Forbrukeremner i de nye læremidlene etter Kunnskapsløftet 2006

Forbrukeremner i de nye læremidlene etter Kunnskapsløftet 2006 - En analyse av forbrukeremnenes forekomst i læremidlene Grethe Moéll Pedersen

Abstract Consumer-Education in Norwegian Textbooks By Grethe Moéll Pedersen Following The Knowledge Promotion 2006 consumer-education in Norwegian schools encompass the whole curriculum from Social Science to Norwegian, English, Mathematics, Nature Study, Arts and Crafts, and still including Home Economics. Due to this change, alongside with other changes in the curriculum in general, new textbooks have been written for nearly all subjects. The main focus of this report has been to survey and briefly analyze all the consumer-education and consumer related topics in 303 of the textbooks from the largest publishers in Norway. A chart has been made for each subject which includes the basic question: Is there consumereducation in these books?, followed by a simple yes / no -answer. Furthermore, for some of the more relevant subjects, a detailed chart has been made, describing what kind of consumereducation is present in the textbooks. Thus, the description of the textbooks provided in this report will give teachers an introductory overview of the textbooks prior to their choice of which ones to use at their school. The report can also provide input and suggestions for the authors and publishers regarding up-coming revisited editions of the textbooks. The results of the survey have showed that all of the textbooks that were supposed to contain consumer-education, were indeed containing it, albeit in different ways. While some of the authors had included even more consumer-education than was to be expected, others had just covered the basics. However, an interdisciplinary approach to consumer-education was missing from nearly all the textbooks. There was also lack of consumer-education in the 1 st through 4 th grade. Furthermore, some of the textbooks were actually presenting consumption as something positive. In order to ensure good quality of consumer-education in Norwegian schools, this report may serve as a guide to the textbooks.

Forord En vurdering av læremidlene etter Kunnskapsløftet 2006 er en viktig del av det å kvalitetssikre undervisningen i den norske skolen. Denne rapporten er sentral for de forbrukerrelaterte emnenes oversikt i denne sammenheng. Jeg er master i arkeolog ved Universitetet i Oslo og har skrevet om utvalgte formidlingskilder til arkeologien, deriblant grunnskolebøker. Én av tre av de nye læremidlene etter Kunnskapsløftet 2006 fra de største forlagene i Norge besto ikke min kvalitetssjekk, i og med at de viste tydelige mangler på arkeologisk kunnskap. I etterkant fikk jeg muligheten til å foreta en tilsvarende undersøkelse når det gjelder forbrukerrelaterte emner, et arbeid som har resultert i denne rapporten. Prosjektet er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. I denne rapporten fremlegges alle forbrukerrelaterte emner i bøker fra de største forlagene i Norge. Jeg har kommentert på deler av innholdet og i tillegg lagt ved tabeller som viser til forekomsten av emnene. Det er ikke nødvendig å lese hele rapporten dersom man bare er interessert i enkelte av fagene. Innholdsfortegnelsen og påfølgende tabelloversikt, hvor både fag og trinn er oppført, gjør det lett å se hvilken side man skal bla seg fram til. Rapporten er skrevet med veiledende hjelp fra Victoria W. Thoresen, førstelektor ved Universitetet i Hedmark, prosjektleder ved The Partnership for Education and Research about Responsible Living (PERL) og tidligere The Consumer Citizenship Network (CCN). Jeg vil takke Victoria for meget god veiledning, og samtidig takke hennes kollegaer Bjørg Quarcoo og Alexandra Klein for hjelp med utarbeidelse av rapporten. Jeg vil også takke Anne Wikander ved BS Norli for lån av bibliotek, samt Ann Kristin Drevdal ved Gyldendal undervisning og Dag Petter Breivik ved Cappelen Damm grunnskole. Uten lån av deres bøker ville det ikke ha vært mulig å gjennomføre denne rapporten. Jeg ønsker også å takke Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet for finansieringen til prosjektet, og særlig Ole-Erik Yrvin i forbrukeravdelingen. Takk for all hjelp og gode samtaler. Oslo, Januar 2010 Grethe Moéll Pedersen

Innhold TABELLOVERSIKT... 3 1 INNLEDNING... 8 2 RAPPORTENS FORMÅL OG REDEGJØRELSE... 11 3 ANALYSE AV LÆREMIDLENE... 13 3.1 Mat og helse... 14 3.2 Samfunnsfag... 21 3.2.1 Barneskolen... 21 3.2.2 Ungdomskolen... 27 3.2.3 Videregående skole... 56 3.3 Norsk... 59 3.3.1 Barneskolen... 59 3.3.2 Ungdomskolen... 61 3.3.3 Videregående skole... 66 3.4 Engelsk... 66 3.4.1 Barne- og ungdomskolen... 67 3.5 Matematikk... 75 3.5.1 Barne- og ungdomskolen... 75 3.5.2 Videregående skole... 81 3.6 Naturfag... 83 3.6.1 Barne- og ungdomskolen... 83 3.6.2 Videregående skole... 96 3.7 Kunst og håndverk... 99 4 SAMMENLIGNENDE ANALYSE AV ALLE LÆREMIDLER... 102 5 OPPSUMMERING... 104 6 LITTERATUR... 106 6.1 Mat og helse... 106 6.2 Samfunnsfag... 106 6.3 Norsk... 109 6.4 Engelsk... 113 6.5 Matematikk... 115 6.6 Naturfag... 119 1

6.7 Kunst og håndverk... 121 6.8 Nettsider... 121 6.9 Øvrig litteratur... 122

TABELLOVERSIKT Tabeller over aktuelle trinn, fag og forlag. (Svarene som er oppgitt i tabellen ved svarer på spørsmålet om det finnes forbrukerrelaterte emner i de enkelte læremidlene. Hvis svaret er ja, noe eller lite følger det i sidene etter tabellen navnet på læremidlene det gjelder, samt en grundigere beskrivelse av forbrukeremnene.) SIDE 22: SAMFUNNSKUNNKAP Aschehoug Cappelen Gyldendal 1. trinn Noe Noe Noe 2. trinn Nei Nei Nei 3. trinn Nei Nei Nei 4. trinn Noe - Noe Tabell 1: Forbrukerrelaterte emner i læremidlene i Samfunnskunnskap 1.-4. trinn. SIDE 23: Tabell 2: Tematisk forekomst av kompetansemål fra Kunnskapsløftet 2006 i Samfunnskunnskap 1.-4. trinn. SIDE 24: SAMFUNNSKUNNSKAP Aschehoug Cappelen Gyldendal 5. trinn Nei Nei Nei 6. trinn Noe Ja Ja 7. trinn Ja Noe Nei Tabell 3: Forbrukerrelaterte emner i læremidlene i Samfunnskunnskap 5.-7. trinn. SIDE 24: Tabell 4: Tematisk forekomst av kompetansemål fra Kunnskapsløftet 2006 i Samfunnskunnskap 5.-7. trinn

SIDE 28: SAMFUNN Aschehoug Cappelen Damm Gyldendal Fag & Kultur 8. trinn Ja Ja Ja Ja* Nei 9. trinn Nei - Nei Ja* Ja 10. trinn Ja - Ja Ja* Ja Tabell 5: Forbrukerrelaterte emner i læremidlene i Samfunnskunnskap 8.-10. trinn. ('*' indikerer at samme bok er brukt for 8.-10- trinn) SIDE 38: HISTORIE Aschehoug Cappelen Damm Gyldendal Fag & Kultur 8. trinn Nei Ja Nei Nei Nei 9. trinn Nei - Nei Nei Nei 10. trinn Ja - Nei Nei Nei Tabell 6: Forbrukerrelaterte emner i læremidlene i Historie 8.-10. trinn. SIDE 40: GEOGRAFI Aschehoug Cappelen Damm Gyldendal Fag & Kultur 8. trinn Noe Ja Noe Noe Nei 9. trinn Ja - Nei Ja Ja 10. trinn Ja - Ja Ja Ja Tabell 7: Forbrukerrelaterte emner i læremidlene i Geografi 8.-10. trinn. SIDE 59: NORSK Aschehoug Cappelen/Damm Gyldendal Samlaget 1. trinn - - - - 2. trinn - - - - 3. trinn Nei Nei Nei Nei 4. trinn Nei Nei Nei Nei 5. trinn Nei Nei Nei Nei 6. trinn Noe Nei* Noe Nei 7. trinn Nei Noe* Noe Nei Tabell 8: forbrukerrelaterte emner i læremidlene i Norsk 1.-7. trinn. * indikerer at kun leseboken er analysert.

SIDE 60: Tabell 9: En oversiktstabell over forekommende komponenter fra mål i Kunnskapsløftet. SIDE 62: NORSK (leseskrivebok) og Cappelen Damm Gyldendal Fag & Kultur Samlaget 8. trinn Nei Nei Nei* Nei Nei 9. trinn Nei Nei Nei* Nei Nei 10. trinn Noe Ja Nei* Nei Nei Tabell 10: forbrukerrelaterte emner i læremidlene i Norsk 8-10. trinn * indikerer at alle trinn er i samme bok. SIDE 62: Tabell 11: En oversiktstabell over forekommende komponenter fra mål i Kunnskapsløftet. SIDE 68: ENGELSK Aschehoug Cappelen Gyldendal Samlaget Gan 1. trinn Nei Nei Nei - - 2. trinn Nei Nei Nei - - 3. trinn - Nei Nei - - 4. trinn - Nei Nei - - 5. trinn - - Lite Nei Nei 6. trinn - - Lite Nei Nei 7. trinn - - Ja Lite Nei Tabell 12: forbrukerrelaterte emner i læremidlene i Engelsk 1.-7. Trinn SIDE 69: ENGELSK Aschehoug Cappelen Damm Gyldendal Fagbokforlaget 8. trinn Nei Nei Nei Nei Nei 9. trinn Noe Nei Nei Nei Nei 10. trinn Nei Nei Noe Ja Ja Tabell 13: forbrukerrelaterte emner i læremidlene i Engelsk 8. 10. Trinn.

SIDE 76: MATEMATIKK Aschehoug Cappelen Damm Elektronisk Undervisningsforlag Gan Gyldendal 1. Trinn Nei Nei Nei Nei Nei Nei 2. trinn (a, b) Nei Nei Nei Nei Nei Nei 3. trinn (a, b) Nei Nei Nei Nei Nei Nei 4. trinn (a, b) Nei Nei Nei Nei Nei Nei 5. trinn (a, b) Nei Nei - Nei - Nei 6. trinn (a, b) Nei Nei - Nei - Nei 7. trinn(a, b) Nei Nei - Nei - Nei Tabell 14: forbrukerrelaterte emner i læremidlene i Matematikk 1.-7. trinn SIDE 77: MATEMATIKK Aschehoug Cappelen Damm Elektronisk undervisningsforlag Fag kultur og Det Norske Samlaget 8 trinn (a, b) Ja Nei Noe Ja Ja Noe 9 trinn (a, b) Noe Nei Nei Ja Ja Noe 10 trinn (a, b) - Ja Noe Ja Noe Ja Tabell 15: forbrukerrelaterte emner i læremidlene i Matematikk 8.-10. trinn. SIDE 84: NATURFAG Aschehoug Cappelen Gyldendal 1. trinn Nei Lite Nei 2. trinn Nei Nei Nei 3. trinn Noe Nei En setning* 4. trinn Lite - Noe* 5. trinn Lite Nei Nei* 6. trinn Ja Nei Ja 7. trinn Ja Ja Nei Tabell 16: forbrukerrelaterte emner i læremidlene i Naturfag 1.-7. trinn. * I Gyldendals tilfelle er det lærerveiledninger som er blitt undersøkt.

SIDE 89: NATURFAG Aschehoug Cappelen Damm Gyldendal 8. trinn Nei Ja Nei Nei 9. trinn Lite Ja Noe Nei 10. trinn Ja - Ja Ja Tabell 17: forbrukerrelaterte emner i læremidlene i Naturfag 8. 10. trinn. SIDE 102: Tabell 18: Oversiktsmodell over forbrukerrelaterte emners forekomst i alle nye læremidler fra 1. 7. trinn regnet ut fra hvor mange nye læremidler det er og forbrukeremnenes forekomst i prosent i disse. SIDE 102: Tabell 19: Oversiktsmodell over forbrukerrelaterte emners forekomst i alle nye læremidler fra 8. 10. trinn regnet ut fra hvor mange nye læremidler det er og forbrukeremnenes forekomst i prosent i disse.

1 INNLEDNING Denne rapporten tar for seg de nye læremidlene etter Kunnskapsløftet 2006 og presenterer og diskuterer forekomsten av forbrukeremner i disse. Årsaken til behovet for en redegjørelse av disse emnene er at forbrukerrelaterte emner ikke utgjør et eget fag i skolen, men i stedet er spredt utover alle fag, samt trinn. At emnet er spredd over de fleste fagene i skolen er positivt, men det kan være vanskelig for læreren å få oversikt over emnene og systematisere disse til en hensiktsmessig formidling. Denne rapporten vil gjøre det enklere for læreren å vite hvilke bøker vedkommende kan bruke for å undervise i forbrukerlære. I og med at det er fem til seks store forlag i Norge som distribuerer læremidler, ligger fokuset på de av bøkene som fremviser forbrukeremner på best mulig måte, med tanke på kvalitet, mengde og engasjement. Forbrukerrettighetene er blitt vedtatt som menneskerettigheter over hele verden ved hjelp av FNs retningslinjer for forbrukerbeskyttelse. De grunnleggende forbrukerrettigheter er (forbrukerombudet.no): Rett til grunnleggende goder som mat, klær, husly, helse, utdanning og hygiene Rett til trygghet Rett til å bli informert Rett til å bli hørt Rett til å klage Rett til forbrukerkunnskap Rett til et sunt miljø Hovedfokuset i denne rapporten er lagt på de fagene som formidler direkte forbrukerlære det vil si hvor forbruk eller forbrukerlære er en del av overskriften eller læringsmålet. Emner som forbrukerrettigheter, forbruk og miljø, bærekraftig utvikling, reklame og påvirkning vil bli viet mest oppmerksomhet. De læremidlene som i utgangspunktet ikke skal undervise elevene i 8

forbrukerlære, men som bruker forbrukerrelaterte emner i eksempler eller oppgaver, blir også vurdert. Det vil også legges vekt på tverrfaglig bruk av tekster med forbrukerlære. En oversiktsmodell blir brukt når det gjelder forbrukeremner i læremidlene til hvert enkelt fag og klassetrinn. En lignende undersøkelse er utført i Finland (Kuoppa-aho 2008), hvor det i konklusjonen ble foreslått at de nåværende finske læremidlene ikke er tilstrekklig gode for å oppfylle kravene i læreplanen, og for å gjøre elevene i stand for å møte det moderne og hyppig forandrende samfunnet. Det ble gitt uttrykk for at omfanget av forbruket i dagens samfunn i de nordiske landene er såpass stor at barn må få riktig forbrukerlære så tidlig så mulig (Kuoppa-aho 2008). Forbrukerlære ble bare presentert i læremidlene for syvende klassetrinn og oppover, men selv da i liten grad. I rammeplanen for utdanning innenfor temaet bærekraftig forbruk (Here and Now. Education for sustainable consumption:10), er det listet opp 10 hovedområder som myndighetene oppfordres til å følge (min oversettelse): 1 1. Sørge for at utdanningsinstitusjoner i deres daglige virksomhet reflekterer målene rettet mot bærekraftig utvikling. 2. Inkludere forskjellige tema om bærekraftig forbruk i de til enhver tid gjeldene læreplaner. 3. Oppfordre til forskning innenfor temaet bærekraftig forbruk (og relaterte områder). 4. Styrke kommunikasjonen mellom forskere, forelesere, høgskolelektorer og sosioøkonomiske aktører og interessenter. 5. Styrke samarbeidet mellom fagpersoner fra forskjellige og varierte disipliner for slik å utvikle integrerte tilnærminger for utdanning innenfor temaet bærekraftig forbruk. 6. Tilrettelegge utdanning og lærerutdanning med styrket globalt -, fremtidsorientert -, og konstruktivt -perspektiv i utdanningen innenfor temaet bærekraftig forbruk. 7. Belønne kreativitet, kritisk, nyskapende tenkning innenfor temaet bærekraftig forbruk. 9

8. Sørge for at utdanning innenfor temaet bærekraftig forbruk holder på viktigheten av spesialkunnskap og anerkjenner alternative livsstiler. 9. Utvikle en lære på tvers av generasjoner som et integrert aspekt i utdanningen innenfor temaet bærekraftig forbruk. 10. Tilby muligheter for et praktisk tillegg til teoretiske studier gjennom sosial deltagelse og samfunnsnyttig arbeid (Here and Now. Education for sustainable consumption:10-11). I samme rapport oppfordres det også til at alle før- og barneskoler burde utdannes innenfor temaet bærekraftig forbruk minst en time i uken hvert år, med mer intens lære om de samme temaer tas opp på videregående og høyere opp i utdannelsen (Here and Now. Education for sustainable consumption:11). I følge Kuoppa-aho består forbrukerlære i skolen av syv emneområder: privatøkonomi, forbrukerrett, reklame og påvirkning, miljø og etikk, sikkerhet, varer og media (Kuoppo-aho 2008). Dette er de samme emnene som blir diskutert i de nye norske læremidlene, sammen med emnene som er presentert om forbrukeropplæring i Det Nordiske måldokumentet (forbrukerombudet.no). Alle nevnte termer og tema kan brukes i samtlige fag på skolen, og det er derfor gunstig å se fordelingen av disse i de nye læremidlene. Kunnskapsløftet 2006 har satt opp mål for de forskjellige fag og trinn, og disse vil bli presentert innledningsvis til de ulike fag. 10

2 RAPPORTENS FORMÅL OG REDEGJØRELSE Formålet med denne rapporten er å gi undervisere på alle nivå i skolen en oversikt når det gjelder forbrukeremnenes forekomst i læremidlene etter Kunnskapsløftet 2006. Dette er sentralt for at elevene skal få mest og best mulig forbrukerundervisning i den tiden de går på skolen. Siden forbruket vårt påvirker, og har alltid påvirket, både den sosiale og den økonomiske utviklingen i verden, og at klimaet er i negativ endring grunnet overforbruk (UNEP), er valgene ungdommen i dagens samfunn tar alvorligere enn tidligere og forbrukerlære har derfor aldri før vært viktigere. Spørsmålet om hvilken rolle skolen skal ha i dannelsen av barns forbrukerbevissthet kan imidlertid diskuteres. Mange mener nok at skolen skal ha den mest sentrale rollen, mens andre anser skolen som kun én av mange påvirkningskanaler. Uavhengig av skolens rolle, er internett, massemedier og påvirkning fra familie og venner viktige for å forme barns forbrukervaner. Det er dermed viktig at skolen kan tilby et helhetlig og kvalitetssikret undervisningsopplegg som kan legge et solid fundament for gode og bærekraftige forbrukervaner og kritisk tenking. Dette kan bidra til å motvirke eventuell negativ påvirkning fra kilder som oppfordrer til overkonsumering og henleder oppmerksomheten bort fra viktigheten av å strekke seg mot et bærekraftig samfunn. Tiden som har vært til rådighet i forbindelse med arbeidet til denne rapporten har satt visse begrensninger for omfanget, men har tillatt en gjennomsøking av 303 bøker på barne- og ungdomskole nivå, samt enkelte på videregående nivå. Noen dyptgående analyse av hver enkelt boks pedagogiske nivå, har ikke latt seg gjennomføre. Rapporten skal i stedet gi leseren muligheten til selv å bedømme bøkene ut fra utvalgte sitater, oppsummeringer og tabeller. Hva hver enkelt leser av de aktuelle læremidlene mener er didaktisk og pedagogisk god forbrukerlære kan selvsagt variere, så det anbefales en gjennomlesning 1 og nærmere 1 BS-Norli har et visningsrom med læremidler for grunnkolen og den videregående skolen, som kan hjelpe lærere eller andre som ønsker å se igjennom læremidler, og å få veiledning om disse (www.bsnorli.no). BS-Norlis tilbud var helt avgjørende for at arbeidet med denne rapporten lot seg gjennomføre. 11

undersøkelse av læremidlene før de kjøpes inn eller brukes. Det denne rapporten gir, er en innledende oversikt for lærere i skolen i forkant av valg av læremiddel. Samtidig kan den også gi innspill til forlagene til eventuelle reviderte utgaver av læremidlene. 12

3 ANALYSE AV LÆREMIDLENE Her følger en gjennomgang av de nye læremidlene etter Kunnskapsløftet 2006. Forekomsten av forbrukerlære i de enkelte læremidler fordelt på de ulike fagene vil bli gjort rede for, samt at en kort vurdering av noen av læremidlene vil inkluderes der det er behov for dette. Gjennomgangen er delt inn etter fag og vil bestå av en presentasjon av de respektive målene i Kunnskapsløftet 2006, en tabell som viser forekomsten av forbrukerrelaterte emner i læremidlene til de ulike forlagene og deretter en nøyere gjennomgang av enkelte av læremidlene. Følgende punkter vil bli vektlagt for enkelte av læremidlene som blir nøyere gjennomgått: om kompetansemålene i Kunnskapsløftet 2006 følges om innholdet er kunnskapsrikt om det er godt pedagogisk innhold om bøkene inneholder god faglig og vitenskaplig kvalitet om innholdet virker som skremselspropaganda eller veiledende for tiltaksforbedring Nytt siden L-97 er at de fleste av forlagene har nettsider til bøkene sine. Noen av disse er svært omfattende og brukervennlige med spennende grafikk og gode og varierte oppgaver. (Gyldendal har for eksempel ikke laget nye læremidler i Mat og Helse, men har likevel gode nettsider til faget.) Tilgangen på slike digitale læremidler er lett for elever å lære å gjøre bruk av med tanke på at mange skoler i dag utstyrer hver elev med hver sin datamaskin. Her følger en liste over nettsidene til de ulike forlagene representert i denne rapporten (foruten Gan forlag): Gyldendal: http://www.gyldendal.no/grunnskole/ (salaby) Aschehoug: http://www.lokus123.no/ 13

Cappelen 2 : http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=51&artid=6835 Damm: http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=51&artid=6835 Det Norske Samlaget: www.samlaget.no/reform06 Fagbokforlaget 3 : www.fagbokforlaget.no Elektronisk Undervisningsforlag: www.grunntall.no Tell forlag: http://www.tubaluba.no/ Lærerens bøker er ikke med i tabellene eller analysen, men de har blitt konsultert i de tilfeller hvor det har vært fravær av forbrukeremner eller uklarheter i elevbøkene. Elevbøkene er fokuset i denne undersøkelsen i og med at det er disse læremidlene eleven forholder seg til mens det er opp til hver enkelt lærer hva hun eller han velger å belyse og diskutere fra lærerens bok. Grunnen til at tabellene i rapporten gir et enkelt svar som ja eller nei, og noen ganger noe og lite, som svar på om det forekommer forbrukerrelaterte emner i læremidlene, og ikke for eksempel et mer abstrakt karaktersystem, er fordi det i første omgang er viktigst å belyse forekomsten av de forbrukerrelaterte emnene. En eventuell grundigere bedømming av læremidlene må lærerne selv foreta. 3.1 Mat og helse Formålet med faget [ ] Større mangfold i matvaremarkedet stiller større krav til forbrukerens kompetanse, slik at man kan gjøre bevisste valg som gjelder egen helse og eget miljø [ ]. Som praktisk fag skal opplæringen i mat og helse stimulere elevene til å lage mat, utvikle arbeidsglede og gode arbeidsvaner og til å bli bevisste forbrukere, slik at de kan ta ansvar for mat og måltid, både i hjem og fritid og arbeids- samfunnsliv. Opplæringen i faget kan medvirke til en bevisst og helsefremmende livsstil. Hovedområder i faget 2 Cappelen og Damm slo seg sammen i 2008 til CappelenDamm forlag. De har dermed like nettsider, men i denne rapporten skilles de på grunn av at de fleste læremidlene ble skrevet da de var separate forlag. 3 Hver enkelt serie læremidler har sine egne nettsider med tittelnavnet i adressefeltet. 14

Hovedområdet i mat og forbruk dreier seg om å bli kjent med ulike matvarer, varemerking, produksjon og om mennesket som kritisk og ansvarlig forbruker. Man skal legge vekt på å utvikle ferdigheter og motivasjon for å kunne velge en livsstil som tar hensyn til menneske og miljø. Innenfor hovedområdet inngår entrepenørskap som skapende prosess, fra idè til ferdig produkt. Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne lese i mat og helse innebærer å granske, tolke og reflektere over faglige tekster med stigende vanskelighetsgrad. Det dreier seg om å kunne samle, sammenligne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksanvisninger, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre sakprosatekster og vurdere dette kritisk ut fra formålet med faget. Kompetansemål fra Kunnskapsløftet 2006 om forbrukerrelaterte emner etter 4. årstrinn, er at eleven skal kunne undersøke ulike matvarer med tanke på smaksopplevelser forstå enkel merking av vare fortelle om en valgt vare og hvordan denne inngår i varesystemet fra produksjon til forbruk Kompetansemål fra Kunnskapsløftet 2006 om forbrukerrelaterte emner etter 7. årstrinn, er at eleven skal kunne diskutere produksjonsinformasjon og reklame for ulike varer vurdere, vurdere og handle miljøbevisst utvikle, lage og presentere et produkt samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhusholdninger 15

Kompetansemål fra Kunnskapsløftet 2006 om forbrukerrelaterte emner etter 10. årstrinn, er at eleven skal kunne vurdere kostholdsinformasjon og reklame i media drøfte hvordan ulike markedsføringer kan påvirke forbrukernes valg av matvarer utvikle, produsere, gi produktinformasjon og reklamere for et produkt vurdere og velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterier To forlag har gitt ut bøker i Mat og Helse etter Kunnskapsløftet 2006. Gyldendal og Det Norske Samlaget 4. Matlyst, Det Norske Samlaget: I dette læremidlets tilfelle er kun lærerens bok undersøkt. Ut i fra årsplanen i lærerens bok, kan en se at målene fra Kunnskapsløftet er med i elevboken (Ask 2006). Takk for mat! Mat og helse for Ungdomstrinnet, Damm forlag: Læremidlet oppfyller alle kravene fra Kunnskapsløftet 2006 på en utfyllende og kvalitetsmessig måte. Den remser ikke bare opp de forskjellige tema knyttet til forbrukerlære, men stiller også spørsmål som eksempelvis gir elevene grunn til å mene og tenke og resonnere seg frem til sine egne forbruksvaner på en saklig måte, uten å skremme eller overdrive. Boken tar grundig for seg elevens egne kjøpevarer hvor den diskuterer alt fra nærbutikken til eleven til lokal og fjern mat, merking av matvarer samt etisk handel og alle merkene som er mer bærekraftig enn andre. Toll og import diskuteres og varer fra verdens fattigste land som ikke får toll, slik at tollreglene også kan brukes til å styrke internasjonal handel på en rettferdig måte (Thommessen 2006:94). Innenfor tema kortreist mat som er miljøvennlig beskrives også 4 Gyldendal har en nettside som åpner i august 2009 som tar for seg Mat og Helse på http://www.gyldendal.no/salaby/bokmal/del2/index.html 16

skadene reisen til maten får hvis den ikke er kortreist og her litt om global oppvarming og drivhuseffekt (Thommessen 2006:95). Dette er tverrfaglig noe som verdsettes i denne rapporten. En oppgave som følger etter nevnt tema er: Avtal et besøk i frukt- og grønt disken til den lokale butikken. Fordel de ulike avdelingene mellom dere, slik at noen sjekker salatene, tomatene og agurkene, noen sjekker i potetutvalget og i løk kurvene, noen sjekker de øvrige grønnsakene og noen sjekker i fruktavdelingen. Noter ned hvor de ulike fruktene og grønnsakene kommer fra. Hvilke produkter er norske? Finnes det noen frukter og grønnsaker der du kan velge mellom norsk og utenlandsk? Er det i så fall noen prisforskjell på disse varene? Til slutt samler dere opplysningene fra alle gruppene. Lag et verdenskart der dere markerer hvor de ulike matvarene kommer fra. Hvilken matvare har reist lengst? (Thommessen 2006:95). Denne oppgaven er pedagogisk tilfredsstillende fordi elevene tidligere i kapitlet har lært om kortreist mat og de positivene følgene dette har for miljøet. Videre i læremidlet er tema lokal mat (Thommessen 2006:96). Aller mest lokalt blir det hvis du spiser epler fra hagen din (Thommessen 2006:96). Termen blir grundig forklart, og elevene lærer at en ferdig middagsrett som bare skal varmes i mikrobølgeovnen er veldig foredlet. I denne sammenheng får elevene oppgave om å finne ut hva slags mat som produseres, dyrkes, fanges, fiskes eller foredles i dens kommune. En annen oppgave går ut på å finne ut hvor mange kilometer et måltid har reist: Tenk deg at du skal spise et måltid som består av: 1 glass lettmelk, 1 skive pompernikkel (mørkt fullkornsbrød), 2 skiver fersk mozarella, 1 ring rød paprika, 1 kiwi, 1 kopp svart te. Hvilke land og områder kommer maten fra? (Thommessen 2006:96). Her skal elevene prøve å finne opprinnelsesstedet til varen og regne ut hvilken matvare som har reist lengst og kortest (Thommessen 2006:96). Det neste tema læremidlet tar for seg er om å være prisbevisst. Her står det mest om selve varens innhold. For eksempel at tørr pasta og ris ofte inneholder samme kvalitet uansett hvilket merke som står på pakken, men at dette ikke trenger å være det samme tilfellet med fiskepinner hvor de billige variantene kan inneholde mindre fisk enn de dyre. Derfor er det 17

fornuftig å studere både prisen og innholdet i de ulike varene før du handler (Thommesen 2006:97). Videre er det litt om samiske tradisjoner og etisk mat: Vi vet alle svært godt at mange mennesker i verden sulter. Selv i Norge finnes det mennesker som går sultne hver dag. Samtidig ser vi hver dag rundt oss hvordan mat blir kastet fordi ingen orker eller vil spise mer. Vi kan gå i matbutikker der hyllene er proppfulle av mat i fristende innpakninger. Hvordan kan vi her i Norge gjøre noe med sultproblemet? Selv om vi spiser opp maten på tallerkenen, blir jo ikke de som sulter i andre deler av verden, mindre sultne! Sammenhengen mellom oss og de som sulter, kan virke innviklet, men det finnes faktisk ting vi kan gjøre (Thommessen 2006:98). Deretter beskrives det hvordan svært mange områder i verden har vestlige oppkjøpere med stor makt som har presset prisen for råvarene de kjøper så langt ned at bøndene ikke klarer å leve av sin egen jord (Thommessen 2006:98). Mange har spurt seg om dette er etisk forsvarlig. Derfor har det dukket opp et nytt begrep i dagligvarebransjen: etisk mat. I dette begrepet ligger det at en del matvarer prises på en slik måte at også de som dyrker maten, opplever prisen som rettferdig (Thommessen 2006:98). Dermed presenteres det etiske handel-merket Max Havelaar. Elevene får i oppgave å diskutere fordeler og ulemper med lokal handel kontra etisk handel, og en annen oppgave går ut på å ta en telefon, eller dra på besøk, til noen av de største matbutikkene i deres kommune. Der skal de intervjue innkjøpsansvarlig eller butikksjefen med spørsmål om vedkommende vet hva etisk mat er, om de har etisk mat i butikken i så fall, om det selges mye av disse matvarene. De skal også spørre om plasseringen av disse matvarene i forhold til andre matvarer, om vedkommende ønsker flere etiske matvarer i butikken og om de gjør kundene oppmerksom på fordelen ved å handle etisk (Thommessen 2006:100). Elevene skal jobbe videre med dette, med for eksempel å lage en veggavis med etiske varer samt en reklameplakat for et etisk produkt. Merket Godt norsk, Matmerk og økologisk mat blir presentert - hvasom er kriteriene for merkene og informasjon om dem (Thommessen 2006:100-101). Dermed blir tema balanse i naturen lagt frem (Thommesen 2006:102). 18

Hovedhensikten med økologisk plantedyrking i hagebruk, jordbruk og skogbruk er å ta hensyn til jordas struktur og fruktbarhet ved å dyrke mange ulike vekster. Fruktbarheten blir tatt vare på ved å gjødsle med planterester og dyregjødsel. All bruk av kunstgjødsel, og kjemiske og syntetiske plantevernmidler er forbudt i økologisk landbruk. De som har slaktedyr, må i så stor grad som mulig være selvforsynt med fôr. Det betyr at det som bestemmer hvor mange dyr man kan ha på et bruk, er hvor mye utmark og beitearealer man har (Thommessen 2006:102). Deretter får elevene vite hva som skjer med varen når den skal fram til forbrukeren. Biodynamisk mat blir så beskrevet (Thommessen 2006:102) og eleven får mye informasjon om Ø-merket og informasjon om helsepåstander som omhandler produsentenes ønske om å skrive helsepåstander på varene de lager (Thommessen 2006:104). Et eksperiment følger, hvor elevene skal deles inn i to grupper og den gruppen handler vanlige matvarer og den andre handler økologisk. Før de reiser skal de beregne hva som må kjøpes inn for å lage bakte epler, og lage et prisoverslag. I butikken skal elevene undersøke om prisoverslaget lå an i forhold til virkeligheten, om hvilke merker de økologiske varene har og om produsentene har en internettside som man kan gå inn på å lese om produktene. Til slutt skal elevene lage maten og vurdere hvordan den økologiske maten smaker i forhold til den vanlige (Thommessen 2006:105). Neste tema er om funksjonell mat (Thommessen 2006:106-107), og dernest blir genmanipulert mat og GMO-mat beskrevet (Thommessen 2006:108-109). Reklame er neste emne hvor det beskrives at all reklame har ett eneste mål: å få deg til å forandre adferd i den retningen reklamen ønsker (Thommessen 2006:110). Boken gir eksempler som at produsentene vil at du skal bytte ut gammel jakke med ny, og at du skal kjøpe den nye brusen på markedet enn den du pleier å kjøpe (Thommessen 2006:110). Videre presenteres de forskjellige grepene reklamen har. Det står en tommelfinger på samme side: Vær kritisk, og husk: -there is no such thing as a free luch (Thommessen 2006:111). Eksempler på reklamer følger, etterfulgt av de forskjellige rollene i en reklameprosess. For at en reklame skal få deg som forbruker til å kjøpe, må en rekke personer med ulike roller på banen. Antallet aktører kan variere etter hva slags produkt som skal selges (Thommessen 19