidsplanen
Instituttene svarer på langtidsplanen Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk Regnesentral FFAs årskonferanse Oslo, 3. mai 2016 Instituttenes prosjektinntekter
Detaljer