PED231 1 Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet (trinn 1-7)

KANDIDAT 6724 PRØVE PED231 1 Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet (trinn 1-7) Emnekode PED231 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 22.05.2018 09:00 Sluttid 22.05.2018 15:00 Sensurfrist 12.06.2018 02:00 PDF opprettet 06.06.2019 09:55 Opprettet av Digital Eksamen 1/10

PED231 generell informasjon Emnekode: PED231 Emnenavn: Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet (trinn 1-7) Dato: 22.05.2018 Varighet: 6 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Velg en av oppgavene ------------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 PED231 oppgave V18 1. Den samarbeidende lærer Alt vit kan ikkje vera i eitt hovud (Filosof Hans Skjervheim). Bruk teori om kommunikasjon, samarbeid i team og dialog. Diskuter deretter hvordan du som profesjonell lærer kan bidra til en videreutvikling av skolens praksis. 2. Danning og utdanning Gjør rede for målstyringen i dagens skole og hvordan den påvirker skolens doble oppdrag - som er både utdanning og danning. Drøft hvordan du som lærere kan ivareta begge disse aspektene ved skolens oppdrag Skriv ditt svar her... Danning og utdanning Skolen har et samfunnsmandat. Samfunnsmandatet er todelt: vi skal både danne og formidle kunnskap til elever i norsk skole. Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) påpeker dette todelte mandatet 2/10

ved og slå fast at skolen skal gi støtte til elevenes faglige og sosiale læring, samt personlighetsutvikling. Det støttes av formålsparagrafen i Opplæringsloven som sier at skolen skal fremme lærelyst og danning (Opplæringsloven, 1998, 1).Skolen skal gi elevene kunnskap, samtidig som de skal danne mennesker til å bli samfunnsborgere. Det er ikke bare skolen som har interesse av dette, men hele samfunnet. Dagens samfunn kalles kunnskapssamfunnet. Før i tiden var industrien det som ga økonomisk suksess. Maskiners betydning er byttet ut med kunnskapen. Kunnskap er nøkkelen til suksess. Kunnskap vil gi økonomisk vekst på nasjonal og internasjonal basis. Det er viktig å få frem at det å bli dyktige samfunnsborgere krever noe mer enn bare fag og kunnskap. Danning handler om innvielse i fag og kultur, knyttet til blant annet selvbestemmelse og demokrati. Dagens barn og unge tilbringer mer tid enn noengang i skolen i dag. Instutisjonaliseringen har økt drastisk de siste årene. Barn begynner ofte i barnehage når de er ett år. Dette vil si at det ligger et stort ansvar på oss som jobber med dem. Vi skal følge det todelte mandatet og danne dem til samfunnsborgere. Elevene skal tilegne seg fagkompetanse, samtidig skal de lære seg å bli samfunnsborgere. En samfunnsborger kan knyttes tett til menneskerettighetene. Respekt for medmennesket, likeverd, demokrati, selvbestemmelse, evne til kritisk refleksjon er sentrale punkter som inngår i det å være en samfunnsborger. En profesjonell lærer vil kunne gi elevene den rausheten og åpenheten de trenger for å dannes til rettferdige mennesker med respekt for alle individer. Skolen kan sies å være en forlengende arm til foreldrene og foresatte. Foreldrene og foresatte har hovedansvaret for oppdragning. Dernest har skolen ansvar. Den økende instutisjonaliseringen understreker nødvendigheten at skolens mandat ikke kun kan omhandle om fag. Dagens skole er målstyrt. Briseid skriver i sin artikkel om danning at det ble et stort press på skolene etter at OECD og PISA undersøkelsene ble offentliggjort. Norsk elever gjør det middels til dårlig på disse prøvene. Skolene har også innført nasjonale prøver som de er pliktige til å 3/10

gjennomføre. Det er grunn til å tro at danningsoppdraget blir skjøvet bort til fordel for det faglige. Presset om å gjøre det bra på slike undersøkelser kan veie tyngre enn at elevene blir dannet til gode samfunnsborgere. Elevenes danning kan ikke bli målt i noen særskilt grad, og noen eventuelle resultater av dette blir heller ikke avisoppslag i media. Det har også funnet sted debatter om karaktersetting på barneskolen. Dette vil kunne skape en enda mer målstyrt skole. Hvordan skal lærere ha tid til å fokusere på danning av elever, når det er kunnskapen som hele tiden måles og veies? Lærerplanen LK06 beskriver i sin spesifikke del hvilke kompetansemål elevene skal lære til forandring fra forrige læreplan LK97. LK97 beskrev hva læreren skulle gjøre. Dagens læreplan gir lærerne mer metodefrihet, men samtidig så legger det kanskje et større press. Ordlyden er nå hva elevene skal lære, ikke hva lærerne skal gjøre. Den nye læreplanen står på trappene, den er vedtatt, men ikke trådt i kraft enda. Jeg har i innledningen forklart hvorfor både danning og fagkompetanse er viktig, samt forklart den økende målstyringen og hvilke føringer dette kan ha for læreren. Men hvordan kan jeg som lærer bidra til å utdanne elever med begge disse to aspektene sammen på en best mulig måte? Fag og danning Skolen er styrt av tre statlige systemer. Dette kalles rammefaktortenkningen. Den inneholder følgende: det juridiske, hvor lover og regler er hovedpunktet, det administrative hvor økonomi og forvaltning er sentralt og det ideologiske: nemlig læreplanen. Læreplanen beskriver i sin generelle del syv mennesker som danner det man kan betegne som en samfunnsborger. Som nevnt i innledningen handler danning om innvielse i fag og kultur, knyttet opp mot blant annet selvbestemmelse og demokrati. Vi som lærere må knytte fag opp mot danning for å ivareta skolens todelte mandat. Vi som lærere kan dra danning inn i alle fag. Kanskje dette skulle vært en av de grunnleggende ferdighetene Ludvigsen utvalget har valgt ut? En ferdighet som skulle 4/10

bidra til danning av mennesket. Å ta inn danning i alle fag krever en profesjonell lærerrolle. Lærere som er svært styrt av lærebøker vil få en utfordring med nettopp dette. En profesjonell lærer kan begrunne valgene sine på bakgrunn av egne refleksjoner. Lærere som følger lærerbøker helt slavisk vil mest sannsynlig ha problemer med å begrunne valg. Et annet problem vil også være at ikke alle lærebøker er av god kvalitet. Det er heller ikke alle lærerbøker som kan bidra til danning. En profesjonell lærer har evnen til å ha et kritisk blikk på lærermidler som blir brukt, og vil se hva som er produktivt og lærerikt å bruke. Yrkesetisk bevissthet Det å danne elever vil kreve en form for yrkesetiskbevissthet hos læreren. Vi kan si at etikken er moralens teori. Moralen er det vi gjør. Bergem sier at en lærer som har både faglig og didaktisk kompetanse, har nødvendigvis ikke automatisk en høy yrkesetisk kompetanse. En yrkesetisk kompetanse vil være essensielt for å danne elever. Vi som lærere er ikke perfekte. En høy yrkesetisk kompetanse vil gi oss kunnskap om hvordan vi kan forholde oss til ulike situasjoner. Elever får med seg mange situasjoner og hvordan vi som lærere reagerer. Læreres arbeidsdag består av mange valg, og man må ofte handle ut i fra situasjonen der og da. En lærer tar i gjennomsnitt 700 valg hver dag. Læreren som gjør etiske valg vil bli observert og vurdert av elever. Læreren er en rollemodell for elevene (jf. Bandura og Vygotskys sosiokulturelle læringsteori). Ved danning er det derfor viktig at læreren er bevisst på sine etiske valg. For å trene den yrkesetiskebevisstheten hos lærere mener Bergem man kan tenke seg ut dilemmaer, og prøve å svare på dem. Vi kan hele tiden trene oss på å bli bedre til å ta gode etiske beslutninger. Den økte målstyringen kan gjøre slik at lærerne i dag vil komme over noen etiske dilemmaer. Et eksempel kan være at en nasjonal prøve skal gjennomføres, og læreren vet at mange av elevene kommer til å slite med å gjennomføre denne. Resultatene av de nasjonale prøvene blir presentert for foreldre og barn på foreldresamtale. Læreren vet at dette 5/10

kommer til å føre med seg mer skade enn gagn for enkelte elever. Det kan bli et stort nederlag for eleven. Her vil læreren stå ovenfor et etisk dilemma. Skal læreren gjennomføre den lovpålagte prøven for alle elever, også de som han eller hun vet vil ta mer skade enn nytte av det? Eller skal han eller hun be enkelte elever holde seg hjemme dagen prøven gjennomføres? Eller gjennomføre prøven med hjelp fra læreren eller en assistent? Eller rett og slett ikke la eleven ta prøven? Noen av alternativene strider både i mot lovverket og moralen. Dette eksempelet viser at den økende målstyringen kan gi lærere utfordringer i form av etiske dilemmaer. Demokrati og ytringsfrihet Norge er et demokratisk land som har eget storting, regjering og gjennomfører et demokratisk valg hvert fjerde år. I norsk skole skal demokratiet gjennomsyre hele organisasjonen. Elevråd og foreldreutvalg er eksempler på demokratiske grupper i skolen. Arneberg skriver at det er gjennom dialogen at demokratiet opprettholdes. Vi som profesjonelle lærere må være bevisste på det asymmetriske forholdet med lærer og elev. Læreren har definisjonsmakt. Det vil si at det er underliggende en makt til fordel for læreren. Gjennom dialogen må vi som lærere være bevisst på dette maktforholdet. Dialogen skal også være preget av at den andre snakker sant. Vi som lærere kan ikke irettesette elever på følelser og lignende. Føler eleven det slik, så er det slik. Vi kan ikke defineres andres sorg, glede eller tristhet. Det er altså viktig at definisjonsmakten undertrykkes når vi er i dialog med elevene. Lærer og elev skal være likeverdige parter i samtalen. Vi kan skille demokratiet i to: arbeidsplassdemokratiet og deltakerdemokratiet. Vi som lærere er i arbeidsplassdemokratiet, og elevene i deltakerdemokratiet. Det er viktig at demokratiet ikke bare blir en uttalt teori, men også en bruksteori. Elevene skal få innflytelse på det som skjer på skolen. Det er viktig å ha en bevissthet rundt det at elevene ikke velger å være på skolen. Alle barn og unge i dag er pliktige til 10-års skolegang. Vi som lærere kan bytte jobb, men de som er elever kan ikke 6/10

uten videre bytte lærer. Hvis elevene får en følelse av at de har innflytelse og deres stemme blir hørt vil det kunne føre til mer trivsel blant elevene. Det samme gjelder foreldrene. Lærerens klassiske profesjonsteori poengterer at "jo mer vi vet, jo sterkere står vi". Dette vil si at desto mindre foresatte eller andre vet, jo sterkere står læreren. Dette er ikke i tråd med de demokratiske verdiene vi har i skolen. Den utvidede profesjonsdefinisjonen sier at samarbeid er svært viktig for profesjonen. Slik at skole-hjem samarbeidet er svært viktig for elevenes læring. Forskning viser også at et positivt skole-hjem samarbeid vil støtte elevenes faglige og sosiale læring (Arnesen et.al, 2014). Ytringsfriheten er sterk i Norge, og skal da naturligvis komme sterkt frem i skolen. Ytringsfriheten skal komme tydelig frem, både i danning og i fag. Elevene skal bli bevisste på og ha evne til å sette ord på sine egne refleksjoner, og ytre dem fritt. Det krever mot og viljestyrke for å ytre sine meninger. Samtidig hører respekt for medmennesket med til ytringsfriheten. Andre kan mene noe annet, og det er ikke feil. Det er helt greit å ha forskjellige meninger. Andres meninger skal aksepteres på lik linje som sine egne. Det må jobbes for toleranse for andres meninger, samtidig for religion, bakgrunn, etnisitet, språk, kultur og så videre. Dette kan gjøres i ulike sammenhenger i ulike fag. Norskfaget omhandler blant annet ulike dialekter. Dette er en metode en kan jobbe for toleranse på. Hver dialekt har sitt særpreg. Mat og helse faget kan man lage mat fra ulike land og kulturer. Læreren må gjøre dette spennende for elevene og fronte gode holdninger som rollemodell. Historiefaget kan være et virkemiddel for å formidle viktigheten av demokratiet. Elevene får informasjon om ulike styringsformer i ulike tidsepoker, og læreren kan sette i gang diskusjoner som omhandler demokratiets og dets betydning. Omsorg og danning Arneberg skriver at omsorg og danning er to sider av samme sak. Omsorg for eleven er viktig for at eleven skal trives. Drugli (2012) og Nordahl (2010) poengterer begge at relasjonen mellom lærer og elev er viktig for elevens faglige og sosiale læring. Ved å vise omsorg for eleven kan eleven 7/10

støtte seg til læreren. Dette kan skapes tillit. Det kan være naturlig å tro at en elev som har en god relasjon til læreren sin vil høre mer etter, og kan føre til mer engasjement blant elevene. Læreren som skal både danne og formidle kunnskap bør ha et godt forhold til elevene sine. Bergem mener at vi får en etisk fordring, som vil si at vi får en tillit lagt i hendene våre. Fordringen skal svares på med hensyn av den andre parten. En etisk fordring er ensidig, ikke automatisk gjensidig. Livene våre er viklet inn i hverandres. Denne etikken er aktuell for lærere og poengterer viktigheten av det ansvaret vi lærere står ovenfor i møte med barn. Vi må ta tilliten de legger i hendene våre på alvor. Noen vil påstå at skolens tradisjon har vært å finne feil. En teoretiker mener at det må finnes en 1 til 5 regel. For hver negative tilbakemelding skal man få fem positive tilbakemeldinger. Dette vil også kunne føre til en god lærer-elev relasjon. Man har større grunn til å like den læreren som gir flest komplimenter, fremfor den som gir mest kritikk. Tillit kommer av anerkjennelse. Thomas Nordahl definerer gode relasjoner som blant annet å " se eleven". Hvis man ser eleven kun for det negative eleven gjør vil dette ha en negativ ringvirkning. Eleven vil ikke bli engasjert i skolearbeidet, og det vil kunne begynne å grue seg til å gå på skolen. Positive tilbakemeldinger kan føre til en god relasjon, sammen med tillit, omsorg og anerkjennelse. Dette er fundamentet for en god relasjon mellom lærer og elev. Forskning viser at en god lærer-elev relasjon er også forutsetning for faglig læring (Nordahl, 2010; Drugli, 2012;). Selvbestemmelse og kritisk refleksjon Elever skal dannes til kritisk tenkere og skal ha evne til selvbestemmelse. Elevene skal kunne sette spørsmålstegn til problemstillinger både i skolen og i livet. De skal heller ikke ta det for gitt at skolen er slik den er, de skal ha evne til å tenke kritisk og sette spørsmålstegn ved skolen som instutisjon. De skal bli dannet til å ta viktige avgjørelser i livet. Dette kan være valg som utdanning, økonomiske problemstillinger, emosjonelle problemstillinger og så videre. Refleksjon vil si å tenke etter på hvorfor 8/10

gjør vi eller tenker vi som vi gjør. Ved kritisk refleksjon kan barn og unge bli i stand til å ta de viktige avgjørelsene basert på sine forutsetninger på best mulig måte. Kritisk tenkning og refleksjon er helt nødvendig, spesielt i dagens samfunn hvor cyberspace er blitt en stor del av menneskers hverdag. Et eksempel er "Fake news". Det er nyheter som er blitt publisert av økonomiske grunner, komersielle grunner eller propaganda. Det er falske nyheter. Den digitaliserte verden gjør det viktigere enn noengang å ha evne til å tenke kritisk. Barn og unge må være klar over hvor enkelt det er å jukse og retusjere informasjon eller bilder på internett. Internett har kanskje tatt over noe av den uformelle danningen i dag. Barn og unge er på sosiale medier tidligere enn før, og presset er stort. Dette er viktig for oss lærere å være observante på, og gi dem de evnene som trengs for å være en del av det store cyberspace. Som lærer er det viktig at det asymmetriske forholdet ikke gir en for stor makt til læreren. Elevene skal ikke bli avfeid ved kritiske refleksjoner, men heller satt pris på. Det krever mot og evne for å tenke kritisk. Elevenes selvbestemmelse skal også oppmuntres. Elevene skal bli aktører i egne liv, og de skal oppdras til å bestemme over seg selv. Skolen fronter verdier som demokrati, ytringsfrihet, likeverd og respekt for medmennesket. Bergem mener at verdier burde komme mer frem i søkelyset. Videre mener han at lærerens livsfilosofi er viktig for dette bestemmer lærerens syn på undervisning, mål, midler, organisering, elevsyn, opplæring og læring. Det kanskje Bergem sier er at en lærer uten rett livsfilosofi er en dårlig lærer. Som nevnt tidligere mener han at yrkesetisk bevissthet ikke nødvendigvis er noe man kan lese seg til, slik som faglig og didaktisk kompetanse. Som en profesjonell lærer må man innrette seg etter skolens verdier, og formidle disse. Oppsummering For å ivareta samfunnsmandatet kan vi knytte fag opp til danning. En profesjonell lærer vil ta gode begrunnelser for metoder og mål i læringen, og vil kunne knytte kompetansemålene mot danningsmandatet. Lærere 9/10

trenger en yrkesetisk kompetanse itillegg til den faglige og didaktiske for å sikre en god gjennomføring av profesjonen. Demokrati, ytringsfrihet, kritisk refleksjon, selvbestemmelse og toleranse er viktige aspekter ved danningen som skal forme elevene til å bli gode samfunnsborgere som samfunnet tjener på. En god lærer-elev relasjon vil sikre et godt fundament for læring. Skolen sitt todelte mandat, ved både et fag og et danningsaspekt vil utruste barna til møte med samfunnet og videre i livet. De vil lære seg til å bli aktører i egne liv. Arnesen et.al (2014) Positiv læringsstøtte Drugli (2012) : Relasjonen lærer elev Nordahl (2010) : Eleven som aktør Besvart. 10/10