Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2012-2013 Oppfølging av Forskningsstrategi 2011-2015
Innhold Innledning... 3 a) Faglig produksjon... 4 b) Kvalitet... 4 c) Evaluering av forskning... 5 d) Forskningsetikk og kvalitetssystemer... 5 e) Forskningsfinansiering... 6 f) Strategiske satsinger... 7 g) Stillingsstruktur og rekruttering... 7 h) Areal... 8 i) Nasjonalt ansvar og regional nav-funksjon... 9 j) Internasjonalt samarbeid... 9 k) Organisering og ledelse... 10 l) Infrastruktur... 11 m) Innovasjon... 11 n) Synliggjøring og forskningsformidling... 12 o) Pasientgrunnlag... 12 p) Samhandling, kunnskapsoverføring og likeverdige helsetjeneste... 13 q) Særskilte temaer for klinikken... 14 2
Innledning I overordnet handlingsplan for forskning i Oslo universitetssykehus er følgende områder gitt hovedprioritet i perioden 2012-2013: 1. Arealer til forskning og undervisning 2. Budsjett skjerming av forskning i budsjettene og funksjonsbudsjett for forskning 3. Synliggjøring av forskningsresultater 4. Scientific Advisory Board for Oslo universitetssykehus 5. Kjernefasiliteter godkjenningsordning og avklaring av finansieringsordninger 6. IKT-systemer som understøtter forskning 7. Kvalitetsregistre Overordnet handlingsplan 1 angir klinikkovergripende tiltak for samtlige strategiske mål i forskningsstrategien 2 og følger strategiens tematiske oppbygging. Forskningsutvalget i hver klinikk utarbeider egen handlingsplan (dette dokumentet) i tråd med overordnet strategi og handlingsplan. Temaer i klinikkens handlingsplan anføres i samme rekkefølge som i forskningsstrategien, og ikke i prioritert rekkefølge. Særskilte temaer for klinikken kan beskrives til sist. Klinikkens handlingsplan eies av klinikkledelsen. Planene revideres etter nærmere avtale i Forskningslederforum. Klinikkens kommentarer: 1. a. Klinikkens hovedutfordringer i planperioden er: Å få på plass en tydelig forskningskultur i klinikkens avdelinger. Å tilrettelegge for det kommende generasjonsskiftet i vitenskapelige toppstillinger. 1. b. Klinikkens hovedprioritering i planperioden er: Å konsolidere eksisterende forskergruppene. Å etablere konkret samarbeid mellom forskergruppeleder og avdelingsledere. Å styrke klinikkens infrastruktur for forskning. Å drive målrettet nyrekruttering til vitenskapelige toppstillinger. Å styrke postdoktoral forskning i klinikken. Å styrke felles arenaer for konkret kunnskapsoverføring mellom forskningsmiljø. 2. Klinikkens hovedstrategi for forskning ble diskutert i felles ledermøte mellom lederne i FoU på OUS siden og fagmiljølederne i klinikken på Institutt for klinisk medisin før oppstart av arbeidet med handlingsplanen. Handlingsplanen har vært utarbeidet av medlemmene i Klinikkens forskningsutvalg med konkrete innspill fra medlemmer i Klinikkens brukerråd og kvalitetsråd. Fagmiljølederne i UiO har hatt mulighet til å komme med innspill før behandling i klinikkledelsen. Planen ble forankret i ledelsen ved Klinikk PHA på ledermøtet 21. 12. 11. 1 Handlingsplan 2011-2012: http://www.oslo-universitetssykehus.no/sitecollectiondocuments/handlingsplan-for-forskning-2011-12.pdf 2 Forskningsstrategi 2011-2015: http://www.oslouniversitetssykehus.no/sitecollectiondocuments/om%20oss/mål%20og%20strategier/forskningsstrategi_styrevedtatt_24.11.2010.pdf 3
a) Faglig produksjon: Mål fra forskningsstrategien: Oslo universitetssykehus skal ha en tydelig forskningskultur og stå for en betydelig andel av norske artikler innen medisin og helsefag publisert i internasjonale tidsskrifter. Oslo universitetssykehus skal tilstrebe en økt kvalitet på publikasjonene ved økt andel artikler i de mest anerkjente tidsskriftene (nivå2) og et økt omfang siteringer. Doktorgradsutdanningen skal ha et volum tilpasset rekrutteringsbehovet. Mål for de ulike miljøene skal nedfelles i klinikkvise handlingsplaner med tydelige resultatindikatorer. Mål for klinikk PHA: Økning av kvalitet på faglig produksjon, med oppretthold publikasjonsaktivitet men med økt andel av publikasjoner i internasjonale nivå 1 tidsskrift og særlig i nivå 2 tidsskrift. Klinikkens mål 1. Flere artikler publisert internasjonalt og særlig i nivå 2 tidsskrift. 2. Økt kompetanse med større andel forskere på postdoktoralt nivå. Prioriterte tiltak Kritisk evaluering av publikasjonstradisjoner. Oppfølging gjennom bibliometri og egen systemoversikt. Fokus på kvalitet og ambisjoner ved publisering. Økning av søknader til postdoktoral forskning. Eventuelle kommentarer Klinikk PHA har i den forutgående perioden hatt en svært sterk økning i antall publiserte artikler og i antall avlagte PhD er men har ikke hatt samme økning i publikasjonspoeng og impact av artiklene. b) Kvalitet: Mål fra forskningsstrategien: Oslo universitetssykehus skal ha flere forskningsmiljøer i verdensklasse, men samtidig legge til rette for en stor faglig bredde i forskningen. Forskningen foregår i klinikkene og må dekke alle funksjonsnivåer (lokal,region, og landsfunksjoner). Det må være en tematisk bredde som dekker sykehusets virksomhetsområder og som samtidig har en høy internasjonal kvalitet. Det er en spesiell målsetting å kombinere laboratoriebasert og klinisk forskning (translasjonsforskning). Sykehuset har også et spesielt ansvar for å legge til rette for større kliniske studier. Sammen med universitetet skal Oslo universitetssykehus være vert for fremragende forskningsmiljøer, herunder sentre for fremragende forskning og sentre for forskningsdrevet innovasjon. Mål for klinikk PHA: Minst ett forskningsmiljø med høyt-rangert konkurransebasert ekstern finansiering og en økning/større bredde i generell konkurransebasert forskningsstøtte. 1. Øke andelen forskningsmiljø som får bevilgning gitt på bakgrunn av høy internasjonal kvalitet. 2. Sikre faglig bredde i reflektert i en generell økning og større større bredde i søknader som oppnår konkurransebasert ekstern forskningsstøtte. Følge anbefalinger og råd i NFR evalueringen. Opprettholdt langsiktig støtte til gode forskningsmiljøer for utvikling av spiss-kompetanse på spesifikke forskningsområder. Fasilitere internasjonalt samarbeid som styrker klinikkens forskning. Sikre integrering mellom forskningsgruppene i spesialiserte regionale enhetene og i FoU. Sikre praktisk og teoretisk kompetanseoverføring fra sterke til svakere forskningsmiljøer gjennom bidrag til felles forskerutdannelse og skriveseminarer for søknader. Klinikken har betydelig ekstern finansiering inkludert konkurranse basert finansiering, men ingen SFF, Jebsen senter, ERC grants eller koordinatorfunksjoner for EU søknader. Klinikken har stort spenn i kompetanse mellom forskjellige forskningsmiljø. 4
3. Økt kapasitet og gjennomføringsevne for kliniske studier 4. Translasjonsforskning Opp knytting av alle som driver forskning i klinikk PHA mot forskergruppe og faglig godkjenning samt framdriftsrapportering for prosjekt drevet av klinikere med egen forskningstid. Tilrettelegge for oppstart støtte til kliniske miljø som ønsker deltakelse i flersenter studier. Utrede mulighet for klinikk koordinator med klinisk og forskningsmessig bakgrunn for klinisk rettede studier i Klinikk PHA. Sikre rekruttering av personell med basalforskningsbakgrunn og tilrettelegge for tilgang til kjernefasiliteter. c) Evaluering av forskning: Oslo universitetssykehus vil kvalitetssikre bruk av egne ressurser til forskning. Slik kvalitetssikring vil ligge til grunn for organisering og finansiering av forskningen ved sykehuset. Kvalitetsvurdering av forskningsvirksomheten foregår på flere måter. Bibliometriske analyser er en viktig resultatindikator, men gir begrenset informasjon om kvalitet. Vurdering gjennomført av eksterne fagfolk (fagfellevurdering) av publikasjoner, søknader, rapporter og forskningsplaner er den grunnleggende kvalitetssikringen. Gjennomslag for søknader om eksterne midler til stillinger, drift og utstyr er også en viktig kvalitetsindikator. Oslo universitetssykehus vil benytte en kombinasjon av flere metoder og resultatindikatorer som grunnlag for kontinuerlig oppfølging av forskningsmiljøene. Mål for klinikk PHA: Mer aktiv bruk av tilbakemeldinger fra fagfellevurdering i arbeidet med forskningsutvikling. 1. Kvalitetssikre bruk av egne ressurser til forskning. Bruke tilbakemeldinger i NFR rapporten og fagfellevurderinger aktivt i planlegging. 2. Øke andelen av konkurranse basert eksternfinansiert forskning. Søke om midler fra kilder med fagfellevurdering. d) Forskningsetikk og kvalitetssystemer: Mål: God forskningsetikk og personvern skal gjennomsyre forskningsaktiviteten ved Oslo universitetssykehus. Sykehuset har systemansvar og gode rutiner for oppfølging av gjeldende lov og regelverk. Oslo universitetssykehus må ha hensiktsmessige og brukervennlige kvalitetssystemer. Den enkelte prosjektleder og forsker har et selvstendig ansvar for at etiske forhold er godt ivaretatt i alle faser av prosjektene. Oslo universitetssykehus bør ha et eget forskningsombud. 5
Mål for Klinikk PHA: Forskergruppeledere og avdelingsledere skal ha god kunnskap om godkjennings- og kvalitetssystemer for forskning. Klinikkens mål 1. Formidle kunnskap om sykehusets kvalitetssystemer. 2. Økt bevisstgjøring og opplæring i forskingsmiljøene rundt etikk og lovverk 3. Økt profilering av forskningsombudet og lærdom av ombudets generelle erfaringer. Prioriterte tiltak God kunnskap om godkjennings- og kvalitetssystemer hos avdelingsledere og forskergruppeledere gjennom tilgang til informasjon på web og opplæringstiltak. Kurs for avdelingsledere og forskergruppeleder. Eventuelle kommentarer e) Forskningsfinansiering: Mål: Oslo universitetssykehus har som mål å øke omfanget av egenfinansiert forskning, og at tilskuddet av eksterne midler (for eksempel fra Helse Sør Øst, Norges forskningsråd og EU) utgjør minst samme beløp som egenfinansieringen. Sykehuset må ha et selvstendig og langsiktig økonomisk handlingsrom for å kunne gjennomføre sin forskningsstrategi. Fordelingen av midlene må baseres på kvalitetsvurdering av forskningsmiljøene. Midler til forskning fordeles dels gjennom budsjettene til klinikkene og dels etter konkurranse om midlene fra Forskningsutvalget. Mål for klinikk PHA: Aktiv bruk av klinikkens egne forskningsmidler og dekningsbidrag til å støtte prioriteringer i handlingsplanen og til å bedre klinikkens infrastruktur for forskning. 1. Øke omfanget av eksternt finansiert forskning samtidig som intern finansiering opprettholdes. 2. Aktiv bruk av fri forskningsmidler og innkommet dekningsbidrag for å forbedre klinikkens infrastruktur for forskning. 3. Skjerming av ressurser til forskning i budsjett /omstillingsprosessene Bedret kartlegging av ressursbruk og ressursbehov. Opplæring av administrativt støttepersonell i rammene for eksternfinansiert forskning. Bedrede støttefunksjoner ifht til økonomisk/regnskapsmessig prosjektoppfølging. Tilrettelegge for at forskningen får tilgang til en dedikerte andel av personale på klinikken s HR og økonomi enheter med erfaring og kompetanse på de særlige utfordringene som ligger i håndtering av ekstern finansiering og midlertidige forskningsstillinger Håndtering av ekstern forskningsfinansiering og midlertidige forskerstillinger er delvis basert i andre rammer enn ordinær drift og trenger administrativ kompetanse. Regnskapssystemene er ikke godt tilrettelagt for forskernes egenoppfølging av prosjektøkonomi. 6
f) Strategiske satsinger: Oslo universitetssykehus vil satse strategisk på noen viktige forskningsfelt og være i front med ny teknologi. På områder hvor Oslo universitetssykehus har sterke forskningsmiljøer, spesielle fortrinn eller ønsker å etablere forskning må det legges til rette for å styrke disse posisjonene også internasjonalt. Forskning er avhengig av ny teknologi og Oslo universitetssykehus må sørge for at forskerne har tilgang til moderne utstyr. Det er nødvendig med spesiell fokus på IKT infrastruktur for forskning. Mål for klinikk PHA: En videreutvikling av klinikkens forskningsstrategi gjennom en positiv utvikling og konsolidering av eksisterende forskergrupper, utvikling av ett underdekket område i perioden. 1. Videreutvikle kompetansen på klinikkens satsningsområder slik de er reflektert i klinikkens forskergrupper. 2. Videreutvikle spisskompetansen på psykoseforskning og rus- og avhengighetsforskning. 3. Videreutvikle kompetansen på forskning på ett av de underdekkede områdene ifht til undervisningsbehov dvs psykosomatikk, angst/depresjonstilstander eller psykofarmakologi.. 4. Tilrettelegge for forskerutdanning og forskningsutvikling for helsefagene. Følge opp NFR evalueringen ifht til komparative fortrinn. Prioritering av definerte forskningsgrupper ved ressursfordeling. Bruke ledige vitenskaplige toppstillinger til rekruttering av nøkkelpersonell i forhold til strategiplan. Bruke fri forskningsmidler for startstøtte til nye vitenskaplige ledere (etter begrunnet søknad). Kompetansehevende tiltak for helsefaglig forskning (tiltak Helse Sør Øst) Klinikken har følgende forskergrupper: Psykoseforskning, rus- og avhengighetsforskning, psykososial behandlingsforskning/ psykoterapi, personlighetspsykiatri, spiseforstyrrelser, suicidologi, retts- /fengsel-/sikkerhetspsykiatri, traumer, internasjonal psykisk helse/epidemiologi, barne og ungdomspsykiatrisk forskning. Klinikken har stor faglig bredde og medarbeidere med en svært bred faglig bakgrunn, inkludert mange med helsefaglig utdannelse. g) Stillingsstruktur og rekruttering: Mål: Oslo universitetssykehus vil, i samarbeid med universitet og høgskoler, etablere en akademisk stillingsstruktur som ivaretar behov for god forskningsledelse, god balanse mellom midlertidige og faste stillinger og synlige karriereveier for forskjellige profesjoner. Rekruttering av nødvendig kompetanse er viktig på alle nivåer, og Oslo universitetssykehus må ha en god strategi for å tiltrekke seg de beste forskerne og forskerkandidatene. Oslo universitetssykehus vil arbeide for en større grad av kjønnsbalanse i vitenskapelige toppstillinger. Mål for klinikk PHA: Økning av andel postdoc og seniorforskere, nyrekruttering til ledige akademiske stillinger. 1. Vurdere ansettelsespraksis og omfang av midlertidige forskningsstillinger i klinikken. Oppfølging av resultatet av kartlegging av stillingsstruktur og kompetanse høsten 2011. Følge konklusjoner i NFR- Klinikk PHA har en lav andel seniorforskere og står foran et generasjonsskifte i akademiske toppstillinger. 7
2. Bedre rekruttering av postdoktorale forskere. 3. Bedret rekruttering av kvinner til akademiske toppstillinger. evaluering 2011. Avspeiles i søknader om eksterne midler i 2012. Tilrettelegge for kombinasjon av kliniske stillinger og forskerstillinger. Mentorering og miljøtilknytning til erfarne forskere for kvinnelige postdok/seniorforskere. Aktiv rekruttering av kvinnelige seniorforskere til ledelses- og beslutningsfora. På tross av høy kvinneandel i alle faggrupper, i gruppen forskere i PhD utdanning og i kliniske lederstillinger er kvinneandelen i akademiske toppstillinger lav. 4. Utvide samarbeidet med Psykologisk Institutt på spesifikke satsningsområder. Følge opp inngått avtale med psykologisk institutt med økning av antallet felles II er stillinger mellom klinikken og instituttet. Klinikk PHA har ansatte med en svært variert yrkesbakgrunn, inkludert grupper med akademisk primærtilhørighet utenfor det medisinske fakultet. 5. Bedre rekruttering av forskere fra helsefagene. 6. Bedret rekruttering til mindre og sårbare forskningsmiljø. Rekrutterings/startstøtte til helsefagsforskere/forskere fra små forskningsmiljø på bakgrunn av støtteverdig søknad inkludert forankring i forskergrupper og veiledning fra erfarne forskere. h) Areal: Mål: Oslo universitetssykehus vil aktivt utvikle egnede og moderne forskningsarealer som et strategisk virkemiddel for å fremme god forskning. Gode arealer for både laboratoriebasert og klinisk forskning er svært viktig. Moderne medisinsk og helsefaglig forskning er i økende grad tverrfaglig og krever stadig nye typer samarbeidskonstellasjoner. God tilrettelegging av forskningsarealer er en forutsetning for å fremme slikt samarbeid, ikke minst mellom laboratoriebasert og klinisk forskning. Forskningsarealer må utvikles i samarbeid med universitetet for å legge til rette for felles infrastruktur og for at forskningsgrupper fra begge organisasjonene kan samlokaliseres. Av samme grunn som forskning organisatorisk er lagt inn i klinikkene, må også den kliniske og laboratoriefaglige forskningsvirksomheten være integrert i fagmiljøene. Arealer til forskning må også til en viss grad sees i sammenheng med arealer til undervisning. Mål for Klinikk PHA: Bedre egentilgang på større undervisningslokaler, opprettholde samlokalisering av forskergrupper i nærhet til nødvendige ressurser. 1. Alle flyttinger av fagmiljøer skal vurderes mht Samarbeid med universitetet og involvering av Klinikken har generelt gode undervisningsfasiliteter for smågruppe 8
hensiktsmessige arealer til forskning og undervisning, og i samarbeid med universitetet. 2. Sikre samlokalisering av tematiske/ translasjonsrettede forskningsgrupper med tilgang til pasientstrøm og laboratoriefasiliteter. forskningsleder/undervisningsleder i planlegging av flyttinger og nybygg. Opprettholde samlokalisering av tematiske/translasjonsrettede grupper i nær kontakt til nødvendige ressurser. undervisning i enhetene men mangler større undervisningslokaler (auditorier). Klinikken har god samlokalisering av forskergrupper, men noen av disse er i adekvate men midlertidige lokaler (juni 2013) i) Nasjonalt ansvar og regional nav-funksjon: Mål: Sammen har Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo et spesielt nasjonalt ansvar for forskning og kunnskapsformidling. Som dominerende forskningsaktører i Norge har Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo et felles nasjonalt ansvar for å styrke forskning og for kunnskapsformidling. Sammen har de også en oppgave som forskningsnav i regionen som må prioriteres. Dette fordrer sterke forskningsmiljøer som kan ta ansvar for nettverksbygging, drift av kjernefasiliteter og formidling og deling av kunnskap og resultater. Samtidig etablerer Oslo universitetssykehus regionale forskningsstøttefunksjoner på oppdrag fra Helse Sør Øst. Høgskolen i Oslo er også en viktig samarbeidspartner. Klinikkens mål 1. Styrket nav funksjon for regionen og systematisk dokumentasjon av dette. 2. Videreutvikle regionale og nasjonale forskningsnettverk og synliggjøre disse (web). 3. Bygge opp minst ett nytt område til regionalt eller prosjektbasert nettverk. Prioriterte tiltak Styrke regionalt forskningssamarbeid gjennom tilrettelegging for multisenter studier med regionale foretak/avdelinger. Oppmuntre til aktivt medforfatterskap fra klinikere som er med på datainnsamlinger Arrangere klinisk relevante seminar på viktige tema: Fra forskning til praksis. Synliggjøring av klinikkens tilbud og bidrag til regional og nasjonal forskning gjennom støtte til funksjonelle og mer interaktive webløsninger. Styrke forskningsmiljø med kompetanse til å bli regionalt nettverk. Eventuelle kommentarer Klinikken er basis for en regional forskningsgruppe, et nasjonalt og ett regionalt forskningsnettverk og et regional forsker-utdanningsprogram. Klinikken har flere forskningsmiljø med potensiale til å være basis for regionale nettverk. Internasjonalt samarbeid: Mål: Oslo universitetssykehus skal være en attraktiv og interessant samarbeidspartner for utenlandske forskere og forskningsmiljøer. Bredt internasjonalt samarbeid og utveksling av forskere med forskningsmiljøer i utlandet er en forutsetning for kvalitet. Oslo universitetssykehus skal stimulere til og legge til rette for at forskerne når fram i konkurransen om forskningsmidler fra EU og andre bidrag fra utenlandske finansieringskilder. 9
Mål for Klinikk PHA: Bedre internasjonal profilering og mer målrettet internasjonalt samarbeid. 1. Økt samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer, hver forskningsgruppe skal ha formalisert internasjonalt samarbeid med aktører innenfor eget fagfelt. 2. Deltakelse i internasjonale forskningsnettverk med støtte fra internasjonale forsknings finansieringskilder Kompetanseoverføring fra sterke til svake forskningsmiljøer. Gi praktisk støtte inkludert med - finansiering av nettverksmøter som forløper til etablering av internasjonale gode grupper og søknader. Tilrettelegging for aktiv deltakelse i internasjonale forskningsarenaer med støtte til presentasjon av egne forskningsresultat på fagfellevurderte internasjonale konferanser. Forskningsmiljøene i klinikken har et godt, omfattende men noe ustrukturert internasjonalt samarbeid. j) Organisering og ledelse: Mål: Oslo universitetssykehus vil organisere medisinsk og helsefaglig forskning innenfor klinikkene på en slik måte at alle som forsker har tydelig tilhørighet i et forskningsmiljø. Samtidig må organiseringen av forskningen tilfredsstille de formelle krav som stilles i nasjonal lovgivning og iht. internasjonalt aksepterte retningslinjer. Ledere i Oslo universitetssykehus skal måles på enhetens forskningsproduksjon. Forskningen ved Oslo universitetssykehus bør i hovedsak organiseres i forskningsgrupper ledet av en gruppeleder. Status som forskningsgruppeleder kan oppnås etter vedtatte prinsipper. Innplassering av forskningsgrupper i organisasjonsstrukturen følger den felles linjestruktur som er etablert for Universitetet i Oslo og sykehuset.oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo skal ha et felles forskningsutvalg oppnevnt i samråd med Høgskolen i Oslo i samsvar med vedtatt mandat3. Forskningsutvalget gir råd til administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus og Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Oslo universitetssykehus skal ha et Scientific Advisory Board som rapporterer til Forskningsutvalget. Forskningslederne i klinikkene samles i et Forskningslederforum som er rådgivende for forskningsdirektør ved Oslo universitetssykehus og instituttleder for Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo. Mål for Klinikk PHA: Konsolidering av eksisterende forskergrupper og bedret kunnskapsdeling med klinisk ledelse ifht til forskningsproduksjon. 1. Danne velorganiserte forskergrupper ved klinikken. 2. Ledere skal også måles på enhetenes forskningsproduksjon. Alle forskere som arbeider i klinikken, inkludert klinisk personale med forskningstid skal være organisert i en forskergruppe med en klar leder. Opprette eget forum for forskergruppeledere med regelmessige møter. Opprettet kontaktforum mellom forskergruppeledere og avdelingsledere. Forskningsaktivitet og forskningsproduksjon skal være integrert del av fokus på ledermøter. Klinikken har fra tidligere arbeidet etter klare strategiplaner, og rammene for forskergrupper er på plass. 10
k) Infrastruktur: Mål: Oslo universitetssykehus har et spesielt ansvar for å sørge for tilstrekkelige kjernefasiliteter og annen viktig forskningsinfrastruktur som bl.a. omfatter forskningsstøttefunksjoner, komparativ medisin, medisinsk bibliotektjeneste, avansert utstyr samt biobanker og registre. Universitetet i Oslo er en viktig samarbeidspartner. Ansvar for drift av avansert utstyr bør legges til forskningsgrupper. Brukerinnflytelse sikres gjennom organisatorisk forankring. Sykehuset skal ha et eget biobankutvalg. Forskningsutvalget bør ha egne underutvalg for kjernefasiliteter og komparativ medisin. Det må fokuseres på IKT støtte for tilgang på nødvendige data, dokumentasjon og gjenfinning av biologisk materiale (biobank), lagring og håndtering av ekstremt store datamengder samt teknologi som legger til rette for strukturert, fleksibel og sikker deling av elektroniske ressurser mellom forskere og forskergrupper. Mål for klinikk PHA: Etablere kvalitetsregistre med god IKT støtte og øke bruken av psykiatrisk biobank. 1. Kjernefasiliteter: Opprettholde bruk av relevante kjernefasiliteter 2. Kvalitetsregistre: Etablere rutiner for standardisert minimumsutredning integrert med journalsystem. Legge praktisk til rette for bruk av kjernefasilitetene. Integrere arbeid med klinikkens fagråd og IKT utviklingsarbeid. Klinikken har ikke direkte ansvar for kjernefasiliteter, men har nært samarbeid med «Regional Core Facility in Translational MRI Neuroimaging» 3. Biobanker: Opprettholde og utvide bruk av felles psykiatrisk biobank («NORSMI»biobank) til å omfatte flere diagnosegrupper. 4. Sikre tilknytning til sykehusets IKT forskernettverk og annen infrastruktur. Bedre praktisk IKT støtte for forskere, utvikling av tilfredsstillende IKT løsninger for forskere på OUS nett Biobanken med utgangspunktet i den tematiske psykoseforskningen er felles biobank for nasjonalt nettverk for alvorlige psykiske lidelser (NORSMI) og er utbygd til å håndtere biobanking for bla tidlige utvinklingsforstyrrelser og bør være basis for biobanking i Klinikken. Identifiserbare forskningsdata skal lagres på OUS server. l) Innovasjon Mål: Oslo universitetssykehus skal ha et tydelig fokus på innovasjon og har et betydelig ansvar for utdanning. Innovasjonsutbyttet fra forskningsprosjekter skal bli større. Det må være større oppmerksomhet på innovasjonspotensialet i forskningsprosjekter og det må stimuleres til samspill mellom forskning og fagutvikling slik at man bedre utnytter både kompetanse (know how) og resultater i klinisk virksomhet. Forskningen er kompetansehevende for fagfolk på alle nivåer. Forskningen medfører høyt antall master og doktorgrader, økt tverrfaglig samarbeid og fagutvikling. Mål for klinikk PHA: Ett innovasjonsrettet tiltak etablert i perioden. 1. Sette innovasjon på dagsorden Øke mulighet for innovasjons prosjekter gjennom å øke kompetanse på samarbeid med industribaserte samarbeidspartnere Klinikken har liten erfaring med innovasjonsrettede tiltak. 11
m) Synliggjøring og forskningsformidling: Mål: Oslo universitetssykehus forutsetter at forskningsresultater publiseres i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering og presenteres for kolleger på møter nasjonalt og internasjonalt. Samtidig må forskningsresultater presenteres på en popularisert måte i media. Sykehuset må ha en tydelig forskningsprofil på sine web sider. Mål for klinikk PHA: Bedret profilering av forskning på OUS nett, formidlingsseminar til klinikere og brukerråd. 2. Bedre synliggjøring av klinikkens forskningstiltak eksternt. 3. Bedre synliggjøring av klinikkens forskningstiltak ifht kliniske miljøer. 4. Synliggjøre forskningen for klinikkens og avdelingenes brukerråd gjennom informasjon om pågående prosjekter og nye resultater. Arbeide med formidlingsstrategier, særlig bedre webprofilering og spesifikke formidlingsseminarer. Bedre samarbeidet med Enhet for utdanning. Involvere klinikkens brukerråd sterkere i klinikkens forskning. Aktivisering av brukerrådene bidrar til kunnskapsoverføring til nye grupper. n) Pasientgrunnlag: Mål: Oslo universitetssykehus vil arbeide for at flest mulig pasienter inngår i forskningskohorter og at biobankmateriale sikres. Kvalitetsregistre og biobanker vil være svært viktig for forskning og sikre god klinisk praksis. Mål for klinikk PHA: Gjøre klinisk forskning til en mer integrert del av klinisk behandling. 1. Gjøre klinisk forskning til en integrert del av klinisk behandling. Opprette sentrale rutiner for standardisert og kvalitetssikret utredning for sentrale pasientgrupper, inkludert opplæring av klinisk personale i bruk av utredningsverktøy. Utredningsdata brukes til å kvalitetssikre individuelle behandlingsløp og fungere som kvalitetsindikatorer. Klinikk PHA ønsker å være en lærende organisasjon som bidrar med ny kunnskap og er nasjonalt ledende i forskning på psykiatriske lidelser og ruslidelser. 2. Bruke innsamlede data fra kvalitetssikret utredning som grunnlag for en forskbar database. Integrere klinisk personale med forskningstid i klinikkens forskergrupper. Utrede muligheter og begrensninger i forhold til lovverk. Integrere med arbeidet med portal løsninger i klinikken. 12
o) Samhandling, kunnskapsoverføring og likeverdige helsetjeneste: Mål: Oslo universitetssykehus vil bidra med forskning som styrker kunnskapsgrunnlaget for samhandling og likeverdige helsetjenester. Endringene i organiseringen av helsevesenet og sykdomspanoramaet krever ny kunnskap basert på forskning av høy kvalitet. Mål for Klinikk PHA: Flere konkrete forskningssamarbeid som involverer flere nivå av heletjenesten og brukerinvolvering i prosjektutforming. 1. Styrke frittstående og faglig basert forskning på samhandlingstema. 2. Øke forskningskohorter gjennom aktivt samarbeid om innsamling av forskningsdata fra private aktører (særlig aktuelt for rus og avhengighetsforskning). 3. Styrke brukerinvolvering i klinikkens forskning. Bedret samarbeid med forskningsmiljø på helsetjeneste-forskning og miljø som orienterer seg mot kommunehelsetjenesten. Inkludere kvalitetssikrede følgeforskningsprosjekter med forankring i klinikkens forskergrupper i klinikkens prioriterte forskningsområder. Invitere til konkrete forskningssamarbeid med private foretak (rus) og med kommunale behandlingstiltak der det er relevant for problemstilling, som ledd i samarbeidet som nedfelles i områdeplanen som utarbeides for 2012.. I samarbeid med brukerråd tilrettelegge for at forskningsprosjekter inkluderer bruker- og pårørende kunnskapen som likeverdig kunnskap i prosjektplanlegging, og for kliniske forskningsprosjekt som evaluerer effekten av pårørende og brukermedvirkning i klinikkens behandling. Alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser starter vanligvis hos ungdom og unge voksne og har derfor svært store personlige og samfunnsmessige konsekvenser. Det er fortsatt et stort underskudd på tilgang til adekvat behandling til riktig tid for pasientgruppen. Samtidig er det stor risiko for kronifisering og langvarige sykdomsforløp. Samhandlingsreformen har derfor potensielt stor innvirkning for klinikkens pasientgrupper. Et av målene i samhandling, kunnskapsoverføring og likeverdige helsetjenester er en større og tettere sammenheng mellom 1)Forskningsbasert kunnskap, 2) Erfaringsbasert kunnskap og 3) Brukerkunnskap og brukermedvirkning. 13
p) Særskilte temaer for klinikken: Mål for klinikk PHA: En tydeligere forskningskultur i klinikken, mer direkte kontakt mellom forskningsgruppeledere og kliniske (avdelings)ledere. 1. Tydeligere forskningskultur Øke bevisstheten om betydningen av Universitetssykehusfunksjonen. Økt profilering og synliggjøring av forskningsansvar og resultater. 2. Bedre integrering mellom forskning og klinikk. 3. Ivaretakelse av klinikkens fortrinn som ledende forskningsmiljø i psykiske lidelser og ruslidelser i Norge. 4. Målrettet utvikling av forskning for helsefagene og av brukermedvirkning. Direkte kontakt for gjensidig informasjonsoverføring og strategisk planlegging mellom forskergruppeledere og avdelingsledere innenfor klinikkens sentre. Opprettholdt støtte til sterke forskningsmiljøer som motorer i forskningsutviklingen. Aktiv bruk av kunnskapsoverføring mellom miljøer og målrettet bruk av regionale ressurser for helsefaglig forskning. I samarbeid med brukerrådet tilrettelegge for evaluering av pårørendes opplevelse av medvirkning. 14