UNIVERSITETS- OG HOGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse år referanse. 10/268-5 l'år dato 27.10.2010 Evaluering av Norges forskningsråd - innspill til mandat I forbindelse med Regjeringens vedtak om evaluering av Norges forskningsråd i løpet av stortingsperioden 2009-2013 har UHR nedsatt en arbeidsgruppe som skal følge evalueringen og spille inn synspunkter der det er relevant. Arbeidsgruppen har følgende sammensetning: Sigmund Grønmo, rektor, universitetet i Bergen (leder) Trine Syvertsen, dekan ved det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo Inger Njølstad, professor ved det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø, Bjørn Hafskjold, dekan ved fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Lars Moe, professor ved Det biovitenskapelige fakultet, Kebenhavns universitet og tidligere rektor ved Norges veterinærhøgskole Jostein Skurdal, forskningsdirektør, Høgskolen i Oslo Thor Ola Engen, professor, Høgskolen i Fledmark Sekretærer for arbeidsgruppen er Ingvild Broch og Berit Hyllseth. UHR er kjent med at Kunnskapsdepartementet har påbegynt arbeidet med utforming av mandat for evalueringen av Norges forskningsråd. og at et første utkast til mandat vil bli lagt frem på høringsmøte den 12. november. Norges forskningsråd er en viktig samarbeidspartner for norske UH-institusjoner. og et velfungerende rådssystem er avgjørende for at Norge skal bli en fremragende forskningsnasjon. UHR ønsker derfor å spille inn noen perspektiver som vi mener bør omfattes av evalueringen allerede før det første mandatutkastet presenteres på høringsmøtet. Flere perspektiver Norsk forskningspolitikk må utformes i tett samspill med utviklingen internasjonalt. Det innebærer at også premissene for hva et forskningsråd skal være, vil endre seg over tid, og i disse tider skjer endring raskt. UHR mener at en evaluering av Forskningsrådet må vurderes etter premissene som har vært lagt for rådet og som er nedfelt i rådets visjon og mandat, samt vedtektene. For å møte morgendagens utfordringer er det imidlertid samtidig viktig å fange opp det store bildet: Hvilke utfordringer vil det norske forskningssystemet stå overfor i fremtiden. og Hvordan bør et fremtidig forskningsrådssystem se ut for å møte disse? Et tredje analysenivå vil kunne være å se på norsk forskningspolitikk som helhet: Er norsk forskningspolitikk organisert på en måte som bringer Norge blant de fremste forskningsnasjoner? Er dagens Forskningsråd det riktige redskapet for å organisere forskningens ressursstrømmer for å bringe oss dit vi ønsker? Alle disse tre analysenivåene bør være med i en evaluering, med hovedvekt på de to første. Postadresse. Telefon. +47 22 45 39 50 Saksbehandler Pilestredet 46 B postmottak@uhr no «Sbr_Navn» NO-0167 Oslo www.uhr no «Ser Ernail» Org no- 974 652 323 TelefOn: «Sbr_Tlf»
De viktige spørsmålene UHRs arbeidsgruppe har lagt vekt på å formulere problemstillinger som er særlig relevante for egen sektor og håper at innspillet vil være til nytte i departementets arbeid med mandatet. A. Hvordan har Forskningsradet fulgt opp sitt mandat? 1. Hvordan bidrar Forskningsrådet til å nå de overordnede målene for norsk forskning? Hva er suksesskriteriene for et godt forskningsråd? Hvilken effekt har Forskningsrådets virksomhet hatt på norsk forskning, innovasjon og samfunnsutvikling, for eksempel når det gjelder sentrale parametre som vitenskapelig produksjon, arbeidsplasser/bedriftsetableringer og politikkutvikling? 2. Har Forskningsrådet rimelig balanse mellom kvalitet og relevans? Hvordan påvirker programstrukturen og departementenes finansiering denne balansen? Kvalitetshensyn er grunnleggende for Forskningsrådets virksomhet. Rådets kvalitetsvurderinger av søknader kan også være nyttige verktøy for institusjonenes kvalitetsarbeid, og de gir mulighet til å legge vurderingene til grunn for egne prioriteringer. Vi registrerer samtidig at kvalitet i økende grad er avgjørende for internasjonal deltakelse. En indikator på om balansen mellom kvalitet og relevans er god kan derfor være hvorvidt intemasjonal deltakelse og kvalitetspriser kommer fra områder som Forskningsrådet prioriterer. 3. Gjør Forskningsrådet det som skal til for å få UH-institusjonene til å delta på den internasjonale arenaen? Er analysene gode nok og kommunikasjonen tilstrekkelig? Når det gjelder internasjonal deltakelse er det for eksempel klart at UH-institusjonene ikke deltar i det europeiske samarbeidet i så høy grad som ønskelig. Det kan delvis skyldes at institusjonene ikke har en god nok grunnforskningsbase, delvis at de ikke er gode nok til å bli med på "vinnerlagene". 4. Hvordan fungerer UH-institusjonenes representasjon i styrer og utvalg? Er balansen mellom sektorer god nok? Er det etablert gode nok prosedyrer for oppnevning av representanter til komiteer og verv som sikrer uavhengighet og habilitet? Er de flinke nok til å satse på nye krefter? Er representasjonen tilstrekkelig forankret i institusjonenes strategiske organer slik at det blir et fruktbart samspill? 5. Hvilken rolle har Forskningsrådet spilt for omstilling og endring ved de forskningsutførende institusjonene? Omstilling og endring i de forskningsutførende enhetene er ingen primæroppgave for Forskningsrådet. Det skjer indirekte, blant annet gjennom forskningsfinansiering og evalueringer og ved at Rådet følger opp sine egne strategier. Evalueringene har fortjenestefullt avslørt svake sider i norsk forskning, herunder fragmenterte og underkritiske miljøer, samt bidratt med verdifull rådgiving i oppfølgingen. Det ligger imidlertid et potensielt dilemma i at Forskningsrådet gjennom kanalisering av ressurser og iverksetting av strategier påvirker institusjonenes egne strategier og prioriteringer. I hvilken grad støtter Forskningsrådet opp om institusjonenes egne strategier? Er det tilfeller der Rådets virksomhet kommer i konflikt med institusjonenes autonomi? 6. Skiller Forskningsrådet godt nok mellom rollene som rådgiver, fagekspert og administrator? Er det for eksempel slik at administrative vurderinger fortrenger de faglige? I hvilken grad påvirker rådgiverrollen utøvende og koordinerende funksjoner?
7. Med utgangspunkt i Forskningsrådets store betydning for norsk forskning bør organisasjonen ha et system for kritisk selvrefleksjon og analyse av forbedringspotensial. I hvilken grad er det systematisert, og hvordan virker det? 8. Fange opp det store bildet 8. Hva er de store utfordringene for norsk forskning de neste tiårene, og i hvilken grad er Forskningsrådet egnet til å møte disse? Hvordan fanger Rådet opp nye tendenser, kommuniserer dem til de forskningsutførende enhetene og innarbeider dem i egne strategier og virkemidler? Hva er effekten av at vi i Norge har ett forskningsråd? Hvordan fungerer Forskningsrådet i sine ulike roller og er det konflikter mellom disse? 9. Er Forskningsrådets mandat og vedtekter riktig i lys av fremtidige utfordringer? På bakgrunn av erfaringene fra EUS rammeprogrammer og etablering av ERC, der kvalitet vil inngå som eneste kriterium, bør det vurderes å vektlegge kvalitet fremfor relevans og å frembringe ideer og nettverk fremfor strukturer og rutiner? 10. Har Norge en hensiktsmessig overordnet forskningspolitikk og er arbeidet med gjennomføringen av politikken organisert på en optimal måte? Sektoransvaret for forskning medfører at departementene i økende grad opptrer hver for seg, og en økende regionalisering forsterker inntrykket av en sammensatt/fragmentert forskningspolitikk. Den forskningspolitiske forankringen og det koordinerende ansvaret på regjeringsnivå fremstår samtidig som lite tydelig. C Den norske forskningsrådsmodellen under lupen 11. Hva er styrker og svakheter ved den norske modellen i et intemasjonalt perspektiv? Her foreslår vi at det gjennomføres en benchmarking med noen utvalgte lands forskningsrådsmodeller. 12. Forskningspolitisk rådgiver a. Er rollen som forskningspolitisk rådgiver problematisk i forhold til Forskningsrådets eget spillerom? I hvilken grad binder de forskningspolitiske rådene opp Rådet selv? b. Hvilken effekt har Forskningsrådets anbefalinger hatt på Regjeringens prioriteringer og bevilgninger? c. Representerer sektorprinsippet en grad av detalj styring og kortsiktighet som tmer Rådets autonomi? Finnes det mekanismer som kan motvirke for sterk detalj styring? d. Medfører Rådets rådgiverrolle at de også binder opp UH-institusjonene og truer deres autonomi? 13. Hva er effekten av ett forskningsråd for rådets egen faglige fornyelse? 14. Har innovasjon blitt et så viktig område at det fortjener en egen finansieringskanal? D vurdering av ressursstrommene 15. Forskningsrådet har en ubestridt rolle som nasjonal konkurransearena og forvalter av midler til tungt vitenskapelig utstyr og Fondet for forskning og innovasjon. Rollen som strategisk og koordinerende organ vil ikke kunne reduseres med mindre andre aktører overtar. Det er likevel grunn til å spørre om det er områder der merverdien kan dokumenteres som lav? Merverdien bør vurderes ut fra ressursinnsats til søknadsskriving og administrasjon og effekt i form av kvalitet og resultater. UHR
foreslår at merverdien av forskningsrådets innsats for de norske universitetene og høyskolene konkretiseres og dokumenteres. 16. Hvordan er balansen mellom kanalisering av ressurser direkte til institusjonene versus gjennom Forskningsrådet? Er det flere elementer i Forskningsrådets ansvarsområder som med fordel kan delegeres til de forskningsutførende institusjonene slik som det nå gjøres med småforskmidlene som opphører fra 2011? Jf også Det norske Videnskabsakademis forslag om driftsmidler til de vitenskapelig ansatte. Er det områder hvor andre aktører kunne gjort jobben bedre? 17. Er balansen mellom kriteriene for kvalitet og relevans god og riktig (jf pkt A2) Er for eksempel virkemidlene tilstrekkelige for å sikre den langsiktige og grunnleggende forskningen, herunder forholdet mellom programsatsinger/øremerking og frie midler? I hvilken grad fremmer kanalisering av ressurser gjennom Forskningsrådet langsiktig, grunnleggende forskning og kompetansebygging? 18. Hvordan slår prinsipper om egenandeler i forskningsrådsbevilgningene ut for institusjonene? En stor del av virksomheten i UH-institusjonene er eksternt finansiert. Slik virksomhet forutsetter egenandel fra institusjonene. Dette binder midler fra rammebevilgningen som eller kunne svare bedre til institusjonenes egne prioriteringer. Selv om denne problemstillingen har vært tema også i andre sammenhenger er det grunn til å se nærmere på effekten av egenandeler for UH-institusjonene. Er det behov for å differensiere kravet til egenandeler? Er det slik at søknader som tilbyr større egenandeler øker sjansen for støtte? 19. Hvordan og i hvilken grad bør Forskningsrådet rådføre seg med andre forskningsfinansieringskilder, som regionale helseforetak og ideelle organisasjoner, mht fordeling av oppgaver og forskningsmidler (ph.d.-stipend, post.doc.-stipend, driftsmidler) og utforming av tematiske satsinger? Santspillet tned forskningsutforende institusjoner 20. Spille på lag. Samspill handler i stor grad om å gjøre hverandre gode. UHinstitusjonene har et selvstendig ansvar for å gjøre Forskningsrådet godt gjennom å bidra med gode innspill og delta i viktige prosesser. Det viser seg også at godt samspill mellom forskningsaktørene og Forskningsrådet er avgjørende for å lykkes i forskningen. 21. Involvering. Forskningsrådet forvalter store ressurser og fordeler midler i henhold til vedtatte strategier. For å få god effekt av ressursene og legitimitet for beslutninger er det en fordel at Forskningsrådet spiller på lag med det strategiske nivået ved institusjonene. I hvilken grad forankres de strategiske beslutninger i institusjonene? Er samspillet godt nok? 22. Detaljstyring vs autonomi. UH-institusjonene har i flere sammenhenger gitt uttrykk for at overdreven resultat- og økonomistyring gir lite rom for utøvelse av institusjonell strategi. Driver Forskningsrådet for mye detalj styring, og hvilke konsekvenser har det evt for institusjonenes autonomi? UH-loven setter klare grenser for hvor langt Rådet kan gå i å styre på ledelsesnivået institusjonene i hvilken grad blir det tatt hensyn til? 23. Internasjonalisering av forskningen blir stadig viktigere. Forskningsrådet deltar på mange arenaer og har mye kompetanse. Men er samspillet med de utøvende institusjonene godt nok? Har Rådet gode nok prosesser for å hente ut forskernes kompetanse og erfaringer og til å mobilisere forskningsmiljøene til økt aktivitet (se
- også pkt 3)? Er det en hensiktmessig balanse mellom at Rådet selv representerer og at forskningsinstitusjonene representerer i ulike fora internasjonalt? 24. Tar Forskningsrådet tilstrekkelig hensyn til det faglige og institusjonelle mangfoldet i UH-institusjonene? Er virkemiddelapparatet tilstrekkelig finmasket for å ivareta f.eks: a. Små institusjoner b. Små og utsatte fag c. Forholdet mellom profesjonsfag og disiplinfag d. Fornyelse - nye fag og fagområder som er under oppbygging e. Gode fagmiljøer som trenger litt ekstra for å nå til topps f. Fortsatt opprettholdelse av fremragende miljøer, for eksempel etter SFFperiodens utløp. 111-1R har mottatt innspill fra Komite for kjønnsbalanse i forskning (Kif), og anbefaler at likestilling inngår som et gjennomgående perspektiv i evalueringen. Innspillet følger vedlagt. Kunnskapsbehov og analyser Kunnskaps- og analysegrunnlaget for evalueringen har avgjorende betydning for evalueringens utfall. UHR går ut fra at Forskningsrådet selv forvalter et omfattende materiale som dokumenterer egen virksomhet, blant annet fra omfattende rapporteringer. Disse bør gjøres tilgjengelige for analyse. UHR foreslår at evalueringen skal omfatte: I. Fremsynsanalyse Hva vil være de store utfordringene for norsk forskning de neste tiårene? Sannsynlige utviklingsveier Utgangspunkt i internasjonal utvikling, store globale utfordringer og nasjonale forutsetninger 2. Benehmarking Sammenlikne sterke og svake sider ved den norske forskningsrådsmodellen i forhold et utvalg av andre lands modeller/systemer 3..11dling av effekten av Forskningsrådets virksomhet? Ny erkjennelse og kompetansebygging Arbeidsplasser (sikre eksisterende, skape nye) Innovasjon Ny politikk 4. Dokumentasjon av halansen mellom Kanal 1 og Kanal 2 Dokumentasjon av balansen mellom Kanal 1 og Kanal 2, samt forholdet mellom midlene til ulike områder i forskningsrådet (særlig programmer versus frie prosj ektmidler). Vennlig hilsen $4)(de}l' Ola Stave Berit Hyllseth generalsekretær seniorrådgiver Vedlegg: Innspill fra Komiteen for kjønnsbalanse i forskning Kopi til: Norges forskningsråd
Mnspin til mandatet for evaluering av Norges forskningsråd fra Komitå for kjønnsbalanse i forskning Komiteen har tidligere meldt inn til Kunnskapsdepartementet at evalueringen bor gjennomgå Forskningsrådets tre roller i et likestillingsperspektiv. De tre rollene er ifølge Forskningsrådets terminologi: Forskningspolitisk rådgivning Møteplassfunksjon FoU finansiering I Forskningsrådets policydokument Likestilling og kjønnsperspektiver i forskning 2007-2012 står det at Forskningsrådet skal foreta en vurdering av intern organisering og ressursbehov knyttet til arbeidet med likestilling. Dette er ikke gjort. En gjennomgående evaluering er en god anledning til å realisere dette, blant annet ved å undersøke om Forskningsrådet har organisert likestillingsfehet på en slik måte at Forskningsrådet lykkes med implementeringen av sine egne strategier Dette er et spørsmål som peker på prioritering av ressurser. Har Forskingsrådet avsatt nok økonomiske og personalmessige ressurser slik at likestillingsfeltet ivaretas på en god nok måte? Dette bør sees i sammenheng med utvikling av intern kompetanse utover det å ha egne eksperter på feltet. Ifølge policydokumentet har Forskningsrådet som overordnet mål å framstå som en sentral aktør innen likestilling i forskning. Både rollen som forskningspolitisk rådgiver og det å ha en møteplassfunksjon fordrer at man er i front på feltet og tar initiativ overfor, og samhandler med UH-institusjonene. Med økt fokus på internasjonalisering av forskning og høyere utdanning er dette en like viktig rolle nasjonalt som internasjonalt. Den nasjonale forskningen deltar på en internasjonal konkurranse arena der det utvikles forskjellige nasjonale og internasjonale prioriteringer av forskning og virkemidler. Lykkes Forskningsrådet i rollen som sentral nasjonal aktør på feltet? Bidrar Forskningsrådet gjennom sine strategier og som internasjonal aktør og strategiutvikler til å fremme likestilling og kjønnsbalanse? Forskningsrådet har et omfattende virkemiddelapparat og forvalter store FoU-ressurser. I hvilken grad fremmer valg av program, programformuleringene og virkemidlene kjømtsbalanse i forskningen? En evaluering munner ofte ut i anbefalinger, det kunne vært interessant om også denne evalueringen kunne skissere noen tiltak Forskningsrådet kunne iverksette.