UTKAST TIL PROSJEKTBESKRIVELSE FOR MATRIKKELKARTPROSJEKT 2012 2015

UTKAST TIL PROSJEKTBESKRIVELSE FOR MATRIKKELKARTPROSJEKT 2012 2015 1

Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61338400 Telefaks 61338574 E-post postmottak@gran.kommune.no Internett www.gran.kommune.no 2

INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 3 Forord... 4 Sammendrag... 5 Innledning... 6 Konklusjon... 9 Mål... 10 Visjon... 10 Overordnet mål... 10 Delmål / Milepeler... 10 Prinsipper for arbeidet... 11 Rammebetingelser... 12 Planer og prosjekter... 12 Lover og forskrifter... 12 Organisering og finansiering... 13 Prosjektorganisering... 13 Bakgrunnen for et samarbeids prosjekt... 13 Budsjett og økonomi... 13 Eksempler... 14 Vedlegg 1: Statistikk (hentet ut av Kartverket 26.6.2012)... 15 Vedlegg 2: Saksgang for forskjellige feilyper... 17 Vedlegg 3: Arkiv og arkivering... 18 3

FORORD Gran kommune har i samarbeid med Statens Kartverk Hamar og Statens Kartverk sin matrikkelavdeling utarbeidet en prosjektbeskrivelse for et matrikkelkartprosjekt, med en visjon om at alle kommunens eiendomsgrenser skal vises i matrikkelkartet. Prosjektgruppen har bestått av representanter fra Kartverket sentralt og fylkeskartkontoret på Hamar og leder for samfunnsutviklingsavdelingen og fagleder for oppmåling. Arbeidet med prosjektbeskrivelse og gjennomføring startet opp januar 2011 4

SAMMENDRAG Matrikkelkartprosjektet er viktig for kommunens innbyggere, entreprenører og kommunal saksbehandling. Matrikkelkartet brukes i en stor del av kommunal saksbehandling og er derfor en viktig informasjonskilde og del av kommunens infrastruktur. Svært mange saker er geografisk relatert, og god tilgang på faktagrunnlag er en forutsetning for tidseffektiv og profesjonell løsning av ulike saker i dagens samfunn. Prosjektet faller direkte inn under de oppgaver som kommunens geodataplan beskriver som er viktige for å tilfredsstille publikums og næringslivets behov for geografisk informasjon. Krav og forventninger til døgnåpen forvaltning må møtes med web-løsninger for tilgjengeliggjøring av kart og annen stedfestet informasjon. Denne informasjonen må være så optimal som mulig. Prosjektbeskrivelsen er utarbeidet med grunnlag i kommunens egne planer, Geodataplan for Hedmark og Oppland, Statens Kartverk sitt arbeid med matrikkel og matrikkelloven, prosjekter gjennom Norge Digitalt og Geovekst, og kommunens pålagte oppgaver ved blant annet lov eller forskrift (pbl, matrikkelloven, geodataloven). Prosjektbeskrivelsen beskriver hvordan prosjektet foreslås lagt opp, hvilke utfordringer vi står ovenfor, forslag til løsninger, visjon og mål, økonomiske utfordringer og budsjett. Visjon og hovedmålsetting for prosjektet: 97 % av alle eiendommer registrert i matrikkelen i Gran kommune skal ligge i matrikkelkartet og så langt det lar seg gjøre med grenser i henhold til eiendomstype. Gran kommunes matrikkelkart skal inneholde, så langt som mulig, alle eiendommer og all veggrunn med grenser. Eiendommene skal som et minimum ha dårlig (999) kvalitet på grensen og flest mulig skal ha god (13) kvalitet. Med brukere menes alle som benytter kommunens tjenester relatert til geodata og kommunens ansatte. Ved å ha et lett tilgjengelig og godt digitalt kartgrunnlag vil følgende fordeler kunne oppnås: Bedre og raskere publikumsservice Bedre grunnlag for politiske beslutninger Riktig informasjon raskt tilgjengelig for saksbehandler. Effektiv registrering og ajourhold av kart og grunnlagsdata. Det å tilby service til innbyggerne via web-kartet avlaster kommunetorg og saksbehandlere. Forhold som ligger til grunn for at prosjektet bør prioriteres: Nytteverdien for kommunens innbyggere, entreprenører m.fl. Nytteverdien for kommunens ansatte Fordelen med å delta i et samarbeidsprosjekt Kommunens pålagte oppgaver og måloppnåelse i andre kommunale planer 5

INNLEDNING Matrikkelen Matrikkelen er det nasjonale eiendomsregisteret og er en sammensmelting av Grunneiendom-, Adresse- og Bygningsregisteret (GAB) og Digitale eiendomskart (DEK). Matrikkelen er dermed et register som kombinerer grunndata om eiendommer med digital kartinformasjon. Matrikkelinformasjon er sentral i mye av saksbehandlingen i kommunene og i en del statlige virksomheter og for alle innbyggere og virksomheter som eier eiendommer. Matrikkelloven pålegger alle offentlige virksomheter å benytte matrikkelen i behandling av saker om matrikkelenheter, bygninger, boliger eller offisiell adresse. Statens Kartverk forvalter matrikkelen. (Rapport 2010:17 Nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor). Innføringen av matrikkelen ble gjennomført i Gran kommune januar - mars 2009. Før dette ble alle nye eiendommer og rettelser av grenser og lignende foretatt i DEK (Digitalt Eiendomskartverk) og informasjon om eiendommene, adresser og bygninger ført i GAB-registeret. I DEK og GAB var det få sperrer og krav til varsling/underretning i forhold til å gjøre endringer i basene. Frem til 31.12.2009 ble arbeidet gjennomført i henhold til delingsloven. Fra 1.1.2010 skal innføring av grenser og opplysninger i matrikkelen gjøres i henhold til matrikkelloven. Matrikkelen er ett av landets tre basisregistre (ved siden av Folkeregisteret og Enhetsregisteret), og også foreslått av Difi som én av fem fremtidige felleskomponenter / IT-byggeklosser i den offentlige IT-infrastrukturen. Det betyr at det vil være stor fokus på hvordan matrikkelmyndighetene løser sine oppgaver fremover Matrikkelloven 1.1.2010 trådte Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) i kraft og erstattet delingsloven. Alle søknader mottatt etter 1.1.2010 skal behandles etter matrikkellova. Eldre saker kan fortsatt fullføres etter delingsloven og i de sakene sendes målebrev til tinglysing. For saker etter matrikkellova utarbeides ikke målebrev. Dette er nå erstattet med at det sendes Melding til tinglysing med nødvendige vedlegg. Når eiendommen er tinglyst sendes matrikkelbrev til hjemmelshaver og en kartskisse eller annen dokumentasjon til berørte parter. Saker etter matrikkellova skal behandles i løpet av 16 uker. Fristen starter når saken er komplett og klar til behandling. Når dette er avhenger av hvilken type sak det er. For saker som må behandles etter plan- og bygningsloven først begynner tidsfristen når klagefristen på vedtaket er utløpt. Flere forhold kan fryse tidsfristen, for eksempel kommunens vedtatte vinterforskrift og hjemmelshavers eget ønske om å utsette oppmålingen. Kommunen som lokal matrikkelmyndighet Kommunen er lokal matrikkelmyndighet. Dette innebærer at det er kommunen som har siste kontroll med det som føres i matrikkelen før det sendes til tinglysing. Kommunal matrikkelfører fører saker gjennomført av Jordskifteretten og oppmålingsforretninger avholdt av vegvesenet. Arbeidet skal utføres i tråd med god landmålerskikk (egne retningslinjer for dette er utarbeidet på nasjonalt nivå). Matrikkelbrev Når eiendommene er opprettet og tinglyst skrives det ut matrikkelbrev som sendes hjemmelshaver. Matrikkelbrevet betegnes som «ferskvare» i motsetning til målebrevet. Matrikkelbrevet inneholder opplysninger om hjemmelsforhold, bygninger, adresse og eiendommens avgrensning. Alle endringer i matrikkelen vil fremkomme på matrikkelbrevet som forretninger. 6

Sakstyper der matrikkelkartet benyttes for å skaffe relevant informasjon: Plansaker Fradelingssaker Byggesaker Konsesjons behandling og kontroll ved egenerklæring om konsesjonsfrihet Tilskudd til landbrukseiendommer Finne og sjekke hjemmelsforhold, og lage nabolister Ansvar Det er kommunen som er lokal matrikkelmyndighet og som fører matrikkelen. Det er foreløpig noe usikkert hvor grensen for kommunens ansvar går i forhold til potensielt erstatningsansvar ved utgivelse av feil informasjon eller saksbehandling som bygger på feil informasjon. I Ot prp nr. 70 kap. 8.5.3 står det følgende om eiendomsgrenser i Norge: Prinsippet her til lands er at eigedomsgrenser oppstår med grunnlag i avtale mellom partar og blir etablerte med grensemerke eller andre kjenneteikn i terrenget (f.eks. bekkeløp, koller, ferdselsvegar). Dersom målingar og kart på den eine sida ikkje stemmer med merker o.a. i terrenget, gjeld i utgangspunktet forholda i terrenget. Dersom grensemerka har komme bort og grensene heller ikkje kan påvisast av eigarar og naboar, vil måledata og kartet kunne bli tillagt stor vekt som bevis. Departementet tek ikkje sikte på å innføre eit system der måledata og matrikkelkartet i rettsleg forstand definerer eigedomsgrensene. Videre skriver de at etablering og drift av matrikkelen er et tiltak for å få tilgang på fullstendige og kvalitetssikrede data om matrikkelenhetene (eiendommene). I kap. 8.6.3 påpekes viktigheten av fullstendig informasjon ikke bare fra matrikkelen men også i samspill med informasjon for eksempel om plangrunnlag slik at Grunnbok, plan baser og sammen fremstår for brukerne som et helhetlig eiendomsinformasjonssystem. Skal systemet fungere effektivt må brukerne kunne innrette seg etter de opplysningene som er registrerte, uten at opplysningene må ytterligere verifiseres. De skriver også at med unntak for grunnboka, der truverde er innebygd i sjølve lovføresegnene, vil det ta tid før dette er oppnådd fullt ut. Hvem bruker matrikkelkartet? Brukere av matrikkelkartet: Kommunens innbyggere Konsulentfirmaer Næringslivet Private tiltakshavere Offentlige saksbehandlere på kommunetorget, landbrukskontoret, byggesak, plan og oppmåling m.fl. Grunnlaget for dagens kart Det er naturlig å si litt om bakgrunnen for at dagens matrikkelkart ikke er tilfredsstillende. Noe av dette beror på at mange grenser er digitalisert fra økonomisk kartverk (fra ca. 1965 og 1979). Økonomisk kartverk bygget i stor grad på det grunneierne markerte av grenser og ellers det som kunne registres ut fra flyfoto. Generelt i hele landet er dette av varierende kvalitet. For noen år siden hadde Gran kommune et prosjekt hvor alle målebrev med gode koordinater fra målebrevs protokoller skulle legges inn. Arbeidet ble utført av innleid personell. Det er usikkert hvorfor en del er hoppet over også der koordinatene var i NGO. 7

Dagens status Dagens eiendommer i matrikkelkartet: Oppmålt med gode koordinater (i sendere tid) Oppmålt med usikre koordinater (lokalt nett) Sirkeleiendom eller punktfeste En sirkeleiendom gjør eiendommen søkbar i kartet Punktfeste har ingen annen avgrensning Gårdskartprosjektet Matrikkelenheter som ikke ligger i kartet med grenser kan være søkbare via byggningspunkt eller adressepunkt. Andre igjen har ingen geografisk referanse og er ikke søkbare, disse omtales ofte som spøkelses eiendommer, og skaper ekstra store utfordringer for eksempel ved saksbehandling og salg. Feiltyper Målebrev som ikke er lagt inn Eiendommene finnes ikke i kartet: Seksjoner med uteareal Festegrunn som er innløst men ikke slettet Dobbeltmatrikuleringer? Matrikulert veggrunn men mangler grenser Grensene har stor usikkerhet / direkte feil Grensene er for dårlig målt inn (bla. gamle målinger i vilkårlige koordinatsystem) Veger som er i uoverensstemmelse med matrikkelen Jordskiftesaker som ikke er ført Umatrikulert veggrunn 0/0 eiendommer Grenser knytt til vann Utfordringer ved dagens situasjon For å få kartlagt problemene rundt et mangelfullt matrikkelkart er det sendt ut en generell e-post til de av kommunens ansatte som daglig bruker kartet aktivt i sin jobb. Resultatene av denne spørreundersøkelsen kan summeres i følgende punkter: Eiendommer kan lett bli uteglemt når man lager oversikt over berørte grunneiere. Unøyaktige grenser kan man ikke stole på. Det brukes mye tid på at kartet ikke er riktig, feil gnr og bnr samt mangelfulle grenser Stor frustrasjon. Vanskelig å gjøre oppslag. Vanskelig å lage gode nabolister. Får ikke riktig avstand til byggegrense. Ved oppslag på en landbrukseiendom kommer det ofte med for mye areal i form av boligeiendommer er fradelt men som ikke har fått grensene inn i matrikkelen. Troverdigheten til matrikkelen og eiendomskartet svekkes. Finne berørte parter i forbindelse med varsling av for eksempel reguleringsplaner Lage søk/analyser. For eksempel finne alle boligeiendommer / fritidseiendommer / næringseiendommer som skal markeres i større plansammenheng Får ikke lagt inn bygningsnummer i matrikkelen på riktig sted hvis ikke eiendom er lagt inn. Er ikke arealet på eiendommen tydelig, er det vanskelig å kontrollere utnytting i.f.m. byggesøknader 8

I stor grad fører manglene til at oppgaver tar lenger tid og frustrasjon hos saksbehandler. Allikevel er kanskje det viktigste problemet at manglende informasjon fører til en svekkelse av troverdigheten til matrikkelkartet. Dette er et problem i forhold til brukere både internt og eksternt. Statistikk: Antall aktive grunneiendommer og festegrunner og kartfesting Tallene i tabellen under viser status i Gran kommune de siste årene. Tallene er hentet fra matrikkelen av Kartverket. Dato Grunneiendom Totalt herav uten teig * herav med bare fiktive grenser ** Festegrunn Totalt herav uten teig * herav med bare fiktive grenser ** Jan. 2010 8726 2160 434 584 226 22 Jan. 2011 8750 1956 456 589 215 32 16.9.2011 8775 1812 467 588 212 32 26.6.2012 8771 1734 460 587 209 34 * uten teig = spøkelseseiendommer = ingen grenser er lagt inn i matrikkelen ** fiktive grenser = eiendommen er avgrenset av en sirkel / åttekant uten å være punktfeste noe som gjør den søkbar på g/bnr men det gir ingen riktig avgrensning av eiendommen Et samarbeidsprosjekt Ved å forankre arbeidet med forbedring av matrikkelkartet i et prosjekt vil vi sikre en bedre progresjon i å nå målet om et optimalt matrikkelkart. Samarbeidet er i første omgang mellom: Kartverk Matrikkelavdelingen (Hønefoss) Kartverk kartkontoret for Hedmark og Oppland (Hamar) Gran kommune Det legges opp til å organisere prosjektet som et Geovekst prosjekt hvor det er mulig å ta inn andre aktuelle parter underveis. KONKLUSJON Ved å heve kvaliteten i matrikkelkartet gjennom et slik prosjekt får en mer forutsigbar arbeidsmengde i fremtiden, ved at antall henvendelser med krav om feilretting vil være vesentlig lavere. Kommunen kan ikke etter dagens regler ta seg betalt for å behandle krav om feilretting. D.v.s. at det ikke er noe økonomisk å hente for kommunen ved å sitte på gjerdet og vente på at det skal komme inn krav om feilretting. (Det er krav om oppmålingsforretning som er gebyrbelagt). En god matrikkel vil være konfliktforebyggende for kommunens innbyggere, ved at det i større grad er klart hva som er grensene mellom deres matrikkelenheter. Dette gjelder også i høyeste grad i forhold til kommunens egne eiendommer. Ved å la det være et Geovekst prosjekt vil prosjektet få en bredere forankring og tyngde, og sikrere økonomiske rammer. 9

MÅL VISJON For å få best mulig effekt av å benytte matrikkelkartet må alle eiendommer i kommunen ligge inne med grenser og areal. Dette er på kort sikt ikke et oppnåelig mål da det vil dukke opp eiendommer med usikkerheter og uklarheter som ikke lar seg løse uten større undersøkelser. Allikevel er det viktig å ha en visjon om at prosjektet skal føre frem til en optimal situasjon. 97 % av alle eiendommer registrert i matrikkelen i Gran kommune skal ligge i matrikkelkartet og så langt det lar seg gjøre med grenser i henhold til eiendomstype. OVERORDNET MÅL Gran kommunes matrikkelkart skal inneholde, så langt som mulig, alle eiendommer og all veggrunn med grenser. Eiendommene skal som et minimum ha dårlig (999) kvalitet på grensen og flest mulig skal ha god (13) kvalitet. Behovet for geografisk informasjon er stort i dagens samfunn. Nye prosjekter og store endringer stiller krav til vårt datagrunnlag. Innbyggerne og kommunen står stadig overfor store planleggings-, utbyggings- og driftsoppgaver. Til disse oppgavene er det nødvendig å ha et lett tilgjengelig og godt digitalt kartgrunnlag med gode grenser for de involverte eiendommen. Ved å gjennomføre prosjektet forventer vi at mer informasjon blir lettere tilgjengelig og at vi er godt på vei til å gi brukerne av matrikkelkartet: Bedre og raskere publikumsservice Bedre grunnlag for politiske beslutninger Riktig informasjon raskt tilgjengelig for saksbehandler. Gode analyser ved kobling av ulike kart og register Effektiv registrering og ajourhold av kart og grunnlagsdata. Det å tilby service til innbyggerne via web-kart avlaster kommunetorg og saksbehandlere. Er matrikkelkartet av god kvalitet kan saksbehandlere hente opp digitale kart og informasjon om eiendommen (areal, hjemmelsforhold m.m.) direkte på sin datamaskin og effektivisere saksbehandlingen. DELMÅL / MILEPELER Finne status ved oppstart og sette ønskede mål fremover. Ved slutten av prosjektet skal vi helst ha nådd 97 %: Søke opp omfanget av de forskjellige typene feil / mangler for å kunne dele kommunen i hensiktsmessige områder. Jobbe gjennom listen for et område av gangen. Sikre en hensiktsmessig involvering av grunneiere Sikre god nok dokumentasjon 10

Fjerne alle sirkeleiendommer som ikke er punktfeste 0/0 eiendommene. Lage en strategi for de eiendommene vi ikke kan finne (spøkelseseiendommene) Lage god informasjon som kan sendes hjemmelshavere som ønsker å løse konflikter rundt eiendomsgrensene og for de som ønsker å rydde opp i utjenlige grenseforløp o.l. Rydde opp i saker der det er fradelt tilleggsareal som skal sammenføyes med hovedbruket Evaluering av prosjektet underveis: Skaffe erfaringstall for oppgavens størrelse og økonomi med henblikk på en eventuell utvidelse til andre kommuner. Lage en mal som kan benyttes av andre kommuner som ønsker å gjennomføre en tilsvarende prosess jobbe for å utarbeide metodikk for analyse og feilretting av matrikkelkartet. PRINSIPPER FOR ARBEIDET Nyest først Det nyeste legges inn først. Målinger og dokumentasjon av nyere dato har høyere juridisk troverdighet / verdi /??? enn eldre. Ved å legge inn det nyeste først vil ofte mangler av eldre dato forsvinne da de kan være en del av målinger gjort i den nyere saken. Delingsforretninger etter 1981 burde vært i kartet. Enkel informasjon Sakens parter i denne type saker vil ofte være uvitende om manglene og ikke kjenne til saksgang og prosessene i matrikkellova. Dokumenter som sendes ut bør derfor være lettfattelige og kun inneholde informasjon som det er sannsynlig at mottakeren kan forholde seg til. Det bør utarbeides et informasjon skriv som er mer utdypende i forhold til hvordan grensene er kommet inn i kartet, hva feilretting er og hvordan partene kan få mer informasjon hvis det er ønskelig. 11

RAMMEBETINGELSER PLANER OG PROSJEKTER Utarbeidelsen av prosjektet må sees i sammenheng med blant annet: Kommunale planer Geodataplan for Hedmark og Oppland Statens Kartverk sitt arbeid med matrikkelen og matrikkelloven Prosjekter gjennom Norge Digitalt og Geovekst Lover og forskrifter Kommunale planer Aktuelle kommunale planer er: Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Kommunedelplan for kultur Kommunedelplan for geodata Oppgaven med å forbedre matrikkelkartet passer direkte inn i typen oppgaver som det er ønskelig å prioritere gjennom arbeidet med geodata. Dette er forankret i kommunens egen kommunedelplan for geodata. Visjonen med det arbeidet er: Gran kommune skal som organisasjon ha kart og geodatatjenester som er fremtidsrettet, kostnadseffektive, pålitelige og allment tilgjengelige. LOVER OG FORSKRIFTER Arbeidet med å opprette og rette eiendommer i matrikkelen bygger på lover, standarder og veiledningsmateriell. Aktuelle lover er for eksempel plan- og bygningsloven, matrikkellova, forvaltningsloven, offentlighetsloven og geodataloven. Dette styrer i vesentlig grad det administrative arbeidet. Krav og oppgaver har endret seg i takt med lovendringene. Matrikkelloven stiller adskillig større krav til kontroll av det som legges inn i matrikkelen og til oppgavene under oppmålingsforretningen, samtidig som det er stilt få krav til den som utfører jobben. Spesielt aktuelle i lov og forskrift for feilretting i matrikkelen er ML 7, 26 og 46, MF 10. Det vil være aktuelt i arbeidet å benytte annet veiledningsmateriell som er utgitt som for eksempel prinsipputtalelsen fra Miljøverndepartemenetet datert 22.6.2012 der retting av opplysninger om eiendomsgrenser er kort beskrevet i pkt 4. Hensikten med Geodataloven er at geodata skal deles og være tilgjengelig. Det at vi har en eiendom inntegnet på et målebrev i vårt arkiv er ikke lett tilgjengelig for innbyggerne. 12

ORGANISERING OG FINANSIERING PROSJEKTORGANISERING Prosjektet foreslås å organiseres og finansieres gjennom et Geovekst prosjekt. Dette kan gjøres ved at kommunen eier prosjekt (prosjekt leder) og Kartverket på Hamar styrer finansiering (prosjekt sekretariat). Det er viktig å avtale hva partene forplikter seg til og hvilke tjenester de skal stille med. Det må tilføres arbeidskraft for å få jobben gjennomført. Dette kan for eksempel gjøres ved å tilføre midler tilsvarende 2 årsverk over 3 år. Den som utfører jobben kan være en person i en 100% prosjektstilling, kjøpe inn deler av det arbeidet som utføres av kommunalt ansatte for å frigjøre arbeidskraft, sesong-betinget prosjektstilling, hjelp fra studenter ved HiG eller en annen løsning. Dele arbeidet i 2 faser: Fase 1 som et forprosjekt: få oversikt, skaffe erfaringer, gjøre jobben på et område. Fase 2: en opp skalering i år 2 og 3 BAKGRUNNEN FOR ET SAMARBEIDS S PROSJEKT Hovedmålet med å kjøre prosjektet som et samarbeid mellom kommunen, Statens Kartverk lokalt og sentralt gir oss mer styrke og større mulighet for å lykkes. Prosjektet vil gi direkte gevinst i forhold til følgende suksessfaktorer (også beskrevet i Kommunedelplan for geodata): Kvalitetsheving Kvalitetssikring Kompetanseheving Kostnadseffektivitet Videre kan vi oppnå følgende målsetninger: Gjøre kommunene i stand til å oppfylle lovverkets krav til kartdata Bedre kost/nytte når prosjektet er gjennomført Effektivisering og kvalitetsheving innenfor kommunal saksbehandling Kompetanseheving innen matrikkelarbeidet Bedre service for eksterne brukere via internettløsning BUDSJETT OG ØKONOMI Geovekst prosjekt Det er ønskelig å gjennomføre prosjektet som et Geovekst prosjekt. Budsjett settes opp av SKHam og det søkes underveis i prosjektet å få inn flere parter som kan ha stor nytte av et bedre matrikkelkart. Økning av dagens gebyrregulativ Gebyrinntekter kan økes med bakgrunn i at de ligger lavere i forhold til kommuner det er aktuelt å sammenligne seg med og fordi en mindre økning for å kan være med på å finansiere et prosjekt som mange har nytte av. Det er ikke gjort noen videre vurdering av dette og det ansees som et rent politisk spørsmål. 13

EKSEMPLER Tomter av Sandeødegården i web-kartet Målebrevs kart fra 1964 Hytter på Fjorda: festetomter uten noen form for avgrensning 14

VEDLEGG 1: STATISTIKK (HENTET UT AV KARTVERKET 26.6.2012) Oversikt over mangler ved grunneiendommer i Hedmark og Oppland Grunneiendom Totalt herav uten teig herav med bare fitkive grenser %uten teig %fiktiv 0402 KONGSVINGER 9473 3 27 0 % 0 % 0544 ØYSTRE SLIDRE 5124 15 848 0 % 17 % 0420 EIDSKOG 5985 30 81 1 % 1 % 0532 JEVNAKER 3258 51 9 2 % 0 % 0522 GAUSDAL 6081 113 67 2 % 1 % 0520 RINGEBU 7763 148 133 2 % 2 % 0501 LILLEHAMMER 12412 241 136 2 % 1 % 0512 LESJA 4034 87 205 2 % 5 % 0540 SØR-AURDAL 7021 155 1254 2 % 18 % 0417 STANGE 9674 242 25 3 % 0 % 0516 NORD-FRON 7612 205 154 3 % 2 % 0430 STOR-ELVDAL 5775 156 218 3 % 4 % 0434 ENGERDAL 1808 49 21 3 % 1 % 0519 SØR-FRON 4746 130 40 3 % 1 % 0517 SEL 6361 187 297 3 % 5 % 0502 GJØVIK 12849 400 47 3 % 0 % 0412 RINGSAKER 16669 540 188 3 % 1 % 0428 TRYSIL 12870 424 962 3 % 7 % 0543 VESTRE SLIDRE 3889 131 144 3 % 4 % 0403 HAMAR 10251 366 102 4 % 1 % 0418 NORD-ODAL 4422 163 45 4 % 1 % 0429 ÅMOT 5655 209 80 4 % 1 % 0425 ÅSNES 8141 317 65 4 % 1 % 0427 ELVERUM 12722 518 13 4 % 0 % 0415 LØTEN 3933 169 71 4 % 2 % 0533 LUNNER 5735 250 38 4 % 1 % 0419 SØR-ODAL 5866 260 6 4 % 0 % 0515 VÅGÅ 2814 134 52 5 % 2 % 0542 NORD-AURDAL 10017 515 2511 5 % 25 % 0521 ØYER 5320 290 91 5 % 2 % 0529 VESTRE TOTEN 7267 433 65 6 % 1 % 0426 VÅLER 4398 282 19 6 % 0 % 0536 SØNDRE LAND 5329 397 164 7 % 3 % 0545 VANG 3597 276 282 8 % 8 % 0541 ETNEDAL 4376 338 898 8 % 21 % 0514 LOM 1712 159 60 9 % 4 % 0528 ØSTRE TOTEN 9041 853 36 9 % 0 % 0513 SKJÅK 2013 193 203 10 % 10 % 0423 GRUE 5222 504 82 10 % 2 % 0441 OS 3193 351 219 11 % 7 % 0538 NORDRE LAND 8234 912 1133 11 % 14 % 0439 FOLLDAL 2250 259 109 12 % 5 % 0511 DOVRE 2681 384 199 14 % 7 % 0438 ALVDAL 3318 481 245 14 % 7 % 0436 TOLGA 2865 438 48 15 % 2 % 0432 RENDALEN 5842 915 646 16 % 11 % 0437 TYNSET 7641 1289 272 17 % 4 % 0534 GRAN 8771 1734 460 20 % 5 % 15

Oversikt over mangler ved festegrunn i Hedmark og Oppland Festegrunn Totalt herav uten teig herav med bare fitkive grenser %uten teig %fiktiv 0402 KONGSVINGER 327 0 5 0 % 2 % 0544 ØYSTRE SLIDRE 1124 5 187 0 % 17 % 0434 ENGERDAL 1017 5 275 0 % 27 % 0428 TRYSIL 1348 12 179 1 % 13 % 0522 GAUSDAL 1141 34 114 3 % 10 % 0543 VESTRE SLIDRE 1340 49 393 4 % 29 % 0516 NORD-FRON 228 9 17 4 % 7 % 0412 RINGSAKER 6420 268 2768 4 % 43 % 0520 RINGEBU 711 31 287 4 % 40 % 0515 VÅGÅ 1331 61 255 5 % 19 % 0521 ØYER 1270 59 204 5 % 16 % 0439 FOLLDAL 385 19 55 5 % 14 % 0512 LESJA 721 38 219 5 % 30 % 0403 HAMAR 781 42 25 5 % 3 % 0430 STOR-ELVDAL 554 31 239 6 % 43 % 0415 LØTEN 1267 76 321 6 % 25 % 0528 ØSTRE TOTEN 1054 67 14 6 % 1 % 0513 SKJÅK 704 46 219 7 % 31 % 0420 EIDSKOG 89 6 19 7 % 21 % 0501 LILLEHAMMER 548 40 27 7 % 5 % 0519 SØR-FRON 341 25 8 7 % 2 % 0427 ELVERUM 218 16 1 7 % 0 % 0502 GJØVIK 425 33 91 8 % 21 % 0432 RENDALEN 735 64 247 9 % 34 % 0419 SØR-ODAL 170 15 1 9 % 1 % 0425 ÅSNES 180 19 111 11 % 62 % 0514 LOM 738 79 37 11 % 5 % 0426 VÅLER 48 6 17 13 % 35 % 0540 SØR-AURDAL 308 39 139 13 % 45 % 0438 ALVDAL 78 10 6 13 % 8 % 0418 NORD-ODAL 305 40 86 13 % 28 % 0437 TYNSET 108 15 18 14 % 17 % 0436 TOLGA 57 8 9 14 % 16 % 0542 NORD-AURDAL 284 43 62 15 % 22 % 0541 ETNEDAL 248 40 111 16 % 45 % 0429 ÅMOT 283 46 15 16 % 5 % 0517 SEL 345 57 57 17 % 17 % 0532 JEVNAKER 304 52 2 17 % 1 % 0417 STANGE 533 99 15 19 % 3 % 0423 GRUE 123 23 7 19 % 6 % 0511 DOVRE 665 151 211 23 % 32 % 0538 NORDRE LAND 678 170 189 25 % 28 % 0441 OS 67 17 15 25 % 22 % 0545 VANG 90 26 12 29 % 13 % 0533 LUNNER 104 35 9 34 % 9 % 0534 GRAN 587 209 34 36 % 6 % 0529 VESTRE TOTEN 44 23 6 52 % 14 % 0536 SØNDRE LAND 394 229 16 58 % 4 % 16

VEDLEGG 2: SAKSGANG FOR FORSKJELLIGE FEILYPER Manglende målebrev Seksjonerte utearealer i matrikkelen Jordskiftesaker Umatrikulert grunn Veggrunn (Rv/Fv) og Jernbane Opprette meldte feil Oppgave Ansvar Kommentarer Sak om feilretting postføres og legges til Dokumentsenteret saksbehandler Sjekke innsendt dokumentasjon Saksbehandler oppmåling Sende varsel til alle berørte parter hvor de underrettes om at retting vil utføres og frist for å komme med ytterligere opplysninger (3 uker) Saksbehandler oppmåling Matrikkelføre forretningen: Utføre retting i matrikkelen. NB! Ta vare på dokumentasjon for før og etter situasjon. Underrette alle berørte om ny situasjon. Sende med kartskisse som viser før og etter situasjon. Partene har 3 ukers klagefris jfr. forvaltningsloven Hvis ingen klager når fristen er løpt ut: Saken avsluttes og legges til arkiv! Saksbehandler oppmåling Saksbehandler oppmåling Saksbehandler oppmåling Innlegging av skylddelingsforretninger Stedfesting rest manglende MID Kommabruk Sirkeleiendommer / fiktive grenser Feilmålte grenser Forbedring av grenser innmåling 17

VEDLEGG 3: ARKIV OG ARKIVERING Hvordan arkiverer vi? Kan vi arkivere på feiltype for en del av sakene (for eksempel: «Feilretting i matrikkelen: innlegging av g/bnr på hel teig») Dette er en problemstilling som bør avklares i samråd med Dokumentsenteret. 18