Helse Midt-Norge Postboks 464 7501 Stjørdal Vår saksbehandler: Øyvind Nordbø Vår dato: 18.05.2010 Vår ref: 133944 Deres ref.: Medlemsnr.: Helse Midt Norge Strategi 2020 - Utvikling av tjenestetilbudet Norsk Sykepleierforbund (NSF) viser til høringsutkast til strategi for utvikling av tjenestetilbudet i spesialisthelsetjenesten i Helse Midt-Norge (HMN) mot 2020, og vil gi tilbakemelding i form av innspill knyttet til tema som løftes fram i strategien. NSF har som overordnet mål å arbeide for at ressurstildelingen til helsesektoren sikres rammebetingelser slik at helsepolitiske mål kan realiseres, og at det skal være politisk styring og kontroll som klargjør målsetting, prioritering, ressurstildeling og tilgjengelighet. Utforming av tjenestetilbudene innen helsesektoren får stor oppmerksomhet og gir grunnlag for engasjerte diskusjoner. Dette gjelder både på lokalt og nasjonalt plan. Våren 2010 er det flere til dels parallelle strategi- og planprosesser og politiske diskusjoner knyttet til strukturelle aspekter ved helsetjenesten (bl.a samhandlingsreform/lokalsykehusenes minimumsinnhold og funksjoner). HMN presenterer Strategi 2020 som en overordnet struktur- endringsstrategi ("prioriterte retninger/viktigste satsingsområder"). NSFs høringsuttalelse tar utgangspunkt i disse overordnede/prinsipielle perspektivene, og at det i dag er begrenset kunnskap om hvilke konsekvenser Samhandlingsreformen vil få for organisering og rollefordeling i helsetjenestetilbudene på nasjonalt nivå. Når det gjelder tjenesteorganisering av sykehusenes ulike funksjoner i en samlet behandlingskjede vektlegger NSF at målsettingen for norsk helsetjeneste skal være høy kvalitet. En "balansekunst" på et faglig forsvarlig minstenivå basert på eksisterende økonomiske rammer er ikke godt nok. Tilgang på spesialisthelsetjenester skal ta utgangspunkt i befolkningens behov, og konkrete strukturer, modeller og tilbud kan være forskjellige, betinget av sammensatte faktorer som geografi, kommunikasjon, klimatiske forhold og tilgang på kompetanse i øvrige deler av helsetjenesten. 1. Hovedutfordringer i (spesialist-) helsetjenesten NSF mener det er riktig å legge til grunn at endringer i alderssammensetning / sykdomspanorama og ressursmessig bærekraft (både økonomisk og kompetanse- personellmessig) er sentrale overordnede utfordringsbilder for helsetjenesten. Styrket samhandling (organisatorisk
2 & elektronisk), ny teknologi/innovasjon - rett prioritering, satsing på folkehelse/ forebygging/ tidlig intervenering samt manglende rammebetingelser for kompetanseutvikling er andre viktige hovedom råder. HMN legger betydelig vekt på helsetjenestens samfunnsansvar i forhold til bruk av økonomiske ressurser. Strategi 2020 henviser i den sammenheng til sammenligning av ressursforbruk hentet fra OECD-statistikk (helseutgifter per innbygger). Helsesektoren i Norge legger beslag på en stor andel av samfunnets samlede ressurser, men denne strategien ville tjent på en mer balansert fremstilling på dette området: Kostnader knyttet til andel av BNP (Norge ligger på 8,9 %, som er lik gjennomsnittet for OECD-landene) og årlig vekst i helseutgiftene 1997-2007 (Norge ligger lavere enn gjennomsnittlig økning blant OECD landene) (OECD, 2009). En indeks for ressursforbruk i helsetjenesten der flere OECD parametre er inkludert, etterlater derfor et annet bilde med hensyn til de internasjonale sammenligninger omtalt i strategien: (Sveriges Kommuner och Landsting,(Svensk sjukvård i internationell jåmforelse 2008, s. 21)) NSF vektlegger rett prioritering, fordeling og effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. I en strategi som dette er det likevel viktig å balansere fokuset på de økonomiske ressurser (begrensninger) opp mot helsepolitiske målsettinger, befolkningens behov for helsetjenester, og god forvaltning av personalressursene. Økonomiske argumenter, slik de er fremført i denne strategien, stimulerer i liten grad til nytenkning og løsningsfokus for å "gjøre ting smartere". HMN har en høy andel finanskostnader (St. Olavs hospital samt planlagte byggeprosjekter og IKT-investeringer) som påvirker tilgjengelige ressurser til pasientbehandling. Dette utgjør en særskilt utfordring som etter NSFs mening bør finne en ny løsning på nasjonalt nivå. NSF vil understreke ansvaret som påhviler RHF/HFene når det gjelder å demme opp for mangel på kompetent personell. Sykepleiere og annet helsepersonell rekrutteres og blir værende på arbeidsplasser med godt fag-/arbeidsmiljø, heltidsstillinger og ledere med håndterbare kontrollspenn og fokus på fag og drift. Regional satsing på økt andel heltidsstillinger (over 50% av sykepleierne arbeider deltid) som er foreslått i strategien vil etter NSF oppfatning være et helt vesentlig bidrag for å sikre tilgang på kompetent personell, både i forhold til utvikling av robuste fagmiljø og for kvalitet/ pasientsikkerhet/styrket kontinuitet. Kvalitet i helsetjenester er basert på kunnskap og ferdigheter på en rekke fagområder, godt samarbeid mellom helsepersonell og aktiv tilrettelagt pasientmedvirkning. Det er viktig å følge opp og dokumentere kvalitetsdimensjoner ut over det diagnosespesifikke, som pasientsikkerhet (eks. trykksår, fall, ernæring, smerter, failure to rescue) og pasientmedvirkning (jmfr Kvalitetsstrategien 2005-2015).
3 2. Strategiske mål NSF mener det er viktig å sette et sterkt fokus på de store pasientgruppene, i tråd med nasjonale føringer og prioriteringer. Helsetilbudene til personer med psykisk sykdom og rusproblemer fortjener særskilt oppmerksomhet og prioritering, sammen med andre sykdom - mer av kronisk/langvarig karakter, målområder der spesialisthelsetjenesten må videreutvikles i nært og forpliktende samarbeid, og i takt med det omfattende og langsiktige utviklingsarbeidet som planlegges for kommunehelsetjenesten (jmfr Samhandlingsreformen). Organisering av tjenestetilbud med ytterligere nedkorting av liggetider og overgang fra døgn- til dagbehandling må nøye avveies i forhold til de komplekse/sammensatte behovene disse pasientene kan ha, både for å unngå svingdørsproblematikk, og for å nå HMNs mål om å utforme behandlingstilbud av høy kvalitet. Implementering av kunnskapsbasert praksis er en sentral målsetting for alle deler av helsetjenesten. Det er viktig at HMN tydeliggjør en forventning om at ledere på alle plan inkluderer og involverer alle helseprofesjonene i dette arbeidet. Høy kvalitet og mindre variasjon forutsetter lett tilgang på oppdatert kunnskapsstøtte for samtlige medarbeidere. Kvalitetsaspekter knyttet til pasientsikkerhet og sykepleietjenestens sentrale bidrag til gode helsetjenester er etter NSFs oppfatning så langt viet for liten oppmerksomhet i Norge og bør styrkes vesentlig. Dette gjelder både i forhold til prosedyrer/systemer/standarder, godkjenningsordninger/akkreditering, og kvalitetsindikatorer. Trygge pasientforløp forutsetter tilgang på rett kompetanse på rett sted til rett tid. Dette innebærer en rekke utfordringer både internt i og mellom nivåene i helsetjenesten. I oppfølgingen av Samhandlingsreformen vil det komme konkrete tiltak med fokus på kontinuitet og kommunikasjon (bl a pasientkoordinator). NSF mener at å implementere en formalisert rolle som pasientansvarlig sykepleier vil være et viktig bidrag til kvalitetsforbedring i sykehusene. Helsetilsynets påpekninger om samhandlingsutfordringer i forhold til pasientsikkerhet bør føre til at HMN i en tidlig fase i det videre strategiarbeidet gjør kloke grep som styrker den kommunale helse- og omsorgstjenestens mulighet til trygge pasientforløp, ved blant annet god planlegging og elektronisk informasjon ved utskrivelser og overføringer (bl a ELIN-K-prosjektet) Strategien peker på at ny organisering og rollefordeling vil kreve endringer både i forhold til utdanningskapasitet (inklusiv læringsarenaer) og godkjenningsordninger/modeller. Trygghet og nærhet til tjenestetilbud for store pasientgrupper, gjennom langsiktig oppbygging av kommunesektoren, vil sammen med strategiens forslag om endret innhold og fokus for lokalsykehus innebære kompetansekrav som i stor grad skiller seg fra dagens organ-/superspesialisering. Godt koordinerte behandlingsforløp for pasienter med sammensatte sykdomstilstander vil innebære økt behov for medarbeidere med spesialkompetanse knyttet til dette (eks geriatrisk sykepleie), og diskusjoner om hensiktsmessig arbeidsdeling/jobbgliding der sykepleieres rolle i poliklinikk samt i ambulante og prehospitale tjenester er aktuelle tema. Skal HMN lykkes i sin strategi, må et videre arbeid på disse områdene forankres i faglige kvalitetsstandarder og kompetansekrav. Disse må ta høyde for at pasientene skal ha et trygt helsetilbud også når det opptrer bivirkninger, uventede komplikasjoner og reaksjoner på sykdom og helsetilstand. Standardisering og gode prosesser skal bidra til å styrke kvaliteten i observasjon og handling, og ikke være drevet fram av økonomisk motivasjon. Spesialsykepleiere blant annet innen operasjon-, anestesi-, intensiv-, barn- og kreftsykepleie er ikke nevnt spesielt i strategien. Nøkkelrollen som disse har og kan spille i fremtidens tjenestetilbud gjør at HMN bør vie både alderssammensetning og rekruttering til disse gruppene vesentlig mer oppmerksomhet.
4 3. Prinsipper for oppgavedeling NSF vil understreke betydningen av at tjenestetilbudet skal innebære trygghet om faglig kvalitet både for befolkningen ved akutt sykdom, og for pasienter som allerede er i sykehus. Strategien signaliserer at langt mer kan planlegges og standardiseres enn det som skjer ved sykehusene i dag. I en konkretisering og utforming av tjenestetilbudet basert på disse prinsippene for oppgavedeling vil vi advare mot noe som kan oppfattes som en for optimistisk tilnærming i forhold til utfordringsbildet. Grunnlaget for at sykehusene skal fremstå som en reell trygghetsbase, forutsetter kompetanse og nødvendig beredskap til å håndtere det som ikke kan planlegges eller som ikke er i tråd med standard behandling og forventet pasientforløp. Over hele landet er det diskusjoner om sykehusenes innhold og rolle tilsvarende de som foregår i Midt-Norge. Stort lokalt engasjement for å beholde sykehus synliggjør betydningen både av de oppfattes som trygghetsbaser for befolkningen, at det er en viktig arbeidsplass for kommunene, og at ansatte opplever tilhørighet/ identitet og ønsker å beholde sitt arbeidsforhold på sykehuset. HMN har som målsetting å prioritere utbygging av desentraliserte tjenester og beskriver de fremtidige lokalsykehusene som hovedarenaer for tjenester mot de store sykdomsgruppene og bindeleddet overfor kommunehelsetjenesten. Generelt vil det være vanskelig å kommunisere bærekraften i argumentene knyttet til denne type forslag til endringer. I tillegg til strategiens dominerende fokus på kostnadseffektiv behandling, og diskusjoner om begrenset kirurgiberedskap og endringer i fødetilbud, kan uvisshet om mulige konsekvenser av Samhandlingsreformen forsterke pessimistiske holdninger til forslag i strategien. NSF er opptatt av gode helsetjenester der folk bor. Lett tilgjengelighet og trygghet er viktige målsettinger i så måte. Det samme er god kvalitet og pasientenes sikkerhet. I tillegg til pasientperspektivet er det viktig å legge stor vekt på å organisere tjenestetilbudene på en slik måte at det gir "levedyktige" fagmiljø for alle profesjonsgrupper, og unngår vikarstafetter. For å komme videre i forhold til lokaliseringsdiskusjonene, mener NSF at sentrale helsemyndigheter og de regionale helseforetakene må definere og fastsette et sett med nasjonale kvalitetskrav/minstestandarder for akuttfunksjoner i spesialisthelsetjenesten. 4. Oppgavedeling, organisering av tjenestene NSF legger stor vekt på å ha et helhetlig perspektiv på organisering av helsetjenesten, og støtter intensjonene i Samhandlingsreformen om styrking av lett tilgjengelige helsetilbud, tidlig intervenering og tett oppfølging av personer med kroniske sykdommer. Det er positivt at HMN setter fokus på dette i strategien. Samtidig bærer arbeidet (naturlig nok) preg av at konkretiseringer som følge av samhandlingsreformen (finansiering/rollefordeling//lovendringer) ikke er kjent. I de senere årene har det skjedd en helt nødvendig og svært viktig opprusting av de prehospitale tjenestene i Norge. Ny teknologi og fokus kompetanse i ambulansetjenesten vil være viktig for befolkningens helsetilbud. Etter NSFs oppfatning bør de prehospitale tjenestene styrkes ytterligere, både i forhold til kompetansesammensetning og hensiktsmessig bruk av tilgjengelig spesialkompetanse "inne/ute". Ambulansefagarbeidere har en viktig rolle i denne tjenesten, men NSF mener det er sterkt å beklage at virksomheter ved tilsyn kan få avvik ved bruk av (spesial-) sykepleiere med kjøreteknisk og redningsteknisk tilleggskompetanse, og at det således heller ikke legges til rette for en best mulig sammensetning og verdsetting av relevant kompetanse i denne tjenesten. Organisering og kompetansesammensetning bør være sentrale tema i HMNs evalueringsarbeid for videreutvikling av de prehospitale tjenester.
5 NSF er positive til intensjonene for det som omtales som det gode lokalsykehuset og stiller samtidig å spørsmål ved enkelte elementer. De prinsipielle og overordnede målsettingene er allerede berørt, men det er tre aspekter som bør utredes nærmere: Kirurgiske tjenester, beskrevet som elektive døgntjenester basert på 5 døgns drift; beredskap for inneliggende pasienter - relevant tilbud for eldre som ofte har behov for opphold over 5 døgn Tydeliggjøring av lokalsykehus funksjon, grenseflater og samarbeid i forhold til (sam-) kommunebaserte helsetilbud Organisering av lokalsykehusfunksjoner i akuttsykehus/universitetssykehus (fødetilbud og pasienter med sammensatte sykdommer) Det er positivt at HMN understreker at fødselsomsorgen skal være en sammenhengende tjeneste, der kontinuitet i oppfølging og differensierte fødetilbud står sentralt. Det er viktig at HMN følger opp dette både i forhold til følgetjeneste og i samhandling med kommunene om hensiktsmessige ansettelsesforhold for jordmødre (f.eks. delte stillinger). Organiseringen av tjenestetilbudene innen psykisk helsevern og rus, og til barn og unge må etter NSF oppfatning innrettes i henhold til helsepolitiske målsettinger og standarder som reflekterer høy kvalitet. Fagsjef Kopi: