Trond Håvard Eidet. Grunnlag for drøfting Grunnlaget for drøfting er styresak 62/10, med følgende forslag til vedtak:

Transkript

1 DRØFTINGSPROTOKOLL ble det avholdt drøftingsmøte mellom HMN RHF på den ene side og LO, YS, UNIO, Akademikerne, SAN, vedrørende Strategi Tilstede: HMN RHF: Daniel Haga Trond Håvard Eidet For LO For YS For UNIO For Akademikerne For SAN Sigmund Eidem Trude Marsteen Ellen Wøhni Jon Helle Ole Stokke Grunnlag for drøfting Grunnlaget for drøfting er styresak 62/10, med følgende forslag til vedtak: Forslag til vedtak: 1. Helse Midt-Norge RHF skal sørge for likeverdige spesialisthelsetjenester av god kvalitet. En av de viktigste oppgavene styret for Helse Midt-Norge RHF har, er derfor å vedta en strategi for hvordan dette skal oppnås. 2. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn følgende fire hovedutfordringer for helsetjenesten de neste 10 år: a. Befolkningens sammensetning og behov endres b. Tydeligere krav til dokumentert kvalitet c. Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor d. Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten 3. Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar følgende strategiske mål for perioden: a. Styrket innsats for de store pasientgruppene b. Kunnskapsbasert pasientbehandling c. En organisering som underbygger gode pasientforløp d. Rett kompetanse på rett sted til rett tid e. Økonomisk bærekraft 4. Styret for Helse Midt-Norge RHF forutsetter at foretakene i regionen bidrar aktivt til å gjennomføre samhandlingsreformen i dialog med kommunene. 5. Styret for Helse Midt-Norge RHF ser det som nødvendig å styrke kapasitet og kompetanse i tilbudet til de store pasientgruppene. Dette innebærer en omfordeling mellom fagområder. 1

2 6. Styret vedtar at tilgjengelig kompetanse i størst mulig grad benyttes til aktiv pasientbehandling. Bruken av passiv beredskap må gjennomgås ved alle sykehus og skal reduseres. 7. Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar å tilrettelegge for et bredt desentralisert helsetjenestetilbud til de store pasientgruppene. Alle sykehus skal ha døgnberedskap for indremedisin og et bredt desentralisert poliklinisk tilbud. Sykehusene skal ha et særlig fokus på tilbudet til kronisk syke, og skal være hovedarena for samhandling med kommunehelsetjenesten. 8. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn samling av kirurgisk akuttberedskap på ett sykehus i hvert helseforetak. 9. Helse Midt-Norge skal tilby en helhetlig svangerskaps-, føde- og barselomsorg i tråd med nasjonale anbefalinger. Helse Midt-Norge RHF er ansvarlig for å utarbeide en helhetlig plan for tilbudet sammen med kommunene. God og forutsigbar kvalitet forutsetter robuste vaktordninger. Dette tilsier at antall fødeavdelinger i regionen må reduseres. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at hovedregelen skal være en fødeavdeling i hvert foretak. Geografiske forhold må imidlertid vektlegges i utformingen av det helhetlige tilbudet til de fødende. Fødestue er et kvalitativt godt tilbud ved normale fødsler og kan inngå som en del av fødselsomsorgen. Det skal ikke gjennomføres endringer i fødetilbudet før den regionale planen for fødselsomsorg er vedtatt og godkjent av Helse og omsorgsdepartementet. 10. Styret for Helse Midt-Norge RHF vil videreutvikle sitt tilbud for syke barn i alle helseforetak. Behovet for stabile fagmiljø og robuste vaktordninger gjør at styret i Helse Midt-Norge RHF i strategiperioden ønsker å samle døgnberedskap for syke barn til færre avdelinger. Barneavdelingene på St Olavs Hospital og Ålesund sjukehus skal ha et særskilt ansvar for kompetansestøtte til de andre helseforetakene. 11. Helse Midt-Norge skal gjennomføre tiltakene i spesialisthelsetjenesten i tråd med utviklingen av nasjonal helsepolitikk. 12. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at de prehospitale tjenester skal tilpasses nye behandlingsmetoder og endret oppgavedeling. Revisjon av plan for prehospitale tjenester er igangsatt, og vil bli lagt fram for styret som egen sak. 13. Styret for Helse Midt-Norge RHF ber administrerende direktør utvikle helhetlige pasientforløp for de som har behov for sammensatte tjenester fra rusbehandling, psykisk helsevern og somatikk. Styret ber administrerende direktør iverksette en prosess for å øke integrering og samhandling mellom rusbehandling, psykisk helsevern og somatikk. 14. Styret for Helse Midt-Norge RHF ber administrerende direktør legge fram egen sak som viser hvordan kvalitetsmål skal nås. Helseforetakene skal ha særlig fokus på kvalitetskravene som er satt for epikrisetid, gjennomsnittlig ventetid, fristbrudd og 2

3 antall korridorpasienter. Helse Midt-Norge skal ta i bruk indikatorer for behandlingskvalitet og pasienttilfredshet. Brukerne inviteres med i arbeidet. 15. Styret for Helse Midt-Norge RHF ber administrerende direktør legge fram egen sak om hvordan den samlede intensivkapasiteten skal sikres med bakgrunn i den oppgavedelingen som vedtas. 16. Styret for Helse Midt-Norge RHF ber administrerende direktør legge fram egen sak om behovet for kompetanse og rekruttering av personell. Styret ber om at utdanningsinstitusjonene involveres i dette arbeidet. 17. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at virksomheten legger til rette for aktiv brukermedvirkning i behandling og på systemnivå. 18. Styret for Helse Midt-Norge RHF ber administrerende direktør legge fram egen sak med forslag til organisering av de mindre spesialitetene. Det skal utarbeides en plan for hvordan avtalespesialister kan innpasses som en del av en samlet spesialisthelsetjeneste. 19. Styret for Helse Midt-Norge ber administrerende direktør igangsette arbeidet med en strategi for universitetssykehusfunksjonen, der en fokuserer på universitetssykehusets regionale rolle i pasientbehandling, utdanning og forskning. Styret ber om at de andre helseforetakene og NTNU involveres i arbeidet. 20. Styret for Helse Midt-Norge RHF ber administrerende direktør legge fram en gjennomføringsplan for de omstillingene som er vedtatt. 3

4 Uttalelse fra Konserntillitsvalgte / Konsernverneombud Uttalelse fra Konserntillitsvalgt i LO Strategi 2020 LO er enige i at det ser ut til at ansatte kommer til å bli en knapphetsfaktor i helsesektoren framover om det ikke iverksettes strategiske tiltak mot dette. Noen snarlige tiltak kan iverksettes for å sikre en mer positiv utvikling på personalressursene. Vi er usikre på om den store reserven som ligger i dagens deltidsansatte er tatt med i Helse Midt-Norges beregninger. Vi må greie å utnytte potensialet som ligger i uønsket deltid før det konkluderes med og snakkes om rekrutteringsproblemer. Virkemidler vil være heltid fremfor deltid, tilrettelegging for kompetanseheving uansett utdanningsnivå og stillingsstørrelse, og tilføre arbeidsoppgaver som er attraktive for den enkelte. Dette vil føre til at personalet vil trives bedre og føle seg verdsatt i sitt arbeid, og dette vil få en positiv effekt for arbeidsmiljøet. Kompetanseutvikling hos alle yrkesgrupper vil derfor være viktig i strategiperioden. Man må legge til rette for at ansatte får kartlagt og utviklet sin kompetanse, slik at de får spennende og utfordrende arbeidsoppgaver, og at man med det unngår at enkelte yrkesgrupper blir definert bort i helseforetakene. LO vektlegger riktig kompetanse på riktig sted og til rett tid. Her er vi av den klare oppfattning at det er mye å hente på å ta helsefagarbeideren inn i sykehusene. Vi har i en årrekke opplevd at våre sykehus har omgjort hjelpepleierstillinger til sykepleierstillinger. I den sammenheng vil vi gjerne minne Helse Midt-Norge på de sentrale parter, Spekter og LO-Stat/LO sin enighet om at de ansattes kompetanse skal kartlegges og at det videre skal legges til rette for at ansatte skal ha mulighet til å tilegne seg den kompetanse helseforetakene mangler og har behov for. Her er det enighet om at utviklingen av kompetanse gjennom etterog videreutdanning må bygge på virksomhetens nåværende og fremtidige behov. Helseforetakene løser sine oppgaver med personell med for høy kompetanse i forhold til de ulike arbeidsoppgaver, noe som igjen fører til et unødvendig høyt kostnadsnivå, og vi får et mye dyrere helsevesen enn nødvendig. Hvis vi ser på denne fordelingen i dansk helsevesen ser vi at de har en mye høyere andel hjelpepleiere enn hos oss. Det er derfor viktig at vi legger til rette for at helsefagarbeideren kan jobbe i sykehus. Et første skritt på veien er å opprette en langt større andel lærlingplasser innenfor sykehusene. LOs klare krav og forventninger til fremtidens sykehusstruktur, og dens innhold, er at innbyggerne i regionen fortsatt skal ha, og føle trygghet for sin helse uansett hvor de bor. Dersom verdiene trygghet, respekt og kvalitet skal ha betydning, og være mer en bare ord, må bl.a. akuttfunksjonene og fødeavdelingene for alle helseforetakene i helseregionen opprettholdes. Barneavdelingene på alle helseforetak må også opprettholdes på minst dagens nivå. Nedbygging av slike grunnleggende funksjoner kan på sikt føre til en rekrutteringsmangel p.g.a. et for lite inspirerende faglig miljø for alle profesjoner. Det er all grunn til å frykte for at en slik nedbygging av lokalsykehusene vil ha ringvirkninger for hele helsetjenesten i lokalsamfunnet som man ikke hadde tenkt seg. Stikkord er rekruttering, stabilitet og kvalitet. Vi vil fraråde å sette i gang ytterligere prosesser med formål å bygge ned de tilbud som er bygd opp gjennom mange år, fordi skadevirkningene av slike strukturelle endringer kan bli atskillig større enn man hadde forutsett. Den skisserte endringen som foreslås om å samle akuttkirurgisk beredskap til ett sykehus i hvert foretak, samt at lokalsykehusene skal som minimum ha døgnberedskap for indremedisin bryter etter LOs syn med medisinskfaglige kriterier for et kvalitativt godt fullverdig tilbud, og vil også innebære en sterk sentralisering av akuttilbudet. Folk i utkantene vil få dårligere 4

5 tilgjengelig helsetilbud enn folk i de tettbygde strøkene. Lokalsykehusene vil bli nedbygd og kanskje på sikt bli lagt ned på grunn av forventet dårlig rekruttering av legespesialister og annet helsefaglig personell. Ambulansetjenesten i HMN drives i dag i all hovedsak av private aktører. LO mener at dette er en viktig del av vår kjernevirksomhet og derfor må eies og drives i regi av helseforetakene. HMN burde i Strategi 2020 ha gitt en langt tydeligere retning på dette området. Psykiatrien er lite omtalt i strategdokumentet. LO ønsker en tettere samhandling mellom rus, somatikk og Psykiatri. LO godtar ikke oppsigelser i forbindelse med strategi Eventuell omstilling må skje i tråd med Helse Midt- Norges omstillingsavtale, Hovedavtalen og Arbeidsmiljøloven. LO mener at det enda ikke foreligger gode nok konsekvensanalyser av de mest dramatiske forslagene. Sigmund Eidem KTV LO Helse Midt-Norge 5

6 Uttalelse fra Konserntillitsvalgt i YS til drøftingsprotokoll Strategi 2020 YS er enig i at det blir mangel på arbeidskraft i perioden om det ikke settes i gang strategiske tiltak mot dette. En felles dugnad må til for å møte denne utfordringen, og snarlige tiltak som kan settes i verk er flere fullstendige stillinger, deling av oppgaver og bedre utnyttelse av de resursene vi har på en bedre måte. Ser vi til vårt naboland Danmark så har renholdere, helsefagarbeidere, helsesekretærer, sykepleiere og leger delt oppgaver i flere år. Stor mangel på arbeidskraft og dårlig økonomi presset frem nye holdninger og løsninger uten at tilbudet til brukere ble dårligere. Nye former for oppgavedeling mellom yrkesgrupper kan være svaret på utfordringen med fremtidig mangel på helsepersonell. Dette kom frem i en undersøkelse som Kristin Reichborn- Kjennerud forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet(AFI), la fram i september En mer hensiktsmessig oppgavedeling vil blant annet føre til bedre kvalitet, redusert ressursbruk, økt fokus på kjerneoppgavene og økt motivasjon blant de ansatte. Dette er noe ledelse, tillitsvalgte og ansatte ønsker. Lederne i undersøkelsen opplevde at stadig nye arbeidsoppgaver stjal tid fra kjerneoppgavene. Vi ser at det er umulig å løse de store utfordringene med flere kroner, vi må se på hvordan vi kan løse oppgavene og være villige til å dele, omfordele og jobbe på nye måter. Til sammen representerer YS store ubrukte ressurser, og vi er opptatt av rett behandling på rett sted til rett tid og med rett kompetanse. Vi må flytte fokus fra leger og sykepleiere til andre grupper som gjerne vil og kan, og i tillegg har rett kompetanse. Her kan nevnes Helsesekretær, hjelpepleier og helsefagarbeider. Dette er ubrukte ressurser som har bred kompetanse og kan avlaste sykepleiere og leger fra oppgaver de i utgangspunktet er for høgt kvalifisert til å utføre. Det står lite i dokumentene om sykehusapotekenes rolle fram mot 2020 i den forbindelse ønsker YS å påpeke viktigheten av de skal være en totalleverandør av farmasøytiske tjenester i Helse Midt-Norge. Legemiddelterapi utgjør en stor del av alle pasientforløp. Den farmasøytiske kompetansen i sykehusapotekene må bygges tettere inn i pasientforløpene i tråd med internasjonale erfaringer. Dette vil føre til økt kvalitet og pasientsikkerhet i legemiddelterapien. Ambulansetjenesten er et omdiskutert tema i Helse Midt-Norge, da det i all hovedsak drives av private aktører. Vi mener dette er en av våre kjerneoppgaver og må derfor eies og drives i regi av Helseforetakene. YS savner en klarere retning på dette i strategidokumentet for I tillegg må tjenesten styrkes for å imøtekomme de utfordringer vi står ovenfor. YS har klare krav og forventinger til hvordan helsetilbudet skal være i fremtiden. Vi mener at alle mennesker må ha god tilgang på gode kvalitative tjenester i nærområdet uavhengig av hvor de bor. Helse Midt-Norges kjerneverdier trygghet, respekt og kvalitet blir vanskelig å opprettholde i forhold til forslaget i Sentralisering av akuttfunksjoner, fødeavdelinger og barneavdelinger er tiltak som YS ikke kan stille seg bak. Vi frykter at en nedbygging av disse kjerneoppgavene vil føre til en hurtig nedleggelse av de sykehusene som mister de foreslåtte tjenestene. Fagmiljøene blir svekket og det vil medføre at spesialister og godt kvalifiserte personell ikke søker seg til disse sykehusene, da oppgavene blir planlagt og lite utfordrene. 6

7 YS savner en konkretisering av innholdet i lokalsykehus uten døgnkontinuerlig akuttberedskap i Strategi Det er viktig at sykehusene fremstår som trygge og kvalitative, og at de innehar gode faglige behandlingstilbud til befolkningen. En forutsigbarhet i driften er en forutsetning for at lokalsykehus uten akuttberedskap skal være levedyktig på lang sikt. Vi ser det kan bli vanskelig å rekruttere nødvendig personell til sykehus som til stadighet er truet av kutt i tjenestetilbudet. YS kan ikke se at det er foretatt grundige risiko og konsekvensanalyser av de foreslåtte tiltak. Noen av tiltakene kan få dramatiske følger for pasienter, ansatte og befolkningen generelt. Vi har også et samfunnsmessig ansvar og ta hensyn til. Dette synes lite ivaretatt i forhold til de sykehusene som mister sin kirurgiske akuttberedskap, fødeavdeling og barneavdeling. Det er også mangel på oversikt over de økonomiske konsekvenser slike endringer kan medføre. Trude Dragseth Marsteen Konserntillitsvalgt YS Helse Midt-Norge RHF 7

8 Drøftingsprotokoll fra UNIO på Styresak 62/10; Strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge UNIO er enig i utfordringsbildet og i de strategiske mål som skisseres for perioden UNIO er opptatt av at effekten av disse må kunne evalueres og at det allerede nå må utvikles evalueringsmetoder for å få til dette. UNIO er helt enig i at Helse Midt-Norge bidrar aktivt til å gjennomføre samhandlingsreformen i dialog med kommunene. Vi ser at det kan bli forskjellige løsninger ut i fra den enkelte kommunes tilgang på ressurser. Vi ser at det er viktig at kommunene samarbeider om pasienttilbud hvor speisalisthelsetjenesten må være en pådriver for å oppnå sømløse pasientforløp og befolkningen opplever trygghet og god kvalitet i tilbudet. UNIO forutsetter at det utvikles gode økonomiske incentiver som fremmer samhandling på tvers av forvaltningsnivå og innenfor området pasientbehandling. Vi er bekymret for at planer om økt behandling i kommunehelsetjenesten vil medføre at kommunen nedprioriterer lavterskeltilbud, forebyggende og helsefremmende arbeid. UNIO ser på lokalsykehusene som en utmerket arena for samhandling mellom 1 og 2 linjetjenesten for å få til et sømløst pasienttilbud, rett behandling på rett plass til rett tid og for å få til en organisering som sikrer gode pasientforløp. UNIO er enig i prinsippet om å dreie ressursbruk mot prioriterte pasientgrupper som kronikere, rus/ psykisk helsevern, habilitering /rehabilitering og syke eldre. Dette for å gjøre oss i stand til å prioritere i tråd med både nasjonale og regionale føringer. UNIO forutsetter at en dreining av ressurser vil gjøre oss i stand til å ha langt større fokus på postområdet i våre sykehus hvor både økonomi og kvalitet genereres. Godt arbeidsmiljø gir god pasientbehandling. HMN må ha mye større fokus på HMS arbeid gode turnuser, god ledelse av postnivået og større andel hele stillinger. Hele stillinger er en forutsetning for å kunne vurdere behovet for kompetanse og rekruttering av personell i strategiperioden. Helse Midt-Norge må i større grad konkretisere innholdet i lokalsykehus uten døgnkontinuerlig akuttberedskap. Grunnlagret for at sykehusene skal framstå som en reell trygghetsbase forutsetter kompetanse og nødvendig beredskap til å håndtere det som ikke kan planlegges eller som ikke er i tråd med standard behandling og forventet pasientforløp. Helse Midt-Norge må kunne beskrive et pasientforløp av denne typen i lokalsykehuset for å sikre befolkningens behov for trygghet ved akutt sykdom. Prehospitale tjenester er etter UNIO sitt syn en del av Helse Midt-Norge sin kjernevirksomhet og må insources i løpet av strategiperioden. Ellen Wøhni Konserntillitsvalgt UNIO Helse Midt-Norge 8

9 Uttalelse fra Akademikerne til drøftingsprotokoll av Strategi 2020 i Helse Midt-Norge Akademikerne ser det som meget positivt at Helse Midt-Norge RHF griper fatt i de store utfordringene spesialisthelsetjenesten står overfor i et lengre tidsperspektiv. Akademikerne vil betone viktigheten av å ha helsefaglig kvalitet som hovedfokus i utviklingen av gode og likeverdige tilbud til befolkningen. Det viktige og vanskelige spørsmålet må være: Hvor kan man, med god kvalitet over tid, behandle hvilke pasientgrupper? Det vises i denne sammenheng til høringsuttalelsene fra Den norske legeforening og Norsk Psykologforening i den eksterne høringen, samt uttalelsene fra Legeforeningen og Psykologforeningen lokalt i de HF-vise drøftingsprotokollene. Følgende fremheves spesielt: God faglig kvalitet i diagnostikk og behandling av en rekke tilstander krever breddekompetanse som ofte vil betinge samhandling mellom flere spesialiteter. Noen eksempler: - Ved uklare, akutte tilstander vil det kreves tilgang til både indremedisinsk og kirurgisk kompetanse. - Fødeavdelinger må ha vaktberedskap med gynekolog, operasjonsberedskap for akutte inngrep og tilgang til pediater. - For diagnostikk og behandling av komplekse tilstander hos barn er samhandling mellom barneavdeling og barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling viktig. Det er viktig at nødvendige faglige samhandlinger avklares, og hensyntas, ved strukturendringer. For flere av de foreslåtte endringene reduseres mulighetene for slik samhandling. Konsekvensene av disse forslagene er ikke godt nok avklart hva gjelder å sikre den faglige kvaliteten i tilbudene, og heller ikke hva gjelder trusselen om svak rekruttering av nødvendige fagfolk til enheter med svekket breddekompetanse i spesialisthelsetjenesten. Det er viktig å bruke tilstrekkelig tid til å finne gode og rett-tidige løsninger på de ulike utfordringer som kommer Jon Helle Konserntillitsvalgt for Akademikerne i Helse Midt-Norge 9

10 Drøftingsprotokoll fra SAN : (NITO Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon, DNJ Den norske jordmorforening og NFF Norges Farmaceutiske Forening) Organisasjonene tilsluttet SAN ser positivt på at HMN utarbeider en langsiktig strategiplan, og erkjenner utfordringsbildet som er skissert og behovet for strukturendringer. Ingen av våre forbund har andre forslag til hvordan HMN skal møte utfordringene, men enkelte grupperinger innen foretakene er negative til deler av løsningene. Dette gjelder særlig nedlegging av føde- og akuttfunksjoner, og hvordan en skal klare og opprettholde befolkningens tillit og forventninger til nærheten til faglig gode helsetjenester. SAN er glad for at det ikke gjøres endringer i fødselsomsorgen før regional plan er vedtatt. I utarbeiding av planen må det legges vekt på samarbeid med nærliggende RHF for å sikre best mulig geografisk dekning av fødeinstitusjoner med akuttberedskap. SAN innser at dette er en overordnet strategi, men poengterer viktigheten av at det lages realistiske gjennomføringsplaner med konsekvensutredninger før vedtak fattes/gjennomføres. En del av de tjenester våre tilsette utfører er lite fremme i dokumentet, og vi forventer at desse blir grundigere vurdert i saken om de mindre spesialitetene. SAN stiller seg bak de strategiske mål for perioden, men vil poengtere følgende: Ved utarbeiding av gode pasientforløp og behandlingsopplegg er det viktig å trekke inn den spesialkompetansen som våre tilsette innehar, blant annet må farmasøytisk kompetanse trekkes sterkere inn i behandlingsforløpene. Viktigheten av rett kompetanse til rett tid og på rett sted, og utfordringen med å skaffe denne kompetansen i et stramt arbeidsmarked. Vi er derfor fornøgd med at administrasjonen vil legge fram en egen sak om behovet for slik kompetanse og hvordan en skal klare og rekruttere nødvendig personell. Dette er særlig viktig for de institusjonene som får endret sine oppgaver, der mange frykter en forvitring av fagmiljøene. En må også vise til tiltak hvordan en skal klare å beholde ansatte, blant annet gjennom en aktiv seniorpolitikk. Det er også positivt at en vil fokusere sterkere på utdanning og at utdanningsinstitusjonene involveres i arbeidet. Medisinsk teknologi har hatt, og vil fortsatt ha en rask utvikling. Det er viktig at dette blir tatt på alvor i arbeidet med utdanningløp og kompetanseutvikling. Kvalitet er viktig i all pasientbehandling, ikke bare i den behandling som ivaretaes av sykehusene. Behandling som forgår utenfor sykehusene, f.eks desentraliserte tjenester som dialyse- og respiratorbehandling må følges av kvalitativt gode laboratorie- og medisinsk tekniske tjenester. Ole Stokke Konserntillitsvalgt SAN 10

11 Uttalelse fra Hovedverneombudene; Strategi Strategi 2020 tar for seg store, viktige og avgjørende spørsmål. Resultatet har innvirkning på funksjoner og tilbudet til brukerne, og dermed også for medarbeiderne våre sine framtidige oppgaver. Strategi 2020 har skapt diskusjoner og reaksjoner i vår region. Det har i perioden debatten har pågått vært store belastninger for medarbeiderne i deler av foretakene. Med usikkerhet om framtiden, tapsopplevelser og en følelse av ikke å bli hørt. Dette kommer delvis av en prosess med stor åpenhet og diskusjon i media. Slike åpne prosesser stiller spesielle krav til deltagerne i diskusjonen om saklighet og respekt for andre deltagere i debatten. Samtidig er det behov for synlige ledere som er tilstede og gir anerkjennelse. Spesielt der forslagene til ny organisering gir størst endringer og potensielt de største tapsopplevelse. Begge disse sidene bør ha økt fokus i de videre prosessene. Hovedverneombudenes rolle er å ivareta arbeidstakernes arbeidsmiljø uavhengig av hvordan arbeidsgiver velger å geografisk organisere de ulike funksjonene. Vi vil innefor disse rammene fortsatt være med å utforme en god organisering av tjenestene/oppgavene våre. At strategi 2020 har skapt diskusjoner og reaksjoner ute i vår region er vi alle klar over. For å kunne lykkes med gjennomføringen av strategiplanen, er medvirkning og samarbeid med vernetjenesten og tillitsvalgte en forutsetning, og at arbeidet skjer under trygge og åpne prosesser. Det vernetjenesten vil spesielt fokusere på i det videre arbeidet, er å overvåke prosessene og at omstilling skjer etter intensjonene i Arbeidsmiljøloven samt til en hver tid gjeldende omstillingsavtale for helseforetakene i Helse Midt-Norge. For vernetjenesten John Olav Berdahl Konsernverneombud Helse Midt-Norge. 11

12 For Helse Midt-Norge Sveinung Aune HR - direktør For LO For YS Sigmund Eidem Konserntillitsvalgt Trude Marsteen Konserntillitsvalgt For SAN For UNIO Ole Stokke Konserntillitsvalgt Ellen Wøhni Konserntillitsvalgt For Akademikerne For Vernetjenesten Jon Helle Konserntillitsvalgt John Olav Berdahl Konsernverneombud 12