30 år med norskdidaktikk Trondheim 10. mars 2009 Laila Aase
Da fagmetodikk ble fagdidaktikk Mitt personlige utgangspunkt: 1970 - begynte som lærer ved Bergen katedralskole ( reformgymnas fra 1969) 1976- timelærer i norsk fagmetodikk ved pedagogisk seminar 1978 ansatt i fast stilling som amanuensis i norsk fagmetodikk Etter kort tid endret vi faget vårt til fagdidaktikk ( var Torlaug ansatt som fagdidaktiker i 1980?)
Fra framgangsmåte til meta - disiplin hva skjedde? I løpet av kort tid omdefinerte faget seg til å bli et fag som dreide seg om: Meta-perspektiver på hva norskskfagets innhold og legitimitet er/kan være Meta-perspektiver på slags kunnskapsformer faget forvalter og utvikler Spesifikke læringsteorier knyttet til norskfaglig kunnskap i ulike kontekster
Den fagdidaktiske diskursen vant fram. Hvorfor? Hvordan? Endringer i norskfagets innhold og legitimering Endringer i lærernes orientering Trykket fra samfunnet mot skolen Fagenes relevans Fagenes nytte Fagenes og skolens modernitet
Konsensus om fagets legitimering slo sprekker 70-tallet representerer et brudd med et norskfag som hadde vært forholdsvis uendret gjennom nesten hele århundret( spesielt i gymnaset). Fagdidaktikken ble fagets nye ideologiske legitimering en re-ideologisering av fagets humanistiske grunnlag( Kjell Arild Madsen 1981)
Norsklæreren en avgjørende diskursarena Norsklærerengasjement fra alle nivåer i utdanningssystemet Organiseringen( kurs, lokallag. Tidsskrift, bokserie) Dominerende diskurser, men med ulike posisjoneringer ( aktørene til dels de samme i dag - mange til stede her)
Diskursene - en studie i konkurrerende fagsyn En påfallende tendens: 30 år med fagdidaktikk representerer rise and fall av avløsende diskurser som blomstrer og forsvinner etter noen år. Nye læreplaner bidrar sterkt til slike oppblomstringer, men også impulser utenfra og egenproduserte fagdebatter bidrar til bølgebevegelsene
To dominerende diskurser gjennom 30 år: Elevdiskursen: Eleven i sentrum Skolen som arena for sosialisering, utfoldelse, selvrealisering, identitetsutvikling Får konsekvenser for innhold, arbeidsmåter og kommunikasjon i klasserommet Samfunnsdiskursen: Nytte, modernitet, relevans
Elevdiskursens mange posisjoner Den demokratiske elevens rett til tilgang og deltakelse uansett klasse og bakgrunn Individualiseringen - elevens rett til å bli sett og tatt hensyn til ( faglig og personlig) Identitetsutvikling elevens rett til utvikling, opplevelse og vekst gjennom skolens tilbud Danning elevens rett til å utvikle kollektive verdier i kulturen i samhandling med andre Nytte/ aktualitet elevens rett til opplæring som kan ha en funksjon i deres praktiske liv
I 1978 debatterte vi særlig språkbruksanalysen (S Krogvig) Mot: Lærerne kan ikke dette Det er en ikkenorskfaglig metode Krever for høyt abstraksjonsnivå Er politisk kontroversiell (Fremmer formalisme) For: Fremmer kritisk drøfting og selvstendighet Fremmer forståelse for samfunnets ulike tekstformer
70-tallets faglige diskurser Triviallitteraturen Det utvidete tekstbegrepet( bilde, reklame, avis) Språkbruksanalysen Opplevleseslesning Norskfaget som redskapsfag eller danningsfag Kritisk lesning- teknikk eller danning? Grammatikk som allmenndanning/ språklig bevissthet, feltanalysen
80-tallet Ny legitimering Kritisk emansipatorisk lesning( leserorientert, psykologisk) Nytt fokus på skriveopplæringen( rettepraksis, kreativ skriving) Prosessorientert skriving Problematisering av erfaringspedagogikk, opplevelseslesning, lærerroller
90-tallet Lærerrollen og ansvar for egen læring Dialogisme Skrivepedagogikk og sjanger Hypertekst og de digitale mediene Lesing ( etter resultatene av IEA undersøkelsen i 1992) Kanon ( etter H Bloom i 1994/ Thavenius)
2000 Elevdiskursene blir problematisert Skrivepedagogikken drøfter eksplisitte og implisitte tilnærminger Multimodaliteten Språk i alle fag Kanon Danning igjen Ny problematisering av alle diskurser?
Skrivepedagogikken som fyrtårn Forskningsorienteringen Endringspåvirker i norskfagets praksisformer Ny forståelse for forholdet mellom veiledning, læring og vurdering Problematisering av tekst og tekstkvalitet Sjangerforståelse og sjangerproblematisering
Litteraturdidaktikken og de andre disiplinene Noen viktige bidrag( særlig Jon Smidt og Sylvi Penne) Store endringer i skolens praksis, men mange felt mangler forskningsbidrag, særlig de språklige disiplinene, muntlig, det nye tekstbegrepet( her er ting på gang)
Del 2: Hva var fagdidaktikkens ærend? Den fylte en mangel Den utfordret pedagogikkfaget Den omdefinerte lærerutdanningen
Fag- fagdidaktikk- pedagogikk Et tradisjonelt syn: Pedagogikk skaper den teoretiske rammen for undervisning i alle fag Fagdidaktikk er en eksemplifisering eller en underordnet kategori tilpasset faget
Fagdidaktikkens nye diskurs: Fagdidaktikk og pedagogikk inngår ikke i et hierarki, men er sideordnet Pedagogikk er en av flere hjelpedisipliner for fagdidaktikk Fagdidaktikken henter sine begreper og forståingsrammer fra fagene selv og fra andre fagfelt
Fagdidaktikkens utfordring til pedagogikken Pedagogikkens læringsteorier ble kritisert for å være for generelle. Fagenes egenart var ikke tenkt inn i spørsmål som angikk læring.
Språkfagenes særlige utfordring til pedagogikken Kunnskap og språk er nøye forbundet. Tenkning og språk er nøye forbundet Altså: Enhver læringsteori må ha en språkteoretisk basis
Fagdidaktikkens posisjon: Ulike skolefag har ulik kunnskapsteoretisk basis og er basert på ulike kulturelle tradisjoner Fordi kunnskap ser ulik ut i ulike fag, må vi også utvikle ulike fagspesifikke strategier for hvordan elever tilegner seg kunnskap.
Eksempler på fagdidaktikkens teorigrunnlag Retorikk Hermeneutikk Resepsjonsteori Narrativ teori Tekstteori og grammatikk Teori om modernitet og identitet Estetisk teori Diskursteori Lingvistiske/semiotiske teorier Kommunikasjonsteori
Oppsummering Pedagogikk har delvis tatt utfordringen fra fagdidaktikk forstått språkets betydning for kunnskap og læring Pedagogikk og fagdidaktikk har færre kontroverser vi trenger begge Det generelle mistaket delvis forstått? Norsk fagdidaktikk: 30 år som har spilt en rolle ikke minst for skolepraksis