Tilrettelegging av kontorarbeidsplassar

Tilrettelegging av kontorarbeidsplassar

2 HMT - Tilrettelegging av kontorarbeidsplassar «Minstekrav til kontorarbeidsplasser» I Arbeidsmiljølova vert det stilt krav til utforminga av ein god kontorarbeidsplass. Krava er laga på bakgrunn av erfaring, kunnskap og forskingsresultat, og vert utdjupa i forskrifter og rettleiingar. I dette heftet har vi samla det viktigaste av det som i dag finst av lover og reglar innan dette feltet. Vi ser for oss at heftet kan vere til hjelp for leiarar som har ansvar for å syte for at arbeidsplassane er lagt til rette i samsvar med lover og reglar, for AMU som har ansvar for å følgje opp arbeidsmiljøet på arbeidsplassen, og for alle andre som er involvert i bygging, ombygging eller tilrettelegging av kontorarbeidsplassar.

HMT - Tilrettelegging av kontorarbeidsplassar 3 Arbeidsplassforskriften bestillingsnr. 702 2. Både lovteksten og kommentarane til denne stiller klare krav til utforming og utrusting av ein god arbeidsplass, inkludert kontorarbeidsplassen. Generell utforming (702-2-1, 4 og 8) Det heiter mellom anna at lokala må utformast slik at: ein kan arbeide rasjonelt og effektivt, på eiga hand og saman med andre ingen blir isolert det er høve til fortrulege samtalar det er mogleg å skjerme seg for å få konsentrasjon og kvile standarden på lokala er på nivå med det som elles er vanleg i samfunnet standarden ikkje er så varierande at det kan verke krenkande for enkelte Tilkomst og utforming skal vidare være dimensjonert og tilrettelagt slik at arbeidstakaren kan utføre den jobben han er sett til, utan fare eller uheldige belastningar. Dette inneber mellom anna at kvar kotorarbeidsplass bør disponere eit golvareal på minimum 6 kvadratmeter i eit rom med takhøgd på 2,2m. Er det høgare under taket kan mindre golvareal aksepterast. Utstyr (702-2 - 2 og 3) Arbeidsstolen skal kunne tilpassast brukaren og arbeidsoppgåva. Det er difor store krav til kva som skal kunne regulerast i ein kontorstol. I tillegg til å vere stabil (minst femfots understell), må rygg og sete kunne tilpassast i høgd og djupne. Stolsetet må kunne skråstillast etter behov og heile sitjeeininga bør kunne vippe/gynge. Det er og viktig at det er enkelt å regulere innstillingane når ein sit i stolen. Dersom stolen har armlene, må dei ikkje hindre gode arbeidsstillingar og dei må kunne høgderegulerast.

4 HMT - Tilrettelegging av kontorarbeidsplassar Arbeidsbordet skal ikkje ha sarg, og må vere stort nok til at det er plass til naudsynt utstyr og til at brukaren kan nytte utstyret utan å risikere utvikling av belastningsplager. Det må også kunne stillast i riktig arbeidshøgd til brukaren. Dersom fleire brukar det same arbeidsbordet, må det raskt og enkelt kunne stillast inn til den enkelte. Ved arbeid som krev bruk av datautstyr skal det vere tilstrekkeleg plass framfor tastatur og mus til at brukaren kan kvile ca. 2/3 av underarmane på bordet. Er du usikker på kva for møbel som er brukbare ergonomisk, kan du finne råd i heftet «Ergonomiske tilrådingar» som er knytt opp mot den innkjøpsavtalen Hordaland fylkeskommune har på slikt utstyr. Denne finn du på intranett under Innkjøpsporten Avtaleoversikt Kontor og undervisningsmøbel Ergonomiske møbeltilrådingar (pdf). Lys og synstilhøve (702-2-10,11 og 12) Alle arbeidsplasser skal om mogleg ha dagslys og utsyn. Dei skal og ha godt nok kunstig lys, og dei skal skjermast for refleksar eller kontrastblending. Standard Norge sine normer for lys på kontorarbeidsplassen gjeld her. Kravet er minimum 300 lux i rommet og minimum 500 lux på arbeidsplassen. Det er viktig å hugse på at dette er eit minimumskrav som ofte må tilpassast lokale forhold. Det er mykje både i omgjevnadene og hos den enkelte brukaren som påverkar korleis auget oppfattar lys frå flatane rundt seg, og alle desse må takast med i planlegginga av den enkelte arbeidsplassen.

HMT - Tilrettelegging av kontorarbeidsplassar 5 Klima, ventilasjon, luftkvalitet, stråling m.m. (702-2-14 og 15) Alle arbeidsplassar og personalrom m.m. skal ha tilfredsstillande klima med omsyn til temperatur, fukt, trekk, luftkvalitet og sjenerande lukt, og skydd mot giftige eller helsefarlige stoff. Ved vurdering av klima og luftkvalitet er det, når det er relevant, viktig å ta omsyn til den fysiske belastninga som arbeidstakaren blir utsett for. Lufta i områder der nokon arbeider eller må opphalde seg i periodar skal ha fullt forsvarleg oksygeninnhald. Område som ligg lågare enn terrenget og som er i bruk, skal ha kontinuerleg tilføring av frisk luft. Tilsette skal ikkje utsetjast for unødig belastning på grunn av varme frå til dømes sol- innstråling. Støy (702-2-16) Arbeidsplasser, både individuelle og fellesarbeidsplasser, skal utformast, slik at kvar enkelt arbeidstakar er beskytta mot støy og vibrasjonar for å hindre at konsentrasjonen blir svekka og det blir vanskeleg å samtale. Lydabsorberende materiale og skjerming mot lyd som spreier seg må monterast der det er naudsynt for å sikre at arbeidsplassar og personalrom er beskytta mot støy. Fundament og feste for arbeidsutstyr skal vere slik at utstyret ikkje er årsak til unødig støy eller vibrasjonar. Rømmingsvegar og nødutgangar (702-2-21, 22 og 23) Bygg og arbeidsplassar skal ha nok rømmingsvegar og nødutgangar. Desse skal til alle tider vere opne for fri ferdsel, og lett kunne opnast frå innsida utan spesielle hjelpemiddel. Rømmingsdører skal opne i rømmingsretning, skal vere tydeleg merka, og skal aldri dekkjast til. Tal, fordeling og dimensjonar på rømmingsvegar skal vere tilpassa bruk, utstyr, dimensjonar og høgste tal personar som kan vere tilstades på arbeidsplassen på ein gong. Ved fare skal arbeidstakarane raskt og på ein sikker måte kunne evakuerast frå alle arbeidsplassar og personalrom.

6 HMT - Tilrettelegging av kontorarbeidsplassar Utførelse av arbeid bestillingsnr. 703 og Veileder nr.540: Arbeid ved dataskjerm stiller og tydelege krav til arbeidsutstyr. Rettleiaren støttar og utdjupar i tillegg mange av krava som er skildra over. Datautstyr (703-10-22) Utstyret skal ikkje føre til at arbeidstakar vert eksponert for unødig belastning. Skjermbiletet skal lett kunne tilpassast brukaren sitt behov når det gjeld kontrast, lysstyrke og anna. Skjermen skal kunne høgde- og vinkelregulerast. Den skal plasserast slik at brukaren ser ned på midten av skjermbiletet med ein synsvinkel (under auget si horisontallinje) på 15-30 grader. Tastaturet skal ha matt overflate (gje lite refleks), vere utforma så lågt som mogleg og bør kunne skråstillast. Det skal vere skilt frå skjermen slik at det ikkje styrer arbeidstakaren inn i belastande arbeidsstillingar. Symbola på tastane skal vere tydelege og godt synlege frå normal synsavstand (50-70cm). Små berbare PCar er difor ikkje eigna som einaste dataverktøy dersom arbeidstakaren ikkje sjølv veljar slik løysing. Peike og navigasjonsutstyret som skal finnast i mange utgåver, oftast i form av datamus skal kunne tilpassast den handa som bruker det og ha skrollehjul og alternative styre-knappar. (Meir informasjon i informasjonsfoldar på www.hordaland.no/hmt ). Databriller er definert som verneutstyr ved dataarbeid. Arbeidsgjevar pliktar å følgje opp arbeidstakarar som må bruke datautstyr for å gjere jobben sin, dersom det er mistanke om at dei treng spesielle synshjelpemiddel som er forskjellige frå det dei eventuelt brukar til dagleg. Hordaland fylkeskommune har eit eige regelverk for korleis ein går fram i slike saker (sjå Kvalitetssystemet HMT ergonomi databriller).

HMT - Tilrettelegging av kontorarbeidsplassar 7 Opplæring og informasjon (703-23-2 og 3, 540 - kap.9) Ved ergonomisk belastande arbeid, til dømes arbeid ved dataskjerm, skal arbeidstakaren få opplæring i korleis arbeidet er organisert, god arbeidsteknikk, val og bruk av arbeidsklede og bruk av hjelpemiddel. Det er og krav om at «arbeidstakerne skal informeres om de helsemessige konsekvenser av ikke å utføre arbeidet eller ikke å bruke dataskjermarbeidsplassen i samsvar med opplæring og veiledning». Organisering, ledelse og medvirkning bestillingsnummer 1355: Forskrifta skildrar mellom anna korleis samarbeid og ansvarsdeling skal være på arbeidsplassen. Organisatorisk tilrettelegging (1355 - kapittel 2 og 10) Arbeidstakarar skal vere involvert i avgjersle knytt til eige arbeidsmiljø. Både vurdering av arbeidsplassen, planlegging av tiltak og gjennomføring av tiltak skal skje i samarbeid med arbeidstakarar, verneombod og tillitsvalte. Det er viktig å syte for at arbeidsplassen er utforma slik at arbeidstakaren kan gjere dei ulike arbeidsoppgåvene sine der. Ved bruk av felleskontor for fleire tilsette, kan det vere ei utfordring at nokre vil ha ro til konsentrasjonskrevjande arbeidsoppgåver, samstundes som andre treng å snakke i telefonen eller med kvarandre. Løysinga på dette kan vere eit eige møterom eller telefonrom. Ein kan og velje å ha eit «stillerom» der ein kan jobbe når ein treng full arbeidsro. For å skape eit godt arbeidsmiljø er det viktig å snakke ope om korleis ein ønskjer å ha det på arbeidsplassen. Medarbeidarar som skal dele kontor bør bli samde om nokre felles reglar for korleis kontoret skal brukast. Dette kan vere eit enkelt grep for å hindre unødig frustrasjon.

Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalands samfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelse tenester og kollektivtransport til inn byggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdi skaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. Agnes Mowinckels gt 5 Postboks 7900 N-5020 BERGEN Telefon: 55 23 90 00 www.hordaland.no Februar 2015