Vern mot akutt forurensning 1
Innhold Beredskapsdirektørens forord 3 Beredskapsavdelingens målsetninger 2010 2013 4 Forvaltningsoppgaver innen akutt forurensning 5 Forebyggende tiltak mot akutt forurensning 6 Skadebegrensende tiltak ved akutt forurensning 7 Kystverkets ansvar for forebyggende og skadebegrensende tiltak 8 Akutt forurensning skader miljøet 9 Beredskap mot akutt forurensning 10 Privat beredskap 10 Offentlig beredskap 10 Mottak og behandling av meldinger om akutt forurensning 11 Aksjon mot akutt forurensning 12 Beredskapens muligheter og begrensninger 14 Oversikt over beredskapsdepoter 16 Beredskapsutstyr i Norge 17 Samarbeidsavtaler 18 Varsling av akutt forurensning 19 2
Beredskapsdirektørens forord Det beste tiltaket mot skader som følge av akutt forurensning er å sørge for at ulykkene ikke skjer. I Kystverket jobber vi derfor kontinuerlig med forebyggende tiltak for å redusere risiko for akutt forurensning til et minimum. Hvis en situasjon skulle oppstå vil Kystverket, som ansvarlig etat for statens beredskap mot akutt forurensning, iverksette tiltak for å minimalisere skadene og normalisere situasjonen. Ved å beskrive premissene og prioriteringene for dette arbeidet ønsker vi å synliggjøre grunnlaget for denne beredskapen og hvilke områder vi vil prioritere de neste årene for å styrke denne. Dette arbeidet er beskrevet i beredskapsavdelingens strategiske plan for perioden 2010 2013. Målsetningene fokuserer på tre arbeidsområder: forvaltningsoppgaver innen akutt forurensning, forebyggende tiltak mot akutt forurensning og skadebegrensende tiltak mot akutt forurensning. Statens beredskap mot akutt forurensning består av flere oppgaver enn de som er omtalt. Disse skal fortsatt ivaretas, men målsetningene viser hvilke oppgaver vi skal satse spesielt på neste årene. Denne prioriteringen er basert på utviklingstrekk innen transportsektoren, særlig skipsrelatert transport i tillegg til kunnskap og erfaringer etter gjennomførte aksjoner. I neste fireårsperiode er det vår målsetting å bli bedre innen forebygging av hendelser, samtidig som kapasiteten til å rydde opp i akutte forurensningssituasjoner skal styrkes. Vi vil oppnå dette ved å optimalisere måten vi er organisert på, måten vi øver og driver kompetansebygging på, måten vi gjennomfører aksjoner og evaluerer disse på og en rekke andre større og mindre tiltak. Vi vil arbeide tett sammen med private og kommunale aktører innenfor beredskap mot akutt forurensning og i sterkere grad sikte på en styrket samordning av beredskapstiltakene innenfor rammene av den norske samarbeidsmodellen. I tillegg vil vi arbeide for å styrke beredskapen også for de landbaserte hendelsene. God beredskap mot akutt forurensning er et viktig grunnlag for næringsutvikling og bosetting langs kysten. Kystverket er underlagt Fiskeri- og kystdepartementet (FKD), og rammene for vår virksomhet og prioriteringer er avhengig av årlige tildelingsbrev, men innenfor disse rammene vil denne strategien ligge til grunn for våre viktigste satsinger og prioriteringer de neste årene. Statens beredskap mot akutt forurensning er innrettet mot større forurensningstilfeller, men ikke på verst tenkelig hendelse, og er basert på vurdering av miljørisiko. Det betyr at det sentrale i vårt arbeid alltid vil være å bevare miljøet og sikre dette mot varig skade som følge av akutt forurensning, selv om dette kan medføre kortsiktig forurensning av naturområder og rekreasjonsområder. Aktivt samarbeid med andre beredskapsorganisasjoner, etater og myndigheter nasjonalt og internasjonalt er en viktig forutsetning for å lykkes med en god nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Med en felles bevissthet om hvilke oppgaver som prioriteres i årene som kommer, kan vi sammen skape en god nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Våre målsetninger er beskrevet i denne brosjyren sammen med en presentasjon av våre viktigste oppgaver. Horten, januar 2010 Johan Marius Ly Beredskapsdirektør 3
Beredskapsavdelingens målsetninger 2010 2013 For å videreutvikle beredskapen og sikre at avdelingen ivaretar de oppgaver og forventninger som er beskrevet i blant annet Stortingsmelding nr. 14 (2004 2005) På den sikre siden sjøsikkerhet og oljevernberedskap, Regjeringens nordområdestrategi og i andre føringer gitt av FKD har avdelingen vurdert viktige oppgaver som må gjennomføres i årene fremover. Disse oppgavene har vi delt i tre kategorier: forvaltningsoppgaver, forebyggende oppgaver og operative oppgaver. 4
Forvaltningsoppgaver innen akutt forurensning Som ansvarlige for statens beredskap mot akutt forurensning har Kystverket en landsdekkende forvaltningsmyndighet ved akutt forurensning. Videre tilligger det Kystverket å sørge for at beredskapen til enhver tid er dimensjonert riktig i forhold til risiko. Kystverket har hjemmel til å gi pålegg ved akutt forurensning og å føre tilsyn ved hendelser med akutt forurensning. Kystverket har også et landsdekkende ansvar for å samordne den private, den kommunale og den statlige beredskapen mot akutt forurensning. Målsetninger Ha nordområdene i fokus ved deltakelse i utredningsarbeid og relevante nasjonale og internasjonale fora. Synliggjøre Kystverkets ansvar og rolle i samfunnet når det gjelder beredskap mot akutt forurensning gjennom blant annet tilsyn og aktivt informasjonsarbeid. Synliggjøre Kystverkets kunnskap om beredskap mot akutt forurensning gjennom egne utredninger, høringsuttalelser, deltakelse i ulike faglige fora osv. Gjennomføre en ny miljørisiko- og beredskapsanalyse som grunnlag for å anbefale hensiktsmessige sannsynlighets- og konsekvensreduserende tiltak, herunder tiltak for riktig dimensjonering av beredskapen, samt etablere rutiner for oppdatering av analysene. Styrke Kystverkets samordning av beredskapen nasjonalt gjennom blant annet å: o sluttføre prosjektet Helhetlig kompetanseutvikling o avklare bruk av Enhetlig innsatsledelse (EIS) i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere Statens forurensningstilsyn) o styrke samordningselementet i forbindelse med øvelsesvirksomheten. Styrke tilsynet ved akutte hendelser for å sikre at tiltakene som iverksettes gir mest mulig miljøeffekt ved blant annet etablering av bedre rutiner, styrke opplæring i tilsyn og øke tilstedeværelsen på skadested. Avklare om hjemmel for oppfølging av mindre tilfeller av akutt forurensning kan delegeres til et lavere forvaltningsnivå. Avklare om kravstilling til, og tilsyn med, kommunal beredskap mot akutt forurensning bør overføres fra Miljøverndepartementet til Fiskeri- og kystdepartementet. 5
Forebyggende tiltak mot akutt forurensning Det viktigste i beredskapsarbeid er å gjennomføre tiltak som virker forebyggende slik at akutt forurensning ikke oppstår. Flere enheter i Kystverket har et ansvar for forbyggende tiltak mot akutt forurensning gjennom blant annet sjøsikkerhetstiltak. Målsetninger Styrke det internasjonale samarbeidet om beredskap mot akutt forurensning, spesielt i nordområdene, ved å initiere og delta i utrednings- og utviklingsarbeid og videreutvikle og styrke samarbeidsrelasjonene med Russland og andre, både gjennom arbeidet i Arktisk råd og andre samarbeidsfora og arbeidsgrupper. Kartlegge og kvalitetssikre aktuelle nødhavner for hele kysten inklusiv Svalbard og integrere disse i Kystverkets beredskapsplan samt gjøre opplysningene om lokalisering og egnethet offentlig tilgjengelig gjennom Kystinfo kartløsning Videreutvikle miljøprioriteringskartene for Svalbard. Sikre tilgang til relevante ressurser for effektiv overvåking ved akutt forurensning, inngå ny kontrakt om flyovervåkning og sørge for at flyet er utrustet med best tilgjengelig teknologi, samt arbeide for at flyet kan utnyttes av andre offentlige myndigheter og oljeindustrien Etablere en landsdekkende tilfredsstillende slepeberedskap basert på innleide fartøy, avtaler med slepebåtnæringen, oljeindustrien og internasjonale avtalepartnere (naboland) samt bidra til at tjenesten trenes, øves og videreutvikles. Anbefale tiltak overfor skipsvrak som inneholder olje eller andre miljøskadelige stoffer dersom risikoen er uakseptabel slik at skipsvrak i framtiden ikke lenger utgjør en miljørisiko 6
Skadebegrensende tiltak ved akutt forurensning Dersom det oppstår en akutt forurensning er det avgjørende for det ytre miljøet at en organisasjon med kapasitet og kompetanse sørger for rask gjennomføring av tiltak for å redusere omfanget av skadene. Målsetninger Være best mulig forberedt på å iverksette tilfredsstillende skadebegrensende tiltak gjennom egen aksjonsorganisasjon ved blant annet å gjennomføre store årlige øvelser, egentreninger og andre aktiviteter. Være en aktiv samarbeidspart når det gjelder nasjonale og internasjonale avtaler med spesiell oppmerksomhet mot nordområdene og Russland. Være en pådriver til videreutvikling av oljevernutstyr i samarbeid med andre brukere og produsenter med særlig fokus på funksjon under dårlige værforhold, mørke og is. Etablere en beredskap mot akutt kjemikalieforurensning som er tilpasset aktuell miljørisiko og tilfredsstiller OPRC-HNSprotokollen (Protocol on Preparedness, Response and Cooperation to Pollution Incidents by Hazardous and Noxious Substances, 2000). Sikre at lærdom fra tidligere aksjoner blir benyttet i arbeidet med å styrke/effektivisere beredskapen. Spesielt skal kapasiteten for kystnære operasjoner og strandaksjoner styrkes med særlig fokus på metoder, veiledninger, styringssystemer, avfallshåndtering og HMS. Beredskapen skal forbedres ved å heve kompetanse og kapasitet hos personell, internt i Kystverket og hos eksterne samarbeidspartnere ved blant annet å: o Videreutvikle nasjonale og internasjonale avtaler om gjensidig bistand og samarbeid ved akutte hendelser. o Videreutvikle opplæringen av personell som inngår i den statlige beredskapen. o Implementere resultatene fra prosjektet Helhetlig kompetanseutvikling o Videreutvikle Kystverkets system for overføring av erfaringer fra trening, øvelser og reelle hendelser Iverksette anbefalingene fra miljørisiko- og beredskapsanalysen for å optimalisere beredskapen. Avklare organisering og implementering av statlig dispergeringsberedskap. Videreutvikle nødlosseberedskapen i tråd med analyser og erfaringer. 7
Kystverkets ansvar for forebyggende og skadebegrensende tiltak Kystverket er en statlig etat under Fiskeri- og kystdepartementet med hovedansvar for å trygge og utvikle kysten for alle. Kystverket skal bidra til sikker ferdsel, god fremkommelighet langs kysten og en god nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Kystverkets viktigste oppgaver er å: Utføre lostjenester Utføre fyr- og merketjenester og utstede navigasjonsvarsler Utføre trafikksentraltjenester (VTS) Utbedre farleder samt bygge og vedlikeholde fiskerihavner Ivareta forvaltningsoppgaver herunder å utøve myndighet etter loslov, havne- og farvannslov og deler av forurensningsloven Forestå utredningsarbeid og transportplanlegging for havne- og farledsformål Ivareta statens beredskap mot akutt forurensning Kystverkets beredskapsavdeling Kystverkets beredskapsavdeling ivaretar statens ansvar for beredskap mot akutt forurensning. Beredskapsavdelingen tilhører Kystverkets hovedkontor og er lokalisert i Senter for marint miljø og sikkerhet (SMMS) i Horten. Beredskapsavdelingen er der samlokalisert med Trafikksentralen for Oslofjorden, losformidlingen og Tjøme radio. I SMMS er det et eget testbasseng for oljevernutstyr. Avdelingen har også kontorer i Bergen og Tromsø. Beredskapsavdelingen har som oppgave å forebygge og identifisere akutt forurensning, og påse at ansvarlig forurenser eller kommune iverksetter nødvendige tiltak når akutt forurensning inntreffer. De viktigste beredskapsoppgavene er å: Ivareta statens ansvar for beredskap mot akutt forurensning døgnet rundt, hele året Samordne og øve private, kommunale og statlige beredskapsressurser i et nasjonalt beredskapssystem Videreutvikle statens beredskap gjennom blant annet kurs og øvelser, utvikling av nytt utstyr og nye metoder Følge opp omfattende nasjonale og internasjonale avtaler om varsling og bistand samt være en pådriver i internasjonalt arbeid innen fagområdet akutt forurensning Påse at ansvarlig forurenser eller kommune aksjonerer i henhold til egen aksjonsplikt Stille krav til ansvarlig forurenser ved akutt forurensning Investere og vedlikeholde beredskapsressurser tilknyttet statlige depoter og fartøyer med en rolle i beredskapssystemet Holde oversikt over skipsvrak og eventuelt iverksette tiltak for å redusere miljørisikoen Sørge for en tilfredsstillende nasjonal slepeberedskap 8
Akutt forurensning skader miljøet Egenskapene til stoffene som slippes ut avgjør hvordan forurensninger spres i miljøet og hvilke skader det kan påføre eksponerte miljøressurser. Skadevirkningene kan variere fra akutt giftvirkning på levende organismer til mer langsiktige virkninger som nedsatt reproduksjon og endringer i arvestoff. Forebyggende tiltak mot akutt forurensning Forebyggende tiltak, altså tiltak for å hindre at uhell skjer, er viktige grunnpilarer i norsk beredskap mot akutt forurensning. Mange av disse tiltakene som gjelder å forebygge ulykker knyttet til skipstrafikken følges opp av andre enheter i Kystverket. Av viktige forbyggende tiltak pr. i dag kan nevnes: Utvidet territorialgrense til 12 nautiske mil fra 2004 Koordinert overvåkning av skipstrafikken gjennom Kystverkets sjøtrafikksentraler (VTS Vessel Traffic System) Innføring av AIS (Automatic Identification System) for fartøyer med farlig last En nasjonal slepeberedskap som bl.a. består av statlig innleide slepefartøy i området fra Lofoten til grensen til Russland og på kysten av Sørlandet. Påbudte farleder samt anbefalt seilingsled 30 nautiske mil utenfor Troms og Finnmark Koordinert fly- og satellittovervåkning i kyst- og havområdene Utplassering av utstyr og prosedyrer for nødlossing av havarist Kartlegging og kvalitetssikring av nødhavner 9
Beredskap mot akutt forurensning Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensningen. Beredskapen skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheten for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Formålet med en beredskap mot akutt forurensning er å verne om liv, helse, miljø og næringsinteresser. Det er et overordnet og etablert prinsipp i forurensningsloven at forurenser skal betale både for å etablere sin egen beredskap og for iverksettelse av skadebegrensede tiltak ved forurensning fra egen virksomhet. Forurenseren er videre økonomisk ansvarlig for å iverksette tiltak og erstatning ved skader på miljø og eiendom. Privat beredskap Rundt 70 landbaserte industribedrifter, herunder raffinerier og tankanlegg har mottatt særskilte beredskapskrav fra Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) og etablert beredskapsplaner. Oljeselskapene på kontinentalsokkelen har beredskapskrav som følger av HMS regelverket for petroleumsvirksomheten. For oljevirksomheten på norsk sokkel ligger beredskaps- og aksjonsplikten hos det enkelte operatørselskap. Alle operatørselskapene er medlemmer av NOFO, Norsk Oljevernforening for Operatørselskap, som stiller materiell og teknisk personell til rådighet for selskapene. Alle virksomhetene har beredskaps- og aksjonsplikt ved akutt forurensning som følge av egen virksomhet, og bistandsplikt når stat og kommune aksjonerer. Offentlig beredskap Kommunal beredskap Kommunene har beredskaps- og aksjonsplikt overfor mindre tilfeller av akutt forurensning innenfor kommunens grenser som ikke dekkes av privat beredskap og der forurenser ikke selv er i stand til å aksjonere eller denne er ukjent. Eksempler på dette er: tankbiler som har veltet, utslipp fra nedgravde tanker, oljeutslipp i en havn med ukjent kilde. Kommunene samarbeider om beredskapen gjennom 34 interkommunale beredskapsregioner ledet av interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA) som dekker samtlige norske kommuner. Statlig beredskap Staten ved Kystverket har beredskaps- og aksjonsplikt overfor større tilfeller av akutt forurensning som ikke er dekket av privat eller kommunal beredskap. I hovedsak dreier dette seg om innsats mot oljeutslipp fra skip og skipsvrak eller ukjente kilder. Dersom ansvarlig forurenser ikke selv er i stand til å aksjonere, kan Kystverket om nødvendig overta aksjonsansvaret. Kystverket har også ansvaret for at det blir iverksatt tiltak overfor skip som utgjør en fare for akutt forurensning. Eksempler på tiltak er: nødslep, nødlossing, strandsetting av havarist. I slike situasjoner bistår Sjøfartsdirektoratets maritime beredskapspersonell Kystverket med råd og veiledning. Kystverket har også et nært samarbeid med Forsvaret, særlig Kystvakten når det oppstår fare for akutt forurensning fra skip. Kystverket kan mobilisere beredskapsressurser fra både privat og kommunal beredskap til en større statlig aksjon. Gjennom internasjonale beredskapsavtaler kan det også søkes om bistand internasjonalt. 10
Mottak og behandling av meldinger om akutt forurensning Alle som oppdager akutt forurensning plikter å varsle dette på nødnummer 110 (brannvesenet). For fartøyer til havs varsles nærmeste kystradio eller HRS. HRS ivaretar også oppgaven som Maritime Assistance Services. Beredskapspliktige virksomheter har egne varslingsrutiner. I tillegg finnes det andre særskilte ordninger for varsling, blant annet fra fly. Når varsel er mottatt hos 110-sentral eller kystradio, viderevarsles Kystverkets beredskapsavdeling. Beredskapsavdelingens vaktpersonell vil overvåke situasjonen, gjerne i samarbeid med en trafikksentral (VTS) dersom det gjelder skip. En vil kunne stille krav til forurenser, gi råd eller aksjonere, avhengig av hendelsens karakter. Årlig mottas ca. 1300 1400 meldinger om akutt forurensning eller fare for akutt forurensning som krever oppfølging. Ved uhell med kjemikalier kan beredskapsavdelingen også benytte en døgnkontinuerlig rådgivningstjeneste i samarbeid med industrien, Rådgivning ved kjemikalieuhell (RVK). Beredskapsavdelingen benytter en rekke beslutningsstøtte- og hjelpeverktøy for å kunne utføre vakt- og beredskapstjenesten på en god måte. 11
Aksjon mot akutt forurensning Ved melding om et større tilfelle av akutt forurensning til Kystverkets vaktsystem vil beredskapspersonell og utstyr straks bli mobilisert. Ved oljeforurensning vil mobiliseringen skje i samarbeid med den berørte region/kommune eller forurenser i henhold til Kystverkets beredskapsplan mot akutt forurensning. Ved kjemikalieulykker vil også andre ressurser kunne bli involvert. Aksjonens faser: Varsling Situasjonsvurdering og utarbeidelse av aksjonsmål Mobilisering (personell/utstyr) Bekjemping på skadested Skjerming og beskyttelse av prioriterte miljøressurser Begrense videre spredning Opptak av forurensning Grovsanering Finsanering Videre overvåking av skadeområdet ved behov Miljøundersøkelser for kartlegging av skadeomfanget Erfaring fra Norge og andre land har vist at akutte oljeutslipp som skjer nær land i de fleste tilfeller vil medføre olje på strendene. Å sperre oljen inne ved land slik at den ikke spres videre med tidevann og strøm er derfor viktig. Selve strandoperasjonen skal ikke påføre områdene ytterligere skade ved at de mest miljøvennlige saneringsmetodene blir anvendt. En aksjon kan vare fra noen dager til flere måneder og involvere et stort antall personer og materiellressurser. Oljevernaksjoner kan dermed være svært ressurskrevende og medføre store utgifter for samfunnet. 12
13
Beredskapens muligheter og begrensninger En aksjon mot akutt forurensning er et komplekst samspill mellom taktiske og praktiske vurderinger og handlinger, og krever høy og spesialisert kompetanse. Evnen til å ta raske og riktige beslutninger i krisesituasjoner er avgjørende. En oljevernaksjon påvirkes av faktorer som vær, lysforhold, topografi, infrastruktur, befolkning, geografi, geologi, naturverdi og forurensede områders tilgjengelighet. Under ekstreme klimatiske forhold blir materiellet gradvis mindre effektivt. Effektiv skadebegrensning på sjø forventes derfor å kunne gjennomføres i om lag 60 prosent av årets dager. Erfaring fra en rekke oljeutslipp i andre land viser at det kun i unntakstilfeller har vært mulig å ta opp mer enn 10 15 prosent av oljeutslippet ved kilden på sjøen. Resten fordamper, blandes ned i vannmassene, tas opp mens den flyter på sjø eller når land. Kjemikalieulykker, altså ulykker med andre kjemikalier enn olje, kan være helt annerledes. Mange kjemikalier vil kunne blande seg med vannmassene mens andre kan flyte på sjøen. Valg av tiltak og metode for å begrense skadene på mennesker og miljø vil derfor kunne variere mye. Fly- og satellittovervåkning Kystverkets overvåkningsfly patruljerer norskekysten ca. 600 800 timer årlig i samarbeid med Kystvakten og NOFO. Fjernmålingsutstyr i flyet gjør det mulig både å oppdage og beregne forurensningsmengder. Under aksjoner brukes flyovervåkning aktivt for å påvise og kartlegge forurensningens utbredelse, altså hvor oljeverninnsatsen bør settes inn. En satellittjeneste er tilgjengelig gjennom European Maritime Safety Agency (EMSA). For å få en enda bedre overvåkning har Norge en direkte avtale med Kongsberg Satellite Services i Tromsø om varsling ved deteksjon av mulig forurensning på sjøen. I slike situasjoner vil Kystverket kunne sende ut overvåkningsfly eller et fartøy for å få verifisert satellittobservasjonen og eventuelt iverksette tiltak for å identifisere den ansvarlige for utslippet. Normalt vil denne type observasjoner være ulovlige utslipp. Tiltak for å hindre ulovlige utslipp er en viktig oppgave for norske myndigheter. Oppfølging av ulovlige utslipp skjer blant annet i samarbeid med politiet og Sjøfartsdirektoratet. Noen faktorer som påvirker en aksjons grad av suksess: Utslippsmengde Type forurensning Sårbarheten til miljøet i området Temperatur Lysforhold Topografi Infrastruktur For utslipp av olje på sjø er også følgende forhold av betydning: Responstid og tilgang på fartøy Sjøtilstand (bl.a. bølgehøyde) Vindhastighet og retning Strømhastighet og retning Oljens fysiske egenskaper Depotplassering Materielltilgang Personelltilgang Tidevannsforhold Avstand til land 14
15
Oversikt over beredskapsdepoter NOFO-depoter Stavanger Mongstad Kristiansund Træna Hammerfest Kystverkets beredskapsdepoter Horten Kristiansand Stavanger Bergen Solund Fedje Florø Ålesund Ørland Sandnessjøen Bodø Lødingen Tromsø Hammerfest Vadsø Longyearbyen Mellomlagre for beredskapsutstyr Kragerø Flekkefjord Bømlo Kristiansund Rørvik Narvik Sortland Skjervøy Honningsvåg Båtsfjord Ny Ålesund Store private depoter Statoil Sture Statoil Mongstad Esso Norge Slagentangen 16
Beredskapsutstyr i Norge Det finnes både privat, statlig og kommunalt beredskapsutstyr for å håndtere akutt forurensning. Når det gjelder lenser og opptakere skilles det mellom lett, mellomtungt og tungt utstyr. Privat materiell: NOFO har i dag 19 havgående tunge opptaksystemer, hvert bestående av to fartøy, 400 meter lenser og en stor oljeopptaker. NOFO har også anskaffet en del annet materiell. Ved installasjonene offshore og på tankanlegg finnes til sammen mer enn 20 000 meter lenser og 50 oljeopptakere. I tillegg har beredskapspliktige virksomheter materiell for bekjempning av kjemikalieutslipp. Kommunalt og interkommunalt materiell: På kommunale og interkommunale depoter er det om lag 70 000 meter lette lenser og om lag 300 oljeopptakere. Kommunalt og interkommunalt materiell for beredskap mot akutt kjemikalieforurensning finnes hos de større brannvesener eller havnevesenet i kommunene. Statlig materiell: Kystverket har etablert i alt 26 beredskapsdepot langs norskekysten. Disse er fordelt på 16 hoveddepoter, derav ett på Svalbard og ti mindre depoter. 9 000 meter lette lenser 22 000 meter mellomtunge lenser 12 000 meter tunge lenser 130 oljeopptakere 9 nødlossepakker for bunkersolje 4 nødlossepakker for lasteoljer Tallene vil variere noe grunnet nyanskaffelser og utskiftinger. I tillegg kommer lenser og oljeopptagere lagret om bord på ni kystvaktfartøy og fire oljevernfartøy tilhørende Kystverket, samt diverse småutstyr, vernebekledning og lignende. I offshoreberedskapen benyttes hovedsakelig forsynings- og beredskapsfartøy, mens det statlige oljevernet benytter sivile og militære fartøy av ulike slag som trafikkerer kysten. Kystverket har ti mindre fartøy tilpasset oljevernformål. Beredskapen i kommunene er basert på lokale fartøyressurser. Kystverket vil også vurdere å bekjempe oljeforurensninger ved å ta i bruk dispergeringsmidler dersom dette gir netto miljøgevinst. Dispergeringsmidler fremskynder nedbrytning av oljeflak på sjøen til små oljedråper som blandes ned i vannmassene. Tiltaket er godt egnet for å beskytte sjøfugl og sjøpattedyr samt begrense påslag av oljeforurensninger på kyst og strand. 17
Samarbeidsavtaler Noen av de viktigste samarbeidsavtalene med andre offentlige myndigheter: Forsvaret: Bruk av Forsvarets materiellog personellressurser og utplassering av oljevernutstyr om bord på kystvaktens fartøyer Petroleumstilsynet: Hendelser på norsk kontinentalsokkel som har ført til eller kan føre til akutt forurensning Sjøfartsdirektoratet: Rådgivning ved hendelser med fartøy Sysselmannen på Svalbard: Tiltak mot akutt forurensning på Svalbard Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Bistand ved oljevernaksjoner Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt, Klima- og forurensningsdirektoratet, Mattilsynet, Nasjonalt institutt for ernæring- og sjømatforskning og Direktoratet for natur forvaltning om rådgivning ved alvorlige, akutte forurensninger. Andre: Samordningsavtaler med tre store oljeanlegg (Slagentangen, Sture og Mongstad). Det arbeides med å etablere avtaler med flere brannvesen som allerede har oppdrag i forbindelse med redningsinnsats til sjøs (RITS) for bistand ved kjemikalieulykker til sjøs. Internasjonalt samarbeid Svært få land har tilstrekkelige ressurser til å bekjempe ulykker alene. Derfor har Norge et nært og forpliktende samarbeid med andre nasjoner om gjensidig bistand gjennom følgende avtaler og samarbeidsfora: København-avtalen Avtalen omfatter Danmark, Island, Finland, Sverige og Norge. Gjensidig varsling, bistand og flyovervåkning av olje og andre kjemikalier på sjø er sentrale tema. Bonn-avtalen For å begrense akutt olje- og kjemikalieforurensning i Nordsjøen, har alle land som grenser til Nordsjøen inngått en avtale om gjensidig varsling, bistand og miljøovervåkning. EMSA og EU MIC Norge er medlem av EMSA (European Maritme Safety Agency). Beredskapsavdelingen deltar i samarbeidet om Marine Pollution. Kystverket er norsk kontaktpunkt for Marine Pollutionmeldinger gjennom MIC (Monitoring, Information and Communication). Samarbeidet Norge Russland Norge og Russland samarbeider om blant annet varsling og bistand ved akutt forurensing i Barentshavet. Landene har blant annet inngått avtaler om gjensidig varsling, øvelser og bekjemping av akutte oljeutslipp i Barentshavet. NORBRIT-avtalen Norge og Storbritannia har inngått en avtale om varsling og bistand i grenseområdet mellom landene. Arktisk samarbeid Arktisk råd består av åtte land med interesser i Arktis. Beredskapsavdelingen er involvert i arbeid som gjelder beredskap mot akutt forurensning gjennom arbeidsgruppen Emergency Prevention, Preparedness and Response (EPPR). IMO (International Maritime Organization) Beredskapsavdelingen deltar i IMOs arbeid innen beredskap mot akutt forurensning. Innenfor dette fagområdet deltar personell i den teknisk gruppen OPRC HNS som følger opp OPRC konvensjonen (International Convention on Oil Pollution Preparedness, Response and Co-operation). I noen grad deltar avdelingen også i Marine Environmental Protection Committee. NORAD Ved bistandsavtaler med utviklingsland innenfor miljøsektoren, benyttes personell fra beredskapsavdelingen som faglige rådgivere og til prosjektledelse når det gjelder institusjonsbygging og beredskapsplanlegging, samt kurs og øvelser innen akutt forurensning. 18
Varsling av akutt forurensning: Nødnummer 110 Skip varsler via VTS eller Kystradio. Petroleumsvirksomheten varsler gjennom HRS/ Petroleumstilsynet. Luftfartøy varsler via lufttrafikktjenesten. Kystradio, HRS/ Petroleumstilsynet og lufttrafikktjenesten varsler så videre til Kystverket på 33 03 48 00 e-post: vakt@kystverket.no Kystverkets beredskapsavdeling Besøksadresse: Senter for marint miljø og sikkerhet, Moloveien 7, 3187 Horten Postadresse: Kystverket, Serviceboks 2, 6025 Ålesund Telefon 07847 Telefaks 33 03 49 49 E-post: post@kystverket.no www.kystverket.no 19
Kystverkets hovedkontor post@kystverket.no Kystverket Sørøst sorost@kystverket.no Kystverket Vest vest@kystverket.no Kystverket Midt-Norge midtnorge@kystverket.no Kystverket Nordland nordland@kystverket.no Kystverket Troms og Finnmark tromsogfinnmark@kystverket.no Kystverket Rederi rederi@kystverket.no Tlf.: 07847 www.kystverket.no MILJØMERKET 20 241 Trykkeri 699