Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema tilskudd - bokmål Referanse 1004111 Innsendt 21.03.2011 14:41:00 Tilskuddsordning Tilskuddsordning Kapittel / post 671 67 Søknad gjelder for år 2011 Tilskuddsordning Samhandlingstiltak og lokalmedisinske sentra m.m. Søker Søker Organisasjonsnavn Organisasjonsnummer 974778866 Oslo Kommune- Bydel Grorud Adresse Ammerudveien 22 Postnr /Poststed 0958 OSLO Bankkonto 60040619057 E-postadresse Webadresse Organisasjonsform postmottak@bgr.oslo.kommune.no http://www.bydelgrorud.oslo.kommune.no/ kommune/bydel Samarbeidspartnere Samarbeidspartnere Alle aktører i spesialisthelsetjensten og kommunehelsetjensten som yter helsetjenester til befolkningen i Bydel Grorud. Hva består samarbeidet av Utvikling av bedre samhandling mellom aktørene. (se prosjektbeskrivelse) Kontaktperson Kontaktperson 1 Fornavn / Etternavn Henrik Karlson Telefon / Mobil 41216615 E-postadresse henrik.karlson@bgr.oslo.kommune.no Kontaktperson 2 Fornavn / Etternavn Helge Jagmann Telefon / Mobil 95720207 E-postadresse helge.jagmann@bgr.oslo.kommne.no
Prosjektet Prosjektet/tiltaket/aktiviteten Tittel Styrking av helsetilbudet til befolkningen i Bydel Grorud gjennom bedre samhandling i helsetjenesten Beskrivelse 1. Bakgrunn Andelen i befolkningen som har dårlige levekår er høyere i Bydel Grorud enn i de fleste andre bydeler/kommuner. Det innebærer at behovet for helsetjenester er større, og at forebyggende arbeid og god samhandling mellom aktørene i helsetjenesten er viktig for å sikre et godt og likeverdig helsetilbud. Sosial ulikhet i helse henspeiler på de store og systematiske forskjellene i helse som er dokumentert mellom ulike sosioøkonomiske grupper i befolkningen. Å redusere de sosiale ulikhetene i helse er hovedmålet for folkehelsearbeidet i Bydel Grorud (Folkehelsestrategi 2010-2020). For å redusere de sosiale helseforskjellene har Bydel Grorud fokus på forebyggende helsearbeid, levekårsforbedring og kunnskapsbasert utviklingsarbeid. I Folkehelsestrategien har Bydel Grorud samlet og analysert foreliggende kunnskap om helsesituasjonen i befolkningen. Strategien vektlegger individ- og grupperettede tiltak og forebyggende innsats, men det er lite fokus på hvordan helsetjenesten kan utvikles og forbedres gjennom bedre samhandling. Bydelens vurdering er at det er behov for systemorienterte tiltak i helsetjenesten for å sikre bedre samhandling. Helsedirektoratet inviterer kommunale aktører til å søke om tilskudd til samhandlingstiltak og forebyggende helsearbeid. Tilskuddet skal bidra til bedre samhandling og styrket kvalitet i helsetilbudet, og understøtte målene i Samhandlingsreformen om forebygging, tidlig intervensjon og god ressursutnyttelse i helsetjenesten samlet sett. Bydel Grorud søker om midler til et prosjekt som skal styrke og utvikle samhandlingen mellom aktørene i det lokale helsetilbudet, inkludert de kommunale pleie- og omsorgstilbudene. Det skal utvikles modeller for god samhandling og mer helhetlig organisering av helsetjenestene, og etableres rutiner og arbeidsmåter som bidrar til bedre pasientforløp og styrking av det forebyggende arbeidet. Fokuset i prosjektet er på samhandling på systemnivå, ikke koordinering av tjenester på individnivå. Eldre over 67 år er den viktigste målgruppen i prosjektet. 2. Tilskudd til lokal Samhandlingskoordinator Tilskuddet skal finansiere en Samhandlingskoordinator i full stilling som skal ha arbeidssted i Bydel Grorud. Ettersom mange av helsetilbudene til befolkningen i Bydel Grorud er lagt til andre sektor i kommunen og til spesialisthelsetjenesten, er det et mål for prosjektet også å utvikle gode samarbeidsrelasjoner og å styrke nettverket med aktører utenfor bydelen. Samhandlingskoordinatoren skal ha bakgrunn fra helsesektoren og god kunnskap om de ulike delene av helsetjenesten. Den som ansettes må ha kunnskap om hvordan helsesystemet som helhet er organisert og fungerer, ha gode samarbeidsegenskaper og erfaring med å drive kunnskapsbasert endringsarbeid. Samhandlingskoordinatoren skal følge opp prosjektet, etablere og utvikle nye tiltak og samarbeidsformer, samt ha hovedansvar for måloppnåelse og rapportering. 3. Sosial ulikhet i helse øker viktigheten av god samhandling og forebyggende helsearbeid Befolkningen i Bydel Grorud har større helseutfordringer enn befolkningen i andre bydeler/kommuner, noe som må sees i sammenheng med at det bor mange med svake levekår i Bydel Grorud. For å redusere de sosiale helseforskjellene prioriterer Bydel Grorud det forebyggende helsearbeidet. Det innebærer at alle tjenester har et ansvar for å vurdere hvordan deres tilbud kan fremme fysisk aktivitet og et sunt kosthold (Folkehelsestrategi 2010-2020).
Behovet for et prosjekt som har fokus på samhandling i helsetjenesten er større i Bydel Grorud enn i andre kommuner/bydeler. Mange har kroniske lidelser og sammensatte helseutfordringer og stort behov for koordinerte tjenester. Når den enkeltes behov er sammensatt øker viktigheten av god samhandling, både mellom de ulike delene av helsetjenesten og mellom helsetjenesten og andre deler av det offentlige tjenesteapparatet. Samfunnet har store utgifter som følge av sykdom og andre helseproblemer som er relatert til livsstil og levekår. Bydel Grorud arbeider aktivt og målrettet med forebyggende helsearbeid, men vår vurdering er at det er mulig å oppnå betydelige samfunnsøkonomiske gevinster dersom samhandlingen mellom aktørene i helsetjenesten lokalt forbedres. Ved å styrke samhandlingen øker mulighetene for å avdekke helseproblemer tidlig, og det kan settes inn forebyggende tiltak eller behandling raskt. Bedre samhandling gir også et bedre helsetilbud til den enkelte pasient, og bedre utnyttelse av de samlede ressursene i helsetjenesten. 4. Prosjekt med fokus på hele helsetjenesten Spesialisthelsetjenesten omfatter blant annet somatiske og psykiatriske sykehus, poliklinikker og behandlingssentre, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner, institusjoner for spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, prehospitale tjenester og laboratorie- og røntgenvirksomhet. Kommunehelsetjenesten inkluderer primærhelsetjenester og pleie- og omsorgstjenester, blant annet allmennpraktiserende leger, legevakten, hjemmesykepleien, helsesøstre, fysioterapeuter, ergoterapeuter, logopeder og institusjoner som sykehjem og bo- og servicesentre. Det er altså et betydelig antall aktører involvert i arbeidet med å yte helsetjenester til bydelens befolkning, både statlige og kommunale. Imidlertid er det ingen instans som koordinerer samhandlingen mellom aktørene lokalt, og sikrer at befolkningen mottar godt koordinerte helsetjenester gjennom tiltak på systemnivå. Prosjektet har som mål å bidra til å fylle dette tomrommet ved å stimulere til mer systematisk samhandling mellom aktører i både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Dagens helsesystem er i liten grad rettet inn mot å dekke pasientens samlede behov, og incentivene til at aktørene skal samarbeide på tvers og bidra til gode pasientforløp mangler i stor grad. Når mange aktører er involvert og organiseringen er fragmentert i både den kommunale og statlige delen av helsetjenesten, øker behovet for systematisk og god samhandling. Organiseringen av det kommunale helsetilbudet i Oslo skiller seg fra organiseringen vi finner i de fleste andre kommuner ved at de kommunale helsetjenestene er organisert både sektorvis og bydelsvis. En annen lokal utfordring knytter seg til etablering av gode relasjoner og god samhandling mellom det nye lokalsykehuset Ahus, og de øvrige delene av den statlige og kommunale helsetjenesten. Fastlegen er vanligvis pasientens første og viktigste kontaktpunkt inn i helsesystemet. I Bydel Grorud arbeider det 18 selvstendig næringsdrivende fastleger med kommunale driftsavtaler. Det er opprettet et forum for samarbeid mellom bydelen og fastlegene. Det er imidlertid en organisatorisk utfordring at mange har fastlegen sin i en annen bydel eller kommune. Det medfører at det er behov for å samarbeide med svært mange fastleger, og at mulighetene for formalisert og strukturert samarbeid svekkes. God samhandling mellom helsetjenesten og andre sektorer i kommunen er viktig. Bydelen ønsker likevel i første omgang å avgrense prosjektet til å inkludere helsetjenestene, inkludert de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Det kan imidlertid bli aktuelt å utvide prosjektet til å omfatte samhandling med andre sektorer i senere faser av prosjektet. 5. Fokusområder og metoder De lokale samhandlingsutfordringene er knyttet til at systemene i liten grad understøtter pasientens behov for helhet i pasientforløpet, og at det ikke finnes noe koordinerende ledd som sikrer at tjenestene har riktig innhold og ytes på riktig nivå. Videre er ansvar og oppgaver fordelt mellom stat og kommune, i tillegg til at vi har et fragmentert kommunalt helsetilbud i Oslo og et nytt lokalsykehus som betjener bydelens befolkning. Samlet medfører dette at det er stort behov for å styrke samhandlingen mellom aktørene i helsetjenesten. For å nå målet om bedre samhandling er det behov for at aktørene i helsetjenestene får økt sin kompetanse om samarbeidende aktørers rolle og oppgaver og en planmessig tilnærming til utfordringene. Det er viktig å skille mellom det som er reelle samhandlingsutfordringer, og utfordringer som skyldes at ressurser og kompetanse ikke er fordelt og tilpasset de behovene som forventes løst i de ulike leddene i helse- og omsorgskjeden. Prosjektet har primært fokus på samhandlingsutfordringene, men det er naturlig at det også følges opp dersom det avdekkes behov for faglig kompetanseheving blant aktørene eller identifiseres flaskehalser i systemet.
Ettersom eldre over 67 år er den viktigste målgruppen vil bydelens Seniorveileder være en viktig ressurs i arbeidet. Seniorveilederen vil ha helhetlig kunnskap om store deler av målgruppen, og kan bidra til å styrke det forebyggende perspektivet i prosjektet. Bydelen vil derfor trekke Seniorveilederen aktivt med i prosjektet. Prosjektet gir bydelen mulighet til å ta et større ansvar for samordning av helsetilbudene til befolkningen i bydelen, både tilbudene i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Målet er et helhetlig pasienttilbud hvor innsats på ett område følges opp med nødvendige tjenester på et annet område, at tjenestene er koordinerte og tilpasset pasientenes behov og at pasienten får et tilbud innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON). Metodene i prosjektet er a) kartlegging av samhandlingsbehov og pasientforløp b) nettverksbygging og kompetanseutvikling i helsetjenesten og c) utvikling av rutiner og arbeidsmåter som sikrer god samhandling og effektive pasientforløp. Under beskriver vi kort hvordan prosjektet tenkes gjennomført med utgangspunkt i denne tredelingen. a) Kartlegging av mønstre for samhandling og pasientforløp For å kunne styrke samhandlingen og tilrettelegge for mer effektive pasientforløp er det nødvendig med kunnskap om de lokale samhandlingsbehovene, og å identifisere uheldige praksiser og flaskehalser i systemet. I første del av prosjektet kartlegges mønstrene for samhandling mellom aktørene i helsetjenesten og pasientforløpene. Målet er å identifisere mulige systemforbedringer som kan gi en bedre ressursutnyttelse og høyere effektivitet i helsetjenesten samlet sett. Bydel Grorud har et godt utgangspunkt for kartleggingsarbeidet ettersom bydelen allerede har mye erfaring og kunnskap om hvordan systemene fungerer. Et område prosjektet vil ha spesielt fokus på i kartleggingsfasen er samhandlingen mellom fastlegene og de øvrige helseaktørene. Det er et stort potensial for effektivisering i et godt samarbeid mellom fastlegene og aktører som sykehusene, hjemmetjenesten, helsestasjonen, NAV, Seksjon for psykisk helse, osv. Fastlegene ønsker å samarbeide tettere med andre, men det er ofte en utfordring å utvikle rutiner og arbeidsmåter som styrker samhandlingen uten at det går utover fastlegenes produktivitet på kort sikt. En annen utfordring knyttet til samhandlingen med fastlegene er at mange har fastlege utenfor bydelen, slik at det er svært mange fastleger å samhandle med. I kartleggingsfasen vil det også være viktig å kartlegge pasientforløpene med sikte på å få økt kunnskap om barrierer for effektive pasientforløp, og om årsakene til at helsetjenestene ikke alltid er godt nok koordinert eller er på riktig nivå. Prosjektet vil blant annet kartlegge og beskrive utfordringer knyttet til innskrivings- og utskrivingssituasjonen. Det vil også være viktig å innhente kunnskap om på hvilke måte samhandlingen kan være til hinder for at helheten i pasientens behov dekkes, når behovene går på tvers av organisatoriske grenser. Mange eldre har kroniske og sammensatte helseutfordringer som utløser behov for koordinerte tjenester. Eldre er også storforbrukere av helsetjenester, slik at det er viktig å ha god oversikt over denne gruppens behov for helsetjenester og identifisere utfordringer i samhandlingen i forhold til denne gruppen. Bydelen er i ferd med å ansette en Seniorveileder som skal ha oversikt over de eldres behov og være i kontakt med de eldre. Det vil være viktig å trekke veksler på Seniorveilederens kunnskap i prosjektet, og å kombinere vedkommendes kunnskap om eldre med den kunnskap som innhentes gjennom kartleggingen av samhandlingen rundt denne gruppen. Samhandlingen med fastlegene, utfordringer knyttet til pasientforløpene og samhandling i forhold til eldre er områder bydelen ser at det er særlig viktig å få mer kunnskap om. I kartleggingsfasen er det imidlertid også et mål å innhente kunnskap om samhandlingsbehov i forhold til andre pasientgrupper, og få en oversikt over gode praksiser og flaskehalser i helsetjenesten mer generelt. b) Nettverksbygging og kompetanseutvikling i helsetjenesten Skal den samlede innsatsen i helsetjenesten ha optimal effekt er det avgjørende at de organisatoriske enhetene i større grad ser sine egne tjenester som en del av et samlet pasienttilbud. Det forutsetter en felles forståelse av hva som er gode pasientforløp for ulike pasienter/pasientgrupper, og at aktørene har noen felles mål for arbeidet. Denne delen av prosjektet vil bygge på kunnskap som er innhentet om systemutfordringene lokalt. Med utgangspunkt i kartleggingen, ønsker bydelen å tilrettelegge for at aktørene får styrket sin kompetanse om andre deler av helsetilbudet med vekt på områder hvor det dokumentert at det er spesielle utfordringer eller flaskehalser. Kartleggingen av systemutfordringene vil bidra til å synliggjøre og aktualisere behov, og til at aktørene ser viktigheten av god kunnskap om tilgrensende tjenesters oppgaver og ansvar.
Bydelen ønsker å legge til rette for samhandling ved å samle aktørene og etablere/utvikle faglige lokale nettverk. Nettverkene vil være en arena for å ta opp utfordringer, og viktige for at aktørenes skal endre sin praksis på en måte som bidrar til at systemet samlet sett fungerer bedre. Utvikling av gode relasjoner og faglige nettverk på tvers av organisatoriske enheter er særlig viktig. c) Utvikling av rutiner og arbeidsmåter som sikrer god samhandling og effektive pasientforløp Bydel Grorud ønsker med sin samhandlingskoordinator å kunne arbeide målrettet på systemnivå for å få på plass et godt samarbeid og gode overføringsrutiner mellom ulike instanser i helsetjenesten. Kartleggingen vil være et viktig grunnlag for å vurdere hvilke områder innsatsen bør rettes inn mot, og hvilke konkrete arbeidsmåter og rutiner som vil være hensiktsmessige. Selv om kartleggingen vil være en viktig kilde til kunnskap om utfordringer og behov, ser vi allerede nå for oss at en viktig del av samhandlingskoordinatorens oppgaver vil være å bidra til å utvikle gode samarbeidsrelasjoner mellom fastlegene bydelen har en avtale med og resten av bydelens førstelinjetjeneste. Det vil også være viktig at rutiner som utvikles gjøres tilgjengelig via internett og sendes som informasjon til fastleger utenfor bydel som har våre innbyggere på sin liste. Eldre over 67 år er den høyest prioriterte målgruppen for prosjektet. Bakgrunnen for prioriteringen er at eldre generelt har de største helseutfordringene, og at vi ser tendenser til økende helseforskjeller mellom ulike grupper av eldre. Det er mer vanlig enn tidligere at eldre med dårlige levekår utvikler dårlig helse i tidlig alder, og at mange eldre har behov for koordinerte helsetjenester. Det er også høy forekomst av kroniske lidelser blant eldre, samtidig som mange eldre har problemer med å skulle orientere seg blant ulike hjelpetiltak. Bedre samhandling rundt denne gruppen gir mulighet for i større grad å kunne komme tidlig inn med relevante tiltak, og gjennom det sikre eldre bedre koordinerte tjenester. Bydel Grorud ønsker at bydelens seniorveileder skal bidra til å formidle oversikt over de ulike tilbudene til den enkelte pasient, og motivere til bruk av de tjenestene som er nødvendige. Samtidig vil seniorveilederen gjennom sitt arbeid få en god oversikt over hvilke tilbud og forebyggende tiltak som mangler. Disse opplysningene må formidles til samhandlingskoordinatoren, som igjen må jobbe opp mot de ulike tjenestene og bydelens ledelse, for å få etablert tiltakene. En tett og god dialog mellom seniorveilederen som praktisk utøver på den ene siden, og samhandlingskoordinatoren som jobber strategisk og på systemnivå, blir svært viktig for å lykkes med å styrke den forebyggende innsatsen rettet mot de eldre. Seniorveilederen er en reetablert og styrket stilling, og utgjør bydelens egenfinansiering i prosjektet. Ved å målrette det forebyggende arbeidet mot de eldre vil funksjonsevnen hos mange kunne opprettholdes, slik at de kan bo og fungere i sitt eget hjem lenger. Det er imidlertid viktig at det forebyggende arbeidet samtidig tilpasses lokale forhold. I Bydel Grorud er ensomhet og vansker med å komme ut grunnet mangel på heis en utfordring for mange eldre. Dette er også en helseutfordring som frivillige organisasjoner kan bidra til å løse. Bydel Grorud ser for seg at det som del av prosjektet utvikles et samarbeid mellom Seniorveilederen og aktuelle frivillige organisasjoner, i nært samarbeid med Samhandlingskoordinatoren. Bydel Grorud har fokus på at tjenestene skal ytes på lavest mulig nivå og ha riktig innhold, slik at helsesystemet ikke belastes unødvendig og pasientene får et godt tilbud. Eldre er en viktig gruppe også i forhold til å sikre gode pasientforløp, men prosjektet skal ha fokus på samhandling og gode pasientforløp for alle pasientgrupper. Målet er å legge til rette for at pasientforløpene blir bedre og at de samlede ressursene benyttes på en mest mulig effektiv måte. For å sikre et helhetlig helsesystem hvor det forebyggende helsearbeidet prioriteres er det viktig at helsetjenesten også har kunnskap om lokale tilbud, for eksempel sosiale tilbud, fallforebyggende kurs, rehabiliteringstjenester, kostholdskurs, osv. Det er også viktig med gode rutiner når det gjelder videre oppfølging av pasienten etter behandling og i rehabiliteringsfasen (arbeid, utdanning, bolig, hjelpemidler, osv). Vi ser for oss at Seniorveilederen vil ha hovedansvaret for tilrettelegging av forebyggende tiltak for de eldre, mens Samhandlingskoordinatoren skal spre kunnskap om tilbud som finnes lokalt til helsetjenesten. 6. Prosjektets merverdi forberedelse til ny fremtidig kommunerolle Samhandlingsreformen legger opp til at flest mulig oppgaver innen helse- og omsorgssektoren skal finne sin løsning i kommunene, og at det skal legges større vekt på forebygging og tidlig intervensjon. Prosjektet skal sikre at bydelen til enhver tid har oppdatert kunnskap om pågående endringer knyttet til organisering av helsetjenestene, og gi råd til ledelsen i bydelen om organisering av bydelens tjenester. Dette er viktig for at Bydel Grorud til enhver tid skal ha et tjenestetilbud som er tilpasset andre tilbud, og som tilfredsstille gjeldende krav. Samhandlingsreformen innebærer at kommunene skal sørge for et helhetlig tilbud med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging, slik at pasientforløpet i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON). Et annet sentralt poeng i meldingen er at kommunene kan se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med andre
samfunnsområder der de har ansvar og oppgaver. I utviklingsarbeidet må det være oppmerksomhet mot spekteret av ulike fagprofesjoner og utvikling av en samlet tjeneste som gjør bruk av faglige egenskaper og fortrinn hos den enkelte gruppe. Forslaget til ny helse- og omsorgslov innebærer at kommunene vil få et økt ansvar for å vurdere om pasientene kan få gode helseog omsorgstilbud i kommunehelsetjenesten fremfor spesialisthelsetjenesten, også på kvelds- og nattestid og i helgene. Det er kommet opp flere gode forslag til tiltak i Oslo kommune, for eksempel at man ønsker å etablere en observasjonspost for eldre. Både i utviklingen av tiltak, og i forhold til informasjonsarbeidet rundt tiltakene, vil samhandlingskoordinatoren ha en sentral rolle. Bydel Grorud ser en tydelig utvikling i retning av at kravene til de kommunale helse- og omsorgstjenestene øker, og at de kommunale tjenestene tilføres nye oppgaver og brukergrupper. Dette må sees i sammenheng med føringer i ny Folkehelselov, Helse- og omsorgslov og Samhandlingsreformen. Fremtidens helsesystem forutsetter god organisering, mer effektiv ressursbruk og god samhandling og kompetanse. Prosjektet skal bidra til at Bydel Grorud, og de øvrige aktørene i den lokale helsetjenesten, er godt forberedt på kommende endringene innenfor sektorområdet. 7. Forankring, organisering og samarbeid Prosjektet skal forankres i bydelens administrative ledelse. Bydelsdirektøren vil ha det løpende ansvaret for ledelse av prosjektet sammen med avdelingssjefen for velferd og sosiale tjenester. Bydelsoverlegen er den som i dag har best oversikt over styrker og svakheter ved det lokale helsetilbudet, og vil være en sentral faglig bidragsyter i prosjektet. Bydelsutvalget er bydelens øverste politiske organ. Bydelsutvalget i Bydel Grorud er opptatt av at befolkningen skal ha et godt helsetilbud. Helsepolitikk og helsetilbudet til befolkningen er et tema som er høyt oppe på den politiske dagsorden lokalt, og ble senest diskutert på Bydelsutvalgets møte 17. februar 2011. Bydelsadministrasjonen vil legge frem denne søknaden om prosjektmidler som orienteringssak på det neste møtet i Bydelsutvalget i Bydel Grorud. Protokollen fra møtet vil bli ettersendt Helsedirektoratet så raskt som mulig og senest i juni per e-post, jamfør punkt 1.3 i utlysningsteksten. Individuell plan er et viktig verktøy i arbeidet med å samordne tjenestene til brukere med sammensatte behov. Bydelens arbeid med individuell plan er fremhevet som et godt eksempel på hvordan slike tjenester kan organiseres og utføres av Helsedirektoratet. (Helsedirektoratet 2009: De som har oversikten) Faglig samarbeid om bruk av individuell plan som verktøy er en naturlig del av prosjektet. Prosjektet skal bygge på aktiv samhandling med brukere og brukerorganisasjoner. Ettersom eldre er en viktig målgruppe vil Eldrerådet i bydelen være en særlig viktig samarbeidspartner, men også foreninger og organisasjoner med deltagelse fra andre pasientgrupper vil være viktige samarbeidspartnere. Målet med å samarbeide med brukerrepresentantene er blant annet å få frem erfaringsbasert kunnskap om hvordan helsetjenesten fungerer. Søknadene skal inkludere kopi av formelle signerte samarbeidsavtaler mellom de berørte parter. Samarbeidet mellom Bydel Grorud og Spesialisthelsetjenesten er forankret i dokumentet Overordet samarbeidsavtale mellom Oslo kommune og Helse Sør-øst (vedlagt). Som oppfølging av den overordnede avtalen er det utarbeidet en mal for avtaler mellom lokalsykehusene og berørte sektorer/bydeler i Oslo kommune. Vi oversender malen og et dokument som redegjør for prosessen rundt denne (vedlagt). Bydelen mener der er viktig at prosjektet og er best mulig forankret i samarbeidende aktører. Bydelsdirektøren vil derfor informere om prosjektsøknaden i det utvidede kontaktmøtet mellom Oslo kommune og Helse Sør-Øst 28. mars 2001. Når prosjektet er i gang er det også naturlig å melde det inn i Prosjektkatalogen med oversikt over pågående utviklingsprosjekter som Oslo kommune og helseforetaket samarbeider om. Det vurderes også som viktig at prosjektet er godt forankret også i Ahus. Bydelsdirektøren har derfor informert om prosjektsøknaden i møtet mellom direktørene ved Ahus og bydelsdirektører og etatsdirektører i Oslo kommune 21. mars 2011. For å sikre forankring i lokalsykehuset vil bydelen også orientere om prosjektet i forbindelse med at bydelen er invitert til å komme med innspill til Ahus pågående strategiprosess hvor samhandling er et sentralt tema. 8. Søknadsbeløp og søknadsperiode Denne søknaden gjelder søknad om tilskudd for 2011. Vi ser for oss at prosjektperioden vil være fra august 2011 til desember 2014, forutsatt årlige tilskudd fra Helsedirektoratet.
For 2011 søkes det om tilskudd til å dekke lønnsutgifter til Samhandlingskoordinatoren. Bydelen vil lyse ut stillingen som Samhandlingskoordinator, og regner det som realistisk at en person er på plass i stillingen cirka 15. august. For årene 2012 til 2014 søkes det også om midler til å dekke prosjektkostnader og ekstern evaluering. Det søkes om midler til å dekke 1/3 årsverk i 2011 beregnet med utgangspunkt i en årlig kostnad til lønn og administrative utgifter på 800 000 kroner. Det søkes om 300 000 kroner for tilskuddsåret 2011. Seniorveiledertjenesten er styrket og reetablert for å kunne støtte opp om arbeidet i prosjektet. Stillingen lyses ut og utgjør bydelens egenfinansiering. Prosjektet vil pågå over 4 år. (2011-2014) Vi forventer å søke om 3 150 000 i tilskudd for hele tilskuddsperioden til lønn, prosjektutgifter og eksternevaluering. Egenfinansiering for hele perioden vil utgjøre 2 700 000 kroner Se tabell i punkt 8 i vedlagte søknad for et mer detaljert oppsett. Hovedformålene med prosjektet/tiltaket/aktiviteten det søkes om midler til: 1. Formål Helsetilbudet til befolkningen skal forbedres gjennom bedre samhandling i helsetjenesten lokalt Budsjett
Inntekter Inntekter 1) Helsedirektoratet søknadsbeløp 300 000 Budsjett ubenyttede midler året før 0 2) Egenfinansiering - forpliktende 300 000 3) Budsjett andre statlige tilskudd Spesifiser ingen Kr 0 4) Budsjett andre finansieringskilder Spesifiser Ingen Kr 0 Sum Sum inntekter 600 000 Utgifter Utgifter 1) Lønnsutgifter med omkostninger 600 000 2) Reiseutgifter, arrangement, møter, konferanser m.m. 0 3) Konsulenttjenester 0 4) Trykking, publikasjoner, kunngjøringer, utsendelse og distribusjonskonstnader 0 5) Investeringer/inventar/utstyr 0 6) Forbruksmateriell, kontortjenester og driftsutgifter m.m. 0 7) Andre utgifter Spesifiser Kr 0 Sum Sum utgifter 600 000
Netto Netto Sum inntekter 600 000 Sum utgifter 600 000 Avvik inntekter - utgifter 0 Kontrolltiltak Kontrolltiltak hos mottaker Redegjør for de interne og eksterne kontrolltiltak som skal sikre korrekt rapportering og måloppnåelse Midlene for 2011 vil utelukkende bli brukt til lønnsutgifter. Oslo kommunes kontroll- og internrevisjonssystem vil sikre at prosjektmidlene benyttes om forutsatt. Bydel Grorud ønsker en ekstern evaluering av prosjektets faglige resulater og måloppnåelse etter endt prosjektperiode, dvs i 2014. Bydelen vil ellers redegjøre for aktivteter og resultater gjennom egenrapportering. Vedlegg Innstilling avtalestruktur sykehus kommunen Avgitt 30 04 2010.pdf Lokalsykehusavtale innstilling 10 12 2010[1].doc Samhandlingsprosjekt for bydel Grorud.doc Overordnet samarbeidsavtale Oslo kommune og HSØ (ny).pdf Forankring Forankring Navn ansvarlig Tittel/rolle ansvarlig Henrik Karlson Spesialrådgiver