Årsoppgjør for energiselskaper.

Årsoppgjør for energiselskaper. Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo 9. desember 2008

Agenda Tid Tema Hvem 1000 Velkommen Wigdahl 1005 Grunnleggende prinsipper og vurderingsregler Alsos 1100 Pause 1110 Periodisering av energikjøp og kraftsalg Nettregulering og KILE 1200 Lunsj Oos Svendsen 1245 Skatt og resultatdisponering, varige driftsmidler Svendsen 1345 Pause 1400 Styring av årsoppgjørsprosessen, Verifikasjon og avstemming av balanseposter aktiva 1500 Pause 1510 Verifikasjon og avstemming av balanseposter passiva IFRS og påvirkning NGAAP Oos Oos Alsos Elgåen 1545 Årsrapport Svendsen 1600 Spørsmål og diskusjon Elgåen 1620 Avslutning Wigdahl

Grunnleggende regnskapsprinsipper og vurderingsregler Morten Alsos Deloitte AS

Disposisjon Grunnleggende regnskapsprinsipper - GRP (RL kap. 4) Vurderingsregler (RL kap. 5) Generelle vurderingsregler Spesielle vurderingsregler Gjeld Egenkapitalmetoden - EKM Felleskontrollert virksomhet - FKV

Regnskap en dynamisk prosess Regnskapslov EU-direktiver Praksis Børskrav -IOSCO -SEC Ny lov GRS IAS/IFRS US GAAP Grunnleggende regnskapsprinsipper Gir begrepsrammer og sammenhenger Rest: GRS Forankring GRP Forholdet mellom GRS og GRP GRS: GRP + Vurderingsreglene + Praksis GRP: Ivaretar kvalitetskravet

GRP (1) Rammelov Lite detaljregler Retningslinjer Bygger på De 10 bud Transaksjonsprinsippet - Opptjeningsprinsippet Sammenstillingsprinsippet - Forsiktighetsprinsippet Sikring - Regnskapsestimater Kongruensprinsippet - Prinsippanvendelse Fortsatt drift - God regnskapsskikk

GRP (2) Transaksjonsprinsippet - RL 4-1.1.1 Transaksjoner skal regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet Overføring av både risiko og kontroll Substans og økonomisk realitet Virkelig verdi I de fleste tilfeller historisk kost Nåverdiberegninger ved vesentlige betalingsutsettelser Opptjeningsprinsippet - RL 4-1.1.2 Inntekten skal resultatføres når den er opptjent Flere elementer i en transaksjon Salg, tilbakekjøp, tilbakeleie m.m. Langsiktige tilvirkningskontrakter Fremskutt inntektsføring, fullføringsgrad

GRP (3) Sammenstillingsprinsippet - RL 4-1.1.3 Hovedformålet med regnskapet er å måle korrekt resultat i perioden Utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende opptjent inntekt Inntekt resultatføres når den er opptjent Kostnadsføring etter sammenstillingsprinsippet Praktiske eksempler Utsatt skatt - sammenstiller skattekostnad med RM res. Pensjonskostnader - sammenstilles med den inntekt arbeidsytelsen frembringer Periodisk vedlikehold - avsettes/kostnadsføres etter hvert som vedlikeholdsbehovet oppstår Utelates ofte i praksis fordi man mener at kostnadene påløper jevnt Hva med revisjon av kraftverk?

GRP (4) Forsiktighetsprinsippet - RL 4-1.1.4 Moderasjon av sammenstillingsprinsippet Urealisert tap skal resultatføres Ikke symmetri mellom verdireduksjon og verdiøkning Krav om forventningsrettede estimater Forbud mot grunnløs optimisme/pessimisme Sikring - RL 4-1.1.5 Symmetrisk resultatføring av posisjoner som sikrer hverandre Gevinst og tap resultatføres i samme periode Eliminerer risiko, men reduserer også muligheten for vinning Sannsynlighetskrav Motgående likviditetsvirkning Krav til korrelasjon Spesielt viktig vurdering ved korrekt behandling av kraftkontrakter

GRP (5) Regnskapsestimater - RL 4-2 Beste estimat ved usikkerhet Basert på tilgjengelig informasjon pr. 31.12. Estimatendring ved ny informasjon resultatføres Kongruensprinsippet - RL 4-3 Alle inntekter/gevinster og kostnader/tap skal føres over resultatregnskapet Direkte mot EK Endring av regnskapsprinsipp Korrigering av vesentlige feil fra tidligere år Prinsippanvendelse - RL 4-4 Ensartede prinsipper Konsistens over tid Sikrer sammenlignbarhet Ensartethet går foran konsistens

GRP (6) Forutsetning om fortsatt drift - RL 4-5 Ikke sannsynlig at virksomheten avvikles Eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi dersom forutsetningene ikke er oppfylt Avviklingsregnskap God regnskapsskikk - RL 4-6 Gjeldende akseptert praksis blant kvalifiserte regnskapsfolk Profesjonell rettslig standard Dynamisk begrep Sikrer at regnskapspraksis tilpasser seg endrede økonomiske forhold Nye transaksjonstyper Nye hendelser Rettvisende bilde RL 3-2a er overstyrende

Generelle vurderingsregler (1) Klassifisering av eiendeler - RL 5-1 Anleggsmidler (AM) Varig eie eller bruk Ettårs regel for fordringer som ikke inngår i varekretsløpet Omløpsmidler (OM) Eiendeler som ikke klassifiseres som AM Alle fordringer som inngår i varekretsløpet Selv om de ikke skal tilbakebetales innen ett år F.eks. akk. mindreinntekt Andre fordringer - ettårs regel Hensikten på anskaffelsestidspunktet det avgjørende Vurderingen gjøres ved anskaffelse, ikke pr. 31.12. Omklassifisering ved endret hensikt Beslutning om salg av datterselskap omklassifiseres ikke Første års avdrag langsiktig gjeld omklassifiseres ikke Kan omklassifisere første års avdrag dersom ønskelig Verdivurdering må fullføres FØR en evt. omklassifisering

Generelle vurderingsregler (2) Omløpsmidler - RL 5-2 Laveste verdis prinsipp Anskaffelseskost - RL 5-4 Virkelig verdi Forventet fremtidig netto salgsverdi (etter salgsutgifter) Nedskrivningsplikt når virkelig verdi er lavere enn anskaffelseskost Ukurante varer på lager Trafoer på lager, hvordan behandle? Usikre fordringer Fall i verdi på omløpsaksjer Nedskrivningen skal reverseres ved senere verdistigning Opp til anskaffelseskost Oppskrivning er ikke tillatt

Generelle vurderingsregler (3) Anleggsmidler - RL 5-3 Anskaffelseskost - RL 5-4 Kjøpspris med tillegg av kjøpsutgifter Variable og faste tilvirkningskostnader ved egentilvirkede driftsmidler AM med begrenset økonomisk levetid skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan Lineære avskrivninger Saldoavskrivninger Progressive avskrivninger Produksjonsenhetsmetoden Nåverdimetoden Avskrivningene skal vise verdifall for driftsmiddelet (Jf. sammenstillingsprinsippet) Konkret vurdering for hvert driftsmiddel

Generelle vurderingsregler (4) Valg av avskrivningsplan påvirker RM resultat Avskrivningsplan endres ved ny informasjon Jfr. prinsipp om beste estimat Betinget nedskrivningsplikt Verdifall som ikke er forbigående Ubetinget reverseringsplikt Når grunnlag for tidligere nedskrivning ikke lenger er til stede Virkelig verdi, maksimalt opp til anskaffelseskost Avskrivninger i tiden fra nedskrivningen til reverseringen må tas hensyn til Kostpris 1.000.000 Levetid 5 år Prod.enheter pr år 1.500 2.500 2.500 2.000 1.500 Avskrivninger År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 Lineære 200.000 200.000 200.000 200.000 200.000 Saldo 30% 300.000 210.000 147.000 102.900 240.100 Progressive 100.000 150.000 200.000 250.000 300.000 Prod.enh.metoden 150.000 250.000 250.000 200.000 150.000

Generelle vurderingsregler (5) Tilordning - RL 5-5 Eiendeler (gjeld) skal tilordnes anskaffelseskost (opptakskost) spesifikt Unntak Varer FIFO Gjennomsnittsmetoden Ombyttbare finansielle omløpsmidler Gjennomsnittlig anskaffelseskost Transaksjon Antall Pris pr stk Bokført verdi Kjøp Selskap X 2.000 35,0 70.000 Kjøp Selskap X 13.000 38,0 494.000 Kjøp Selskap X 5.000 34,0 170.000 Beholdning pr 31.12 20.000 36,7 734.000 Salg Selskap X 10.000 Salgspris 40 Gevinst (40-36,7) x 10.000 33.000

Spesielle vurderingsregler (1) Forskning og utvikling - RL 5-6 Goodwill - RL 5-7 NB Verdivurdering Spesiell fokus Residual i en oppkjøpstransaksjon Egenutviklet GW kan ikke balanseføres Følger vurderingsregler for AM Hvert kjøp for seg F.eks. kjøp av markedsandel (kunder) Avskrives over forventet øk. levetid Verdi avhengig av utviklingen i antall kunder i konsesjonsområdet Balanseført FOU og goodwill reduserer utbyttegrunnlaget, jfr. aksjeloven 8-1

Spesielle vurderingsregler (2) Finansielle instrumenter og varederivater OM - RL 5-8 Skal vurderes til virkelig verdi Relativt strenge krav Klassifisert som omløpsmiddel Handelsportefølje med henblikk på videresalg Omsettes på børs eller annet regulert marked God eierspredning og likviditet NB ikke bare aksjer, obligasjoner også kraftkontrakter

Gjeld RL 5-13 Følger vurderingsreglene for eiendeler Kortsiktig gjeld = OM Langsiktig gjeld = AM Flytende rente til nominell verdi Fastrentelån til høyeste av opptakskost og virkelig verdi Kjøp av egne obligasjoner - NB Nettoføres Gevinst/tap resultatføres som rentekostnad Unntak Ikke pliktig å resultatføre urealisert tap som følge av renteendring Første års avdrag LG kan reklassifiseres til KG

Egenkapitalmetoden (1) Tilknyttet selskap (TS) og datterselskap (DS) - RL 5-17 TS når eierandel 20-50% DS når eierandel > 50% Vurderes til andel av EK i selskapet Balanseføres til kostpris på kjøpstidspunktet Res.andel øker/reduserer investeringen Utdelinger fra DS/TS reduserer investeringen Utbytte NB vurdering av tilbakebetaling av kapital Konsernbidrag Mer-/mindreverdi og evt. interne gevinster i konsernforhold må hensyntas Jfr. note 6 i regnskapet i årsoppgjørsmappen Fond for vurderingsforskjeller (FFV) = positiv differanse mellom balanseført verdi av EK og anskaffelseskost

Egenkapitalmetoden (2) FFV skal hindre utdeling av resultat, hvor tilsvarende oppgjør ikke er foretatt i form av utbytte, konsernbidrag etc FFV kan ikke være negativt Finansdepartementet åpnet for porteføljevurdering fra og med år 2000 Enkeltinvesteringer kan ha negativt FFV Reskontro eller lignende oversikter anbefales Valgadgang i forhold til EKM Gjelder bare selskapsregnskapet, plikt i konsernregnskapet

Felleskontrollert virksomhet (FKV) Felles kontroll Ingen eiere har kontroll EKM eller bruttometoden Bruttometoden - sin andel av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld i selskapet Historisk kost Kan benyttes når konsernregnskap ikke utarbeides Følger da vurderingsregler for AM

Periodisering av kraftsalg, kraftkjøp Paul Oos Deloitte AS

Inntektsperiodisering Periodisering Følger av opptjeningsprinsippet Levert volum for perioden 1.1.-31.12. Levert, ikke fakturert energi må periodiseres inn. Periodisering i NVE-rapporten må avstemmes mot periodiseringen i finansregnskapet Notene for kraftomsetning og overføringsinntekt i rapportering til NVE og SSB bør utarbeides samtidig med årsregnskapet Kraftbalansen Tilgang og salg av kraft må balansere (jf. NVE) Residual blir nettapet

Periodisering kraftsalg (1) Hovedregel Alle kunder avleses ved årsskifte Avregning foretas på bakgrunn av avlesning med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe Fakturering foretas da på bakgrunn av stipulert forbruk Månedsavregnede kunder - toveis målere Ingen spesielle periodiseringsproblemer Avregning etter årsskiftet Tilbakeføre den inntekt som vedrører nytt år Dagene mellom 31.12. og avlesningsdato Manglende avregning Årsak (Ikke lesbart, ikke levert målerkort) Inntekten stipuleres basert på antatt uttaksprofil

Periodisering kraftsalg (2) Ubalanseoppgjør Salg utenfor eget konsesjonsområde Tapt salg i eget konsesjonsområde Er periodisering nødvendig? Vesentlighetsbetraktning Mindre ubalanseoppgjør Manglende avregning av en enkelt kunde Inntektsperiodiseringsmodell Tidlig rapportering (før alle kunder er avregnet) Stenge periode 12 i abonnementssystemet tidlig (første uken i januar) Estimere årets inntekter Beste estimat (innmatning, priser og nettap) Husk å tilbakeføre periodisering pr. 31.12. året før!

Periodisering kraftsalg (3) Avstemming av periodiseringsmodellen Må fortløpende korrigeres og etterprøves ved avregnede volum og beløp Må isoleres pr. år, slik at endelig avstemming og nullstilling av fjoråret kan foretas det vil si i oktober året etter når à konto hytter er endelig avregnet Viss ikke vil posten aldri bli avstemt før selskapet avvikles Feil akkumuleres kan være vesentlig Presenteres som en del av kundefordringer og energisalg Føres netto uten avgifter Merverdiavgift og forbruksavgift (overføringsinntekt) følger faktureringen Bør føres brutto i regnskapet NB hva med forbruksavgiften levert eller fakturert?

Periodisering fysisk kraftkjøp Kjøp av kraft/nettap Periodisering følger av sammenstillingsprinsippet Kjøp i døgnmarkedet (spot) og regulerkraft Ukesavregning spesifisert pr. dag fra NordPool Periodisering uproblematisk Bilaterale kjøp Ved skjevuttak Kostnadsføring iht. uttak - ikke i forhold til betaling Avstem uttak og vilkår Kontraktsregister Motpart Bytteavtaler

Eksempel kraftkjøp (1) Forutsetninger Bilateral brukstidskontrakt som løper fra 1.7.2008 til 30.6.2009 Volum: 120 GWh Pris: 250 kr/mwh Samlet kontraktsbeløp 30 MNOK Betalingsvilkår Månedlig forskudd med 1/12 av kontraktsprisen Uttatt volum pr. 31.12.: 65,2 GWh Tatt ut 5,2 GWh mer enn det vi har betalt for Må foreta avsetning for påløpt kostnad

Eksempel kraftkjøp (2) Påløpt kostnad 1,3 MNOK 5,2 GWh * 250 kr/mwh Art Aktivitet Virk.omr. D/K Beløp 4110 2 01 D 1.300.000,00 2997 K 1.300.000,00 Nettobeløpet (uten mva) Lange kontrakter med en fast- eller gjennomsnittspris Bør vurdere å foreta en prisdifferensiering mellom sesonger og/eller år

Finansielle instrumenter (1) Finansielle instrumenter i kraftbransjen kan være Forward/futures kontrakter mot Nordpool Bilaterale finansielle prissikringskontrakter Valutaterminforretninger Avstemming mot ekstern dokumentasjon fra Nordpool/Bank Futures kontrakter avstemmes per 31.12 (er i balansen) Forward kontrakter uproblematisk? (off balance post) Valutaterminforretning uproblematisk? (off balance post)

Finansielle instrumenter (2) Regnskapsmessig behandling er avhengig av følgende vurderinger: Er finansielle kontrakter inngått med sikring som formål og kan dette dokumenteres tilfredsstillende Sikringsbokføring Forward kontrakter kan holdes utenfor regnskapet (off balance) Futureskontrakter periodiseres sammen med sikringsobjektet Valutaterminforretninger holdes utenfor regnskapet (off balance post) Notekrav Prinsipp for behandling Oppstilling over inngåtte kontrakter Alternativt - Trading Innregning til virkelig verdi over resultatregnskapet

Finansielle instrumenter (3) Kraftkontrakter: Foreligger ikke egen standard for GRS på området Alternativt benytte IAS 39? Tradisjonelt i kraftbransjen har sikringsbokføring vært benyttet 2007 sannsynligvis kontinuitet i behandling fra tidligere år Valuta Sikringsbokføring Avstemming utfordring Dagskursprinsippet for balanseførte poster Valutaterminforretninger Matching av kontantstrømmer?

Nettregulering Pål Svendsen Deloitte AS

Inntektsramme og regnskap Selskapets tillatte inntekt består av Inntektsramme fra egent nett Betaling for overliggende nett (Eiendomsskatt) Fastsettes årlig av NVE etter følgende formel; IR= 0,5*K+0,5*K^+JP Periodisering følger av opptjeningsprinsippet Inntekt = inntektsramme fra NVE

Inntektsramme og regnskap (2) Innkreving av inntekt skjer gjennom tariffering av kundene Fastledd Forbruksavhengig ledd Klarer aldri å treffe helt presist mht.fakturert ift tillatt inntekt Mer-/mindreinntekt er motposten (avsetning balansen) Mindreinntekt; IR > fakturert nettleie Merinntekt; IR < fakturert nettleie Skattemessige vurderinger?

Mer-/mindreinntekt (1) Beregnes pr. nettnivå Distribusjonsnett Regionalnett Sentralnett Merinntekt oppstått i år skal tilbakeføres gjennom tariffene 2 årsregel er fjernet - ingen tidsbegrensning Bør ikke akkumuleres opp til større beløp Bør tilstrebe en balanse på lang sikt (krav NVE gå mot null) Bokføring av tilbakeføringen bør gjøres løpende gjennom året Månedlig tilbakeføring anbefales Minimum ved hver regnskapsavleggelse Mindreinntekt oppstått i år n kan tilbakeføres Tilbakeføring som for merinntekt Balanseføring forutsetter vilje til å kreve dette inn fra kundene

Mer-/mindreinntekt (2) Renter Rentesats Risikofri rente som fastsettes av NVE hvert år Ikke endelig fastsatt for 2008 Grunnlaget Gjennomsnittlig akkumulert mer-/mindreinntekt Ikke rentesrente av mindreinntekt Periodisering renter Praktisk tillemping -> gjøres i en postering, eksempelvis ved årsslutt dersom ikke vesentlig Dersom vesentlig -> tilbakeføring sammen med hovedstolen

Estimering av inntekt Ved tidlig avleggelse av regnskapet må inntektsrammen estimeres Vesentlig usikkerhetsfaktorer her er; Rente Justeringsparameter (nybygg) Nettapspris

Føringer direkte mot EK (1) Inntektsrammereguleringen bygger på at effektive nettselskap skal få dekket driftskostnadene sine Gjennom monopolrapporteringen har faktiske kostnader dannet grunnlag for senere års inntektsrammer Føringer direkte mot EK vil i utgangspunktet ikke inngå o rapporteringen I forbindelse med regnskapsmessig implementering av pensjon i 1999 søkte to selskap om å få disse kostnadene hensyntatt i kostnadsgrunnlaget NVE avslo, anke til OED delvis medhold Våren 2006 fikk disse hensyntatt beløpet inkl renter på saldo for mer-/mindreinntekt

Føringer direkte mot EK (2) Rundskriv EMØ/3 2007 Gir også andre nettselskaper anledning til etter søknad å få korrigert saldo for første gangs implementering av pensjon Nytt EMØ/1 2008 Gir adgang til etter søknad også å få godtgjort senere føringer direkte mot EK. Fra og med 2007 er dette hensyntatt direkte ifm pensjonsnoten i NVErapporteringen.

Leveringsplikt Oppstår for nettselskapene dersom sluttbruker står uten kraftleveringsavtale Prisen første 6 ukene; områdepris + 5 øre per kwh Pris etter 6 uker; incentiv til å skifte Inngår fra og med 2007 i inntektsrammen Presentasjon i finansregnskapet?

KILE (1) Reguleres av Forskrift til Energiloven kap. 9 Fordi: Inntektsrammeregulering gir insentiver til kostnadsreduksjoner Optimalt for nettselskapet å minimere summen av drifts-, vedlikeholds-, tapsog kapitalkostnader avbruddskostnaden kan veltes over på sluttbrukerne Over tid kan leveringskvaliteten derfor bli for lav KILE inngår som en del av inntektsrammen fra og med 2007

KILE (2) Utgangspunktet ved innføringen av ordningen: Dersom varig endring leveringskvalitet, får KILE-ordningen konsekvenser for tariffene Varig økning i leveringspåliteligheten kan føre til generell økning i overføringstariffene Varig reduksjon i leveringspåliteligheten fører til generell reduksjon i overføringstariffene Skal KILE-kostnader som faktureres ut til en entreprenør som har gravd opp en strømledning behandles innenfor eller utenfor rammen?

Skatt og resultatdisponering Pål Svendsen Deloitte AS

Disposisjon Skatt på alminnelig inntekt Skattekostnad Betalbar skatt Utsatt skatt/skattefordel Særskatter - jf. skattelovens og samleforskriftens kapittel 18 Naturressursskatt Skatt på grunnrenteinntekt Resultatdisponering Konsernbidrag Egenkapital

Skattekostnad Skattekostnaden i regnskapet Årets betalbare skatt +/- Endring i utsatt skatt/skattefordel - Beregnet korreksjonsskatt +/- For lite (mye) avsatt tidligere år = Sum skattekostnad Fordeles på ordinært og ekstraordinært resultat Ekstraordinær post må oppfylle følgende vilkår Uvanlig Vesentlig Uregelmessig

Betalbar skatt Regnskapsmessig resultat er utgangspunktet Justere for Permanente forskjeller Forskjeller i SM og RM resultatbegrep Oppstår i det enkelte år, reverseres ikke senere år Endring midlertidige forskjeller Se under utsatt skatt/skattefordel (foil 6 til 8) Andre justeringer Utbytte og gevinster/tap fra norske selskap og EØS land Skatt på utbytte fra utenlandske selskap utenfor EØS Skattesats 28%

Beregning betalbar skatt Resultat før skattekostnad (sum ordinært/ekstraordinært resultat) A Permanente forskjeller + Representasjon + Kontigenter + Gaver +/- renter på iliknget skatt + Skattepliktig del av mottatt konsernbidrag - Fradragsberettiget del av ytet konsernbidrag - Ubytte fra selskaper innen EØS +/- tap eller gevinster på salg askjer innen EØS + Andre ikke fradragsberettigede kostnader - Andre ikke skattepliktige inntekter = Sum permantente forskjeller B Endring midlertidige forskjeller (fra RF 1217) Skattegrunnlag C A+B+/-C Skattesats 28 % Beregnet betalbar skatt D ((A+B+/-C)*

Kontroll av skatteberegning Resultat før skattekostnad (sum ordinært/ekstraordinært resultat) 0 Beregnet skattekostnad 28% 0 Bokført skattekostnad (ordinær og ekstraordinær) 0 Differanse beregnet/bokført skattekostnad 0 Differansen skyldes: Skatteeffekten av følgende poster: Permanente forskjeller * 0 Endring i ikke balanseførte skattefordeler 0 Refusjonsskatt 0 Beregnet korreksjonsskatt 0 For lite/for mye avsatt tidligere år 0 Annen skatt 0 Forklart differanse 0 Evnt. restdifferanse 0 Evnt. restdifferanse skyldes: Kildeskatt

Konsistenssjekk anleggsreserve Midlertidige forskjeller 1.1 Midlertidige forskjeller 31.12 Endring midlertidige forskjeller - Regnskapsmessige avskrivninger Skattemessige avskrivninger Regnskapsmessig gevinst(+)/tap(-) av driftsm. Endring i midlertidige forskjeller - Differanse -

Utsatt skatt/skattefordel (1) Oppstår på grunn av forskjeller mellom RM og SM verdier RM periodisering av skattekostnaden i henhold til sammenstillingsprinsippet Korrekt måling uavhengig av skattemessige regler Midlertidige forskjeller - reverserer over tid Tidsforskjeller Fradrag på ulike tidspunkt (f.eks. avskrivninger) RM avsetninger for tap Andre MF Direkte reguleringer i resultatregnskapet uten tilsvarende skattemessige reguleringer RM balanseverdi endres ved bruk av EKM ved fusjon, fisjon og konserndannelse ved oppkjøp

Utsatt skatt/skattefordel (2) Negative MF - utsatt skattefordel (USF) RM verdi eiendeler (gjeld) er lavere (høyere) enn SM verdi RM avskrivning er større enn SM avskrivning RM avsetning for tap på krav Balanseført netto pensjonsforpliktelser Fremførbart skattemessig underskudd + Reduserer RM skattekostnad - Øker RM skattekostnad Positive MF - utsatt skatt (US) RM verdi eiendeler (gjeld) er høyere (lavere) enn SM verdi + Øker RM skattekostnad - Reduserer RM skattekostnad

Utsatt skatt/skattefordel (3) RL av 1998 gav utvidet adgang til balanseføring av utsatt skattefordel Øvre grense regel er fjernet Krav til fremtidig inntjening 5 års grense? Hovedregel - netto presentasjon i balansen Unntak dersom negative MF (USF) reverserer etter de positive MF (US) Må presenteres brutto Notekrav RL 7-23

Naturressursskatt Eier eller berettiget til uttak av kraft Alle kraftverk med påstemplet merkeytelse over 5500 kva 1,3 øre pr. kwh x snitt produksjon siste 7 år 1,1 øre til kommunen 0,2 øre til fylkeskommunen Utlignes mot fellesskatt til staten Ikke utlignet naturressursskatt kan fremføres mot fellesskatt kommende år Balanseføres som andre fordringer Fremførbart underskudd i alm. inntekt bør benyttes før forskuddsbetalt naturressursskatt Renteberegnes Ikke tidsavgrenset

Skatt på grunnrenteinntekt Formål Skatt på meravkastning selskapet får ved bruk av begrensende naturressurser Hvem Eier eller berettiget til uttak av kraft Hvordan Alle kraftverk med påstemplet merkeytelse over 5500 kva Det enkelte kraftverk skal behandles isolert Skattesats 30% (fastsettes årlig i Stortingets skattevedtak) Negativ grunnrenteinntekt kan fremføres mot senere års positiv grunnrenteinntekt Fom 2007 kan negativ grunnrenteinntekt opparbeidet i 2007 eller senere samordnes innen et skattekonsern Ikke tidsavgrenset

Resultatdisponering (1) Årets resultat etter skatt disponeres til Utbytte (også ekstraordinært utbytte) Konsernbidrag (KB) Fond for vurderingsforskjeller Annen EK Grunnlag for utdeling av utbytte/kb Aksjelovenes kapittel 8 Årets resultat + Annen EK - udekket underskudd - balanseført FOU, goodwill og netto USF - evt. lov-/vedtektsbestemte disponeringer = Grunnlag for utbytte/konsernbidrag

Resultatdisponering (2) Avsetning til FFV RL 5-17 Positiv differanse mellom investeringens balanseførte verdi og dens anskaffelseskost Resultatført andel utover mottatte utdelinger fra TS/DS Annen EK Residual

Konsernbidrag (1) Beskrivelse Vederlagsfri overføring av verdier fra et konsernselskap til et annet Forutsetninger (sktl. 10-4) Mer enn 90% eier- og stemmeandel Giver og mottaker må være norske selskaper (AS/ASA o.l.) Hva kan utdeles som konsernbidrag (KB)? Grunnlaget for utdeling av KB er lik utbyttegrunnlaget, jf. asl/asal 8-5 Selskapets frie egenkapital etter asl/asal 8-1 Summen av utbytte og KB kan ikke overstige den frie egenkapitalen Selskapets reelle egenkapital må være forsvarlig etter utdelingen for at utdelingen i det hele tatt skal kunne skje, jf. asl/asal 3-6

Konsernbidrag (2) Avgitt konsernbidrag En del av overskuddsdisponeringen (for avgivende selskap) Påvirker ikke skattekostnaden i RR Reduserer betalbar skatt Forutsatt at konsernbidraget er gitt med skattemessig virkning Avgitt KB fra mor (M) til datter (D) vil være kapitalinnskudd i datter Avgitt KB fra D til M er tilbakebetaling av mors investerte kapital eller en avkastning på investert kapital

Konsernbidrag (3) Mottatt konsernbidrag Regnskapsmessig behandling i M avhenger av om D regnskapsføres etter kost- eller EK-metoden Kostmetoden - Inntekt eller tilbakebetaling av investert kapital EK-metoden - Redusere investeringen i D I D vil mottatt konsernbidrag være et kapitalinnskudd Mottatt konsernbidrag reduserer utsatt skattefordel eller øker betalbar skatt (eller øker utsatt skatt)

Kostmetoden - KB fra D til M Konsernbidrag 100 brutto/72 netto. KB er gitt med skattemessig virkning Datter Kreditt Konserngjeld 100 Debet Annen egenkapital 72 Debet Betalbar skatt (BL) 28 Skattekostnaden påvirkes ikke av avgitt KB. KB føres direkte mot EK, derfor skal skatten også føres direkte mot EK og ikke endre skattekostnaden knyttet til resultatførte poster, jf. NRS Resultatskatt

Kostmetoden - fra D til M Mor 1) Utdeling av opptjente resultater i eieperioden Debet Konsernfordring 100 Kredit Finansinntekt 100 (Skattekostnaden knyttet til KB blir 28 (i RR for mor) 2) Tilbakebetaling av investert kapital Debet Konsernfordring 100 Kredit Aksjer i datterselskap 72 Kredit Betalbar skatt/ USF/US 28

Kostmetoden - fra M til D Mor Kredit Konserngjeld 100 Debet Investering i ds 72 Debet Betalbar skatt 28 Vurder nedskrivningsplikt! Datter Debet Konsernfordring 100 Kredit Annen innskutt EK 72 Kredit USF/US/betalbar skatt 28

EKM - fra D til M Konsernbidrag 500, forutsatt ingen skatteeffekt Datter Opptjente Kredit Konserngjeld 500 500 Debet Annen egenkapital 500 500 Tilbakebetalt resultat anskaffelseskost Mor Kredit Aksjer i datter 500 500 Debet Konsernfordring 500 500 Debet FFV 500 i/a Kredit Annen egenkapital 500 i/a

EKM - fra D til M Konsernbidrag 500 gitt med skattemessig virkning Datter Opptjente res. Kredit Konserngjeld 500 Debet Annen egenkapital 360 Debet Betalbar skatt 140 Mor Debet Konsernfordring 500 Kredit Aksjer i datter 360 Kredit Betalbar skatt/usf/us 140 Debet FFV 360 Kredit Annen egenkapital 360

EKM - fra M til D Mor Kredit Konserngjeld 500 Debet Aksjer i datter 360 Debet Betalbar skatt 140 Datter Debet Konsernfordring 500 Kredit Annen innskutt egenkapital 360 Kredit Betalbar skatt/usf/us 140

Egenkapital (1) Egenkapital Innskutt EK Aksjekapital Egne aksjer Til reduksjon av innskutt EK Overkursfond (OKF) Innskutt annen egenkapital (f.eks. konsernbidrag fra mor) Opptjent EK Fond (fond for vurderingsforskjeller (FFV) og fond for vurderings-forskjeller) Annen EK Bare annen EK kan deles ut Aksjekapital, OKF og FFV er bunden EK NB innskutt annen egenkapital

Egenkapital (2) Presentasjon Egne linjer i balansen Skille mellom innskutt og opptjent EK Notekrav RL 7-25 - avstemming EK RL 7-26 - antall aksjer og aksjeeiere RL 7-27 - opplysninger om egne aksjer

Driftsmidler Pål Svendsen Deloitte AS

Periodisk vedlikehold (1) Regnskapsmessig behandling Periodisk vedlikehold utskiftning av komponenter i et varig driftsmiddel Eks; utskiftning av trafoer, turbinhjul mv Sammenstillingsprinsippet vil være styrende Utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt Direkte sammenheng med inntekt uproblematisk Ingen klar sammenheng - skjønnsmessig fordeling Eks avskrivning periodisering gjennom avskrivninger innebærer at komponenter i et driftsmiddel som har kortere økonomisk levetid enn resten av driftsmiddelet, avskrives separat. Vedlikehold eller utskifting av komponenter som er hensyntatt ved slik avskrivning, skal da balanseføres som investering

Periodisk vedlikehold (2) Regnskapsmessig behandling forts Avskrivningsplan RL 5-3; anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Eks på avskrivningsmetoder; lineære, saldoavskrivninger Vanskelig i praksis med å bestemme økonomisk levetid hva er f.eks levetiden på en trafo?? Utviklede bransjenormer som kan anvendes, jfr økonomihåndboken Ved utskiftninger kontrollere at det ikke ligger mer i balansen Gjelder tilsvarende ved nyanskaffelser Kostnadsføre restverdi på utrangerte driftsmidler Kontrollere samt sette av for eventuelle fjerningsforpliktelser Eks gamle nettlinjer som må rives.

Periodisk vedlikehold (3) Skattemessig behandling Den skatterettslige behandlingen av vedlikehold og påkostninger skjer uavhengig av den regnskapsmessige behandlingen Realisasjonsprinsippet Generelle skatterettslige definisjoner Vedlikehold, herunder reparasjoner, er arbeider som utføres for å bringe formuesgjenstanden tilbake til den stand den tidligere har vært i enten som ny eller på et senere tidspunkt. Dette er fastslått av Høyesterett gjennom den såkalte von Kossdommen, Rt 1940 s. 594. Påkostning er arbeid som fører formuesgjenstanden til en annen eller bedre stand enn den tidligere har vært i. Merk her at skatterettslig er det ikke nødvendig at gjenstanden har hatt en verdiøkning for å kunne bli ansett som påkostning, da også endring av en gjenstand vil bli ansett som påkostning.

Periodisk vedlikehold (4) Skattemessig behandling forts Problemstillingen er hva som skal regnes som et formuesobjekt skattemessig Nett; Hele nettet må (i hvert fall på det enkelte nivå regionalnett, sentralnett, distribusjonsnett ) anses som en funksjonell enhet Kraftverk; kan man se på hele kraftverket som et formuesobjekt?

Styring av årsoppgjørsprossen Paul Oos Deloitte AS

Disposisjon Planlegging av årsoppgjør Utarbeidelse av dokumentasjon Avstemminger Avstemminger og reviewfunksjon 10 gode råd

Planlegging av årsoppgjør (1) Eksempel på fordeling av arbeidsoppgaver Deloitte 7 Selskap: Arkiv 1200.10 Utarb dato/sign Sak: ARBEIDSOPPGAVER I ÅRSOPPGJØRET Regnskapsår Område Arbeidsoppgave Ansvarlig Person Tidsfrist Referanse OK Dato 1000 Planlegging Planlegg årsoppgjøret i god tid før 31.12. Utarbeid fremdriftsplan og gi involverte personer beskjed om hva som skal gjøres. Som hjelpemiddel benyttes dette regnearket. 1000 Planlegging Gi beskjed om frist for bokføring av ordinære bilag. 1000 Planlegging Gi beskjed om rutiner for behandling av bilag som kommer etter frist for ordinære bilag og som vedrører regnskapsåret. (F.eks: Alle bilag sendes til en person som foretar samlet avsetning).