Oslo, 22. september, 2006. Ole Chr. Lagesen (Leder) Kristin Skare Orgeret

GJENNOMGANG AV SØKNADER FRA NORSKE FRIVILLIGE ORGANISASJONER OM INNGÅELSE AV RAMMEAVTALER MED NORAD OM STØTTE TIL OPPLYSNINGSARBEID I PERIODEN 2007 2010. Oslo, 22. september, 2006. Ole Chr. Lagesen (Leder) Kristin Skare Orgeret Anne Hege Simonsen Erik Whist 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. OPPNEVNING AV GRUPPEN... 3 2. SØKNADER OG SØKNADSOMFANG... 3 3. VURDERINGSGRUNNLAG... 3 3.1. Retningslinjer og utfyllende føringer... 3 3.2. Norads utfordringer til Gruppen... 4 4. GRUPPENS ARBEIDSFORM... 4 4.1. Gjennomgang av søknader... 4 4.2. Gjennomføring: Tidsplan, foreløpige vurderinger og endelig rapport... 5 5. GRUPPENS GENERELLE OG PRINSIPIELLE VURDERINGER... 5 6. GRUPPENS ANBEFALINGER... 12 6.1. RORG-sekretariatet... 12 6.2. Studieforbundene... 12 6.3. Opplysningsorganisasjoner... 13 6.3.1. Generelle opplysningsorganisasjoner... 13 6.3.2. Opplysningsorganisasjoner (paraply)... 16 6.4. Bistandsorganisasjoner (større)... 17 6.5. Solidaritets- og bistandsorganisasjoner (mindre og paraply)... 17 6.5.1. Solidaritets- og bistandsorganisasjoner (mindre)... 17 6.5.2. Solidaritets- og bistandsorganisasjoner (paraply)... 19 6.6. Ettlandsorganisasjonene... 20 6.7. Journalistiske enheter... 20 6.8. Kampanjer... 21 6.9. Avslag... 21 6.10. Praktiske anbefalinger... 22 7. SLUTTMERKNADER... 23 2

1. OPPNEVNING AV GRUPPEN I mars 2006 oppnevnte Norad en informasjonsfaglig gruppe på fire personer, heretter kalt Gruppen. Gruppen bistår og gir råd i forbindelse med behandling av søknader fra norske frivillige organisasjoner om inngåelse av rammeavtale med Norad om støtte til opplysningsarbeid i perioden 2007 2010. Gruppen har bestått av Ole Christian Lagesen, Kristin Skare Orgeret, Anne Hege Simonsen og Erik Whist. Tre av Gruppens medlemmer var også ansvarlige for den tilsvarende rådgivende behandling av søknadene i 2002 for perioden 2003 2006. 2. SØKNADER OG SØKNADSOMFANG I notat av 22. mars 2006 oversendte Norad en oversikt over innkomne søknader til Gruppen, med foreløpige vurderinger av disse. Det forelå 56 søknader mot 42 i 2003. 33 av søkerne hadde tilskudd fra rammeavtalebevilgningen i 2003 2006, mens 23 var nye søkere. En av de nye søkerne hadde tidligere hatt rammeavtale, men ikke i forrige periode. Samtlige organisasjoner som hadde rammeavtale i forrige periode er også søkere nå. Antallet søknader er altså gått opp med om lag 30 prosent og det er nærmere 70 prosent økning i omsøkt beløp: 73 millioner mot 44 millioner i 2003. Bevilgningen har økt noe i de mellomliggende år, fra 16,5 millioner i 2002 til 23 millioner i 2006. Det er likevel klart at det er søkt om vesentlig mer enn hva man kan forvente at bevilgningen vil være på. De aller fleste gamle søkere har søkt om vesentlig høyere beløp enn de mottok ved forrige bevilgning. 3. VURDERINGSGRUNNLAG 3.1. Retningslinjer og utfyllende føringer Gruppen har vurdert om søknadene og tiltakene etter vårt skjønn er støtteberettigete, etter gjeldende retningslinjer, datert april 2001, med utfyllende føringer av november 2005. Gruppen har avgitt kommentarer til, og veiledende vurderinger av, samtlige søknader og foreslått et bevilgningsnivå for hver enkelt. Noen av søknadene er foreslått avvist eller ikke innvilget, og noen søknader er anbefalt vurdert for annen type støtte. Gruppen er klar over at det kan skje endringer i måten informasjonsstøtten til visse typer organisasjoner blir gitt på, men foretar sine vurderinger uavhengig av dette. Gruppen har ikke funnet det nødvendig å ta med i sine vurderinger synspunkter og konklusjoner fra Rattsø-utvalget om de frivillige organisasjonenes plass i norsk bistand. Opplysningsarbeidet var utrykkelig unntatt utvalgets mandat, og rapportens konklusjoner berører ikke denne form for informasjonsstøtte. Derfor er de referanser 3

til opplysningsarbeid som rapporten ellers inneholder ikke av betydning for vurdering av søknadene. Gruppen har videre merket seg Norads utfyllende føringer til retningslinjene, som understreker innskjerping av følgende forhold: Strengere vurdering av bistandsorganisasjoner der informasjonsarbeid er preget av prosjektinformasjon og egenprofilering Vektlegging av vokterrollen Vektlegging av samarbeid Betydningen av evaluering og selvevaluering 3.2. Norads utfordringer til Gruppen Etter en foreløpig vurdering av en del av søknadene (de nye) har Norad i notat av 22. mars 2006 presisert visse aktuelle utfordringer til Gruppen. Norad ønsker at søknadsbehandlingen gjenspeiler det som er ordningens hovedmålsetning: Et mangfold av norske frivillige organisasjoner skal kunne drive et bredt informasjonsog opplysningsarbeid i Norge om sentrale og aktuelle nord-sør- og utviklingsspørsmål. Ordningen skal stimulere til kritisk debatt og samarbeid med sør. Gruppen blir bedt om å vurdere hvordan begrepet sentrale og aktuelle nord-sørog utviklingsspørsmål skal oppfattes, slik at det blir lettere å avgrense feltet i forhold til målsettingen i retningslinjene. Norad understreker at støtten ikke skal gå til tiltak som primært er knyttet til egenprofilering, innsamling, markedsføring og prosjektinformasjon, selv om det i praksis vil være glidende overganger. Det vil være noen søkere som befinner seg i et grenseland, der organisasjonen av ulike grunner bør kunne gis opplysningsstøtte selv om virksomheten bare delvis ligger innenfor rammene. Gruppen har merket seg disse presiseringene og vil inkludere sine synspunkter og vurderinger dels i generelle kommentarer, dels i vurderingene av enkeltsøknadene. 4. GRUPPENS ARBEIDSFORM 4.1. Gjennomgang av søknader Alle Gruppens medlemmer har gått igjennom samtlige søknader og deres respektive internettsider. Unntakene er behandlingen av søknadene til Fellesrådet for Afrika og Regnskogfondet der Anne Hege Simonsen meldte seg inhabil. Søknadene er diskutert i en rekke fellesmøter der også det generelle og prinsipielle grunnlaget for informasjonsstøtten er drøftet. Gruppen har intervjuet 20 utvalgte søkerorganisasjoner individuelt og på fellesmøter. Underveis i arbeidet har Gruppen også hatt kontakt med Norads enhet for sivilt samfunn, ved Lillian Nordal og Anne Britt Sandsnes. 4

4.2. Gjennomføring: Tidsplan, foreløpige vurderinger og endelig rapport I samsvar med den tidsplan som ble trukket opp i avtalen med Gruppen forelå en foreløpig innstilling 12. mai. Gruppen anbefalte hvilke søknader som burde avslås, og hvilke som burde reduseres vesentlig i forhold til bevilgningsnivået i forrige periode. Den endelige rapport skulle vært ferdigstilt i juni, men på grunn av Norads ønske om ytterligere samtaler med en del søkere ble endelig rapport sluttført i september. En rekke organisasjoner kunne først møte Gruppen etter sommerferien. 5. GRUPPENS GENERELLE OG PRINSIPIELLE VURDERINGER Søknadenes omfang og karakter Gruppen vil generelt bemerke at søknadene er bedre utformet, og har klarere målsetninger og innhold enn for fire år siden. Det skyldes utvilsomt at selve søknadsskjemaet er vesentlig bedre utformet, og at både Norad og RORGsekretariatet har informert effektivt om retningslinjer og krav. Dessuten har det i mellomliggende periode vært gjennomført evalueringer som trolig har virket positivt for noen av organisasjonene. Støtten som er gitt gjennom rammebevilgningen har i tillegg trolig økt den informasjonsfaglige og dermed også søknadsskrivende kompetansen. Strategiplanene er vesentlig bedre enn tidligere. De fleste søknadene viser relativt godt samsvar mellom strategiplaner og de tiltak som det søkes støtte om. Bevilgningens størrelse Organisasjonene søker om langt mer enn det er mulig å imøtekomme med nåværende bevilgningsnivå. Gruppen minner om anbefalingene i Gjennomgang av UD/Norads tilskudd til organisasjoners opplysnings- og informasjonsvirksomhet om internasjonale utviklingsspørsmål (2003), som pekte på at informasjonsstøtten hadde stort gjennomslag og burde økes. Dette ville utnytte det potensial for nord-sør- og utviklingsinformasjon som de frivillige organisasjonene representerer. Gruppen er i sin innstilling kommet frem til et samlet beløp som etter vårt skjønn er nøkternt og vil være riktig i forhold til behov og gjennomførbarhet. Dette er en god del høyere enn det nåværende bevilgningsnivå. Samtidig har Gruppen i mange av søknadene sett støtteverdige tiltak som i denne omgang ikke er prioritert, men som med flere midler burde realiseres. Etter Gruppens skjønn kommer et flertall av de nye søkerorganisasjonene inn under ordningen. Dette innebærer at bevilgningen må økes meget vesentlig dersom man ikke skal redusere nåværende bevilgningsnivå for organisasjoner som allerede har rammeavtale. Eksempelvis vil en økning av bevilgningen på rundt 30 prosent ikke innebære noen reell økning for de gamle organisasjonene fordi ganske mange av de nye søkerne har gode søknader som ikke kan avvises. 5

Sentrale nord-sør- og utviklingsspørsmål I mandatet er Gruppen bedt om å klargjøre hva som bør legges i begrepene sentrale nord-sør- og utviklingsspørsmål. Ved forrige søknadsbehandling besvarte Gruppen det samme definisjonsspørsmålet ved å understreke det overordnede kravet om et kritisk-analytisk perspektiv i informasjonsarbeidet. Gruppen gikk den gang ikke inn på å beskrive hvilke temaer eller emner som hørte hjemme under definisjonen, men var opptatt av at stoff og stemmer fra sør måtte inkluderes og være representative for mer enn et enkelt prosjekt eller den enkelte organisasjons virksomhet. I løpet av de siste årene er det innen RORG-samarbeidet utformet to dokumenter med tanke på å veilede organisasjonene nettopp når det gjelder innholdet i begrepene sentrale nord-sør- og utviklingsspørsmål. Det ene er et posisjonsdokument, som også er innarbeidet i Styringsgruppas veiledning til organisasjoner som søkere om tilleggstilskudd fra RORG. Det andre kalles en vær varsom plakat for Nord-Sør informasjon i Norge. Det første dokumentet understreker at oppfatningen av hva uttrykkene innebærer vil forandre seg over tid og påvirkes av ulike forhold, og gir så en del eksempler på hva som i dagens situasjon kan ses på som sentrale problemstillinger. Hovedtemaene er krig/fred/forsoning, globalt styresett, norsk utviklingspolitikk, handelsspørsmål, Tusenårsmålene og klimaspørsmål. Det påpekes at det er viktig å fokusere på globale utviklingstrekk og beslutninger i internasjonale organer. Vær varsom - plakaten understreker at nord- sør informasjon er kommunikasjon for en rettferdig verden, og minner om behovet for kritisk debatt og vaktbikkjefunksjon i forhold til norsk sør-politikk. Det fremheves at informasjonen skal være uavhengig, saklig og kritisk, men at organisasjonene har både rett og plikt til å fremme egne synspunkter og perspektiver samt at stemmer fra sør skal inkluderes. Gruppen slutter seg til hovedlinjene i disse resonnementene, men ser ikke behov for et altfor detaljert rammeverk. Samtidig vil Gruppen fremheve viktigheten av å se skjev fordeling som en hovedutfordring knyttet til alle nord- sør og utviklingsspørsmål. Dette gjelder så vel ressurser som tilgang til kunnskap og informasjon. Gruppen vil også påpeke at det knytter seg utfordringer til selve begrepsapparatet. En snever definisjon av nord sør som et geografisk konsept utelukker mange sentrale utfordringer og problemstillinger, og tar ikke tilstrekkelig høyde for utviklingsforskjeller og skjev fordeling innen det enkelte land eller den enkelte region. Disse forskjellene vil trolig øke i styrke og betydning i tiden som kommer. RORG-sekretariatet Gruppen anbefaler å innfri det alt vesentlige i søknaden. Begrunnelsen for dette er Gruppens aksept av og tilslutning til de synspunkter og argumenter som RORGsekretariatet har anført i sin søknad. RORG-sekretariatet ønsker å bygge ut sin virksomhet som informasjonsfaglig kompetanseorgan vesentlig og dertil utvikle et system for evaluering gjennom peer review. Gruppen ser dette som en vesentlig styrking av organisasjonenes muligheter for kvalitetsheving i informasjonsarbeidet, som kommer i tillegg til de egenevalueringer som Norad har oppfordret til. Arbeidet 6

for å styrke samarbeid mellom organisasjonene og koordinering av tiltak er også vektlagt. Gruppen støtter også søknadens ambisjon om å delta i og styrke det internasjonale evalueringsarbeidet på feltet (Development Education). Dette er i tråd med Gruppens samlede vurderinger av de innkomne søknader og prinsipielle synspunkter på hvordan støtteordningen bør styrkes. Gruppen minner om at tidligere evalueringer har pekt på behovet for å heve den informasjonsfaglige kvaliteten av organisasjonenes arbeid, både når det gjelder flere stemmer fra sør, aktualitet, vesentlighet, vokterrolle, bruk av oppdaterte informasjonskanaler, og gjennomslagskraft både bredt og med tanke på viktige målgrupper. En vesentlig styrking av RORG-sekretariatets mulighet til å bistå organisasjonene i dette arbeidet er etter vårt skjønn en effektiv og riktig satsing. En slik styrking er også nødvendig for å ivareta og realisere Gruppens øvrige anbefalinger: Vi foreslår å øke de 10 prosent av den totale bevilgningssum som er øremerket fellestiltak og administreres av RORG-sekretariatet til nærmere 15 prosent. Som detaljgjennomgangen av søknadene vil vise har vi to prinsipielle anbefalinger som underbygger en slik utvidelse. De store felleskampanjene foreslås ikke gitt rammebevilgning, men plasseres under fellesbevilgningen. Dessuten foreslår vi at ettlandsgruppen (organisasjoner som fokuserer på ett land eller et begrenset geografisk område), som ikke kan aksepteres som vanlige RORGer, får anledning til å fremme samarbeidssøknader på relevante temaområder overfor fellesbevilgningen administrert av RORG-sekretariatet. Opplysning kontra bistand. Det er ofte vanskelig å skille klart mellom informasjon om egne prosjekter og mer generell informasjon om nord-sør- og utviklingsforhold. Samtidig er det viktig å kunne trekke grensen mellom prosjektinformasjon på den ene siden og egenprofilering og markedsføring på den andre. Denne grenseoppgangen er særlig vanskelig når det gjelder de større bistandsorganisasjonene blant søkerne. Selv om de søker midler til tiltak som isolert sett kommer inn under støtteordningen, er nord-sør-dimensjonen beskjeden i forhold til den samlede informasjons-, profilerings- og innsamlingsinnsatsen. Gruppen anbefaler derfor at de to organisasjonene som skiller seg klart ut i denne sammenhengen, PLAN Norge og Strømmestiftelsen, blir inkludert i gruppen av store bistandsorganisasjoner (De fem store) og får sin nord-sør-informasjonsstøtte gjennom deres særbevilgning. Skal bevilgningsnivået for disse opprettholdes, må rammen utvides når PLAN og Strømmestiftelsen eventuelt kommer inn. Gruppen har imidlertid likevel gjennomført en vurdering av disse to organisasjonenes søknader, og foreslått et bevilgningsnivå for hver av disse, dersom vårt prinsipale forslag ikke blir fulgt. Gruppen har merket seg at RORG-samarbeidet på sitt årsmøte i 2004 vedtok at organisasjonenes informasjonsarbeid på feltet må fremme en reell dialog for endringer både i nord og i sør. Videre skal informasjonen stimulere til økt kunnskap og refleksjon og kritisk debatt om norsk utviklingspolitikk og sentrale utfordringer i dagens globaliserte verden. Dette synes helt i tråd med Norads retningslinjer. Gruppen har følgelig i sine vurderinger lagt vekt på å gå opp grenser mellom snever prosjektinformasjon og markedsføring på den ene siden, og andre tiltak som kan 7

romme både en kunnskaps- og opplevelsesdimensjon og kritisk refleksjon på den andre. Gruppen tar hensyn til at prosjektinformasjon og gode konkrete eksempler fra eget bistandsarbeid kan være positivt som del av, eventuelt inngangsport til, mer overordnete utviklingsspørsmål. Noe av den foreslåtte reduksjon av tiltakbudsjettene er imidlertid motivert nettopp av mangelen på kritisk perspektiv, for liten avstand til egenprofilering, og for liten eller helt manglende plassering av prosjektinformasjonen i en større sammenheng. Gruppen har også merket seg at det i økende grad er en konkurranse mellom bistandsorganisasjonene på det som kortfattet kan kalles innsamlingsmarkedet. Vi ser at noen organisasjoner ruster seg for denne konkurransen ved å skaffe seg konkurransefortrinn, gjennom å gjøre sine informasjonskanaler mer appellerende, innbydende og kommersielle, slik at man lettere får folk til å yte bidrag til prosjektene. Virkemidlene er blant annet nettdesign, videosnutter, fotoshop og som en av søkerne skriver indesign-kurs. Gruppen har vurdert det dit hen at det neppe kan være støtteordningens formål å finansiere dette. Vi ser imidlertid at det kan være et vanskelig grensetilfelle dersom organisasjonen også driver effektiv nord-sør informasjon. Studieforbundenes plass i ordningen. Det foreligger seks søknader fra studieforbund, fire av dem er fra politiske partier. De to andre fremtrer som studieforbund for en rekke organisasjoner, men de har begge et tyngdepunkt i partipolitikken (AOF og Populus). I forhold til norsk partipolitisk bredde mangler bare Fremskrittspartiet og SV. Studieforbundene har særlig viktige målgrupper og potensial til å nå ut til sentrale beslutningstakere og opinionsdannere så vel som til grupper som ikke nås av andre søkere. Gruppen ser det derfor som viktig å trygge studieforbundenes fortsatte virksomhet innenfor dette feltet. Vi skulle gjerne sett en styrking av denne søkergruppen, men generelt sett er søknadene fra studieforbundene svakere enn de aller fleste andre i søknadsrunden. Dette gjaldt også i 2002. En viss bedring kan registreres i noen av søknadene, men hovedinntrykket er fortsatt relativt svakt. Det gjelder både de informasjonsfaglige sidene, det kritisk-analytiske innholdet og de foreslåtte tiltakenes omfang og natur. Gruppen ser det som sentralt at studieforbundenes generelle informasjonsfaglige nivå på nord-sør-feltet heves betraktelig i løpet av den kommende bevilgningsperiode og oppfordrer moderpartiene til å ta ansvar for dette. Gruppen ser viktige prinsipielle argumenter for at de politiske studieforbundene får sin statsstøtte til nord-sør informasjon innenfor andre støtteordninger enn resten av frivillighets-norge. I forbindelse med søknadsbehandlingen har vi likevel sett det som viktig å markere at deres finansiering må sikres slik at også disse målgruppene nås. Det vil dessuten være viktig for forbundene fortsatt å ha tilgang til de informasjonsfaglige ressurser RORG-samarbeidet kan tilby. Gruppen mener uansett at den innsatsen som i dag gjøres fra moderpartiene for å prioritere mannskap og midler til denne informasjonsvirksomheten ikke er spesielt imponerende, og bør økes. 8

Ettlandsorganisasjonene Gruppen har hatt et møte med ledelsen i samtlige søkerorganisasjoner med fokus på ett land eller et geografisk begrenset område (ettlandsgruppen). Dette er organisasjoner som normalt ikke ville tilfredsstilt vilkårene for informasjonsstøtte. Vi registrerte i møtet en positiv holdning til et mulig samarbeid, og det kom frem en rekke felles tema/interesseområder blant de sentrale nord-sør-spørsmål. Det ble blant annet pekt på at tre av organisasjonene hadde samordnet sin søknadsprosess, selv om de ikke hadde lagt frem noe felles prosjekt. Organisasjonene fremhevet likevel at deres største behov lå i å kunne øke innsatsen innenfor det sentrale solidaritetsarbeidet. Gruppen foreslår å opprette en særordning for disse organisasjonene. Det ligger ikke under ordningen å støtte organisasjoners solidaritetsarbeid, selv om denne type arbeid er viktig for den totale opinionsdanning og spiller inn i den generelle debatt om nordsør forhold og utviklingsspørsmål. Gruppen ønsker likevel å vektlegge disse organisasjonenes særlige betydning både når det gjelder de målgrupper de er rettet mot (med spesiell vekt på flyktninger/innvandrere i Norge) og med tanke på den høye grad av frivillighet de representerer. De har også en klar vokterrolle som i liten grad dekkes av de andre søkerorganisasjonene og kan i fellesskap og samhandling oppfylle kravene til geografisk bredde. Gruppen foreslår derfor en fast bevilgning administrert av RORG-sekretariatet til ettlandsgruppen som helhet. Bevilgningen vil etter søknad til RORG-samarbeidet bli fordelt for perioder mellom ett og fire år til tiltak som oppfyller følgende krav: Tilfredsstillende informasjonsfaglig nivå, samarbeidsprosjekt mellom minst to søkerorganisasjoner, og tema sentralt fra nord-sør eller det generelle utviklingsfeltet. Tiltaket finansieres med midler til lønn og administrasjon som del av den samlede bevilgningssum. Kampanjer / årlige konferanser Gruppen har sett en egen utfordring i de søknader som foreligger om en fireårig rammeavtale for frittstående prosjekter, kampanjer. Det fremgår av søknadene at man tenker seg disse arrangementene gjentatt hvert år, og at de derfor skulle være berettiget til en langsiktig rammeavtale, når de ellers faller innenfor det formål og de føringer som er satt for ordningen. Gruppen ser det imidlertid som et problem at støtteordningen dermed i realiteten oppretter en ny organisasjon, og gir et prosjekt en slik status. Skal disse kampanjene institusjonaliseres, krever det en styringsstruktur og ansvarlighet som ikke foreligger i tilstrekkelig grad i årets søknader. Norad har dessuten et system nettopp for prosjektstøtte. Vi anbefaler at de to kampanjene, Handelskampanjen og Norges Sosiale Forum (Globaliseringskonferansen) skal inkluderes i RORG-bevilgningen med til sammen 2.000.000. Årlig tildeling skjer etter søknad, og dersom konferansen / kampanjen et år ikke arrangeres, kan midlene disponeres til andre prosjekter i overensstemmelse med ordningen for tilleggstilskudd som RORG-sekretariatet forvalter. Se for øvrig eget punkt om RORG-sekretariatet. 9

Faste, frittstående journalistiske tiltak Norads notat av 22. mars minner om at enkelte søknader er spesielle. Det gjelder etter Gruppens mening ikke minst de tre søknadene som kommer fra frittstående, redaksjonelle enheter. Disse er et magasin (Verdensmagasinet X), en redaksjon/journalistisk nettverk (Internasjonal Reporter) og en nettavis/nettsted (Global.no). Gruppen støtter Norads påpeking av at disse tiltakene, selv om de neppe kan kalles organisasjoner, i stor grad er innenfor støtteordningens målsetning og målgruppe. I motsetning til kampanjer er de enheter som er opprettet for en varig virksomhet, har vært drevet over lang tid, og har klare ansvarsforhold. Verdensmagasinet X har tidligere fått støtte gjennom de fire organisasjonene som eier magasinet. I år inneholder eiernes søknader ikke dette tiltaket og Verdensmagasinet X har fremmet egen søknad. De to andre søkerne (Internasjonal Reporter og Global.no) har tidligere fått støtte via rammebevilgningen som selvstendige enheter. Gruppen mener det er viktig å trygge disse tiltakene på lang sikt. De står for sentrale bidrag nettopp til den kritisk-analytiske dekningen av nord-sør og utviklingsspørsmål i norsk samfunnsdebatt, og er samtidig viktige stoffleverandører og bidragsytere til de andre frivillige organisasjonenes arbeid og informasjonstiltak. Gruppen ser det som uheldig om disse permanente, journalistiske enhetene skulle bli avhengige av årlige prosjektsøknader. Det ville underminere journalistisk erfaringsoppsamling, svekke redaksjonell planlegging og minske redaksjonenes muligheter til utvikling og integritetstrygging. Evaluering og selvevaluering Norad understreker at evaluering og selvevaluering er viktig kvalitetssikringsverktøy for de frivillige organisasjonene. Gruppen har merket seg at ikke mange av søkerne har fortalt om slik evaluering underveis i forrige rammeperiode. Vi har derfor lagt positiv vekt på opplysninger om resultat av evalueringer. Vi har også vurdert positivt tiltak som tar sikte på å gjennomføre evalueringer/selvevalueringer, og/eller utvikle slike i kommende år. Folkelig forankring Søknadsvurderingen skal ta i betraktning om organisasjonen har bred folkelig forankring. Videre skal organisasjonen være landsdekkende. Begrepet folkelig forankring er omdiskutert. Spesielt utfordrende er spørsmålet om bidragsytere, faddere eller såkalte partnere som bidrar til en organisasjons eller stiftelses bistandsarbeid, skal regnes som dokumentasjon på folkelig forankring. Samtidig har flere opplysningsorganisasjoner liten eller svært beskjeden medlemsmasse, men står likevel for en vilje til å nå bredt ut med sin informasjon, eventuelt gjennom andre informasjonskanaler som har denne forankring. Gruppen er kommet til at i forhold til støtteordningen må det være overordnet at det faktisk er nord-sør og utviklingsinformasjon som formidles. Dertil må virksomheten ikke være rent lokal eller snevert regional. Behovet for et mangfold av informasjonsaktører tilsier at den folkelige forankringen vil kunne variere i karakter og omfang fra organisasjon til organisasjon. Så lenge det faktisk er vesentlig nord-sør informasjon og utviklingsdebatt som formidles, blir det etter Gruppens mening noe mindre viktig hvilken formell tilknytning personer i målgruppen har til avsender. 10

Å tilfredsstille kravet om folkelig forankring krever imidlertid at informasjonen når et oppland og at organisasjonen er målrettet i sin formidling. Informasjonsfaglig nivå De siste årene har det skjedd helt vesentlige endringer på ett sentralt punkt: de frivillige organisasjonene har for alvor oppdaget internettet. Søknadsrunden for fire år siden, og evalueringsrapporten fra 2003, fortalte tydelig at det var svært langt igjen for de fleste organisasjonene før nettsidene var tilfredsstillende. En rekke organisasjoner hadde ikke en gang begynt på jobben. Nå er det ikke lenger spørsmål om å etablere nettsider. Søknadene, og utfordringene, dreier seg om å forbedre, skape interaktivitet, debattfora og lenker til relevante, oppdaterte, utfyllende nettsteder, ikke minst i sør. Gruppen har sett positivt på denne type tiltak. Et tilleggsspørsmål er reist i denne forbindelse. Enkelte nettsider er preget av lenker til engelskspråklige sider, og har ikke, etter Gruppens mening, tatt oversettelsesutfordringen tilstrekkelig alvorlig. Ellers er det fortsatt søkt om støtte til mange studiereiser og utveksling av personer mellom nord og sør. Gruppen har stort sett vært positiv til disse tiltakene, men har lagt vesentlig større vekt på å honorere den type tiltak som viser reell vilje til å hente inn representative stemmer fra sør, både gjennom skriftlige bidrag og deltakelse i norske arrangementer. Det betyr som oftest personer som har en bredere base enn utelukkende å være lokale prosjektpartnere. Det ville vært ønskelig om flere søknader hadde en høyere grad av bevissthet og ambisjoner når det gjelder å utvikle representative sør-kontakter. Forholdet til minoritetsgrupper i Norge Gruppen har med en viss undring registrert at svært få, bortsett fra ettlandsorganisasjonene, trekker inn minoritetsgrupper her i landet som målgrupper eller som særlig kvalifiserte bidragsytere. Vi har derfor sett særlig positivt på de søknader som har tiltak der disse gruppene inkluderes. Graden av kritisk nord-sør vurdering Gruppen noterer at søknadene ikke gjenspeiler en systematisk kritisk-analytisk informasjonsinnsats. Det er i søknadsbunken en del klare unntak, og situasjonen er utvilsomt bedre enn for fire år siden, men den kritiske dimensjon er ofte svak eller fraværende i kunnskapsformidlingen og informasjonstiltakene. Det synes klart at denne dimensjonen er best ivaretatt i de fleste opplysningsorganisasjonene. I bistandsorganisasjonene er budskapene ofte mindre analytiske og også mindre utfordrende. Vokterrollen Med utgangspunkt i Stortingskomiteens understreking av at de frivillige organisasjonene må opprettholde sin sentrale vokterrolle i forhold til norsk bistandsog utviklingspolitikk, har Norad inkludert et spørsmål om dette i søknadsskjemaet. Gruppen har lagt vekt på dette momentet i sin vurdering av de enkelte søknader. Det er karakteristisk at ganske mange av søkerne enten ikke svarer på spørsmålet eller misforstår hva begrepet vokterrolle innebærer i denne situasjon. De unngår da å 11

plassere sin virksomhet i forhold til kravet om å målbære det sivile samfunns meningsmangfold og korrektiv overfor beslutningstakerne. Samarbeid Samarbeid om informasjonstiltak er ønskelig og viktig i følge retningslinjene. Det gjelder selv om organisasjonene skal opprettholde sin identitet, egenart og i visse tilfelle spesielle målgrupper. Gruppen har registrert at samarbeidstiltak er forholdsvis sjeldne blant søkerne, og har lagt positiv vekt på de som foreligger. I tillegg har Gruppen lagt opp til at samarbeid skal kunne etableres og støttes uten at dette innebærer en institusjonalisering av forholdet. Det gjelder de ovennevnte forslagene om egen bevilgning for ettlandsgruppen, anbefalt støtte til kampanjer og den generelle styrking av RORG-sekretariatet med tilhørende bevilgning for fordeling. 6. GRUPPENS ANBEFALINGER 6.1. RORG-sekretariatet Gruppen anbefaler å innfri 2.000.000, det aller meste av søknadsbeløpet. Begrunnelsen for dette er Gruppens aksept av og tilslutning til de synspunkter og argumenter som RORG-sekretariatet har anført i sin søknad. I tillegg er en slik bevilgning i samsvar med Gruppens samlede vurderinger av de innkomne søknader og prinsipielle synspunkter på hvordan støtteordningen bør fungere. Vi ser på en slik styrking som en helt vesentlig støtte til informasjonsfaglig kvalitetsheving i hele bredden av organisasjoner innenfor RORG-samarbeidet. En slik styrking er også nødvendig for å ivareta og realisere Gruppens øvrige anbefalinger: Vi foreslår å øke den totale bevilgningssum som er øremerket fellestiltak og administreres av RORG-sekretariatet fra 10 prosent til nærmere 15 prosent. Som detaljgjennomgang av søknaden vil vise har vi to prinsipielle anbefalinger som underbygger en slik utvidelse. De store felleskampanjene foreslås ikke gitt rammebevilgning, men plasseres under fellesbevilgningen. Dessuten foreslår vi at ettlandsgruppen, der organisasjonene ikke kan aksepteres som vanlige RORGer, får anledning til å fremme samarbeidssøknader på relevante temaområder overfor fellesbevilgningen administrert av RORG-sekretariatet. 6.2. Studieforbundene Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) Gruppen foreslår til sammen 275.000 til tiltak og 275.000 til lønn. Dette er en liten økning i forhold til forrige periode. Søknaden viser forholdsvis få nye tiltak. Det er derfor vanskelig å se berettigelsen av en vesentlig økning av lønns- og administrasjonsutgifter, selv om nettsatsing vil kreve noe økte ressurser. Gruppen understreker også den manglende vektleggingen av stemmer fra sør i søknaden og strategier for å fremme disse. Søker har en meget viktig målgruppe, men Gruppen anbefaler likevel ingen stor økning i bevilgningen. 12

Høyres studieforbund Gruppen foreslår 350.000 til tiltak og 150.000 til lønn og administrasjon. Dette er en mindre økning i forhold til tidligere. Søknaden er lite konkret og uten særlig dokumentasjon av nord-sør perspektiver og samarbeidspartnere i sør, men det er positivt at de mer overordnede nord-sør temaene er kommet inn i tillegg til spørsmål om bistand. Gruppen ønsker å oppfordre søkeren til bedre å nyttegjøre seg sine nettverk i sør i informasjonsvirksomheten. Søker oppfordres også til å delta aktivt i RORG-samarbeidet for slik å kunne få bistand til å forbedre sin nord-sør informasjonsvirksomhet overfor en viktig målgruppe. Krf. Studieforbund Gruppen foreslår 275.000 til tiltak og 120.000 til lønn og administrasjon, slik det søkes om. Populus Gruppen foreslår 250.000 til tiltak og 100.000 til lønn og administrasjon. Dette er totalt sett samme sum som forrige bevilgning. Lønn er redusert, tiltak høynet. Gruppen ser det som problematisk at studieforbundet Populus ikke har noen egen informasjonsstrategi, ingen egne tiltak, og ingen spor av koordinering. Gruppen mener likevel at Populus i utgangspunktet når viktige målgrupper og oppfordrer til utvikling av samordningstiltak og evaluering av paraplyfunksjonen. Senterpartiets Studieforbund Gruppen foreslår 300.000 til tiltak og 150.000 til lønn og administrasjon. Beløpet er en solid økning i forhold til forrige periode. Søknaden er god på flere punkter, og Gruppen vektlegger et relativt høyt bevissthetsnivå rundt behovet for å styrke internasjonalt samarbeid og stemmer fra sør. 6.3. Opplysningsorganisasjoner 6.3.1. Generelle opplysningsorganisasjoner Aksjon Slett U-landsgjelda (SLUG) Gruppen foreslår 265.000 til tiltak og 265.000 til lønn og administrasjon. Dette er en ny søkerorganisasjon. Gruppen understreker at SLUG representerer et av kjerneområdene i nord-sør og utviklingsdebatten, og har stor kunnskap, lang erfaring og kritisk-analytisk tilnærming til dette feltet. Attac Gruppen foreslår 375.000 til tiltak og 250.000 til lønn og administrasjon. Dette ligger på nivå med bevilgningen i forrige periode. Gruppen anbefaler ingen vesentlig økning fordi søknaden legger all ekspansjon på lønnssiden (to fulle stillinger) uten at det er godtgjort og konkretisert en tilsvarende ekspansjon på tiltakssiden. Det forventes en sterkere sør-representasjon. De deltiltak som tar sikte på land som faller utenfor nord-sør definisjonen finansieres ikke fra denne bevilgningen. Blekkulfs Miljødetektiver Gruppen foreslår 300.000 til tiltak og ingen støtte til lønn og administrasjon. Organisasjonen er ny innenfor støtteordningen og Gruppen ønsker å gi søkeren en 13

mulighet til først å sikre og deretter videreutvikle sin nord-sør-informasjonsstrategi. Gruppen har også lagt vekt på målgruppen (barn) og anser organisasjonens vilje til å få frem synspunkter fra barn i sør som verdifull. Fellesrådet for Afrika Gruppen foreslår 440.000 til tiltak og 850.000 til lønn og administrasjon. Dette er en stor økning siden siste bevilgning. Gruppen har vektlagt at søkeren fremstår som en sentral og seriøs premissleverandør i den norske offentlige debatt. Videre er det utslagsgivende at søkeren kan vise til et spekter av stemmer med hovedvekt på afrikanske perspektiver og aktører. Vi ser det som sentralt å trygge den kompetanse som er utviklet på det informasjonsfaglige området. Foreningen for internasjonale vannstudier (FIVAS) Gruppen foreslår 300.000 til tiltak og 250.000 til lønn og administrasjon. Dette er en ny søkerorganisasjon, som tidligere i en rekke år har fått prosjektstøtte fra Avdeling for sivilt samfunn, bistandsavsnittet. Gruppen fremhever at FIVAS forvalter et viktig fagfelt, har stor kompetanse og leverer viktige bidrag til andre organisasjoner og beslutningstakere. Det er få stemmer fra sør og Gruppen understreker behovet for at søker øker sin informasjonsfaglige kompetanse på dette område. Framtiden i våre hender (FIVH) Gruppen foreslår 555.000 til tiltak og 600.000 til lønn og administrasjon. Dette er en god økning siden forrige periode. Gruppen ser positivt på FIVHs markerte vokterposisjon, ikke minst gjennom Norwatch. De sentrale nord-sør-perspektiver er godt ivaretatt, men søkeren kan med fordel gi større plass til stemmene fra sør. Gruppen anbefaler imidlertid at FIVH vurderer å sende separat søknad for Norwatch ved neste tildelingsrunde fordi Norwatch kan anses som et frittstående journalistisk tiltak (se eget punkt). Frikirkenes Globale Informasjon (Global Info) Gruppen foreslår 350.000 til tiltak og 250.000 til lønn og administrasjon. Dette er totalt en viss økning i forhold til bevilgningen i forrige periode. Gruppen anser søknaden som god, men uten særlig grad av nye tiltak. Idégruppen Nord/Sør (INS) Gruppen foreslår 190.000 til tiltak og 310.000 til lønn og administrasjon. Dette er 40.000 mer enn søknaden ber om fordi Gruppen finner at søkeren har et behov for å bedre kvaliteten på sin nettside. Gruppen finner at INS genererer viktig kunnskap, men understreker at søknaden er lite ambisiøs og etterspør planer for videreutvikling av nettverk i sør. IGNIS Gruppen foreslår 312.000 til tiltak og 200.000 til lønn og administrasjon. Dette er en økning fra forrige periode. Hovedbegrunnelsen ligger i den viktige og dokumenterte sør-deltakelsen IGNIS forvalter, både i seminarer, konferanser og nettverk. IGNIS har på den måten en helt sentral rolle i et samspill med en rekke andre RORGer om nordsør tiltak. 14

IGNIS står i en særstilling blant søkerne fordi det nærmest er et ikke-kommersielt utredningsinstitutt. Dermed oppstår det et spenningsforhold til en støtteordning som skal brukes av frivillige organisasjoner. Gruppen finner berettigelsen for å inkludere IGNIS i støtteordningen i det nære samarbeidet med RORGene. Dessuten er IGNIS bærer av den vesentlige sør-kunnskap og kritiske dimensjon som hele støtteordningen har som hovedformål. Gruppen er samtidig helt klar over at IGNIS står og faller med de ressurspersoner som til enhver tid utgjør arbeidsfellesskapet, og spørsmålet om det er grunnlag for en rammebevilgning over fire år må Norad ta stilling til ut fra den aktuelle bemanningssituasjonen. KFUK - KFUM Gruppen foreslår 210.000 til tiltak og 140.000 til lønn og administrasjon. Organisasjonen er ny innenfor støtteordningen og Gruppen ønsker å gi søkeren en mulighet til først å sikre og deretter videreutvikle sin kritisk-analytiske nord-sør informasjonsstrategi. Gruppen legger negativ vekt på at søkeren ensidig fokuserer på å styrke egne konkurransefortrinn og overser behovet for at aktørene på feltet samarbeider. Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) Gruppen foreslår 700.000 til tiltak og 350.000 til lønn og administrasjon. Dette er en økning i forhold til bevilgningen i forrige periode. Gruppen legger vekt på organisasjonens evne til omstilling og til å inkludere råd fra tidligere evalueringer i sin informasjonsstrategi. Organisasjonen er unik i sitt slag og er et talerør for et underrepresentert geografisk område av sør. Norges Fredslag Gruppen foreslår 165.000 til tiltak og 100.000 til lønn og administrasjon. Norges Fredslag har vel 300 individuelle medlemmer og har dermed en relativt svak folkelig forankring, men når gjennom nettsider og informasjonstiltak for øvrig en landsdekkende målgruppe. Søknaden er relativt godt tilpasset organisasjonens aktivitetsnivå, men stemmer fra sør burde vært tydeliggjort. Videre bør det globale perspektivet fremheves ettersom organisasjoner som fokuserer utelukkende på ett land eller en enkelt region i prinsippet faller utenfor rammeordningen. Søknaden viser imidlertid klar vilje til kritisk tilnærming og ikke minst vokterrolle i forhold til norsk politikk. Krig/fred/konfliktløsning er temaområder som etter Gruppens mening er helt sentrale i forhold til nord-sør-utfordringene, og er i tillegg svakt representert i søknadsporteføljen for øvrig. Norges Naturvernforbund Gruppen foreslår 75.000 til tiltak og 25.000 til lønn og administrasjon. Søker er ny i ordningen. Informasjonsstrategien er klar med hensyn til behovet for å styrke formidlingen av nord-sør-dimensjonen når det gjelder informasjon om miljø og klima, og er tydelig på betydningen av klima som utviklingsfaktor. Søknaden viser også innsikt i dette, men er kommet kort når det gjelder utforming av konkrete tiltak. Operasjon Dagsverk (OD) Gruppen behandler OD som en opplysningsorganisasjon fordi organisasjonen gjør en klar og utvetydig sondring mellom opplysnings- og den praktiske bistandsvirksomhet. 15

Gruppen foreslår 600.000 til tiltak og 350.000 til lønn og administrasjon. Dette er en økning i forhold til bevilgningen i forrige periode. Gruppen legger vekt på det sentrale skoleringsaspektet som Operasjon Dagsverk ivaretar overfor til dels nye ungdomsgrupper årlig. Dette innebærer at organisasjonen hvert år må tenke nytt i forhold til det informasjonsfaglige og må knytte til seg nye partnere. Søknaden viser en tydelig sør-dimensjon og de nye tiltakene ønsker å utvide denne. 6.3.2. Opplysningsorganisasjoner (paraply) Den norske kirkes nord-sør informasjon (KUI) Gruppen foreslår 595.000 til tiltak og 350.000 til lønn og administrasjon. Beløpet er en liten reduksjon i forhold til bevilgningen i forrige periode. Gruppen legger vekt på bredden og omfanget av virksomheten og målgruppenes betydning, men tiltakene representerer i liten grad nytenkning og kritisk analytisk tilnærming. Gruppen mener derfor at det ikke er noe grunnlag for økning av bevilgningen. Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS) Gruppen foreslår 910.000 til tiltak og 350.000 til lønn og administrasjon. Beløpet er en klar økning i forhold til forrige periode, særlig hva gjelder lønn og administrasjon. Gruppen understreker at FOKUS generelt når en viktig målgruppe og spesielt kvinner med minoritetsbakgrunn. FOKUS får videre uttelling for profilert vokterrolle og kritisk perspektiv. Landsorganisasjonen i Norge (LO) Gruppen foreslår 595.000 på tiltak og 120.000 til lønn. Beløpet er i samsvar med forrige periode. Det er ingen vesentlige nye tiltak. Søknaden og strategiplanen er i utforming og innhold blant de svakere. Ikke minst savnes konkretisering av kontakter i sør og en strategi for å få frem deres stemmer. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Gruppen foreslår 656.000 til tiltak og 345.000 til lønn og administrasjon. Beløpet er en økning i forhold til forrige periode. Gruppen vektlegger at søkeren når viktige målgrupper. I støtten til tiltak inngår 450.000 til viderefordeling. Gruppen etterlyser klarere kriterier for slik fordeling. Vennskap Nord/Sør Gruppen foreslår 500.000 til tiltak og 500.000 til lønn og administrasjon. Beløpet er en reduksjon i forhold til forrige periode fordi søkeren er den eneste organisasjonen som har bedt om å bli vurdert for bevilgning over særskilte tiltak (3.000.000). Disse midlene skal viderefordeles til de 208 vennskapsgruppene. Gruppen foreslår innvilget støtte til en vesentlig del av øvrige tiltak, og en økning til lønn og administrasjon. Hvis søknaden om midler fra særskilte tiltak blir innvilget, må Norad vurdere om lønns- og administrasjonsposten skal utvides. I motsatt tilfelle må tiltaksposten vurderes økt. 16

6.4. Bistandsorganisasjoner (større) PLAN Norge Gruppen foreslår at PLAN Norge bevilges penger etter de samme prinsipper som gjelder for De fem store bistandsorganisasjonene. Årsaken er at PLAN er en stor bistandsaktør og at inkludering blant de andre store vil fremme samarbeid, dempe preg av egenprofilering og innsamlingsformål i nord-sør-stoffet. Dersom denne anbefaling ikke følges, foreslår Gruppen 750.000 til tiltak og 80.000 til lønn og administrasjon. Vi viser ellers til punktet Opplysning kontra bistand i avsnitt 5. Strømmestiftelsen Gruppen foreslår at Strømmestiftelsen bevilges penger etter de samme prinsipper som gjelder for De fem store bistandsorganisasjonene. Årsaken er at Strømmestiftelsen er en stor bistandsaktør og at inkludering blant de andre store vil fremme samarbeid, dempe preg av egenprofilering og innsamlingsformål i nord-sør-stoffet. Dersom denne anbefaling ikke følges, foreslår Gruppen 910.000 til tiltak. Vi viser ellers til punktet Opplysning kontra bistand i avsnitt 5. 6.5. Solidaritets- og bistandsorganisasjoner (mindre og paraply) 6.5.1. Solidaritets- og bistandsorganisasjoner (mindre) CARE Gruppen foreslår til sammen 585.000 på tiltak og 150.000 til lønn. Dette er en bevilgning på samme nivå som forrige periode. Søknad og strategiplan er godt utformet og velformulert. Samtidig viser listen over tiltak at dette er en bistandsorganisasjon som også har behov for egenprofilering. Caritas Gruppen foreslår 300.000 til tiltak og 175.000 til lønn og administrasjon. Dette er en ny søkerorganisasjon. Gruppen vektlegger at Caritas ivaretar en rekke viktige målgrupper som ikke dekkes av andre søkere i tillegg til at Caritas har fokus på Latin- Amerika, et kontinent som er svakt representert blant de øvrige søkerne. Gruppen mener at tiltakene som får støtte (og delvis vil bli gjennomført av allerede ansatte medarbeidere) ikke krever på langt nær så stor mannskapsinnsats som søknaden antyder. De Norske Pinsemenigheters Ytremisjon (PYM) Gruppen foreslår 225.000 til tiltak og 100.000 til lønn og administrasjon. Dette er en ny organisasjon. Søknaden er grundig og analytisk. Den vitner om selvinnsikt i forhold til behovet for å styrke kompetanse på feltet. Gruppen legger likevel vekt på utilstrekkelig informasjonsfaglig bevissthet, ikke minst i forhold til formidling av bilder av sør. 17

Det Norske Misjonsselskap (NMS) Gruppen foreslår 300.000 til tiltak og 140.000 til lønn og administrasjon. Beløpet er noe høyere enn i forrige periode med hovedbegrunnelse noen nye tiltak. En del av tiltakene i søknaden er overlappende. Gruppen ønsker imidlertid å understreke at den fra et informasjonsfaglig perspektiv finner tiltak nr 11 Religionsdialog spesielt fruktbart og dette kan med fordel styrkes. FORUT Gruppen foreslår 400.000 til tiltak og 280.000 til lønn og administrasjon. Dette er på nivå med bevilgningen i forrige periode. Det er ingenting i søknaden som tilsier at bevilgingen bør økes vesentlig i denne omgang. Søknaden viser ingen særlig kritiskanalytisk vinkling på nord-sør-spørsmålene, og gir uttrykk for en forholdsvis snever kontakt med sør. Hei Verden Gruppen foreslår 265.000 til tiltak og 100.000 til lønn og administrasjon. Organisasjonen er ny innenfor støtteordningen og Gruppen ønsker å gi søkeren en mulighet til først å sikre og deretter videreutvikle sin nord-sør informasjonsstrategi med særlig vekt på nye informasjonskanaler. Gruppen har også lagt vekt på målgruppen og anser organisasjonens vilje til å få frem synspunkter fra barn i sør som verdifull. Namibiaforeningen Gruppen foreslår 210.000 til tiltak og 80.000 til lønn og administrasjon. Dette er en ny søker. Foreningen har vært i drift i over 25 år, og har utviklet seg fra en ren solidaritetsorganisasjon med Namibia til også å ha enkelte bistandsprosjekter og utvidet fokus på nord-sør spørsmål. En vesentlig del av informasjonsvirksomheten er fortsatt knyttet til Namibia, men foreningen startet Nord-Sør Forum/Innlandet for tre år siden, og holder foredragsserier med deltakelse fra høyskoler og organisasjonsliv i regionen. Søknaden inkluderer følgelig også Nord-Sør Forum og Gruppen verdsetter vektleggingen av økt deltakelse fra sør. Gruppen har videre lagt positiv vekt på at Namibiaforeningen vil gjøre biblioteket i Elverum til et nord-sør senter for regionen, blant annet i samarbeid med innvandrerforeninger. Foreningen har en stigende andel av generelle nord-sør temaer i sitt informasjonsarbeid, og har tatt et rent nord-sør initiativ gjennom Forumet. Det er disse informasjonstiltakene som Gruppen finner faller inn under ordningens retningslinjer. Regnskogfondet Gruppen foreslår 575.000 til tiltak og 400.000 til lønn og administrasjon. Dette er en økning fra forrige periode. Hovedbegrunnelsen ligger i søknadens hovedsatsing, kampanjen overfor næringsliv og forbrukere. En viss økning i støtten til lønn/administrasjon er begrunnet i totalt større tiltaksmengde. Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) Gruppen foreslår 400.000 til tiltak og 330.000 til lønn og administrasjon. Dette er på nivå med forrige periode. Søkeren er en viktig organisasjon som når sentrale opinionsledere, men det er lite i søknaden som legitimerer å øke støtten drastisk i 18

denne omgang. Søkeren hevder å ville sette i gang nye tiltak, men søker ikke om midler til dette. Utviklingsfondet Gruppen foreslår 880.000 til tiltak og 475.000 til lønn og administrasjon. Dette er en viss økning i forhold til forrige periode. Søknaden viser få nye tiltak bortsett fra ungdomssatsingen Spire, som Gruppen anser som viktig. Søkeren ivaretar en klar vokterrolle. Gruppen savner likevel en tydeligere prioritering av stemmer fra sør som selvstendige aktører i søkerens informasjonsarbeid. WWF Gruppen foreslår 325.000 til tiltak og 250.000 til lønn og administrasjon. Beløpet er noe høyere enn i forrige periode med hovedbegrunnelse noen nye tiltak. Gruppen foreslår et totalbeløp og vektlegger særlig tiltakene 9 Produksjon av filmserie, 6 Kontakt og Samarbeid med sør og 2 Rapporter og utredninger. Ut fra en mediefaglig vurdering understreker Gruppen at bevilgningen ikke skal brukes til honorarer til produksjon av debattinnlegg og redaksjonelle oppslag. 6.5.2. Solidaritets- og bistandsorganisasjoner (paraply) ATLAS-Alliansen ATLAS-Alliansen leverte i utgangspunktet en forholdsvis svak søknad, med manglende konkretisering av tiltakene, liten eller ingen påvisning av sør-dimensjonen, mangelfull strategiplan og liten dokumentert innsikt i forskjellen mellom prosjektinformasjon og nord-sør spørsmål. Etter et møte med Gruppen og Norad fikk Alliansen anledning til å omarbeide søknaden. Ny strategi og tiltaksplan ble lagt frem, og en rekke av de kritiske bemerkningene var tatt hensyn til. Gruppen foreslår til sammen 550.000 til tiltak og 250.000 til lønn. Dette er en mindre reduksjon i forhold til bevilget beløp for organisasjonen i inneværende periode. Reduksjonen er først og fremst tatt ut på informasjonsstøtten til organisasjonene som er medlem av Alliansen. Det synes klart behov for å utvikle retningslinjene for slik støtte i samsvar med den nyformulerte strategien. Det er ønskelig at Alliansen dokumenterer at det faktisk søkes om støtte til nord-sør og utviklingsinformasjon og ikke bare til informasjon om egne bistandsprosjekter. Når slik dokumentasjon foreligger, vil Norad ha grunnlag for eventuelt å utvide støttebeløpet til slike tiltak. Det kgl. Selskap for Norges Vel Gruppen foreslår 450.000 til tiltak og 150.000 til lønn og administrasjon. Dette er på nivå med forrige periode. Søknaden inneholder få nye tiltak, men Gruppen understreker søknadens utvidelse av sør-kontaktnettet, og at organisasjonen når grupper som ellers ikke er godt representert i den samlede søknadsmasse. Internasjonalt utvalg for folkehøgskolene Gruppen foreslår 400.000 til tiltak og 200.000 til lønn og administrasjon. Dette er en vesentlig økning i forhold til bevilgningen i forrige periode. Gruppen legger vekt på den gode søknaden med viktige nye tiltak overfor en sentral målgruppe, og sterk sørorientering i både gamle og nye tiltaksformer. 19

6.6. Ettlandsorganisasjonene Ettlandsorganisasjonene er Afghanistankomiteen i Norge, Den norske Burmakomité, Den norske Tibetkomité, Det norske råd for kurdernes rettigheter og Fellesutvalget for Palestina. Gruppen foreslår å opprette en særordning for søkerorganisasjoner med fokus på ett land eller et geografisk begrenset område. Dette er organisasjoner som normalt ikke ville tilfredsstilt vilkårene for informasjonsstøtte. Det ligger ikke under ordningen å støtte organisasjoners solidaritetsarbeid, selv om denne type arbeid er viktig for den totale opinionsdanning og spiller inn i den generelle debatt om nord-sør forhold og utviklingsspørsmål. Gruppen ønsker likevel å vektlegge disse organisasjonenes særlige betydning både når det gjelder de målgrupper de er rettet mot (med spesiell vekt på flyktninger/innvandrere i Norge) og med tanke på den høye grad av frivillighet de representerer. De har også en klar vokterrolle som i liten grad dekkes av de andre søkerorganisasjonene. Gruppen foreslår derfor en fast bevilgning administrert av RORG-sekretariatet til ettlandsgruppen som helhet. Bevilgningen vil etter søknad bli fordelt inntil fire år til tiltak som oppfyller følgende krav: Tilfredsstillende informasjonsfaglig nivå, samarbeidsprosjekt mellom minst to organisasjoner, og tema sentralt fra nord-sør eller utviklingsfeltet. Tiltaket finansieres med midler til lønn og administrasjon som del av den samlede bevilgningssum. Gruppen foreslår en årlig bevilgning på 2.000.000 til dette. 6.7. Journalistiske enheter Global.no Gruppen foreslår 525.000 til tiltak og 200.000 til administrasjon. Dette er omlag på samme nivå som i forrige periode. Flere av tiltakene i søknaden overlapper delvis og det mangler i flere tilfeller en presis beskrivelse av innholdet. Internasjonal Reporter Gruppen foreslår 350.000 til tiltak og 290.000 til lønn og administrasjon. Dette er en økning fra forrige periode. Hovedbegrunnelsen ligger i nye tiltak der Gruppen legger spesiell vekt på tilretteling av hjemmesider for journalister fra sør, dokumentar- og filmarkivprosjekt og journaliststipender. Verdensmagasinet X Gruppen foreslår en samlet bevilgning på 750.000. Dette er en betydelig økning i forhold til forrige periode, da bevilgningen kom over budsjettene til eierorganisasjonene med 75.000 på hver av de fire. Økningen er begrunnet med søknadens vektlegging av behovet for å styrke representativiteten blant stemmene fra sør. Gruppen understreker videre at sør-stoffet må tilpasses den norske leserskaren. Gruppen legger også vekt på at redaksjonen skal ha størst mulig redaksjonell frihet, og at sterk avhengighet av sponsormidler til temanummer, slik situasjonen er i dag, vil begrense denne. Vi viser ellers til de generelle kommentarene om frittstående journalistiske tiltak. 20