Dyras ve og vel dine valg gjør en forskjell!

Dyras ve og vel dine valg gjør en forskjell! Hefte til samtale og erfaringsutveksling om dyrevelferd i TINE - 2018/2019

Kjære TINE-medlem TINE-medlemmer har god kunnskap om husdyrhold og er opptatt av at dyra skal ha det bra. Dyrevelferd betyr også stadig mer for de som handler produktene våre. Forbrukerundersøkelser viser at god dyrevelferd har mye å si for å bli oppfattet som et bærekraftig valg i framtida. Det er mange meninger om hva som er god dyrevelferd, og dette må vi forholde oss til. Mye er bra i norsk melkeproduksjon, men vi må hele tida utfordre oss selv på hvordan vi kan gjøre ting bedre. Dette er viktig for vår framtidige konkurransekraft. God dyrevelferd er også lønnsomt for den enkelte produsent. TINE setter derfor dyrevelferd på dagsorden gjennom ulike aktiviteter, blant annet fagmøter og lokale grendetreff. Målet er at alle TINE-medlemmer skal delta aktivt i diskusjonen og bidra til økt bevissthet og kunnskap om et viktig tema. Hvert eneste TINE-medlem har erfaringer knytta til stell og håndtering av dyr, og TINE ønsker gjennom denne satsinga å lage arenaer for å dele kunnskap og lære av hverandre. Uenighet om regelverk, presseoppslag om dyretragedier eller ulike interessegruppers holdninger til husdyrhold kan sikkert være fristende å diskutere, men vi ønsker at diskusjonen skal handle om det vi har mulighet til å gjøre noe med i eget fjøs. Hver enkelt av oss påvirker dyrevelferden gjennom de valg vi tar for dyra hver dag. Lykke til med gode diskusjoner! Hilsen Trond Reierstad, styreleder i TINE

Hva er dyrevelferd? Mens dyrevern i hovedsak dreier seg om å beskytte dyr fra fysisk mishandling og vanskjøtsel, er dyrevelferd et mye videre begrep som omfatter hele miljøet vi tilbyr dyra våre. Lover og forskrifter beskriver et minimum for hvordan dyr skal ha det. Forhold utover dette vil i stor grad avgjøres av bondens holdninger, og det som er mulig å få til både praktisk og økonomisk. Hva som regnes som «godt nok» endrer seg i takt med utviklinga i kunnskap, teknologi og velstand i samfunnet. Det som var akseptable løsninger før kan være avleggs i dag. Betong som liggeunderlag for kua er et eksempel på dette. «Dyrets opplevde velferd» består av en sum av disse tre elementene. God tilvekst og lite sjukdom forteller en del om hvordan dyra har det, men at dyra opplever ro og trygghet og får bevege seg fritt er også viktig for velferden. Emosjonelle verdier Frykt, tillit, kontaktsøkende atferd, leik Det naturlige liv Fri bevegelse, uteliv, kroppspleie, være en drøvtygger Biologiske variable Melkeproduksjon, tilvekst, helse, fruktbarhet God dyrevelferd er viktig både for dyra, bonden og forbrukeren Dyr har en egenverdi og vi har et moralsk ansvar for å ivareta deres behov. Når dyra trives får bonden en bedre arbeidshverdag og bedre produksjonsresultater. De som kjøper produktene våre forventer at dyrevelferden er god.

Dele erfaringer i lokale grendetreff På de følgende sidene finner dere en del praktiske spørsmål som har sammenheng med dyrevelferd. Dette er tenkt som et utgangspunkt for diskusjon og erfaringsdeling i små lokale grendetreff. Det er nyttig både å høre hvordan andre løser ulike utfordringer og å dele egne erfaringer. Alle har noe å bidra med og alle har noe å lære! Spørsmålene i heftet er ment som en «huskeliste» for viktige dyrevelferdsspørsmål, og det finnes ikke fasitsvar. Dere skal ikke sende inn noen besvarelse, og det er ikke noe vitnemål å få. TINE vil likevel sette pris på en kort tilbakemelding i etterkant gjennom noen spørsmål som dere finner på medlem.tine.no. Hvis dere oppgir navn er dere med i trekningen av noen premier. Det oppfordres til at temaene deles på to samlinger. Start gjerne en av samlingene med en runde i fjøset til en av deltakerne. Da får dere knyttet diskusjonen enda tettere til den praktiske hverdagen.

1) En glad bonde er en bra bonde Det er den som steller dyra som påvirker dyrevelferden aller mest, og både den psykiske og den fysiske helsa har betydning for hvordan dyra blir ivaretatt. Det å ha ansvar for dyra også i tøffe tider kan være svært krevende. Et godt nettverk er gull verdt, og det er ikke alltid så mye som skal til. En telefon eller en kaffekopp med naboen kan være det som gjør dagen god. Tilfredse dyr gir også mye glede i hverdagen. Spørsmål til samtale: A) Hvilke rutiner har du for å følge med på hvordan dyra har det, og hva ser du etter? B) Hva gir etter din erfaring tillitsfulle og håndterlige dyr? C) Mye av variasjonen i dyrevelferd mellom bruk kan tilskrives røkter. Hva kan være årsak til slike forskjeller? D) Hvordan kan du møte en situasjon der det er grunn til å tro at en bonde eller dyra hans/hennes ikke har det så bra? Fem råd for god bondehelse: Gjør noe sosialt Ta deg pause Ta initiativ Gjør noe du liker Søvn og mat Kilde: Rådet for psykisk helse

2) Nok mat og godt drikke er viktig Nok og godt grovfôr av god kvalitet er viktig både for produksjon og dyrevelferd. Dyr på beite er god reklame for norsk landbruk, og det er viktig å finne gode og praktiske løsninger som gjør at dyra kommer ut. Nok reint og friskt vann både inne og ute er også viktig for dyrevelferden. Spørsmål til samtale: A) Hvilke erfaringer har du med å lage gode lufte-/beiteopplegg for små og store dyr? B) Hvordan vurderer du om dyra har fått nok grovfôr og at vomma fungerer? C) Hva er viktig for at alle dyr skal få ro til å ete både grovfôr og kraftfôr? D) Hvordan kan du legge til rette for at alle dyr får nok vann? Ei høytytende ku trenger minst 100 liter vann i døgnet, og ho kan drikke 20 liter pr. min. Begrensa antall drikkepunkt eller kapasitet gir lågere avdrått, særlig for 1. kalvere.

3) Alle trenger ei god seng Dyra trenger en tørr, trekkfri og mjuk liggeplass og et stødig underlag å bevege seg på. Det er også viktig at de har mulighet til å reise og legge seg normalt, og at de har nok plass til å bevege seg fritt. Spørsmål til samtale: A) Hvordan fungerer fjøset ditt i forhold til at dyra skal kunne ligge godt, reise/ legge seg normalt og gå stødig? B) Hvilke rutiner har du for å unngå skitne dyr (klipping, strø, børste, kutrener)? C) Opplever du at dyr får skader (hase, nakke, kne) som skyldes innredning eller underlag, og hva kan i så fall gjøres for å unngå dette? D) Hvilke erfaringer har du i forhold til luft og lys for dyra i ditt fjøs? Kua bruker 14 timer til hvile og drøvtygging, 6 timer til å ete og drikke, 2 timer på melking og 2 timer til sosialt liv med de andre dyra.

4) Kalvingsbinge for ku og kalv Forbrukerne er opptatt at ku og kalv skal få være sammen. Kalving i egen kalvingsbinge gir trygge og rolige forhold rundt kalvinga og legger til rette for naturlig atferd som for eksempel at kua får slikke kalven rein. Fra 2024 er det krav om kalvingsbinge også i alle båsfjøs. Spørsmål til samtale: A) Hvordan kan du legge godt til rette for både ku og kalv rundt kalving? B) Del erfaringer med kalvingsbinge i løsdriftsfjøs og hvordan dere kan lage kalvingsbinge i båsfjøs. C) Statistisk sett øker dødfødsler og kalvesjukdommer med økende buskapsstørrelse og bruk av robot (AMS). Hva kan være årsaker til dette og hvordan kan dette forebygges? D) Hvordan legger du opp kalvefôringa i råmelksperioden, og hva gjør du for å sikre nok råmelk til rett tid? E) Hva er etter din erfaring viktig for at en fellesbinge for kalver skal fungere godt? Du kan gi den nyfødte kalven ei god seng ved å legge tørr halm på en fiberduk oppå spaltene i kalvebingen. Kast hele «pakka» etter noen dager.

5) Trygt og trivelig i fjøset Det er ikke så lett å vite hvordan dyra egentlig har det. Det er derfor nyttig å lære seg de signalene de sender ut og ha et våkent blikk for dyras levemiljø og atferd. Sammen med god oversikt over helse og produksjonsresultater gir dette et godt grunnlag for å vurdere dyrevelferden. Et kusignalkurs gjør deg i stand til å vurdere egen bestning på en ny måte, og kanskje vil du oppleve at du har sett deg blind på noe som ikke fungerer i eget fjøs. Spørsmål til samtale: A) Hvilke tegn og signaler fra dyra forteller deg at de trives og har det bra? B) Når oppstår mobbing av dyr, og hvordan kan det forebygges? C) Hvordan kan du legge til rette for utlasting på dyrebil med minst mulig stress? D) Hvilke rutiner har du for klauvpleie? E) Hva gjør du for å begrense sjukdom og smitte? Ei ku som står på tre bein og kyr som rir, opplever underlaget som trygt. Storfe har dårlig dybdesyn og vil stoppe ved streker og kanter for å utforske. TIPS: Rull ut ei matte slik at det oppleves trygt å passere.

6) Forbedring i fjøset gir tillit i markedet Vi sier gjerne at dyrevelferden i norske melkekubesetninger er god. Men hvor god er den egentlig, hvordan jobber vi med forbedringer og kan vi dokumentere vår dyrevelferd? Det er viktig at dyrevelferd blir vurdert på et godt faglig grunnlag og ikke bare ut fra synsing og følelser. Det er derfor laget internasjonale standarder for dette, og mange land har allerede etablert sine systemer. Norge har så langt ikke noe tilsvarende, men TINE er nå i ferd med å utvikle en dyrevelferdsindikator tilpasset norsk melkeproduksjon (ku). Den foreslåtte indikatoren består av to deler: Data fra kukontrollen og observasjoner på fjøset. Gjennom dyrevelferdsindikatoren kan vi: Beskrive status og bli klar over både sterke og svake sider Arbeide for stadig bedre dyrevelferd gjennom målretta forbedringstiltak Måle forbedringer Dokumentere vår dyrevelferd for omverdenen Forbrukerne forventer ikke at alt skal være perfekt, men de forventer at næringa kan dokumentere status og at det arbeides med stadige forbedringer. Gjennom dyrevelferdsindikatoren kan vi få det verktøyet vi så langt har mangla. Du kan lese om dyrevelferdsindikatoren i artikkel i Buskap 5-2018 av Olav Østerås: «Dyrevelferd må dokumenteres». Spørsmål til samtale: A) På hvilken måte kan innføring av en dyrevelferdsindikator være en styrke for næringa og for det enkelte bruk? B) Hvilke utfordringer ser dere og hvilke hensyn bør en ta ved innføring av en dyrevelferdsindikator?

7) Hva er bra og hva kan jeg forbedre? Gjennom diskusjonene har dere vært innom ulike sider ved den daglige drifta. Nå utfordres hver enkelt til å tenke over hva som er bra i eget fjøs og hva som kan gjøres av endringer for å få enda bedre dyrevelferd. Dette trenger ikke være store eller kostbare tiltak. Små endringer i de daglige rutinene kan bety mye, og kanskje har du fått nyttige tips fra de andre. Dette synes jeg fungerer bra i forhold til dyrevelferd i mitt eget fjøs: Dette kan jeg gjøre i mitt eget fjøs for å bedre dyrevelferden:

OLA Nordmann Blystad 15 1515 Ikkeno Returadr.: TINE SA, Pb 7 0901 Oslo To definisjoner på dyrevelferd: Dyras fem friheter (Brambell, 1965) Frihet fra sult, tørst og feilernæring Frihet fra fysisk ubehag Frihet fra smerte, sjukdom og skade Frihet til å utøve normal atferd Frihet fra frykt og stress World Organisation for Animal Health (OIE), 2016 Individets subjektive opplevelse av sin mentale og psykiske tilstand som følge av dets forsøk på mestre sitt miljø. Mer om dyrevelferd: www.lovdata.no: Dyrevelferdsloven, Forskrift om hold av storfe Lars Erik Ruud: Hus for storfe, norske anbefalinger 2015. Bestilles hos www.animalia.no Podkast og artikler på medlem.tine.no Artikler i Buskap og www.geno.no Fagmøter og kurs, f.eks.: Kusignaler, fruktbarhet, smittevern, klauvhelse og Gokalven. Kontakt din TINE-rådgiver eller ditt produsentlag. TINE Medlemssenter, medlem@tine.no, tlf. 51 37 15 00