Dette er Sparebanken Rogaland

Dette er Sparebanken Rogaland Sparebanken Rogaland er regionens ledende bank med 57 kontorer i 26 kommuner fra Ølen i Hordaland til Flekkefjord i Vest-Agder. Banken består av 39 tidligere lokale sparebanker og har røtter tilbake til 1839. Sparebanken Rogaland er i dag organisert i fem distriktsregioner. Hovedkontoret er i Stavanger. Sparebanken Rogaland er den dominerende banken i regionen og markedsleder innenfor personkundemarkedet, offentlig virksomhet og næringsliv. Konsern består av Sparebanken Rogaland og bankens datterselskaper. Den er landets sjette største bankgruppe med en samlet forvaltningskapital på vel 20 milliarder kroner. Vår visjon Sparebanken Rogaland skal framstå som den ledende bank i Rogaland og de tilliggende kommuner bygget på tillit, soliditet og lokal forankring. Banken Sparebanken Rogaland skal være regionens bank med lokal forankring i de enkelte kommuner. Marked Sparebanken Rogaland skal være en naturlig samarbeidspartner for privatpersoner, primærnæringer, små og mellomstore bedrifter samt offentlige institusjoner. Produkter Sparebanken Rogaland skal tilby bankrelaterte produkter og tjenester. Gjennom tilgjengelighet, enkelhet og kvalitet skal disse gi kunden en trygg og langsiktig tilknytning til banken, og ved rådgivning hjelpe kunden til å utnytte sine finansielle ressurser bedre. Service Sparebanken Rogaland skal utvikle en positiv bedriftskultur gjennom kompetanseoppbygging, service og kundeorientering. Samfunn Sparebanken Rogaland skal delta aktivt i arbeidet med å styrke vekst og utvikling i regionen. Med en slik forretningsidé og et selvpålagt krav om høy forretningsmoral, skal Sparebanken Rogaland markere seg som en betydelig, effektiv og lønnsom distriktsbank som påtar seg ansvar for den personlige økonomi, for næringsliv og samfunn. 2

Hovedtrekk 1995 Innhold Godt resultat i Konsern Tilfredsstillende utlånsvekst Press på rentemarginen 30 millioner kroner avsatt til omstillingstiltak Allianse med regionsparebankene God utvikling i det regionale næringsliv Hovedtall Konsern 1995 1994 Millioner % Millioner % Netto renteinntekter 695 3,52 732 4,00 Andre inntekter 224 1,13 95 0,52 Sum inntekter 919 4,65 827 4,52 Sum kostnader 578 2,93 512 2,80 Resultat før tap og nedskrivninger 341 1,73 315 1,72 Tap og nedskrivninger 16 0,08 (11) (0,06) Resultat av ordinær drift 325 1,65 326 1,79 Skattekostnad 50 0,25 0 0,00 Årsoverskudd 275 1,39 326 1,79 Nøkkeltall Gjennomsnittlig forvaltningskapital 19.756 18.276 Kapitaldekningsprosent 12,55 12,62 Forvaltningskapital 31.12. 20.098 18.754 Netto utlån 17.805 16.491 Innskudd fra kunder 13.883 13.927 Netto ansvarlig kapital 1.650 1.563 Egenkapital avkastning* 22,10 30,40 Inntekter pr. kostnadskrone** 1.56 1.77 Antall årsverk 711 715 Antall kontorer 57 57 Børskurs ved årsslutt 147 115 Utbytte 14 13 Bokført egenkapital pr. gr.fondsbevis *** 121 118 Grunnfondsbevis-prosent **** 73,00 79,00 * Resultat etter tap og skatt i prosent av gjennomsnittlig egenkapital. ** Inntekter pr. kostnadskrone defineres som sum inntekter eksklusiv netto kursgevinster/tap omløpsmidler delt på sum driftskostnader. *** Grunnfondskapital pluss utjevningsfond dividert på antall grunnfondsbevis. **** Grunnfondsbevisprosent defineres som grunnfondsbeviskapital og utjevningsfond i prosent av total egenkapital. Kvartalsresultater 1996 offentliggjøres 2. mai, 29. august og 31. oktober. Foreløpig årsresultat 1996 offentliggjøres 30. januar 1997. Styrets beretning for 1995 4 Forretningsåret 1995 10 Kontantstrømanalyse 36 Revisjonsberetning og Kontrollkomitéens melding 37 Innskudd, utlån og resultater i Konsern 38 5 års oversikter i tall Konsern 39 8 års oversikter i grafer, Konsern 40 Grunnfondsbevis i 41 Vår selvstendighet 42 Nord-Jæren; en muskel i Norge 43 Bankens tillitsvalgte 48 Organisasjonskart 49 Konsern 50 Bildet på forsiden viser sykkelmontering ved Øglænd DBS. 3

Styrets beretning for 1995 Resultat og vekst konsernet oppnådde i 1995 et resultat av ordinær drift på 325 millioner kroner, etter en avsetning for planlagte omstillingstiltak i 1996 på 30 millioner kroner. Tilsvarende resultat for 1994 var 326 millioner kroner. Etter skatt på 50 millioner kroner ble årsoverskuddet 275 millioner kroner. Forvaltningskapitalen var ved utgangen av året 20,1 milliarder. kroner. Sammenlignet med 1994 gir dette en vekst på 7,2%. Konsernets ansvarlige kapital økte i 1995 med 87 millioner kroner til 1650 millioner kroner. Dette gir en kapitaldekning på 12,55%. 1995 var preget av større konkurranse som medførte lavere rentemargin. Styret er tilfreds med konsernets utvikling og anser årsresultatet som godt. Resultatet framkommer som et resultat av god vekst i utlån og andre inntekter, samt lave netto tap. Konsernet har i tillegg styrket kommunikasjon og kontakt med en bred og lojal kundebase. Norsk økonomi Norsk økonomi hadde en god utvikling også i 1995, men med lavere veksttakt enn i 1993 og 1994. Etterspørselen fra fastlands-norge har vært avtagende 4 gjennom året og oppgangen i produksjonen viste noe tegn til svekkelse. Denne utviklingen følger i store trekk bildet fra internasjonal økonomi. Forskjellene mellom de enkelte land er tildels betydelige, men et felles trekk er at innenlandske etterspørselsimpulser ikke i tilstrekkelig grad har tatt over som drivkraft i økonomien etter at eksporten har avtatt. Den internasjonale konjunkturutviklingen medfører redusert etterspørsel etter norske varer fra våre viktigste handelspartnere. På tross av dette hadde den norske eksportindustrien et meget godt år. Inflasjon og lønnsvekst er beregnet til henholdsvis 2,5% og 3,6%. Arbeidsledigheten var 4,9% ved utgangen av 1995. En årsak til avdempingen i den økonomiske utviklingen internasjonalt og nasjonalt er en stram finanspolitikk som er rettet mot offentlige utgifter og budsjettunderskudd. De grunnleggende positive forhold i norsk økonomi; overskudd på driftsbalansen, overskudd på statsbudsjettet og lav inflasjon, har styrket verdien av den norske kronen noe mot europeiske valutaer i forhold til 1994. De norske pengemarkedsrentene har i 1995 i grove trekk fulgt de europeiske og vært fallende siden inngangen av året. Korte renter har vært svakt fallende. Lange renter falt fra rundt 8% til 6,5%. 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 92 93 94 95 96 NOK DEM USD Renteutviklingen fra januar 1992 til januar 1996, for norske kroner, tyske mark og amerikanske dollar. Renten er 3 måneders 600 400 200 0-200 -400-600 1991 1992 1993 1994 1995 Driftsresultat før tap og nedskrivninger Driftsresultat etter tap og nedskrivninger Konsern driftsresultat før og etter tap og nedskrivninger i

Utvikling i regionen Rogaland har et vekstkraftig og dynamisk næringsliv. Primærnæringene innenfor jordbruk og fiske gir grunnlag for god spredning av næringslivet i regionene. En god infrastruktur gir muligheter for spredt vekst innenfor industrien, både landbasert og offshorerelatert virksomhet. I hovedtrekk var 1995 et godt år for næringslivet i Rogaland. Handelsnæringen har vist en positiv trend, spesielt innenfor kapitalvarer som for eksempel bil og møbler, mens utviklingen innenfor forbruksvarer som klær og sko har vist en svakere utvikling enn ventet. Den oljerelaterte industrien hadde god aktivitet i 1995, spesielt innenfor drift og vedlikehold. Den teknologiske og strukturelle utviklingen gir grunnlag for nyskapning og etablering. Innenfor feltutbygging har økt konkurranse fra inn- og utland, samt overgang til nye utbyggingsmetoder gitt negative utslag for to av våre større arbeidsplasser; Rosenberg Verft og Norwegian Contractors. Utviklingen i bygg- og anleggssektoren var relativt svak, spesielt innenfor boligbyggingen. Overkapasitet gir press på marginer og lav inntjening. Kostnadsøkningen på materialer ga en prisstigning på nye boliger som var høy i forhold til bruktboligmarkedet. Dette har medført stor omsetning av bruktboliger med stigende priser. Utleieprisene på næringsbygg er stabile i sentrale strøk og oppføring av nye næringsbygg viser noe økning. Det forventes fortsatt stor konkurranse innen boligbyggingen. Utviklingen i landbruket har vært god, inkludert landbruksbasert industri. Framtidig tilpasning til det europeiske marked gir imidlertid usikkerhet. Innenfor fiske og foredling har utviklingen vært positiv. Med de siste års utbygging spesielt i Egersund og på Karmøy har regionen fått en betydelig kapasitet innenfor mottak og foredling. Oppdrettsnæringen for laks hadde i 1995 et godt år, men overproduksjon er et stadig tilbakevendende problem. Det er også tegn til at utviklingen fra andre regioner, med færre og større bruk, nå også vil gjøre seg gjeldende i Rogaland. Konsernets utvikling konsernets utvikling i 1995 har vært god. Etter en periode med sterk vekst og økende markedsandeler, ble innsatsen i fjoråret rettet mot å opprettholde og konsolidere en sterk markedsposisjon. Konkurransen i regionen har tilspisset seg, flere aktører er kommet til og filialer er etablert i sentrale strøk. Fallende marginer søkes kompensert med økte 20 18 16 14 12 11 0 1500 1000 500 100 0 1991 1992 1993 1994 1995 Netto utlån Verdipapirer Kontanter, innskudd Andre Forvaltningskapitalen i Konsern. Eiendeler i milliarder kroner. 1991 1992 1993 1994 1995 Egenkapital Ansvarlig lånekapital Egenkapital og ansvarlig lånekapital i Konsern siste 5 år i millioner kroner. 5

volumer. Spesielt innen bedriftsmarkedet synes det i enkelttilfeller som om marginen ikke avspeiler engasjementenes risiko. Dette har imidlertid gitt kundene reduserte priser på lån og tjenester. Konsernet vil fortsette med å styrke konsernets kunde- og markedsorientering samtidig med at driften rasjonaliseres. For å sikre bankens selvstendighet og øke konkurransekraften, har konsernet innledet et forpliktende samarbeid med Sparebanken Nord-Norge, Sparebanken Midt-Norge og Sparebanken Vest. Til sammen har disse fire bankene en forvaltningskapital på ca. 76 milliarder kroner. Gjennom dette regionale samarbeidet vil sikre at kundene får de rette produkter til de riktige betingelsene. Denne grupperingen vil være et klart distriktsalternativ til det tunge Oslo-dominerte finansmiljøet. Det er konsernets oppfatning at distrikts-norge er tjent med større, tyngre, selvstendige regionale finanskonsern. Regionbank-gruppen har søkt Finansdepartementet om adgang til å eie andre finansforetak i fellesskap med eierandeler på inntil 25% hver. Regionbanksamarbeidet vil i tillegg sikre de deltakende bankers markedskraft samtidig som det vil gi klare effektiviseringsgevinster. Styret har store forventninger til samarbeidet. 6 I løpet av året har arbeidet med å utnytte informasjonsteknologien fortsatt. Kundesystemene er forbedret. Nytt kredittsystem er tatt i bruk samtidig med at ekspedisjonssystemet er konvertert over til PC-plattform. Automatiseringsgraden i konsernet øker. Brevgiro er innført, og ved utgangen av året ble 50% av giromassen behandlet utenom banken. Tele- og avtalegiro er også introdusert, og det forventes at disse tilbudene vil få en økt markedsaksept i 1996. Samtidig som automatiseringsgraden øker, omstilles konsernet til bedre kundebetjening og sikrer framtidig nærhet til den enkelte kunde. Selv om konsernet har relativt lave kostnader sammenlignet med de fleste andre større banker, har styret funnet det nødvendig å fortsette den interne effektiviseringen. I den forbindelse er det etablert et større prosjekt som har i oppgave i løpet av året å redusere bankens relative kostnadsnivå ytterligere. For å sikre gjennomføringskraft har styret avsatt 30 millioner kroner i regnskapet for 1995. Resultatutviklingen konsernets drift i 1995 ga et godt resultat. Konsernets resultat av ordinær drift på 325 Brutto utlån på 18.418 millioner kroner fordelt på lønnstakere og næringer i Konsern. 0,8% 3,9% 1,7% 5,6% 9,8% 16,7% 7,4% 16,7% 44,5% 3,9% 62,3% Lønnstakere Tjenesteytende næringer Industri Primærnæringene Handel og hotell Offentlig sektor 26,7% Lønnstakere Tjenesteytende næringer Industri Primærnæringene Handel og hotell Offentlig sektor Garantier på 663 millioner fordelt på lønnstakere og næringer i Konsern.

millioner kroner er oppnådd i et marked i vekst, økt konkurranse og reduserte marginer. Netto renteinntekter for konsernet beløp seg til 695 millioner kroner, en reduksjon på 37 millioner kroner sammenlignet med 1994. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) utgjorde netto renteinntekter 3,52% i 1995 mot 4,00% i 1994. Reduksjonen i rentemarginen var størst i 2. kvartal og ble stabilisert mot utgangen av året. Med unntak av et større engasjement, Forus Trelast, var utviklingen i tap og mislighold positiv. Sett i forhold til brutto utlån er brutto mislighold for banken redusert fra 4,4% til 3,6 %. Brutto tap er 138 millioner kroner. Av dette utgjør tap innen næringsliv og personmarked henholdsvis 113 millioner kroner og 25 millioner kroner. Inngang på tap og tidligere tapsavsetninger ble 109 millioner kroner og ga netto tap på 29 millioner kroner. Mislighold over 30 dager er i løpet av året økt fra 735 millioner kroner til 918 millioner kroner. Økningen skyldes konkursen i Forus Trelast og vil gradvis reduseres i første halvår 1996. Tapsrisikoen relatert til misligholdte engasjementer er reflektert i en tapsavsetning på totalt 352 millioner kroner. I tillegg er det avsatt 128 millioner kroner for tapsutsatte, men ikke misligholdte engasjementer. Det er ikke foretatt endringer i de uspesifiserte tapsavsetningene på 133 millioner kroner. Datterselskapene Konsernets eiendomsmeglerselskap, SR-Eiendom A/S, har omsatt 1759 eiendommer, selskaper er markedsleder og fikk et overskudd på 9,1 millioner kroner. Westbroker Finans A/S som driver leasing og spesialfinansiering, fikk et resultat på 35,5 millioner kroner. SR-Fonds A/S er i 1995 «hjemkjøpt» til Rogland, tilført kompetanse og kapital. Fondsselskapet fikk også en god utvikling og resultatet i 1995 ble 4,7 millioner kroner. Balansen Konsernets forvaltningskapital økte i 1995 med 7,2% til 20,1 milliarder kroner, mens økningen for banken var på 7,7% til 18,9 milliarder kroner. Gjennom året har utlån til personmarkedet økt med 800 millioner kroner (7,2%) og til bedrifter og offentlig sektor med 500 millioner kroner (8%). Det vil si en årsvekst for konsernets utlån på 7,4%. Innskudd fra kunder ligger stabilt på samme nivå som i 1994. Bankrådene Samarbeidet med de lokale bankråd er en sikkerhet for nærkontakt med lokalmiljøet og 4,5% 4,1% Innskudd fra kunder på 13.883 millioner kroner fordelt på lønnsmottakere og næringer i Konsern. 18 17 16 15 14 13 12 7,9% 16,7% 8,1% 58,7% Lønnstakere Tjenesteytende næringer Industri Primærnæringene Handel og hotell Offentlig sektor 1991 1992 1993 1994 1995 Brutto utlån Innskudd Innskudd fra kunder og brutto utlån i milliarder kroner i Konsern. 7

de problemstillinger som opptar bankens kunder. Rådene fungerer også som et viktig bindeledd i den kontinuerlige endringsprosess, i alt fra betalingsformidling til rådgivning. Automatiseringen av banktjenester stiller store krav til nye informasjonskanaler og systemer, og bankrådene vil spille en viktig rolle som bidragsyter til utviklingen av fremtidens bank. Ansatte og miljø Konsernets organisering er basert på prinsippene om linjeansvar og delegert myndighet, knyttet til nærhet og kunnskap om kunden og det lokale miljøet. Organisasjonen er derfor tilpasset regionens struktur og er oppdelt i fem regionale enheter, med støttefunksjoner sentralt. Bemanningen ved årsskiftet utgjorde for konsernet 711 årsverk, en reduksjon på fire i løpet av året. Bemanningen i banken ble i løpet av året redusert med 10 årsverk til 653, som tilsvarer 733 ansatte. Konkurransen og strukturendringene innen finansnæringen setter store krav til effektivitet og kompetanse. Handelshøyskolen BI er bankens viktigste samarbeidspartner når det gjelder utvikling fokusert på fagkompetanse, kundeorientering og ledelse. Arbeidsmiljøet betraktes som tilfredsstillende. Gjennomførte organisasjonsundersøkelser samt et 8 sykefravær langt under gjennomsnittet for bransjen, bekrefter dette. I løpet av året er intern kontroll, helse, miljø og sikkerhet satt i system. Kapitaldekningen Kapitaldekningen for konsernet var ved utgangen av året 12,55%, hvorav 9,91% var kjernekapital. Tilsvarende nøkkeltall for banken var ved utgangen av året henholdsvis 12,73% og 9,89%. Grunnfondskapitalen I tråd med bankens resultater har kursen på bankens grunnfondsbevis hatt en stabil og jevn kursutvikling. Likviditeten har vært god og antall grunnfondsbeviseiere har øket fra 1375 til 2214 ved årsskiftet, herav 26% hjemmehørende i Rogaland. Utenlandsandelen var på 9,3% og de 20 største eierne utgjorde 52,6%. Styret foreslår i samsvar med bankens utbyttepolitikk å utbetale 14 kroner i utbytte pr. grunnfondsbevis for regnskapsåret 1995. Utbyttet er beregnet ut fra konsernets årsoverskudd, hensyntatt beregnet skatt. I tillegg avsettes 20 millioner kroner til utjevningsfond. RISK-beløp for 1994 ble fastsatt til minus 13 kroner pr. grunnfondsbevis. Hvis regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 26 (1995 1996) blir vedtatt, blir Risk-beløpet for 1995 2.69 kroner. 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 1991 1992 1993 1994 1995 Minibanker Bet. term. Bensinminibank Bedriftsterminaler Utviklingen av transaksjoner, i hele millioner for elektronisk betalingsformidling i Konsern. 1000 800 600 400 200 0 1991 1992 1993 1994 1995 Datterselskaper Antall årsverk i og bankens datterselskaper de siste

Disponering av overskudd/utbytte Styret foreslår at årsoverskuddet for Sparebanken Rogaland på 313 millioner kroner anvendes som følger: Årsoverskudd Netto konsernbidrag til datterselsk. Til disposisjon 313 millioner kroner 48 millioner kroner 265 millioner kroner Utbytte, 14 kroner pr. bevis Sparebankens fond Utjevningsfond Sum 104 millioner kroner 141 millioner kroner 20 millioner kroner 265 millioner kroner Utsiktene framover Styret forventer en fortsatt positiv utvikling i distriktets næringsliv i 1996. Dette gir et godt grunnlag for konsernet i det kommende år. På tross av den stigende konkurransen forventer styret et fortsatt tilfredsstillende resultat, men trolig noe lavere enn i 1995. Styret i. Foran fra venstre Arild Marvik, Hallvard Bakka, Terje Vareberg, Arne Norheim og Elin Garborg. Bak fra venstre Olav Friestad, Einar Strømsvåg, Henning M. Stephansen, Dominikus Nagell Bjordal og Karl A. Naley. Stavanger, 7. mars 1996 Terje Vareberg Formann Einar Strømsvåg Nestformann Arild Marvik Dominikus N. Bjordal Hallvard Bakka Henning M. Stephansen Olav Friestad Elin Garborg Arne Norheim Adm. direktør 9

Resultatregnskap Konsern (Beløp i millioner kroner) Noter 1995 1994 1995 1994 Renteinntekter og lignende inntekter (1) 1.485 1.357 1.502 1.459 Rentekostnader og lignende kostnader (2) 747 666 807 727 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 738 691 695 732 Netto kursgevinst/-tap omløpsmidler (3) 21 (79) 21 (79) Provisjonsinntekter (4) 130 122 174 145 Andre driftsinntekter (5) 22 24 29 29 Øvrige driftsinntekter 173 67 224 95 Sum driftsinntekter 911 758 919 827 Lønn, honorarer og andre personalkostnader (6) 262 228 293 253 Ordinære avskrivninger (23) 37 34 43 40 Andre driftskostnader (7) 230 212 242 219 Sum driftskostnader 529 474 578 512 Nedskrivninger og tap/gevinst ved avgang (8) (11) (5) (13) (1) Tap på utlån og garantier (9,17) 34 (3) 29 (10) Resultat av ordinær drift 359 292 325 326 Resultat før skattekostnad 359 292 325 326 Skattekostnad/minoritetsinteresser (10) 46 0 50 0 Årsoverskudd 313 292 275 326 Konsernbidrag fra/til datterselskaper (48) 6 0 0 Utbytte (104) (97) (104) (97) Overført til utjevningsfond (20) (45) (20) (45) Overført til sparebankens fond (141) (156) (141) (156) Overført til øvrige fond 0 0 (10) (28) Sum disponering av årsoverskudd (313) (292) (275) (326) 10

Balanse Konsern Eiendeler (Beløp i millioner kroner) Noter 1995 1994 1995 1994 Kontanter, innskudd på postgiro og i Norges Bank 180 102 180 102 Sertifikater og ihendehaverobligasjoner (11) 1.016 1.042 1.016 1.042 Omløpsaksjer og andeler (12) 74 22 76 22 Innskudd i og utlån til finansinstitusjoner (13,15) 209 284 65 131 Sum innskudd og kortsiktige plasseringer 1.479 1.450 1.337 1.297 Brutto utlån (14,15,16,17,37) 17.026 15.754 18.418 17.146 Spesifiserte tapsavsetninger (18) (471) (509) (480) (522) Uspesifiserte tapsavsetninger (18) (125) (125) (133) (133) Netto utlån 16.430 15.120 17.805 16.491 Andre fordringer (19) 171 123 163 133 Overtatte eiendeler (20) 90 105 118 138 Anleggsaksjer og andeler (21) 207 276 98 176 Obligasjoner (22) 99 0 99 0 Goodwill (23,24,26) 0 0 9 9 Maskiner, inventar og transportmidler (23,24) 54 49 59 51 Bygninger og andre faste eiendommer (23,24) 364 381 362 380 Utsatt skattefordel (10) 19 19 19 19 Andre anleggsmidler (25) 28 58 29 60 Sum anleggsmidler 771 783 675 695 Sum eiendeler 18.941 17.581 20.098 18.754 Gjeld og egenkapital Lån og innskudd fra finansinstitusjoner (27) 1.264 1.222 1.276 1.227 Innskudd fra kunder (28,37) 12.907 12.908 13.883 13.927 Sum innskudd 14.171 14.130 15.159 15.154 Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak 925 415 925 415 Obligasjonsgjeld og andre langsiktige låneopptak (29) 1.632 1.033 1.632 1.033 Sum lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 2.557 1.448 2.557 1.448 Betalbar skatt (10) 47 1 48 2 Utsatt skatt (10) 19 19 19 19 Annen gjeld og avsetning for forpliktelser (30,31) 484 433 555 485 Sum øvrig gjeld 550 453 622 506 Ansvarlig lånekapital (32) 428 445 445 470 Grunnfondsbeviskapital 744 744 744 744 Utjevningsfond 153 133 153 133 Sparebankens fond 335 225 335 225 Gavefond 3 3 3 3 Øvrige fond 0 0 80 71 Sum egenkapital (33) 1.235 1.105 1.315 1.176 Sum gjeld og egenkapital 18.941 17.581 20.098 18.754 Poster utenom balansen se note 34, 35, 36 11

Regnskapsprinsipper Konsernregnskap I regnskapet for konsernet inngår og datterselskapene SR-Eiendom A/S, Westbroker Finans A/S, Bjergsted Boliger A/S og SR-Fonds A/S. Investeringene i datterselskaper er konsolidert etter oppkjøpsmetoden. Goodwill ervervet ved kjøp av datterselskaper avskrives fra 5 til 10 år. Alle interne transaksjoner er eliminert. Tilknyttede selskaper er tatt inn i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden i samsvar med Foreløpig Norsk Regnskapsstandard Investering i tilknyttede selskap og datterselskap. Mindre gårdselskaper og selskaper overtatt midlertidig som følge av utlånsengasjementer er ikke konsolidert. Verdipapirer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper Aksjer og andeler i aksjefond som er klassifisert som omløpsmidler, er vurdert til det laveste av samlet anskaffelseskost og samlet markedsverdi. Samlet beholdning av obligasjoner og sertifikater er vurdert tilsvarende etter laveste verdis prinsipp. Aksjer og grunnfondsbevis som er klassifisert som anleggsmidler, er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsaksjer og grunnfondsbevis nedskrives når den virkelige verdi er vesentlig lavere enn anskaffelseskost og verdinedgangen ikke anses å være av forbigående karakter. 12 Andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper hvor banken ikke har betydelig innflytelse, er verdsatt etter kostmetoden til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Utlån, misligholdte utlån og tap Utlån er vurdert til nominelle verdier med unntak for tapsutsatte, misligholdte og reforhandlede lån. Spesifiserte tapsavsetninger og konstaterte tap Det gjøres spesifiserte tapsavsetninger til dekning av påregnelige tap på utlån og garantier som på balansedagen er identifisert som tapsutsatte. For utlån til bedriftsmarkedet foretas det en tapsvurdering av enkeltengasjementer som er misligholdt i over 60 dager samt engasjementer som ellers er ansett som tapsutsatte ut fra opplysninger som foreligger balansedagen. Tapsberegningen foretas med utgangspunkt i engasjementets størrelse samt verdi av foreliggende sikkerheter og kundens betjeningsevne. For utlån til personmarkedet gjennomføres tapsvurdering av alle utlån som er misligholdt i 60 dager eller mer. For personmarkedslån tas det i hovedsak bare hensyn til foreliggende sikkerheter og i begrenset grad kundens økonomiske betjeningsevne. I tillegg er det foretatt en avsetning basert på erfaring for ulike tidsetterslep i tapsvurderingsprosessen. Det foretas spesifiserte tapsavsetninger for avgitte garantier som vurderes som tapsutsatte. Avsetningen føres som gjeld i balansen. Det er generelt sett stor usikkerhet knyttet til vurdering av antatt mislighold, verdi av sikkerheter og kundens økonomiske betjeningsevne. Konstaterte tap på engasjementer er tap som regnes som endelige. Dette omfatter tap hvor banken har mistet sitt krav overfor kunden etter konkurs, stadfestet akkord, utleggsforretning som ikke har ført fram, rettskraftig dom, eller forøvrig når det er overveiende sannsynlig at tapet er endelig. Uspesifiserte tapsavsetninger Det er i samsvar med Kreditttilsynets forskrifter, jfr. Rundskriv 46/92, foretatt uspesifiserte tapsavsetninger for utlånsgrupper med manifestert tapsutsatthet ut fra holdepunkter på balansedagen. Størrelsen på den uspesifiserte tapsavsetningen bygger i stor grad på skjønnsmessige vurderinger. Avsetningene foretas for identifiserte utlånskategorier, herunder bransjer og store engasjementer, som anses som utsatte selv om enkelte av engasjementene er individuelt gjennomgått og konklusjonen er at det ikke er sannsynlighetsovervekt for tap på engasjementsnivå. Uspesifisert avsetning beregnes som prosentandel av samlet underdekning i hver kategori. I uspesifiserte tapsavsetninger er det også tatt høyde for tidsetterslep, som er uavhengig av metode for tapsgjennomgang, fordi banken ikke vil ha oppdatert informasjon om kundens situasjon på balansedagen.

Inntektsføring av renter på misligholdte og tapsutsatte engasjementer Inntektsføring av renter på misligholdte og andre tapsutsatte engasjementer foretas basert på en vurdering av kundens betjeningsevne. Inntektsførte, ikke kapitaliserte renter blir tilbakeført på tapsavsetningstidspunktet. Overtatte eiendeler Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i en del tilfeller eiendeler som har vært stillet som sikkerhet for slike engasjementer. Overtatte eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Eiendelene verdsettes skjønnsmessig til virkelig verdi på balansedagen. For næringseiendommer tas det utgangspunkt i realisasjonsverdier beregnet ut fra forventede kontantstrømmer. Nedskrivning av verdier på overtatte eiendommer føres som tap på utlån. Vedlikeholdskostnader og leieinntekter i forbindelse med overtatte eiendeler er ført i resultatregnskapet som ordinære inntekter og kostnader. Leasing Leasingporteføljen er regnskapsmessig klassifisert som leiefinansieringsavtaler under hovedposten utlån til kunder. Leasinginntekter er ført som leiefinansieringsinntekter under renteinntekter og lignende inntekter, og kostnader som renteutgifter. Bankbygninger og andre anleggsmidler Bankbygninger og andre anleggsmidler i bankens balanse vurderes til anskaffelseskost med fradrag av akkumulerte ordinære avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. Ordinære driftsmessige avskrivninger er basert på driftsmidlenes antatte økonomiske levetid og er beregnet lineært. Nedskrivninger er foretatt når forskjellen mellom virkelig verdi og bokført verdi for en eiendom er vesentlig og verdiforringelsen antas ikke å være av forbigående karakter. Fordringer og gjeld i utenlandsk valuta Fordringer og gjeld i utenlandsk valuta er omregnet etter Norges Banks offisielle kurser ved regnskapsårets utgang. Skatt Årets skattekostnad i resultatregnskapet består av betalbar skatt på årets inntekt justert med for mye avsatt skatt tidligere år samt endring i utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret. Ved beregningen benyttes nominell skattesats. Positive og negative forskjeller vurderes mot hverandre innenfor samme tidsintervall. Visse poster vurderes likevel særskilt, herunder pensjonsforpliktelser og oppskrivninger. Utsatt skattefordel oppstår dersom en har midlertidige forskjeller som gir opphav til skattemessig fradrag i framtiden. Utsatt skattefordel føres opp som eiendel i balansen, begrenset oppad til balanseført utsatt skatt. Periodisering av renter og gebyrer Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Gebyrer som er direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales. Etableringsgebyr og depotgebyr periodiseres over 5 år i den utstrekning de overstiger kostnadene ved etablering av det enkelte lån. Kredittilsynets beløpsgrenser for inntektsføring og periodisering er lagt til grunn ved regnskapsføringen. Kostnader ved opptak av obligasjonslån og ansvarlig lånekapital blir utgiftsført i sin helhet på opptakstidspunktet og blir ikke fordelt over lånets løpetid. Overkurs ved opptak av obligasjonslån periodiseres og inntektsføres over lånets løpetid. Valuta- og renteinstrumenter Valuta- og renteinstrumenter er avtaler som inngås med banker eller kunder om fastsettelse av framtidige rentevilkår eller valutakurser. Slike avtaler omfatter valutaterminkontrakter, rente- og valutabytteavtaler (swapper) og avtaler om 13

fastsettelse av framtidige rentebetingelser (FRA er). Den regnskapsmessige behandling av denne type avtaler følger intensjonene bak inngåelsen av avtalene. Ved inngåelse defineres avtalene enten som sikringsforretninger eller tradingforretninger. Avtaler som er inngått for å redusere bankens eksponering overfor svingninger i rente- og/eller valutakursene på poster innenfor balansen defineres som sikringsforretninger. For at en valuta- eller renteavtale skal defineres som sikringsforretning, kreves det at forventet verdiutvikling på sikringsforretningen må ha nær sammenheng med den balanseposten som sikres. Inntekter og utgifter vedrørende sikringsavtalene og de tilhørende balansepostene periodiseres og klassifiseres på samme måte. Andre avtaler som inngås med kunder og banker klassifiseres som tradingforretninger. Tradingforretningene verdsettes etter markedsverdiprinsippet og endringer i markedsverdiene føres i resultatregnskapet under posten netto kursgevinst/-tap på valuta på omløpsmidler. Pensjoner følger Foreløpig norsk regnskapsstandard for pensjonskostnader. Netto pensjonskostnad klassifiseres i sin helhet under lønnskostnader i resultatregnskapet og omfatter periodens pensjonsopptjening og rentekostnad på forpliktelsen fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene. I balansen presenteres netto pensjonsmidler innenfor kollektive ordninger som anleggsmidler, mens netto udekkede pensjonsforpliktelser klassifiseres som langsiktig gjeld. I beløpet for udekkede pensjonsforpliktelser inngår også arbeidsgiveravgift som vil påløpe etter gjeldende satser. 14

Noter NOTE 1 Konsern (Beløp i millioner kroner) 1995 1994 1995 1994 Renter og kredittprovisjoner av utlån og andre fordringer på kunder 1.294 1.257 1.362 1.330 Renter av innskudd i og utlån til finansinstitusjoner 27 24 17 13 Renter av ihendehaverobligasjoner 13 57 13 57 Renter av sertifikater 52 14 52 14 Leiefinansieringsinntekter 0 0 42 40 Aksjeutbytte og renter av omløpsaksjer og grunnfondsbevis 1 4 1 4 Aksjeutbytte og renter av anleggsaksjer og grunnfondsbevis 98 1 15 1 Sum renteinntekter og lignende inntekter 1.485 1.357 1.502 1.459 NOTE 2 NOTE 3 Netto kursgevinst/tap omløpsmidler Konsern (Beløp i millioner kroner) 1995 1994 1995 1994 Netto kursgevinst/tap ved kortsiktige plasseringer i aksjer og grunnfondsbevis (1) 4 (1) 4 Netto kursgevinst/tap på ihendehaverobligasjoner 3 (101) 3 (101) Netto kursgevinst/tap på sertifikater 5 0 5 0 Netto kursgevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter 14 18 14 18 Sum kursgevinster/tap omløpsmidler 21 (79) 21 (79) NOTE 4 Renteinntekter Rentekostnader Konsern (Beløp i millioner kroner) 1995 1994 1995 1994 Renter på innskudd fra kunder 501 475 559 535 Renter på innskudd og utlån fra finansinstitusjoner 64 64 64 63 Renter og kredittprovisjonskostnader på ihendehaverobligasjoner 77 53 77 53 Renter på sertifikater 55 11 55 11 Renter på ansvarlig lånekapital 46 49 48 51 Andre rente- og innlånskostnader 4 14 4 14 Sum rentekostnader og lignende kostnader 747 666 807 727 Andre provisjons- og gebyrinntekter Konsern (Beløp i millioner kroner) 1995 1994 1995 1994 Gebyrer fra betalingsformidling 94 89 94 89 Garantiprovisjon 10 10 10 10 Kredittformidling 0 0 3 2 Verdipapiromsetning og forvaltning 7 5 21 5 Eiendomsomsetning 0 0 24 19 Andre provisjoner og gebyrer 19 18 22 20 Sum andre provisjons- og gebyrinntekter 130 122 174 145 15

NOTE 5 Andre driftsinntekter Konsern (Beløp i millioner kroner) 1995 1994 1995 1994 Driftsinntekter faste eiendommer 10 10 7 8 Andre driftsinntekter 12 14 22 21 Sum andre driftsinntekter 22 24 29 29 NOTE 6 Personalkostnader Konsern (Beløp i millioner kroner) 1995 1994 1995 1994 Honorarer tillitsmenn 1 1 1 1 Lønninger 200 178 223 196 Sosiale ytelser 37 30 41 33 Diverse 24 19 28 23 Sum 262 228 293 253 I posten lønninger inngår 30 millioner kroner i planlagte omstillingstiltak for bankens ansatte i 1996. Honorarer til styret utgjorde 441.881 kroner. Godtgjørelse til adm. direktør var 963.291 kroner. Administrerende direktør kan ved fylte 62 år gå av med en pensjon tilsvarende 70% av lønnen på fratredelsestidspunktet. Bankens honorarer til Arthur Andersen & Co for revisjon og andre attestasjonstjenester utgjør 960.700 kroner (1.210.700 kroner for konsernet). I tillegg er det utbetalt 1.407.200 kroner for uavhengige bekreftelsesoppgaver og annen assistanse (1.467.700 kroner for konsernet). Summen av de lån og summen av de garantier som er ytet til representantskapets formann eller medlem av styret eller kontrollkomiteen eller selskap som noen av de nevnte personer er ansvarlig medlem eller styremedlem i, utgjør henholdsvis 10,6 millioner kroner og 0 millioner kroner i garantier. Summen av lån til bankens ansatte er 312 millioner kroner. Bankens renteinntekter reduseres med 2,7 millioner kroner som følge av subsidiering av personallån (sett mot gj.snittlig markedsrente i 1995 på 6,35 prosent). Ved utgangen av året hadde 653 årsverk og konsernet 711 årsverk. Summen av lån til konsernets ansatte er 344 millioner kroner. konsernets renteinntekter reduseres med 2,9 millioner kroner som en følge av subsidiering av personallån (sett mot gj.snittlig markedsrente i 1995 på 6,35 prosent). NOTE 7 Andre driftskostnader Konsern (Beløp i millioner kroner) 1995 1994 1995 1994 EDB-kostnader 77 67 78 68 Driftskostnader faste eiendommer 23 21 24 21 Interbankgebyr 17 19 17 19 Markedsføring 16 14 18 15 Avgifter/kontingenter 3 3 3 3 Avgift Sparebankenes sikringsfond 23 22 23 22 Administrasjonskostnader 56 51 62 56 Leie lokaler/utgifter overtatte eiendommer 12 13 13 13 Øvrige tap 3 2 4 2 Sum andre driftskostnader 230 212 242 219 16

NOTE 8 Nedskrivning og tap/gevinst ved avgang av anleggsmidler Konsern (Beløp i millioner kroner) 1995 1994 1995 1994 Nedskrivning anleggsaksjer 0 1 0 1 Nedskrivning anleggsmidler 0 3 0 3 Tap ved avgang 1 0 1 0 Gevinst ved avgang (12) (9) (14) (5) Sum nedskrivning og tap/gevinst ved avgang av anleggsmidler (11) (5) (13) (1) NOTE 9 Tap på utlån og garantier Konsern (Beløp i millioner kroner) 1995 1994 1995 1994 Avsetning til dekning av tap på utlån og garantier per 31.12. 596 643 613 664 Avsetning til dekning av tap på utlån og garantier per 01.01. (643) (713) (664) (739) + Konstaterte tap i perioden 99 94 100 98 Inngang på tidligere konstaterte tap (18) (27) (21) (33) Tap på utlån og garantier 34 (3) 29 (10) NOTE 10 Skatter Skattegrunnlag (Beløp i millioner kroner) 1995 1994 Resultat før skattekostnad 359 292 +/ Permanente forskjeller 1 6 +/ Endring i midlertidige forskjeller 6 (252) Mottatt utbytte (99) (2) Konsernbidrag til/fra datterselskaper (48) 6 Anvendelse av framførbart underskudd (50) (50) Årets skattegrunnlag 169 0 Betalbar skatt 47 0 Årets skattekostnad justeres med for mye skatt avsatt tidligere år 46 0 Midlertidige forskjeller Konsern Positive forskjeller 1995 1994 1995 1994 Oppskrivning anleggsmidler 68 69 68 69 Pensjonspremiefond 15 45 17 47 Sum positive forskjeller 83 114 85 116 17

Negative forskjeller/framførbart underskudd Nedskrivning obligasjoner 0 (10) 0 (10) Nedskrivning omløpsaksjer 0 (1) 0 (1) Avsetning i henhold til god regnskapsskikk (37) (14) (37) (14) Skattemessig merverdi anleggsmidler (97) (110) (222) (237) Gevinst- og tapskonto (14) (14) (29) (49) Udekket pensjonsforpliktelse (57) (49) (58) (49) Framførbart underskudd 0 (50) 0 (119) Sum negative forskjeller/framførbart underskudd (205) (248) (346) (479) Netto midlertidige forskjeller (122) (134) (261) (363) Beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel Utsatt skatt 19 19 19 19 Utsatt skattefordel (19) (19) (19) (19) Herav knyttet til pensjonsforpliktelse (16) (14) (16) (14) Banken har netto negative forskjeller, og skattefordel av dette kan ikke føres opp som eiendel i balansen i den grad den overstiger utsatt skatteforpliktelse. Balanseført utsatt skatteforpliktelse på 19 millioner kroner gjelder utsatt skatt på oppskrivninger, og denne er ikke utlignet mot negative forskjeller. NOTE 11 Sertifikater og ihendehaverobligasjoner Konsern (Beløp i millioner kroner) 1995 1994 1995 1994 Sertifikater: Risikovekt 0% 873 793 873 793 Sum sertifikater 873 793 873 793 Ihendehaverobligasjoner: Risikovekt 0% 141 173 141 173 20% 0 19 0 19 100% 2 17 2 17 Verdipapirer/ansvarlig lånekapital 0 40 0 40 Sum ihendehaverobligasjoner 143 249 143 249 Sum sertifikater og ihendehaverobligasjoner 1.016 1.042 1.016 1.042 Markedsverdien på obligasjonsporteføljen pr. 31.12.1995 var 1018 millioner kroner. Kortsiktige plasseringer i aksjer, andeler og grunnfondsbevis (Beløp i 1000 kroner) Selskapets Eierandel Antall Pålydende Bokført aksjekapital i prosent aksjer verdi verdi Solvang 110.338 0,3 76.000 380 1.125 Stavanger Aftenblad 7.500 1,1 8.341 83 1.549 Den Norske Bank 6.405.000 0,0 140.000 1.400 3.025 Odin Norden 17.622 1.762 4.000 Odin Finland 3.777 378 2.000 Odin Norge 11.080 1.108 4.000 Sparebanken Nord-Norge 644.345 6,1 394.900 39.490 47.388 Sparebanken Midt-Norge 600.000 1,4 85.700 8.570 10.284 Øvrige 120 380 Sum 53.291 73.751 18 NOTE 12 Omløpsaksjer og andeler

Kortsiktige plasseringer i aksjer, andeler og grunnfondsbevis (Beløp i 1000 kroner) Selskapets Eierandel Antall Pålydende Bokført Datterselskaper aksjekapital i prosent aksjer verdi verdi Benor Tankers (USD) 215 0,1 27.000 0 823 Hafslund B 502.676 0,0 2.000 10 326 Tscudi-Eitzen 339.466 0,0 30.000 120 208 Øvrige 1.155 Sum Datterselskaper 2.512 Sum Konsern 76.263 Markedsverdien av omløpsaksjene i er 83,3 millioner kroner pr. 31.12.1995, tilsvarende tall for Konsern er 85,8 millioner kroner. NOTE 13 Innskudd i og utlån til finansinstitusjoner Konsern (Beløp i millioner kroner) 1995 1994 1995 1994 Innskudd i og utlån til norske finansinstitusjoner 187 240 43 87 Innskudd i og utlån til utenlandske finansinstitusjoner 22 44 22 44 Sum innskudd i og utlån til finansinstitusjoner 209 284 65 131 NOTE 14 Brutto utlån til kunder Konsern (Beløp i millioner kroner) 1995 1994 1995 1994 Kasse-/drifts- og brukskreditt 1.246 1.001 1.234 983 Byggelån 794 738 822 765 Nedbetalingslån 14.986 14.015 15.852 14.960 Leiefinansieringsavtaler 0 0 510 438 Brutto utlån 17.026 15.754 18.418 17.146 NOTE 15 Ansvarlig lånekapital i andre selskaper Konsern (Beløp i millioner kroner) 1995 1994 Ansvarlig kapital bokført under utlån 38 30 Sum 38 30 Herav ansvarlig lånekapital i finansinstitusjoner 21 13 19

NOTE 16 Misligholdte, tapsutsatte engasjementer og nullforrentede lån Tapsavsatte misligholdte engasjementer Konsern (Beløp i millioner kroner) 1995 1994 1995 1994 Personmarked: Brutto misligholdte engasjementer 340 336 372 370 Spesifiserte tapsavsetninger 156 191 164 200 Netto misligholdte personmarkedsengasjementer 184 145 208 170 Avsetningsgrad personmarked 46% 57% 44% 54% Næringsliv: Brutto misligholdte engasjementer 533 362 545 365 Spesifiserte tapsavsetninger 187 176 188 178 Netto misligholdte næringslivsengasjementer 346 186 357 187 Avsetningsgrad næringsliv 35% 49% 34% 49% Totale utlån: Mislighold fra 30 til 60 dager 66 57 88 70 Mislighold fra 60 til 90 dager 22 22 34 34 Mislighold over 90 dager 786 619 796 631 Brutto misligholdte engasjementer 874 698 918 735 Spesifiserte tapsavsetninger 343 367 352 378 Netto misligholdte engasjementer 531 331 566 357 Avsetningsgrad utlån 39% 53% 38% 51% Herav brutto nullstilte lån: Næringslivskunder 188 196 189 197 Personkunder 338 221 340 221 Sum 526 417 529 418 Tapsavsatte ikke misligholdte engasjementer Personmarked: Tapsavsatte ikke misligholdte engasjementer 93 104 93 107 Spesifiserte tapsavsetninger 36 41 36 42 Netto tapsavsatte personmarkedsengasjementer 57 63 57 65 Avsetningsgrad personmarked 39% 39% 39% 39% Næringsliv: Tapsavsatte ikke misligholdte engasjementer 390 399 391 403 Spesifiserte tapsavsetninger 92 110 92 111 Netto tapsavsatte næringslivsengasjementer 298 289 299 292 Avsetningsgrad næringsliv 24% 28% 24% 28% Total: Tapsavsatte ikke misligholdte engasjementer 483 503 484 510 Spesifiserte tapsavsetninger 128 151 128 153 Netto tapsavsatte engasjementer 355 352 356 357 Avsetningsgrad utlån 27% 30% 26% 30% Samlet engasjement for en kunde regnes som misligholdt og tas med i bankens oversikter over misligholdte engasjementer når forfalte avdrag eller renter ikke er betalt 30 dager etter forfall eller rammekreditter er overtrukket i 30 dager eller mer. Misligholdsrapporteringen følger Kredittilsynets nye forskrifter som er i effekt fra 3. kvartal 1995. Alle historiske data er korrigert tilsvarende. Tapsvurderinger foretas på engasjementer som er misligholdt i mer enn 60 dager. 20