DRØFTINGSPROTOKOLL 04.11.2010 ble det avholdt drøftingsmøte mellom HMN RHF på den ene side og LO, YS, UNIO, Akademikerne og SAN, "Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal Tilstede: HMN RHF: Asbjørn Hofsli Trond Håvard Eidet For LO For YS For UNIO For Akademikerne For SAN Fraværende: Sigmund Eidem Trude Marsteen Ellen Wøhni Jon Helle Ole Stokke John Olav Berdahl (KVO) Grunnlag for drøfting Grunnlaget for drøfting er styresak 91/10 "Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, som behandles styremøtet for Helse Midt-Norge RHF den 09.11.10 I saken ligger følgende forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF viser til saksfremlegg og vedlagte rapporter og ber om at dette oversendes som tilbakemelding på Statsrådens brev av 11. 03. 2010. 2. Styret for Helse Midt-Norge vedtar etter en samlet vurdering å videreføre planene for en tosykehusløsning i Helse Nordmøre og Romsdal HF. Videreføringen forutsetter en funksjonsfordeling med fødeavdeling og akuttkirurgi kun i Molde, og elektiv kirurgiskvirksomhet, bredt poliklinisk tilbud og akutt indremedisin ved begge sykehus. En slik fordeling vil sikre ressurser til aktiv pasientbehandling og robuste fagmiljø i tråd med Strategi 2020. 3. Nødvendige endringer i konseptrapporten som følge av samhandlingsreformen og Strategi 2020 slik dette er beskrevet i saksfremlegg og vedlagte rapporter implementeres i forprosjektfasen. 4. Styret peker på at det er viktig at utbyggingen starter så snart som mulig, samtidig som foretakene ikke må påføres større omstillingskrav enn de er i stand til å gjennomføre. Styret vil arbeide videre med å konkretisere fremdriftsplanen. 5. Styret ber om at det utarbeides en plan for midlertidige bygningsmessige tiltak ut fra fremdriftsplanen. Arbeidet må sees i sammenheng med prioriteringene og omstillingskravet som er lagt til grunn i langtidsplan/langtidsbudsjett. 1
Uttalelse fra e Uttalelse fra LO Helse Midt-Norge i sak 91/10 Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. LO støtter en tosykehusløsning i Helse Nordmøre og Romsdal, men vi kan ikke støtte forutsetningen om en funksjonsfordeling med fødeavdeling og akuttkirurgi kun i Molde. Dette strider helt klart mot 2020-vedtaket pkt 8. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at samling av kirurgisk akuttberedskap på ett sykehus i hvert helseforetak skal utredes og konsekvensvurderes før vedtak fattes. LO krever at det gjennomføres omfattende konsekvensutredninger på følgende områder før et vedtak om funksjonsfordeling kan gjøres. (Jfr. pkt 20 i 2020-vedtaket ) Samfunnsmessige konsekvenser Fremtidige funksjoner ved begge sykehus Økonomiske konsekvenser ved funksjonssamling Konsekvenser for ansatte LO ber om at konsekvensutredningen legges frem for HF-styret til behandling innen juni 2011. Uttalelse fra UNIO Helse Midt-Norge i sak 91/10 Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. UNIO Helse Midt-Norge tilslutter seg innstillingen om to sykehus i NMR. Funksjonsfordeling innen helseforetaket skal foretas i tråd med Helse Midt-Norge sin strategi 2020. UNIO sitt syn er foretatt på bakgrunn av en helhetsvurdering av spesialisthelsetjenestetilbudet og befolkningens behov i Nordmøre og Romsdal. Innhold i lokalsykehus uten fødeavdeling og akuttkirurgi er etter UNIO sitt syn en bærekraftig modell med stort utviklingspotensialet ikke minst i forhold til samhandlingsreformen. En konsekvensutredning må ha som mål å avklare hvilken satsing og utvikling av pasienttilbud som skal skje ved Kristiansund sykehus jmfr. målsettingen i Strategi 2020 Helse Midt-Norge må i konkretisere innholdet i Kristiansund sykehus uten døgnkontinuerlig akuttberedskap og fødeavdeling. Grunnlaget for at sykehusene skal fremstå som en reell trygghetsbase forutsetter kompetanse og nødvendig beredskap til å behandle det som ikke kan planlegges eller som ikke er i tråd med standard behandling og forventet pasientforløp. Dette for å sikre befolkningen på Nordmøre sitt behov for trygghet ved akutt sykdom. Uttalelse fra Akademikerne Helse Midt-Norge i sak 91/10 Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal Det vises til Drøftingsreferat fra Helse Nordmøre og Romsdal (HNR) datert 04.11.10 der det er to uttalelser fra legene, i hhv Molde og Kristiansund. Legene begrunner der sine ulike standpunkter, og det henvises til disse. 2
Akademikerne skulle helst ha sett at sykehusstrukturen i HNR ble lagt i tråd med en overordnet nasjonal sykehusplan, slik Legeforeningen har etterlyst. En slik plan ville kunne sagt noe om innhold i ulike typer sykehus og andre institusjoner i et helhetlig spesialisthelsetjenestetilbud til befolkningen. En slik plan ville også kunne sagt noe om hvilke spesialiteter som henger så tett sammen i et helhetlig faglig tilbud på sykehusnivå at de bør være samlokaliserte i et opptaksområde på størrelse med Helse Nordmøre og Romsdals. Men slik plan finnes dessverre ikke i dag. Legeforeningen sentralt uttalte følgende i Strategi 2020-høringen om minimumskompetanse ved sykehus med akuttfunksjoner: Sykehus med akuttfunksjoner må som minimum ha et vaktteam bestående av spesialist i indremedisin, generell kirurgi, ortopedi og anestesiologi samt tilgang til klinisk-kjemiske laboratorietjenester og radiologisk service 24 timer i døgnet. Sykehus som tar imot gravide/fødende og kvinner med akutte gynekologiske problemer, må i tillegg ha gynekolog i tilstedevakt. Sykehus som ikke kan etablere slike breddekompetente vaktteam, bør ikke ha akuttfunksjoner. Ingen av de to sykehusene i Helse Nordmøre og Romsdal tilfredsstiller disse kravene i dag. I moderne og fremtidsrettet sykehus vil funksjonene være mer spesialiserte og fagene mer avhengig av hverandre. Akademikerne stiller spørsmål ved om konsekvensene av funksjonsfordelingen i direktørens forslag er utredet i tilstrekkelig grad før vedtak slik man oppfatter intensjonen i Strategi 2020. Mange hensyn, også strategiske, skal tas når nytt sykehus skal bygges. Akademikerne vektlegger i denne uttalelsen faglig kvalitet og utviklingsmulighet og er mest opptatt av hva en tror ville være den mest hensiktsmessige sykehusstrukturen fra 2016/2018/2020 og fremover. Ut fra dette perspektivet har Akademikerne i HMN følgende kommentarer til de to alternativene: Nytt felles-sykehus: Akademikerne er opptatt av å skape robuste sykehustjenester og -miljøer og mener at et nytt felles sykehus i HNR ville kunne gitt et godt grunnlag for best mulig faglig sykehustilbud. Her ville alle de sentrale spesialisthelsetjenestetilbudene vært samlokaliserte og samorganiserte. Dette ville samlet ressursene både faglig, menneskelig og arbeidsmiljømessig, bidratt til god rekruttering over tid, og man ville fått best mulig forsknings- og fagutviklingsmuligheter. Med utgangspunkt i et slikt sykehus kunne man gitt polikliniske tilbud ved mer desentraliserte enheter. To sykehus med nytt bygg i Molde: En to-sykehus-løsning med funksjonsdeling, som er direktørens forslag, har blant annet en lokaliseringsmessig begrunnelse, men den vil også gi redusert tilgjengelighet til akuttsykehus for noen grupper. Denne løsningen er i utgangspunktet faglig mindre robust for det minste sykehuset, som ikke vil kunne være et fullverdig akuttsykehus og mer sårbar for rekrutteringsproblematikk, og det vil være en risiko for at Nye Molde ender opp som et fellessykehus. Det krever derfor betydelig, tydelig og synlig innsats over tid for å opprettholde og videreutvikle bred og god spesialisthelsetjeneste ved begge sykehus. Vedrørende finansiering av nybygging: Denne vil i stor grad være avhengig av ekstra tilførte midler for å være gjennomførbar i rimelig tid, både ut fra finansbehov i HNR og i foretaksgruppen som helhet. 3
Uttalelse fra YS Helse Midt-Norge i sak 91/10 Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal YS støtter ikke en to-sykehusløsning i Helse Nordmøre og Romsdal. YS mener at alternativ 2, ett felles sykehus må velges, da dette vil sikre helseregionen en fremtidsrettet og fornuftig helsetjeneste. Et felles sykehus vil kunne rekruttere fra begge byer, og det vil være fremtidsrettet, demografisk og geografisk sett i sammenheng med Samhandlingsreformen. Innstillingen fra direktør legger til grunn en flytting av funksjoner fra Kristiansund til Molde uten at konsekvensutredning og risikoanalyser av vedtakets gjennomføring er belyst. Det vil derfor fremstå som uansvarlig og anbefale alt. 1. YS er også av den oppfatning at en to-sykehusløsning ikke tar inn over seg de utfordringer vi får vedrørende tilgang på kvalifisert arbeidskraft til helsesektoren. YS har klare krav og forventinger til hvordan helsetilbudet skal være i fremtiden. Vi mener at alle mennesker må ha god tilgang på gode kvalitative tjenester i nærområdet uavhengig av hvor de bor. Helse Midt- Norges kjerneverdier trygghet, respekt og kvalitet blir vanskelig å opprettholde i forhold til forslag til vedtak 1 sak 10/91. Sentralisering av akuttfunksjoner og fødeavdeling er tiltak som YS ikke kan stille seg bak. Vi frykter at en nedbygging av kjerneoppgavene vil føre til en hurtig nedleggelse av Kristiansund sykehus som mister de foreslåtte tjenestene. Fagmiljøene blir svekket og det vil medføre at spesialister og godt kvalifiserte personell ikke søker seg til dette sykehuset, da oppgavene blir planlagt og lite utfordrende. YS savner en konkretisering av innholdet i lokalsykehus uten døgnkontinuerlig akuttberedskap i saken og Strategi 2020. Det er viktig at sykehusene fremstår som trygge og kvalitative, og at de innehar gode faglige behandlingstilbud til befolkningen. En forutsigbarhet i driften er en forutsetning for at lokalsykehus uten akuttberedskap skal være levedyktig på lang sikt. Vi ser det kan bli vanskelig å rekruttere nødvendig personell til sykehus som til stadighet er truet av kutt i tjenestetilbudet. YS kan ikke se at det er foretatt grundige risiko og konsekvensanalyser av de foreslåtte tiltak. Noen av tiltakene kan få dramatiske følger for pasienter, ansatte og befolkningen generelt. Vi har også et samfunnsmessig ansvar og ta hensyn til. Dette synes lite ivaretatt i forhold til Kristiansund sykehus som mister sin kirurgiske akuttberedskap og fødeavdeling. Det er også mangel på oversikt over de økonomiske konsekvenser slike endringer kan medføre. For Helse Midt-Norge Sveinung Aune HR - direktør 4
For LO For YS Sigmund Eidem Trude Marsteen For SAN For UNIO Ole Stokke Ellen Wøhni For Akademikerne Jon Helle 5