STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR PÅTALEJURISTER I LEDELSE AV TILRETTELAGTE AVHØR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 7.desember 2016
1. Innledning Avhør er en av politiets viktigste etterforskningsmetoder. Tilrettelagte avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner reiser særskilte utfordringer for politiet. Vold mot barn og andre særlig sårbare fornærmede, mishandling i nære relasjoner og alvorlige seksuallovbrudd er prioriterte saker både sentralt og lokalt i politietaten. Denne kriminaliteten rammer barn og andre særlig sårbare direkte som fornærmede og/eller som vitner, og deres forklaringer vil ofte være sentrale bevis i etterforskningen. Tilrettelagte avhør skal bidra til å frembringe de opplysninger som barnet eller den særlig sårbare personen har om mulige straffbare forhold, på en måte som er egnet til å få frem en mest mulig detaljert, relevant og pålitelig forklaring. Samtidig skal avhøret gjennomføres på en hensynsfull måte som ikke er unødig belastende for vitnet, og slik at vitnet ivaretas på best mulig måte. Tilrettelagte avhør skal ledes av påtalejurister med utvidet påtalekompetanse. Avhørene er bevisopptak som følger reglene i straffeprosessloven med tilhørende forskrift. Utdanningen gir 15 studiepoeng. 2. Formål Formålet med utdanningen er å bidra til at politiets påtalejurister har særskilt kompetanse til å lede tilrettelagte avhør med høy kvalitet og i samsvar med regelverket. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppen er påtalejurister som skal lede tilrettelagte avhør. Studieplan for videreutdanning for påtalejurister i ledelse av tilrettelagte avhør - 2016 Side 1
3.2 Opptakskrav Søkere må dokumentere følgende formelle krav: Utdanning: mastergrad i rettsvitenskap eller tilsvarende Ansettelse, praksis og andre krav: ansettelse i politi- og lensmannsetaten ha utvidet påtalekompetanse Krav med senere dokumentasjonsfrist: En forutsetning for å starte utdanningen er at søkerne har deltatt ved minst 10 dommeravhør eller tilrettelagte avhør, som avhørsleder eller påtalejurist. Dokumentasjon må sendes Politihøgskolen senest to uker før studiestart. 4. Læringsutbytte Generell kompetanse Studenten kan etter gjennomført utdanning: fremstå med økt innsikt og trygghet i rollen som avhørsleder ta ansvar for en effektiv og kvalitetsmessig god gjennomføring av tilrettelagte avhør i samsvar med regelverket, slik at både vitnet og mistenktes/siktedes rettigheter og behov ivaretas og bevisverdien sikres vurdere og balansere etiske hensyn ved tilrettelagte avhør Studiet er organisert i tre hovedtemaer som samlet skal fremme arbeidet mot studentenes helhetlige læringsutbytte: rettsvitenskapelige og påtalefaglige temaer, tilrettelagte avhør som etterforskningsmetode samt barnefaglige temaer. Studieplan for videreutdanning for påtalejurister i ledelse av tilrettelagte avhør - 2016 Side 2
4.1 Rettsvitenskapelige og påtalefaglige temaer Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om aktuelle bestemmelser i lov om barnevernstjenester (Barnevernsloven) lov om barn og foreldre (barneloven) lov om vergemål (vergemålsloven) lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) lov om psykisk helsevern Studentene har etter gjennomført utdanning utdypet kunnskap om: aktuelle bestemmelser i Grunnloven den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) og FNs barnekonvensjons bestemmelser til vern om fornærmede i straffesaker, vern om barn og andre særlig sårbare personer, og vern om mistenkte/siktede straffeprosesslovens bestemmelser om tilrettelagte avhør straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner (tilrettelagte avhør) andre relevante rettskilder Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: forberede og lede gjennomføringen av tilrettelagte avhør effektivt og i samsvar med lov- og regelverket sikre at det tilrettelagte avhøret gjennomføres på måte som ivaretar en mest mulig nøyaktig og pålitelig informasjonsinnhenting Studieplan for videreutdanning for påtalejurister i ledelse av tilrettelagte avhør - 2016 Side 3
4.2 Tilrettelagte avhør som etterforskningsmetode Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om: Den Dialogiske Samtalemetoden (DCM) barn som vitner feil og fallgruver ved tilrettelagte avhør som etterforskningsmetode fremlegging av bevis (som bilder og utsagn) i avhør supplerende kommunikasjonsmetoder medisinske undersøkelser Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: planlegge tilrettelagte avhør som et ledd i en helhetlig etterforskningsplan gjenkjenne avhørers bruk av anerkjent avhørsmetodikk reflektere over og delta i en diskusjon om gjennomføringen av det enkelte avhør sikre at alternative hypoteser/hendelsesforløp identifiseres og følges opp under avhøret vurdere opplysninger fremkommet i avhøret og benytte disse i videre etterforskning, herunder supplerende avhør vurdere beslutning om medisinsk undersøkelse og utforme mandat for dette samhandle med barnevernet, Statens Barnehus og andre hjelpeinstanser 4.3 Barnefaglige emner Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning grunnleggende kunnskap om: utviklingspsykologi konsekvenser av omsorgssvikt, vold og traumer mot barn og ungdom psykososiale forhold Studieplan for videreutdanning for påtalejurister i ledelse av tilrettelagte avhør - 2016 Side 4
kulturelle forutsetninger og påvirkninger ulike nivåer av utviklingshemming og funksjonsnedsettelser de vanligste typer av utviklingsforstyrrelser Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: anvende kunnskap om utviklingspsykologi og konsekvenser av vold og overgrep under ledelse av det tilrettelagte avhøret sikre at innhentet informasjon om vitnet benyttes ved forberedelse og gjennomføring av tilrettelagte avhør benytte fagkunnskap hos andre profesjoner og fagmiljøer 5. Organisering og arbeidsmåter Studiet er organisert som et deltidsstudium, med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 10 måneder. Utdanningen er estimert til ca. 420 timer. I dette ligger deltakelse i undervisning, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte. Utdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i avhørsleders arbeid som kobles til relevant teori. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Samlingene utgjør ca. 105 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Studieplan for videreutdanning for påtalejurister i ledelse av tilrettelagte avhør - 2016 Side 5
Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før studentene får framstille seg til eksamen: Et refleksjonsnotat om avhørsleders rolle, med utgangspunkt i et avhør studenten enten har deltatt ved eller ledet (800 ord) En fagoppgave med utgangspunkt i et avhør studenten har ledet (3000 ord) Et refleksjonsnotat om egen læring (800 ord) 6. Vurdering Studiet avsluttes med en to-dagers, individuell, skriftlig hjemmeeksamen som tar utgangspunkt i en case. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. 7. Litteratur (1045 sider) 1 7.1. Obligatorisk litteratur (940 sider) Aarli, R., Hedlund, M.-A. & Jebens, S. E. (Red). (2015). Bevis i straffesaker: Utvalgte emner. Oslo: Gyldendal juridisk. Pensum: Kap. 6, 13 og 14. (80 sider). Berggrav, S. (2015). «Hvis du ikke spør, klarer jeg ikke fortelle» Utfordringer ved avdekking av seksuelle overgrep mot barn i minoritetsfamilier. Oslo: Redd Barna. Pensum: Kap. 1, 2 3, 4. (39 sider). Hentet fra: https://www.reddbarna.no/nyheter/hvis-du-ikkespoer Brubacher, S. P., Powell, M. B., & Roberts, K. P. (2014). Recommendations for Interviewing Children About Repeated Experiences. Psychology, Public Policy, and Law, 20(3), 325-335. (10 sider) Connell, C. S. & Finnegan, M. J. (2013). A picture is worth a thousand words: Incorporating child pornography images in the forensic interview. APSAC Advisor, (4), 20-24 (5 sider). 1 Pensum er endret oktober 2018 Studieplan for videreutdanning for påtalejurister i ledelse av tilrettelagte avhør - 2016 Side 6
Davik, T. & Langballe, Å. (2013). «Du får gjøre det så godt du kan»: Utfordringer og dilemmaer ved avhør av barn i førskolealder. Lov og rett, 51(1), 3-20. (18 sider). Dyb, G. (2008). Seksuelle overgrep. I Ø. Kvello (Red), Oppvekst: Om barns og unges utvikling og oppvekstmiljø (s. 431-444). Oslo: Gyldendal akademisk. (13 sider). Dyregrov, A. (2010). Barn og traumer (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 1, 2 og 3. (51 sider). Eggen, K., Fjeld, W., Malmo, S. & Zachariassen, P. (2014). Utviklingshemning og seksuelle overgrep: rettsvern, forebygging og oppfølging. Oslo: Oslo Universitetssykehus. Pensum:Kap. 1, 2, 3, 6 og 8. (50 sider). Gamst, K. (2017). Profesjonelle barnesamtaler: Å ta barn på alvor (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 2, 6,7 8. (154 sider). Jakobsen, K.K., Stridbeck, U. & Langballe, Å. (2018). Objektivitet i avhør. Avhør av fornærmede i straffesaker i Norge. Tidsskrift for Strafferett, 18 (2), 74 101. (27 sider). Jensen, T., Gulbrandsen, W., Mossige, S., Tjersland, O. A., & Reichelt, S. (2005). Reporting possible sexual abuse: A qualitative study on children s perspectives and the context for disclosure. International Journal of Child Abuse & Neglect, 29(12), 1395-1413.(18 sider). Langballe, Å. (2007). Forholdet mellom frie og spontane beretninger fra barn i dommeravhør, og påliteligheten i barnets utsagn. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 44(7), 868-877. (10 sider). Langballe, Å. & Davik, T. (2017). Sequential Interviews with Preschool Children in Norwegian Barnahus. I S. Johansson, K. Stefansen, E. Bakketeig & A. Kaldal (Red.), Collaborating against child abuse:exploring the Nordic Barnahus model (s. 165 183). Cham: Palgrave Macmillan. (18 sider). Hentet fra: https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-319-58388-4_8 (Open Access) Leander, L. (2010). Police interviews with child abuse victims: Patterns of reporting, avoidance and denial. Child Abuse & Neglect, 34(3), 192-205. (13 sider). Matningsdal, M. (2007). Siktedes rett til å eksaminere vitner: Opplesning av politiforklaringer, anonyme vitner og dommeravhør av barn. Oslo: Fagbokforlaget. Pensum: s. 215-237. (22 sider). Magnussen, S. (2017). Vitnepsykologi 2.0. Oslo: Abstrakt forlag. Pensum: Kap.1, 2, 3, 6 og 7. (229 sider). Studieplan for videreutdanning for påtalejurister i ledelse av tilrettelagte avhør - 2016 Side 7
Melinder, A. (2011). Gjentatte avhør: Flere forhold har betydning for påliteligheten i barns utsagn. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 48(11), 1091-1095. (5 sider). Mevik, K., Lillevik, O. G., & Edvardsen, O. (Red.). (2016). Vold mot barn: Teoretisk, juridisk og praktisk tilnærming Oslo: Gyldendal Akademiske. Pensum: Kap 1, 2, 3, 4. (48 sider). Myklebust, T. (2017) The Nordic Model of Handling Children s Testimonies. I S. Johansson, K. Stefansen, E. Bakketeig & A. Kaldal (Red.), Collaborating against child abuse: Exploring the Nordic Barnahus model (s. 97 113). Cham: Palgrave Macmillan. ( 16 sider). Hentet fra https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-319-58388-4_5 (Open Access) Newline, C., Cordisco,L. S., Chamberline, A., Anderson, J., Kenniston, J., Russell, A., Stewart, H., & Vaughan-Eden, V. ( 2015, September). Child Forensic Interviewing: Best Practises. Juvenile Justice Bulltin, 1-17. (16 sider). Hentet fra: https://www.ojjdp.gov/pubs/248749.pdf Van der Weele, J., Ansar, N. & Castro, Y. (2011). Møte med foreldre som bruker oppdragervold: Erfaringer fra arbeid med minoritetsforeldre. I U. Heltne & P. Steinsvåg (Red.), Barn som lever med vold i familien: Grunnlag for beskyttelse og hjelp (s. 120-136). Oslo: Universitetsforlaget. (16 sider). Øverlien, C. (2010). Barn som opplever vold i hjemmet. I Seksuelle og fysiske overgrep mot barn og unge: Kunnskapsstatus: Revidert 2011 (s. 52-59). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Seksjon Barn og unge. (7 sider). Øverlien, C. (2012). Vold i hjemmet: Barns strategier. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 5. (46 sider). Aas, G.& Andersen, T. (2017). Mishandlingsbestemmelsen. En evaluering av loven mot mishandling i nære realasjoner jf.strl 219( 282/283) (PHS Forskning; 2017:1). Oslo: Politihøgskolen. Pensum: s. 57-86. (29 sider). 7.1. Valgfri litteratur (105 sider) Gamst, K. & Langballe, Å. (2004). Barn som vitner: En empirisk og teoretisk studie av kommunikasjon mellom avhører og barn i dommeravhør: Utvikling av en avhørsmetodisk tilnærming. (Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk). Pensum: Kap. 6. (98 sider). Studieplan for videreutdanning for påtalejurister i ledelse av tilrettelagte avhør - 2016 Side 8
Odinot, G., Memon, A., La Rooy, D., & Millen, A. (2013). Are two interviews better than one? Eyewitness memory across repeated cognitive interviews. PLoS One, 8(10). doi: https://doi.org/10.1371/journal.pone.0076305 (7 sider) 7.3. Forutsettes kjent Forskrift om tilrettelagt avhør. (2015). Forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner (tilrettelagte avhør): Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 24. september 2015 med hjemmel i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker 239 a og 239 f, jf. kgl. res. 4. september 2015 nr. 62. Hentet 9. oktober 2015: https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2015-09-24-1098 Prop. 112 L (2014-2015) (2015). Endringer i straffeprosessloven (avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner). Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-112-l- 20142015/id2408302/ Riksadvokaten. (2013). Vitnekonfrontasjoner (Rundskriv; 2/2013). Oslo: Riksadvokaten. Hentet fra: http://www.riksadvokaten.no/filestore/dokumenter/2014/rundskrivnr2for2 013.pdf Riksadvokaten. (2015). Tilrettelagte avhør- direktiver og retningslinjer (Direktiv av 21.oktober 2015). Oslo: Riksadvokaten. Hentet fra: http://www.riksadvokaten.no/filestore/dokumenter/2015/201500483_d1_v 2.pdf Sæverud, O. B., Engeset, N. E., Sigmond, A., Davik, T., Fjell, K. K. & Langballe, Å. (2012). Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker: Rapport fra arbeidsgruppen for gjennomgang av regelverket om dommeravhør og observasjon av barn og psykisk utviklingshemmede. Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/58bdb19885394a5eb28f21279dfb 41ea/rapport_dommeravhor.pdf Straffeloven 2005. (2015). Lov om straff (straffeloven). Hentet 9. oktober: https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2005-05-20-28. Kap. 26, ( ) Straffeprossessloven. (1981). Lov om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven). Hentet 8. april 2016: https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1981-05-22-25 Studieplan for videreutdanning for påtalejurister i ledelse av tilrettelagte avhør - 2016 Side 9
Pensum fra Politihøgskolens utdanning i Generell etterforskning (modul1) 2 eller Videreutdanning i etterforskning 3 2 Etter studieplan godkjent i høgskolestyret november 2004, revidert 21.10.2008 3 Etter studieplan for videreutdanning i etterforskning godkjent i høgskolestyret 1.6.2011 eller 16.9.2015. Studieplan for videreutdanning for påtalejurister i ledelse av tilrettelagte avhør - 2016 Side 10