AVSLUTTENDE EKSAMEN I SYKEPLEIE. Hvordan kan sykepleier bidra til at barn i den preoperative fasen opplever trygghet? DATO FOR INNLEVERING: 22.11.13 KANDIDATNUMMER: 213 KULL 180 ANTALL ORD: 9670
Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 2 1.1 Bakgrunn for valg av tema 2 1.2 Presentasjon av problemstilling 3 1.3 Oppgavens hensikt og sykepleierelevans 3 1.4 Oppgavens avgrensing 3 1.5 Begrepsavklaring 4 1.6 Oppgavens oppbygging 5 2. METODE OG BRUK AV KILDER 6 2.1 Beskrivelse av metode 6 2.2 Søk og funn 7 2.3 Kildekritikk 9 3. TEORI 11 3.1 Sykepleieteori av Joyce Travelbee 11 3.1.1 Menneske-til-menneske forhold 12 3.1.2 Kommunikasjon 12 3.1.3 Kirurgisk inngrep en menneskelig erfaring 13 3.2 Teori om barn i sykehus 13 3.2.1 Det preoperative forløpet 14 3.2.2 Informasjon 15 3.2.3 Trygghet 16 3.2.4 Tilknytting og utviklingspsykologiske særtrekk 3-6 år 16 3.2.5 Kommunikasjon gjennom lek 17 3.3 Lovverk 19 3.4 Samfunnsmessige perspektiver 19 3.5 Yrkesetiske retningslinjer 20 4. DRØFTING 21 5. AVSLUTNING 29 LITTERATURLISTE 30 1
1. INNLEDNING Når et barn blir innlagt på sykehus, skal barnet gjenvinne helse samtidig som barnets vekst og utvikling skal fortsette mest mulig normalt. Barn reagerer annerledes på sykdom enn voksne, og symptomene hos barn kan være forskjellige fra de voksnes. Foreldrene spiller en viktig rolle ved sykepleie til barn, og sykepleier må derfor forholde seg til det syke barnet og til familiens reaksjoner og behov. Sykepleie til barn krever en spesiell kompetanse om kunnskap og utvikling til barnet, samtidig som sykepleieren må ha kjennskap til samarbeid med foreldre og søsken (Tveiten, 2012). Denne delen vil gi en innføring i hvorfor jeg har valgt å skrive om sykepleie til barn. Jeg vil deretter begrunne valg av og presentere hensikten med oppgaven og hvorfor oppgaven er relevant for sykepleiere. Videre vil jeg legge frem hvilket fokus jeg har valgt for oppgaven, som blir presentert i avgrensingen. Relevante begrepsavklaringer vil gi lesere en oversikt over begrep som blir gjentatt i oppgaven. Avslutningsvis vil jeg presentere oppgavens struktur. 1.1 Bakgrunn for valg av tema I min avsluttende oppgave har jeg valgt å fokusere på pediatrisk sykepleie, fordi barns helse og velvære under behandling er noe jeg er spesielt interessert i. I min fordypningspraksis var jeg på kirurgisk barnepost, og arbeidsoppgavene mine der inspirerte meg til å fordype meg i problemstillinger som omhandler sykepleie til barn. Perioden på kirurgisk barnepost ga meg kjennskap til og kunnskap om pediatrien, et område jeg ønsker å arbeide videre innenfor etter avsluttende studier. Jeg har fått innsikt i utviklingen til de forskjellige aldersgruppene, og at sykepleier må samarbeider tett med foreldrene. Jeg ønsker derfor for å få dypere og bredere erfaring innenfor dette feltet da barn lett kan bli utrygge i ukjente og omgivelser som et sykehusopphold kan være (Grønseth & Markestad, 2005). 2
1.2 Presentasjon av problemstilling Behovet for sykepleie skyldes en forandring i livssituasjonen og kan være årsak til at barnet trenger et kirurgisk inngrep. En operasjon kan være belastende, både fysisk og psykisk for både voksne og barn. Det kan preges av frykt for smerter, angst, mangel på kunnskap og nye omgivelser som kan skape utrygghet for pasienten (Holm & Kummeneje, 2009). Barn i alderen 4-5 år er spesielt utsatt for uheldige ettervirkninger fordi de preges av umodenhet, følelsesmessig og intellektuelt (Grønseth & Markestad, 2005). Problemstilling jeg har valgt å belyse i denne oppgaven er: Hvordan kan sykepleier bidra til at barn i den preoperative fasen opplever trygghet? 1.3 Oppgavens hensikt og sykepleierelevans Hensikten med dette litteraturstudiet er å søke oppdatert kunnskap om hvordan sykepleier kan møte barn og foreldre på en måte som skaper trygghet under sykehusoppholdet. Som nevnt tidligere blir barn lett utrygge i ukjente omgivelser, derfor blir sykepleiers rolle å opprettholde en normal hverdag så langt det lar seg gjøre. Foreldrenes tilstedeværelse, lek og kjente rutiner er noen elementer som kan bidra til trygghet og velvære hos barnet (Grønseth & Markestad, 2005). Hensikt med oppgaven er å få en kompetanse innenfor dette feltet som vil styrke meg i rollen som utdannet sykepleier. 1.4 Oppgavens avgrensing Jeg har valgt å avgrense oppgaven til barn som skal igjennom et elektivt kirurgisk inngrep for første gang. Dette dreier seg i hovedsak om barn som er innlagt på egne barneavdelinger. Videre har jeg valgt å ikke fokusere på en spesiell diagnose da oppgavens omfang vil bli for bredt. Tidsmessig har jeg avgrenset oppgaven til å ta for seg perioden fra operasjonen er planlagt til barnet ligger på operasjonsstuen, kalt den preoperative fasen (Holm & Kummeneje, 2009). Oppgaven tar for seg barn i førskolealder, dvs. alderen 3-6 år, med fokus på Jean Piagets utviklingsteori i den preoperasjonelle fasen. Jeg vil også anvende Tveitens 3
teorier (1998) som i sin bok Barnesykepleie, argumenterer for at barn i den alderen har flere utviklingspsykologiske særtrekk som har stor betydning ved sykdom og sykehusinnleggelse og hevder at reaksjonene på en sykehusinnleggelse kan være spesielt sterke i denne aldersgruppen. Når et barn blir lagt inn på sykehus, påvirkes hele familien (Tveiten, 2012) og jeg har derfor valgt å inkludere pårørendes rolle i oppgaven. For å begrense oppgavens omfang har jeg valgt å utelukke søsken. Oppgaven vil fokusere på informasjon som blir gitt i forkant av en operasjon og elementer som skaper trygghet til barn som blir innlagt på sykehus. Videre vil jeg se på hvilken betydning det første møtet kan oppleves, avdelingen, de ansatte og hvordan kommunikasjon gjennomføres gjennom lek. Trevelbee (1999) hevder at, for oppnå et menneske-til-menneske forhold, må sykepleier gjennom fem faser. På grunn av oppgavens størrelse og fokus har jeg valgt å kun fokusere på det innledende møtet. Oppgaven vil preges av mitt subjektive syn i drøftningskapittelet, det for å kunne belyse de erfaringene jeg fikk gjennom min praksisperiode og sammenligne disse erfaringene med litteratur som presenteres. Sykepleier vil gjennom oppgaven bli betegnet som sykepleier eller hun. 1.5 Begrepsavklaring Sykepleie- I følge Travelbee er sykepleie en mellommenneskelig prosess der den profesjonelle sykepleiepraktikeren hjelper individ, en familie eller et samfunn med å forebygge eller mestre erfaringer med sykdom og lidelse og om nødvendig å finne mening i disse erfaringene (Travelbee 1999 s. 29). Trygghet- Travelbee (1999) definerer behovet for sikkerhet som et synonym på trygghet og at trygghet er et skritt videre i forhold til tillit. Det finnes flere måter å se trygghet på, i sykepleieyrket blir trygghet sett på som et behov vi mennesker har (Thorsen, 2005). Bidra til- Bistå, assistere, engasjere, avlaste, delta med mer (Synonymer, 2009). Barnehagealder/førskolealder- Personer i alderen 0 18 år defineres som barn. Ved innleggelse på barneavdeling på sykehus vil det derfor være et stort sprik i alder. Sykepleier 4
må ha kunnskap til å dekke barnas behov uavhengig av alder (Tveiten, 2012). Tveiten (1998) betegner førskolealdere som 3-6/7 år. Kommunikasjon I denne oppgaven defineres kommunikasjon som utveksling av meningsfylte tegn mellom to eller flere parter. Begrepet kommunikasjon kommer av det latinske ordet communicare, som betyr å gjøre noe felles, delaktiggjøre en annen eller ha forbindelse med (Eide og Eide, 2007, s. 17 ). Preoperativ fase Denne fasen er perioden fra det har blitt bestemt at barnet skal opereres til barnet har ankommet operasjonsstuen (Almås 2001). 1.6 Oppgavens oppbygging Denne oppgaven består av fem deler, der den første delen gir en innføring i tema og problemstilling. Den andre delen vil gi en beskrivelse av metoden som benyttes, og teorien vil introduseres. Denne delen presenterer også kildekritikk, og gir en oversikt over hvilke databaser som har vært benyttet, samt hvilke søkeord som har gitt de beste funnene. Del tre presenterer hvilken sykepleieteoretikere, annen teori om utvikling til barn og relevant teori fra pensumbøker, forskningsartikler, yrkesetiske retningslinjer og forskrifter. Teorien vil anvendes i del fire, der de ulike argumentene drøftes og sammenlignes. Teoriene vil bli sammenlignet med egne erfaringer fra min praksisperioden. Den avsluttende delen gir en oppsummering av funnene og en konklusjon. 5
2. METODE OG BRUK AV KILDER I følge Dalland (2012) sitat Vilhelm Aubert: er metoden et redskap i møte med noe man vil undersøke. en metode er en fremgangsmåte, et middel, til å løse problemer og komme frem til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av metoder (Dalland, 2012, s. 111). 2.1 Beskrivelse av metode For å besvare denne oppgaven har jeg etter skolens retningslinjer benyttet et kvalitativ litteraturstudie. Det kreves mer enn pensumlitteratur i et litteraturstudie. Det er derfor nødvendig å gjøre seg kjent med relevante kilder for oppgaven (Dalland, 2007). Jeg har samlet relevant litteratur fra anbefalte pensumbøker, og videre fordypet meg i litteratur som tar for seg oppgavens tematikk. Første del vil ta for seg valg av sykepleieteoretiker, der mitt valg falt på Joyce Travelbee fordi jeg mener hennes teori er relevant for denne oppgaven. Travelbees teori legger mye vekt på relasjoner og kommunikasjon. Travelbees teori er i hovedsak rettet mot voksne, men teorien kan også benyttes i møte med barn. Jeg har også valgt å bruke Jean Piaget sin kognitive utviklingsteori. Siden oppgaven tar for seg førskolebarn i alderen 3-6 år vil den aldersgruppen høre til under det Piaget kaller det preoperasjonelle stadiet. Videre vil jeg legge frem aktuell litteratur fra pensumbøkene fra skolen og litteratur jeg selv har funnet relevant for å svare på min problemstilling. Teoridelen vil ta for seg aktuelle fagog forskningsartikler. Etter skolens retningslinjer har jeg valgt ut fire forskningsartikler for å styrke oppgaven. Deretter vil jeg legge frem relevante forskrifter, yrkesetiske retningslinjer og samfunnsmessige perspektiver, som rettes mot oppgaven. Jeg har brukt BIBSYS for å søke etter andre relevante fagbøker. Videre har jeg brukt mye tid på å finne forskningsartikler rettet mot min oppgave. Det har derfor gått mye tid på å søke via 6
databasene skolen anbefaler. Jeg har da hovedsaklig benyttet meg av SweMed+, PubMed fulltekst og Vård i norden. Der har jeg benyttet søkeord som sykepleie (nursing), kommunikasjon (communication), barn (children), sykehus (hospital), preoperativ (perioperative) pediatri (pediatric) og familie (family) opp mot hverandre og har på den måten kommet frem til de aktuelle forskningsartiklene. Jeg endte med å finne forskning som jeg mener kan gi meg svar på min problemstilling, på en faglig og kunnskapsrik måte. Teorien jeg har funnet frem til danner grunnlaget for drøfting. 2.2 Søk og funn I forrige del har jeg beskrevet hvilke databaser jeg har benyttet og hvilke søkeord jeg har brukt for å finne artikler rettet mot min problemstilling. Det tok lengre tid enn forventet før jeg fant den kombinasjonen av søkeord som kunne dekke opp for min oppgave. Det var ofte problemer med å få artikkelen opp i fulltekst og måtte derfor bestille de aktuelle artiklene på skolens bibliotek. Mye jeg fant var på engelsk og har derfor brukte mye tid på oversetting, samt at forskning fra andre land kan ha avgjørende forskjeller i forhold helsetilbudet i Norge. Det tok lengre tid enn forventet å tolke de aktuelle artiklene med ukjente faguttrykk og mye skrift. Dette kan medføre feiltolkninger fra min side. Flere punkter i de artiklene jeg har funnet har flere vesentlige paralleller med min oppgave, selv om artiklene har en annen vinkling. Jeg har tilegnet meg mye relevant kunnskap gjennom datasamlingsprosessen. Nedenfor nevner jeg hvor mange treff jeg fikk gjennom søk på SveMed+. Children 10215 treff Hospital 7501 treff Nursing 8568 treff Trust 118 treff Preparation 1523 treff SveMed+ 1. Etter å ha fått en oversikt over de forskjellige søkeordene begynte jeg å kombinere søkene mine. Mye jeg fant frem til lå ikke tilgjengelig i fulltekst. Men når jeg kombinerte, barn, 7
innlagt, sykehus og familie kom jeg frem til 97 treff. Av treffene var det en artikkel jeg har valgt å bruke i oppgave. Det er en kvantitativ forskning som tar for seg barn på sykehus og hvilken rolle mor har under oppholdet. Jeg fant artikkelen ved å logge meg inn på Vård I Norden og er skrevet av høgskolelektor Hildegunn Sundal. Vård i norden er et nordisk tidskrift som utgis av sykepleierens samarbeid i Norden (SSN), og formidler et bredt spekter av sykepleievitenskap og utvikling for å høyne standarden på sykepleien. - Mors uklare rolle når barnet er innlagt i sjukehus (2001). Sundal, H. 2. Via SweMed+ fant jeg en forskningsartikkel ved å kombinere søkeordet, pasient og informasjon. Artikkelen lå som et tidsskrift på Vård i norden. Det er en kvalitativ studie utført av fylkessykepleier Berit Kvalvaag Grønnestad og førsteamanuensis Astrid Blystad. Deres studie har fokus på hvordan pasienters opplever informasjonen som blir gitt i forbindelse med et kirurgisk inngrep. Det ble foretatt kvalitative forskningsintervjuer så nært opp til operasjon som mulig. - Pasienters opplevelse av informasjon i forbindelse med en operasjon en kvalitativ studie (2004). Grønnestad, B, K & Blystad, A. 3. Etter å ha kombinert søkeordene barn, rettigheter og sykehus fikk jeg opp til sammen 9 artikler. Der var det en artikkel som jeg mener er godt egnet til min oppgave. Den tar for seg barns rettigheter i norske sykehus og hvordan barn og foreldre blir tatt hånd om på sykehuset. Det er en kvantitativ studie utført av Lisbet Nortvedt og Bengt Frode Kase, 2000. - Barns rettigheter i norske sykehus er barn og foreldre fornøyde? (2000). Nortvedt, L og Kase, B, F. PubMed fulltekst. 4. Det kom opp mange treff på PubMed fulltekst, men mange av forskningsartiklene var rettet mot spesifikke diagnoser eller type operasjoner og var derfor ikke til nytte i min oppgave. Med kombinasjonene preoperative, dialouges, children og surgery fikk jeg 2 treff. Artikkel nr. 2 fant jeg interessant. Jeg fikk ikke denne artikkelen opp i fulltekst og måtte derfor 8
bestille den på skolens bibliotek. Forskningsartikkelen er en kvalitativ forskning publisert i Journal of Advanced Nursing. Den tar for seg hva det betyr for et barn og bli lagt inn på et sykehus og barnas emosjonelle reaksjoner og er gjennomført av Berith Wennstrøm, Lillemor R.-M Hallberg og Ingrid Bergh. -Use of perioperative dialogues with children undergoing day surgery (2008). Wennstrøm. B, M. fl. 2.3 Kildekritikk Kildekritikk er de metoder som brukes for å fastslå om en kilde er sann. Det betyr å vurdere og karakterisere de kilder som benyttes (Dalland, 2012, s: 67). I følge Dalland (2012) består kildekritikk av to sider. Den ene omhandler å finne litteratur som best mulig kan belyse problemstillingen. Dette blir gjort gjennom å søke etter litteratur eller kilder. Den andre handler om å gi en begrunnelse for valg av litteratur som er benyttet i oppgaven. Kildekritikk viser at man er i stand til å se kritisk på det kildematerialet man bruker i oppgaven. Hovedtyngden kommer primært fra pensumlitteratur og annen fagboklitteratur. Bøkene er hovedsakelig sekundærkilde, i og med at de stort sett bygger på andres studier (Dalland, 2012). Jeg har søkt opp de aktuelle forfatterne og undersøkt at de er anerkjente innenfor sitt fagområde og mener derfor at kildene er pålitelige. Oppgaven har benyttet teori av Travelbee og Piaget, som er litteratur av en eldre årgang, noe som kunne gi utfordringer i forhold til pålitelighet. Deres teorier er anerkjente og mye brukt i helsefaget, og deres teorier er derfor nyttige for å besvare min problemstilling. I forskningsartikkelen publisert av Sundal, er det noen svakheter knyttet til at den er av eldre dato og at den tar for seg barn i alderen 4-11. Jeg mener allikevel at den er relevant da jeg vil fokusere på barn i førskolealder, 3-6 år. Sundals aldersgruppe overlapper altså min valgte aldersgruppe med to år og mener derfor at hennes funn er delvis overførbar. Grønnestad og Blystad gjennomførte et studie der det ble belyst hvor viktig informasjon er for de aktuelle informantene. Studien tar kun for seg åtte informanter og aldersgruppen varierer fra 29 til 80 år. Utvalget er derfor ikke direkte overførbart til min oppgave, men jeg har 9
likevel valgt å anvende deres teorier om behovet for informasjon, ettersom dette er noe som er svært aktuelt for pasientens foreldre, da sykepleier i stor grad henvender seg til foreldre. Artikkelen gir innblikk i om det er blitt gitt tilstrekkelig med informasjon før et kirurgisk inngrep. Det ble videre formidlet hvor viktig informasjon er for at pasienten opplevelse av trygghet og håp blir ivaretatt. Forskningsartikkelen gjennomført av Nortvedt og Kase er av eldre dato, men legger vekt på hvordan forskrift om barn på sykehus blir gjennomført ved innleggelse. Artikkelen påpeker mangelfull informasjon når det gjelder utlevering av forskrifter til foreldre, og at forskriftene bør revideres. Da det i etterkant av dette studie har blitt gjennomfør endringer ved forskriften, var det relevant å se om endringene har bidratt til forbedringer med tiden. Det svenske studie utført av Wennstrøm, Hallberg og Bergh har flere punkter som er nyttige for denne oppgaven selv om den tar for seg peroperative dialoger under dagkirurgi. Oppgaven min tar for seg den preoperative fasen og barn som er innlagt på barneavdeling, men mye kunne likevel overføres til min oppgave. Aldersgruppen dekker barn fra 6 9 år, som, også er utenfor min avgrensning. Studien går i dybden i å gi tilstrekkelig informasjon i forkant av en operasjon og hvordan det er en sammenheng mellom god oppfølging før, under og etter en operasjon. Artikkelen påpeker at foreldrene kan brukes som en nødvendig ressurs fra første møtet med sykehuset. 10
3. TEORI I denne delen av oppgaven vil jeg presentere teori som kan belyser min problemstilling. I første del vil jeg gå inn på sykepleieteorien til Joyce Travelbee. Videre vil jeg legge frem aktuell teori, som tar for seg det første møtet med avdelingen, informasjon, preoperative forberedelser og kommunikasjon gjennom lek, utvikling, samfunnsmessige perspektiver og etikk. Gjennom teoridelen vil det bli flettet inn relevante forskningsartikler og forskrifter. 3.1 Sykepleieteori av Joyce Travelbee Nedenfor vil jeg presentere Joyce Travelbee og hennes sykepleieteori. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i noen deler av hennes teori, som jeg mener kan være relevant for oppgaven. Joyce Travelbee (1926-1973) fra New Orleans i USA, og er kjent for sin sykepleieteori som fokuserer på de mellommenneskelige dimensjonene i sykepleierfaget. Hun har tidligere jobbet som psykiatrisk sykepleier og lærer i sykepleieutdanningen. Hennes teorier har hatt, og har, stor innflytelse på den norske sykepleieutdanningen. (Travelbee, 1999). Jeg har valgt å anvende Travelbees teori, da teorien gir mulighet for å vinkle hennes synspunkter mot sykepleie til barn. Travelbees definisjon av sykepleie: Sykepleie er en mellommenneskelig prosess der den profesjonelle sykepleiepraktikeren hjelper individ, en familie eller et samfunn med å forebygge eller mestre erfaringer med sykdom og lidelse og om nødvendig å finne mening i disse erfaringene (Travelbee 1999:29) Jeg tolker sitatet fra Travelbee som at sykepleier spiller en viktig rolle i pleien de utfører. De skal se mennesket på en helhetlig måte, men også inkludere omgivelsene rundt pasienten. 11
3.1.1 Menneske-til-menneske forhold Travelbee (1999) bygger mye av sin teori på at sykepleier og pasient skal opprette et menneske-til-menneske forhold som igjen gjøre det mulig å oppfylle sykepleiens hensikt: å ta vare på pasienten. Sykepleier og pasient må klare å se hverandre som unike individer, ikke bare som sykepleier eller pasient. Travelbee hevder at all kontakt sykepleier har med pasienten kan være et skritt nærmere et menneske-til-menneske forhold. Forholdet blir sterkere hvis sykepleier går bevisst inn for å lære den syke å kjenne, og finne frem til de behovene som ivaretar pasienten på en best mulig måte. Et mennekse-til-menneske forhold kommer ikke av seg selv, men blir bygd opp dag for dag. Sykepleier må derfor bruke sin kunnskap og utføre pleien ut i fra hva hun/han tenker og hvilke tidligere erfaringer sykepleieren har. Travelbee (1999) viser til fem faser som er med på å etablere et menneske-til-menneske forhold: Det innledende møtet, framvekst av identitet, empati, sympati og medfølelse, og gjensidig forståelse og kontakt. Det kan variere hvor fort et forhold blir bygd opp, og det kan flate ut i alle de ulike fasene. Å skape tillit til vedkommende gjennom de fem fasene kan skape trygghet for den syke. Som nevnt innledningsvis vil jeg kun gå inn på, det innledende møte. (Travelbee, 1999). Travelbee (1999) definerer det innledende møte når sykepleier møter pasienten for første gang. Dette danner grunnlaget for hvilke inntrykk sykepleier og pasient får av hverandre. Det første møtet kan derfor ha mye å si for tillitsforholdet videre i prosessen. Hun mener videre at observasjoner er et viktig trinn i sykepleieprosessen. 3.1.2 Kommunikasjon Travelbee anser kommunikasjon som det viktigste redskapet for å oppnå gode relasjoner mellom sykepleier og pasient. Hun definerer kommunikasjon som bindeleddet for at sykepleier kan hjelpe pasienten til å mestre sin sykdom. Fremgangsmåten er å bli kjent med pasienten, og deretter dekke pasientens behov. Kommunikasjon skjer både non verbalt og verbalt i møte med pasienten. Den non-verbale kommunikasjonen kan leses gjennom å oppfatte ansiktsuttrykk og kroppsbevegelse, men den kan også overføres gjennom berøring og lukt. Andre eksempler på non-verbal kommunikasjon, er bruk av tegn, symboler, bilder, 12
musikk og dans. Disse kommunikasjonsformene kan alle være del av en prosess for å skape trygghet mellom sykepleier og pasient (Travelbee, 1999). Verbal kommunikasjon er kommunikasjon ved hjelp av ord, både muntlig og skriftlig. Gjennom samtale med pasienten kan sykepleier bruke sine observasjoner som grunnlag for neste møte. Sykepleier kan ha innhentet informasjon om pasienten, gjennom å ha lest journalen grundig, kjennskap til sykdommen og hvilke tiltak som bør iverksettes, uten å kjenne den syke som person. Sykepleier må ha innsikt i hvordan hvert enkelt individ mestrer og takler en situasjon og vil på den måten kunne oppdage innlysende forandringer (Travelbee, 1999). 3.1.3 Kirurgisk inngrep en menneskelig erfaring Travelbee (1999) hevder at et kirurgisk inngrep ikke bare er en prosedyre, men menneskets erfaringer om hvordan man vil reagere på sin unike måte. Det kan derfor være nyttig å reflektere over hva personen som skal gjennomgå et kirurgisk inngrep gjennomgår. I følge Travelbee er det to grunnleggende behov pasienten vil ha oppfylt: Det ene dreier seg om behovet for informasjon og det andre er behovet for sikkerhet. Behovet for informasjon handler om å forstå hva som er planlagt. Den som vet, lar ikke fantasien forsøke å forstå hva som skjer. Mens den som ikke vet, vil lage fantasier om hva som skal eller kan skje. Travelbee definerer behovet for sikkerhet som synonymt med trygghet, og argumenterer for at dette er knyttet opp mot behovet for informasjon. Det oppleves som normalt å føle varierende grader av angst i forkant av et kirurgisk inngrep. Travelbee argumenterer for at det er en sammenhengen mellom angstnivå og hvorvidt de to grunnleggende behovene er dekket. Sykepleierens rolle er å gi fysisk omsorg, oppfylle vedkommendes behov for informasjon og sikkerhet både før, under og etter inngrepet. (Travelbee, 1999). 3.2 Teori om barn i sykehus Når et barn blir innlagt på sykehus, blir barnet revet bort fra hverdagen og behovet for trygghet er vesentlig (Thoresen, 2005). Videre hevder Thoresen (2005) at barns behov for trygghet er sterkere enn hos voksne fordi de til vanlig lever i nærhet til sine foreldre. Barnets 13
kjente og trygge rutiner forsvinner ved innleggelse, og det er derfor viktig at sykepleiers holdninger er rettet mot barnet og familiens behov for å skape trivsel. Barn som blir lagt inn på sykehus, reagerer som oftest annerledes på innleggelse enn voksne. Det er fordi barn ikke er ferdig utviklet og symptomene kan være mer diffuse. Det er også viktig å ta høyde for at barn uttrykker seg annerledes enn voksne. Barn i førskolealder kan i stor grad gi uttrykk for sine behov, men det er allikevel nødvendig med tilstedeværelse fra foreldre. Dette har sammenheng med at foreldrene forstår og leser barnet sitt bedre enn sykepleiere og dekker derfor barnets behov i større grad (Tveiten, 1998). Barn kan oppleve redsel for å bli forlatt, og frykten for at foreldrene skal forsvinne ut av rommet kan være med på å prege barnets trygghetsfølelse. Frem til 1960-70 tallet var det vanlig at foreldre ikke fikk være delaktig når barnet ble lagt inn på sykehus. I dag oppfordres foreldrene til å være mest mulig hos barnet gjennom hele oppholdet. Det viser seg å ha god effekt på liggetiden og mulighetene for permisjonsordninger er positivt for barnet. Dette er et resultat av kunnskap om barns tilknytningsbehov, som ble kjent på 1950-tallet (Grønseth & Markestad, 2005). Høgskolelektor Hildegunn Sundal har gjennom sitt kvantitative studie hatt fokus på å arbeidsfordelingen mellom sykepleier og mor når barnet er innlagt på barnestue. Her blir det tatt utgangspunkt i forskrift om barn i sykehus. Personalet har ansvar for å avklare med foreldre hvilke oppgaver de føler de vil ha ansvar for, og hva sykepleiers rolle skal være. Så langt det er mulig skal det samme personalet ta seg av barnet i perioden barnet er innlagt på sykehus. Det kom tydelig frem at mødrene følte et hovedansvar for barnet på sykehuset. Det var flere av informantene som ga uttrykk for at det var vanskelig å gå fra barnet sitt og få avlastning (Sundal, 2001). 3.2.1 Det preoperative forløpet Fra den dagen det er besluttet å utføre et bestemt inngrep til pasienten ligger på operasjonsbordet blir kaldt den preoperative fasen. Det kan innebærer innleggelse samt forhåndsprosedyrer og undersøkelser i forkant av en operasjon. For barn kan dette være smertefulle prosedyrer i tillegg til frykt for selve operasjonen (Holm & Kummeneje, 2009). Førskolebarn gir stadig mer oppmerksomhet til kroppen sin, selv om forståelsen ikke er fullt 14
ut tilstede. Derfor kan angstnivået øke betraktelig når barnet skal gjennomføre prøver og undersøkelser forbundet med kroppen (Tveiten, 1998). Sykepleiere er som regel nøkkelpersonene gjennom et sykehusopphold. Den viktigste rollen sykepleier har ved et kirurgisk inngrep er å informere, redusere kirurgisk stress, smertebehandling, mobilisering og ernæring. Sykepleiers innsats før, under og etter er avgjørende for at pasienten kommer seg i den postoperative fasen (Holm & Kummeneje, 2009). En studie utført av den svenske anestesisykepleieren Berith Wennstrøm, professor Lillemor Hallberg og førstelektor Ingrid Bergh, viser at tilpassede og gode forberedelser i forkant av en operasjon, samt støtte i det postoperative forløpet gir tilfredsstillende resultater. Videre kom det frem at foreldrene er avgjørende i å forberede og støtte sine barn. Kvaliteten på informasjon, og støtte fra sykepleier gjennom hele prosessen gir en opplevelse av omsorg og evne til å takle situasjonen for både barnet og foreldrene (Wennstrøm et al, 2007). 3.2.2 Informasjon Ved et elektivt kirurgisk inngrep har sykepleier mulighet til å informere pasienten i god tid før operasjon, og deretter bygge videre på den informasjonen som allerede er gitt på ved innkomst. Dette kan gjennomføres ved å gi pasienten skriftlig informasjon sammen med innkallingsbrevet, ringe til pasienten og videre gjennomgå informasjonen på sykehuset. Det vises at preoperativ informasjon er med på å redusere angst, stress og smerte hos pasientene (Holm & Kummeneje, 2009). En kvalitativ studie utført av fylkessykepleier Grønnstad og førsteamanuensis Blystad (2004), har som fokus å finne ut hvordan pasienter opplever informasjonen som blir gitt i forkant av en operasjon. Studien tyder på at det er betydelige hull i informasjonene som blir gitt (Grønnestad & Blystad, 2004). Preoperativ informasjon eller undervisning har best effekt hvis det blir gitt en uke før innleggelse for voksne (Holm, 2009). Til barn bør informasjonen gis i samsvar med alderen, jo yngre barnet er, jo tettere opptil operasjonen bør informasjonen bli gitt. Det er viktig å gi informasjon i passende mengde, til riktig tid og på en måte slik at barnet forstår det. Det kan derfor være lurt å informere når barnet er uthvilt og viser nysgjerrighet til opplysninger (Grønseth & Markestad, 2005). Til barn i førskolealder er det viktig med kort og enkel informasjon. De lever i en verden fylt med masse fantasi og magiske forestillinger. Ofte blir 15
rekkefølgen mellom årsak og virkning stokket på. Gjennom informasjon kan stressreaksjonen minske og barnet kjenner seg derfor tryggere. Barns behov for informasjon forandres med alderen og skal derfor være tilpasset barnets alder og modningsnivå (Holm & Kummeneje, 2009). Tveiten (1998) mener at det kan være krevende å informere barn i førskolealder. Informasjon må gis i passende mengde, tilpasset barnets alder og modenhet. Sykepleiers rolle blir derfor å finne de midlene som fanger barnets oppmerksomhet, på det nivået barnet er. Eksempler kan være å gi informasjon muntlig, gjennom bilder og illustrere prosedyrer på dukker, ved å la barnet benytte sansene sine, se, føle og høre. 3.2.3 Trygghet I følge Thorsen (2005 s. 15) er det vanskelig å definere trygghet, men på generell basis kan man si at trygghet ofte henger sammen med tidligere erfaringer i livet. Når sykepleier informerer, viser hun kunnskap og kompetanse som bidrar til at pasienten får en oversikt over situasjonen og gir en opplevelse av kontroll. Dette er med på å skape tillit til personalet og skape trygghet for pasienten Grønnestad og Blystad (2004). Trygge relasjoner er et grunnleggende behov vi mennesker har, og det er spesielt viktig for barn med trygge omgivelser rundt seg. Sykepleier har derfor en viktig oppgave i å fremme gode relasjoner til barn og til deres omsorgspersoner, samtidig som sykepleier må opptre som trygge og stabile personer (Eide & Eide, 2007). 3.2.4 Tilknytting og utviklingspsykologiske særtrekk 3-6 år Felles for alle mennesker handler tilknytting om å danne relasjoner og knytte følelser til de rundt seg. Tilknytning starter tidlig i utviklingen hos barn. Relasjoner knyttet til nære omsorgspersoner i barndommen har stor betydning for hvordan vi videre utvikler oss, og hvordan relasjonen blir i møte med andre senere i livet (Eide & Eide, 2007). Tveiten (1998) mener barn i alderen 4-6 år har en del utviklingspsykologiske særtrekk som har betydning ved sykdom og ved sykehusinnleggelse. Gjennom et opphold på sykehus, vil det være endringer i rutinene, ukjente mennesker, nye omgivelser, og prøver og undersøkelser 16
som kan være vonde. Dette er med på at barnet kan føle seg truet, stresset og følelsen av å ikke mestre situasjonen. Stress kan medføre at barnets mestringsevne forsvinner og videre medføre at barnet trekker seg tilbake til et tidligere utviklingstrinn, noe som kalles regresjon (Grønseth & Markestad 2005) Jean Piaget (1896-1980) var en sveitsisk psykolog, biolog og filosof. Han startet tidlig å interessere seg for barn og utvikling, og er kjent for sine utviklingsteorier. Piaget ser barnet i et helserelatert perspektiv og var interessert i å finne ut hvordan barn tenkte i sammenlignet med voksne. (Tetzchner, 2012) Piages teori beskriver barnets utvikling i fire stadier. Hvert av de fire stadiene tar for seg kvalitative forandringer i barnets kognitive strukturer. Piagets preoperasjonelle fase tar for seg barn mellom 2 til 6 år (Tetzchner, 2012). Piagets mener at barnet i den alderen fremdeles ikke har noe forhold til antall, størrelse og mengde. Barnet har en egosentrisk tankegang og ser seg selv i sentrum, og kan derfor se på seg selv som årsak til innleggelse. I denne alderen er barnets tankegang preget av animisme, det vil si at ikke-levende ting blir levende (Tetzchner, 2012). Et eksempel på det kan være at barnet som skal få en stikkpille, kan mistolke det til å tro at det er en pille som stikker. Piagets teori mener videre det skjer store intellektuelle framskritt hos barnet i den preoperasjonelle fasen. Det viser seg at nyere hjerneforskning og Piagets faser om utvikling, indikerer det samme; at barn er i stand til å håndtere forskjellige typer informasjon i bestemte stadier i utviklingen. Barn er født med en enorm læringskapasitet og nysgjerrighet, men blir informasjonen gitt på en måte som ikke møter barnet på det stadiet de er, blir ikke informasjonen oppfattet på en hensiktsmessig måte (Webster- Stratton, 2013). 3.2.5 Kommunikasjon gjennom lek Selv om et barn er sykt, foregår normal utvikling. Det er derfor viktig å legge til rette for stimulering, slik at barnet kan utvikle seg normalt, samtidig som barnet blir behandlet. Stimulering må være tilpasset den syke og konsekvensene av sykdommen (Tveiten, 1998). Korsvold (2002) bekrefter at sykepleiere må se mulighetene for lek, med de begrensningene som ligger i sykdommen og i sykehusmiljøet. Det kan være tidkrevende og utfordrende for sykepleier å utvikle et tillitsforhold med barn på sykehus. Som oftest er barn skeptiske til fremmede mennesker, spesielt når barnet er i en 17
ukjent situasjon. Lek og samtale med barn er nøkkelen til varig bånd og en positiv relasjon. Leken forgår spontant og frivillig, og skje på barnets premisser, i en verden utenom virkeligheten. Lek er viktig for identitetsutviklingen, og er med på å hjelpe barnet til å være seg selv. Gjennom lek kan sykepleier forstå barnets virkelighetsoppfatting og tilpasse møte på deres nivå (Grønseth & Markestad, 2005). Piaget mente at lek er grunnleggende for den kognitive utviklingen hos barn og at ytre påvirkninger kan brukes til lek. Han mente også at lek kan føre til positive egenskaper som; fremme motoriske ferdigheter, skjerpe sansene, fremme empati, vekst i ordforrådet og bedre konsentrasjon. I alderen 3-7 år preges leken av symbol-lek og late-som-lek (Tetzchner, 2001). Sykepleier må derfor se mulighetene som ligger til rette på sykehuset. Å inkludere barnet i enkelte prosedyrer, ved å la dem leke med sykehusutstyr kan avlede barnas tanker bort fra det skumle (Korsvold, 2002). En kvantitativ studie gjennomført av Nortvedt og Kase har gjennom spørreundersøkelser i Norske sykehus prøvd å finne ut om foreldre til syke barn opplever at forskriftene om barn i sykehus blir ivaretatt. Tidligere var det lite fokus rundt barn som var innlagt på sykehus. Det ble sagt at det beste for barnet var å være uten foreldrene på sykehuset. Årsaken til det var at barna hadde så lett for å begynne å gråte eller bli urolige når foreldrene kom og gikk (Nortvedt & Kase, 2000). Hvert barn er unikt, og det er vanskelig å finne en konkret formel for hvordan sykepleier skal kommunisere med barn. For at sykepleier skal kunne samarbeide med barn og foreldre må sykepleieren ha kunnskap om kommunikasjon. Lek blir brukt som et kommunikasjonsmiddel for å forberede, informere og avlede det syke barnet og bidra til å se den friske siden. Sykepleier kan skape tillit og trygghet til barn gjennom lek, men en forutsetning for godt samarbeid er at sykepleier er trygg på sine handlinger (Korsvold, 2002). Sykepleier bør anstrenge seg for å skape tillit uansett varighet på sykehusoppholdet, da det uavhengig av tidsperspektiv er gjeldene for opplevelsen av sykehusinnleggelsen for barn. Som nevnt tidligere er det enkelte særtrekk som går igjen hos barn. Sykepleier må møte barnet på deres nivå, formidle budskapet på en måte som er enkelt for barnet å forstå. Det er viktig å gi mulighet for spørsmål fra barnet og bruke tid. Å vise interesse for det barnet interesserer seg for er med på å gi en følelse om å ha noe tilfelles. Kommunikasjon gjennom lek er et viktig verktøy som gjør barnet delaktig (Grønseth & Markestad, 2005). 18
3.3 Lovverk Under dette punktet har jeg valgt å ta med de forskriftene jeg ser som relevante for oppgaven og som kan bidra til å svare på min problemstillingen. - Forskrift om barns opphold i helsesituasjon, 2000, kapittel 1. Generelt, 5, står det at Barn skal fortrinnsvis tas hånd om av det samme personalet under oppholdet. Forskriften mener at personalet skal være oppdatert om utvikling og behov, samt informere og veilede foreldre om mulige reaksjoner (Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon, 2000). - I forskrift om barns opphold i helseinstitusjon, kapittel 2. Samværsrett for foreldre m.m. 6, sier at: Barn har rett til å ha minst en av foreldrene hos seg under institusjonsoppholdet i den grad det følger av pasient- og brukerrettighetsloven 6-2. Ved alvorlig/livstruende sykdom skal begge foreldrene få være hos barnet. Formålet med denne forskriften vil være at personalet plikter til å avklare med foreldrene hvilke oppgaver de ønsker og kan utføre for barnet. foreldrene skal få informasjon fortløpende og få avlastning ved behov (Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon, 2000). - Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon kapittel 4. Aktivisering/ undervisning. 12. Sier at: Barn skal aktiviseres og stimuleres så langt deres helsetilstand tillater det, jf. Pasientog brukerrettighetsloven 6-3. Det skal avsettes egnet areal og tilstrekkelig utstyr til undervisning, aktivisering og stimulering av barn på ulike alderstrinn (Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon, 2000). Meningen med disse forskriftene er å styrke rettighetene til barn som er innlagt på sykehus. Videre innholder den hvilke plikter sykehuset har i forbindelse med et sykehusopphold. 3.4 Samfunnsmessige perspektiver Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har som mål å sikre barns levekår. Barn kommer fra ulike hjem med forskjellige økonomiske og sosiale forutsetninger, det vil derfor være et ønske om at barn skal vokse opp i et hjem med stabilitet og trygghet samtidig som alle barn skal ha like god tilgang til samme rettigheter (NOU 1996: 13. 1996). 19
De fleste pasienter som legges inn for planlagt kirurgisk behandling, har som regel vært gjennom de nødvendige prøver og undersøkelser poliklinisk. Før var det vanligere å møte opp på sykehuset dagen før avtalt operasjon, men i dag er det vanligere for de fleste å komme samme dag som inngrepet skal utføres. Dette er med på å redusere kostnadene for sykehusene, men det gir personalet på avdelingen mindre mulighet og tid til å bli kjent med pasienten. Dette kan medfører dårligere forberedelser for pasienten både fysisk og psykisk (Holm & Kummeneje, 2009). 3.5 Yrkesetiske retningslinjer Yrkesetiske retningslinjer gir sykepleier en innføring i grunnleggende verdier for å yte sykepleie. Sykepleier har en plikt til å yte omsorg til personer uavhengig lidelse. Sykepleien skal være kunnskapsbasert og bygge på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene. Retningslinjene er stadig i utvikling, og gjenspeiler et samfunn i endring. I denne oppgaven har jeg valgt å ta med retningslinjer om sykepleieren og pasienten (Norsk Sykepleieforbund, 2011). Punkt 2.3. Sykepleieren ivaretar den enkelte pasients behov for helhetlig omsorg. Punk 2.4. Sykepleier fremmer pasientens mulighet til å ta selvstendige avgjørelser, ved å gi tilstrekkelig, tilpasset informasjon og forsikre seg om at informasjonen er forstått (Norsk Sykepleieforbund, 2011. s. 8). Jeg har valgt å kun ta utgangspunkt i disse to punktene, da jeg ser de mest relevant for oppgaven og sykepleie til barn. 20
4. DRØFTING Jeg vil i denne delen ta for meg problemstillingen og drøfte teori og funn fra forskningsartikler opp mot hverandre. I drøftingen vil jeg komme meg egne synspunkter, etter mine erfaringer på kirurgisk barnepost. Sykepleiers rolle: Travelbee betegner sykepleie som en mellommenneskelig prosess, som bidrar til etablering av et menneske-til-menneske forhold, og som gjør det mulig for sykepleier å realisere mål og hensikt med pleien. Med det mener hun å hjelpe individet, familien og samfunnet på en helhetlig måte (Travelbee, 1999). Korsvold (2002) mener at sykepleier gjennom vurderinger må, sette seg inn i hvordan barnet har det og tilpasse barns behov deretter. Korsvold (2002) mener på linje med Travelbee (1999) og yrkesetiske retningslinjer (2011) at sykepleie handler om å se hele mennesket ikke bare det tekniske. Barn er ofte skeptiske til fremmede, spesielt når alt er nytt og ukjent, som på et sykehus. De trygge rammene og rutinene brytes, og barnet trenger derfor stabilitet og forutsigbarhet. Når et barn blir revet bort fra hverdagen kan det oppstå reaksjoner som stress som igjen kan være med på å overstige barnets mestringsevne. Dette kan gi reaksjoner som tilbaketrekning, separasjonsangst og regresjon til tidligere utviklingstrinn (Grønseth & Markestad, 2005). Studien gjennomført av Wennstrøm et al., (2007) påpeker også følelsesmessige reaksjoner hos barn ved innleggelse på sykehus. Reaksjonene kan omfatte angst, tristhet, forverring av kroppsbildet og frykt for tap av kontroll over seg selv og kroppsfunksjonen. Frykt for atskillelse, tap av kontroll og ukjente rutiner er med på å gi følelsesmessige reaksjoner ved sykehusinnleggelse for et barn. Barns opplevelse av angst, tristhet, frykt, ensomhet og sinne var bare noen reaksjoner som kom tydelig frem. Wennstrøm et al, (2007) fant at preoperative tegninger var med på å redusere angst, noe som igjen gjorde at barnet taklet situasjonen på sykehuset bedre. Studiet har også kommet frem til at et tidlig samarbeid mellom sykepleier, barnet og foreldrene har gitt en kontinuitet i samarbeidet. Fra tiden barnet fikk beskjed om operasjon og frem til operasjonsdagen, ble de kontaktet av ansvarlig sykepleier, det ble gjennomført tre intervjuer, hvor barnet selv fikk snakke fritt. Oppfølgingsspørsmålet var om barnet kunne tegne hvilke forventninger og følelser de hadde rundt det at de skulle til operasjon. Videre ble det vist bilder som illustrerte 21
hele forløpet. Disse metodene hjalp både barn og foreldre til å takle første møtet på sykehuset, da de ble møtt av et kjent ansikt. Angstnivået ble betraktelig senket, samtidig som det ble tilrettelagt for mellommenneskelig tillit tidlig ved første møtet. Barn i førskolealder er utsatt ved innleggelse på sykehus, utryggfølelsen forsterkes av følelsesmessige og intellektuell umodenhet. Å møte barnets behov er viktig for å skape tillit og trygghet. Et vesentlig behov for barnet er foreldrenes tilstedeværelse (Grønseth & Markestad, 2005). Foreldrenes tilstedeværelse vil jeg drøfte nærmere under punktet, foreldrenes rolle. Eide og Eide (2007) mener at trygghet handler i stor grad om følelsen av kontroll. Kontroll oppleves i kjente trygge omgivelser hvor barnet vet hva som skal skje. Sykepleie må derfor vise forståelse, informere og forklare barnet hva som skal skje for å gi økt følelse av kontroll. Det kan være utfordrende for sykepleier å skape et tillitsforhold til barnet. Kommunikasjon menes å være nøkkelen til å skape tillit hos barn (Grønseth & Markestad, 2005). Travelbee (1999) mener også at for å etablere gode relasjoner mellom sykepleier og pasient, er kommunikasjon det viktigste redskapet sykepleier har. Dette er tidkrevende og utfordrende, fordi barn ofte er skeptiske til fremmede mennesker og nye omgivelser. I tillegg må sykepleier utføre skremmende prosedyrer (Grønseth & Markestad, 2005).Sammenlignet med studie gjennomført av Wennstrøm (2007) tyder det på at barnet har god effekt av å ha møtt eller snakket med sykepleier på forhånd. Preoperative dialoger i forkant av innleggelse bidro til å redusere stress, skape mellommenneskelig tillit og kontroll hos barnet. I forskrift om barns opphold i helseinstitusjon, menes det at barn hovedsakelig skal forholde seg til det samme personalet under oppholdet. Og at sykepleier skal ha kunnskap om utvikling og behov rettet mot aldersgruppen, samt informere og veilede foreldre (Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon, 2000). Dette er en godt utarbeidet forskrift som kan være til nytte for både sykepleier og pasient med deres foreldre. Dessverre er min opplevelse fra praksis at forskriften ikke blir ivaretatt. Sykepleiere jobber stort sett i turnus, med vakter som variere fra dag til dag. Sykepleiere på vakt blir som regel plassert etter kvalifikasjoner og behov hos pasienten på avdelingen. Studiet gjennomført av Nortvedt og Kase (2000) bekrefter mine mistanker om implementering av forskriften. Gjennom deres undersøkelse kom det tydelig frem at det ble vanskelig å følge opp at barn hovedsakelig skal tas hånd om av det samme personalet. Dette 22
skyldes sykehuset turnusordninger for leger og sykepleiere. Nortvedt og Kase (2000) konkluderer med at det var en utfordring for sykehuset å imøtekomme denne forskriften. Det første møtet mellom sykepleier og pasient preges av et førsteinntrykk og tidligere erfaringer fra lignende situasjoner. Selv om sykepleier har kunnskap om utviklingsnivå, sykdom og tiltak deretter, kjenner ikke sykepleier akkurat dette barnet (Korsvold, 2002). Travelbees (1999) teori vektlegger at det første møtet er avgjørende for å skape et mennesketil-menneske forhold med pasienten. Og at det innledende møtet har mye å si for at et tillitsforhold skal kunne vare gjennom hele sykehusoppholdet. Sykepleier har derfor en særlig viktig oppgave i å skape et godt første møte. Ved et elektivt inngrep har sykepleier mulighet til å forberede barnet samt deres foreldrene i god tid før operasjon. Dette kan for eksempel gjøres ved å sende ut informasjon og bilder som illustrer forløpet (Holm & Kummeneje, 2009). Når det er mulighet for å gi informasjon i forkant av et inngrep, bør dette benyttes ettersom det er hensiktsmessige for både pasienten og sykepleier. Informasjon om prosedyrene og forløpet bidrar til at alt ikke er fremmed og nytt for barnet. Som tidligere nevnt har Travelbee utviklet sin teori rundt voksne pasienter. Jeg mer allikevel at hennes teori kan brukes i forhold til barn, da Trevelbee er opptatt av å møte den enkelte pasient som et unikt individ, og at sykepleier må møte pasienten med empati og sympati. Videre er hun opptatt av at sykepleier må forstå pasientens egne opplevelse av situasjonen (Travelbee, 1999). Jeg forstår derfor Trevelbees teori som at sykepleier må møte barnet på det nivået han/hun er, avhengig alder og lidelse. Korsvold (2002) mener at sykepleier må ta utgangspunkt i pasientens behov ved å få kjennskap til hvordan barnet har det. Foreldrenes rolle: Foreldrenes bekymringer og redsel smitter lett over på barnet, sykepleiers rolle vil derfor være å redusere opplevelsen av stress og angst hos foreldrene, og jobbe med å finne måter som kan skape tillit og trygghet hos både barnet og foreldrene (Grønseth & Markestad, 2005). Grønnestad og Blystad (2004) har gjennom sitt studie funnet ut at informasjon bidrar til en opplevelse av å bli ivaretatt og føle trygghet. Når sykepleier informerer får barnet og deres foreldre en følelse av at sykepleier har kunnskap og kompetanse som underbygger følelsen av å bli ivaretatt. Travelbee (1999) mener på linje med Grønnestad og Blystad (2004) at informasjon er knyttet opp mot behovene for sikkerhet og trygghet. Videre i studiet til 23
Grønnstad et al, (2005) blir det påpekt stor etterspørsel hos foreldrene etter informasjon i den preoperative fasen. De fleste opplever å måtte vente på informasjon som skulle bli gitt og at ventingen blir beskrevet som svært belastende. Det kom også frem at informasjon gir muligheter til å forberede seg på det som skal skje videre. Det var et ønske om å bli informert om hvordan forløpet utartet seg og hva de kunne ha i vente. Det ble betraktet som nyttig og relevant og få den kunnskapen på forhånd. Både Nortvedt og Kase (2000) og Grønseth og Markestad (2005) nevner at før i tiden ble foreldrene anbefalt å ikke være tilstede når barnet var innlagt på sykehus. Dette ble begrunnet med at barn ofte gråt når foreldrene kom og gikk, og at det ble en større belastning for barnet enn at de ikke var tilstede i det hele tatt. Wennstrøm et al, (2007) mener at foreldrene er avgjørende i å støtte sine barn på sykehus, noe Grønseth og Markestad (2005) kan bekrefte. Som sykepleiestudent har jeg sett betydningen av å ha foreldrene tilstede under sykehusoppholdet. De kjenner barnet sitt best og kan være med på gi gode råd i pleien sykepleier yter. Videre var foreldrene gode støttespillere for at sykepleier skulle bli kjent med barnet. I følge forskrift om barns opphold i helsesituasjon har barn nå rett til ha med seg en foreldre under sykehusoppholdet, hvis det foreligger alvorlig sykdom har begge rett til å være der. Videre sier forskriften at sykepleier må avklare arbeidsfordelingen med foreldrene informere fortløpende og gi avlastning ved behov (Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon, 2000). I studiet utført av Sundal (2001) kom det frem at mors rolle ble oppfattet som utydelig. Utsagnet fra Sundal (2001) viser at mødre følte at de fikk et ansvar langt utenom deres komfortsone. En mor forteller; Eg følte kanskje at det var eg som hadde ansvaret. Det kan vere fordi eg tok ansvaret. Eg gav dei andre kanskje ikkje sjansen, eg veit ikkje. Det er no eg som kjenner han best. Jeg tolker dette sitatet som at mor opplevde at arbeidsfordelingen var utydelig og at sykepleier ikke har involvert seg i mors tanker rundt oppholdet. Det kom videre frem at mødrene syntes det var vanskelig å forlate barnet sitt og at de ikke fikk spørsmål om avlastning. Mødrene ville gjerne ta seg av den vanlige omsorgen, men at manglende kunnskap fra mødrenes side var med på at de følte seg utrygge og lite fulgt opp når barnet var sykt. Det kom tydelig frem lønnsomheten ved å avklare et skille i ansvarsfordelingen når det gjaldt pleien. Det var et ønske om et tydelig skille mellom ansvarsfordelingen når det gjaldt pleien. Studien viser at det er viktig at mor og sykepleier utfyller hverandre i pleien av barnet (Sundal, 2001). 24