Innhold 3 framtid - samspill - skaperglede 4 Lillesand skal bli en foregangskommune 5 Ha tro på deg selv 6 Elev - og ungdomsbedrifter i Lillesand 8 Livets søte gleder 9 En hjelpende hånd 10 Kulturell bedrift 11 Øker trivsel og motivasjon 12 slik satses det på de unge 14 tror på ungdommen 15 Entreprenørskap er uvurderlig ghg Slik satses det på de unge 12 Se side 16 En Gründer i Magen 17 En Ekte Gründer 18 Satser 100 000 19 Våre Sponsorer 20 Tenker Langsiktig 21 Trivsel er viktig 22 tenkeboksen 24 Tar gjerne i et tak Konkurranse Løs oppgavene og vær med i trekningen av gavekort! Se side 19 Kreative ungdom: Stadig flere ungdommer starter bedrifter gjennom skolen. Vet du hvilke bedrifter ditt lokalsamfunn har? Se side 8 Re da k s j o n e n ansvarlige Redaktører: Tine Ivarsen og Cecilia Breivold Webredaktør: Pia Julie Johansen Grafisk Design: Tine Ivarsen, Vetle Bjordal og Dan Andersen Journalister: Cecilia Breivold, Christine Clausen, Hannah Yndesdal, Marit Holst og Silje Miranda Jahnsen Annonseavdeling: Gjøran Agerbo, Marianne Karlsen, Helene Walle, Jarle Gauslaa og Ole Stangeland Forsidefoto: Cecilia Breivold Modell: Gjøran Agerbo web - utgave: Pia Julie Johansen e-post: moglemedia@gmail.com distribusjon: Lillesands-Posten Trykk: Agderposten Trykk Produksjon: Møglestu MultiMedia UB, medier og kommunikasjon. 2
framtid - samspill - skaperglede! Bjørn Egil Hansen Det var gårsdagens elever som satt på skolebenken. I sterk kontrast har vi nå sett dagens elever, løpe! Løpe inn og ut av skolen, stresse etter den gode historie, det perfekte foto eller en triggende nyhet i siste liten før dead-line! Kanskje har vi nettopp observert mogendagens mediehus- medarbeidere; journalisten, fotografen, redaktøren, direktøren, annonseselgeren, nettavisdesigneren, dvs medarbeidere i Multimedia UB (ungdomsbedrift) ved Møglestu videregående skole. Det er disse elevene som har produsert denne entreprenørskapsavisen, Morgendagens Gründer. Den foreligger her i papirutgave og i elektronisk utgave og i lydfiler med intervjuer som blir å høre på NRK Sørlandet i uke 48, i følge markedsansvarlig i bedriften. Gratulerer med denne produksjonen! Oppdraget ble gitt av Ungt entreprenørskap i Lillesand. Ansvar for redaksjonelt stoff og for økonomien i prosjektet ligger hos redaktører og medarbeidere i bedriften, som er elever på Medier og kommunikasjon på Møglestu videregående skole. Lærere og veiledere har vært Stein Dvergsnes og Oddbjørn Hartvigsen. I dag, etter at deadline ble satt, har noen av elevene gjennom denne erfaringen konkludert med at de ikke skal jobbe i avis! Men, de har lært; å anvende språket, sette opp budsjett, lese seg til kunnskap som skal formidles videre, presentere seg for annonsekjøpere, avisdesign, regnskap, samarbeid, Mentor for prosjektet har vært redaktør Thor Børresen i Lillesandposten og Yngve Haukaas i Agderposten A/S. Nettopp samarbeid næringsliv/arbeidsliv og utdanning er en viktig dimensjon i Ungt Entreprenørskaps programmer enten det dreier seg om Vårt Lokalsamfunn på 4. trinn eller Studentbedrift - programmet på universitetet. Det å skape møteplasser mellom næring og læring bidrar til å motivere elever til lese- og skriveglede, anvendt matematikk, til muntlige og digitale ferdigheter! Dette slås fast i siste statsbudsjett i forbindelse med regjeringens strategiplan for entreprenørskap i utdanning Se mulighetene og gjør noe med dem! Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell framhever viktigheten av å skape en læringskultur preget av entreprenørskap, en learning by doing - skole, som i stor grad er koplet til forskning, næringsliv og arbeidsliv! Utfordringene med store elevgrupper som kjeder seg i skolen og dropper ut, aktualiserer 25 prosent-regelen, i følge kunnskapsministeren:..man kan omdisponere inntil 25 prosent av elevens timeantall, for eksempel ved å innføre mer praktisk undervisning for dem som trenger det, eller gi ekstra utfordringer for de som er faglig sterke, og han peker på elevbedrifter som et eksempel på en aktuell pedagogisk metode. Prosjektet Ungt Entreprenørskap i Lillesand er tema i denne avisen. Her er prosjektet framstilt slik elevene har sett det fra sitt ståsted som elever på Møglestu. På Møglestu har avdelingsleder, Jan Ludvig Levinsen, i flere år anvendt entreprenørskap som pedagogisk metode. Det var her ideen om Lillesand kommune som entreprenørskapsby ble født. Og det er nå den skal gjennomføres. Målet er at alle elever i Lillesandskolen og på videregående skal trenes i entreprenørskap gjennom aktiv bruk av UEs programmer. Næringslivet skal være en aktiv støttespiller. Ulike bedrifter i Lillesand har sammen med kommunen bidratt med over kr. 700.000,- i prosjektet! Også Lillesand Håndverker- og industriforening, som representerer over 65 ulike bedrifter, er med. Det samme gjelder Lillesand Næringsforum og den statlige forvaltningsbedriften Post- og Teletilsynet. Med i prosjektet er også Utdanningsforbundet og Innovasjon Norge. LO og NHO støtter oss på sentralt hold! Vi kan slå fast at mange gode krefter vil hjelpe oss til å gjøre spennende bransjer og yrker kjent for våre ungdommer mens de gjennomfører sin skolegang i Lillesand. Her finnes det en rekke gründere og etablerte bedrifter innen næringer som spenner fra kulturentreprenørskap via detalj og grossisthandel til miljøinnovasjon. Alle har sagt seg villige til å stille som mentorer for engasjerte elever og lærere for skolene! Og flere melder seg på! Lillesand befinner seg midt i Agderbyen, mellom Arendal og Mandal, mellom universitetsbyene Grimstad og Kristiansand. Med tre nye motorveikryss i kommunen og nye store næringsarealer her, vil Lillesand neppe selv kunne rekruttere alle som skal jobbe her og andre steder i kommunen. Men, Ungt entreprenørskap i Lillesand skal oppmuntre til at Lillesandsungdom drar ut og kommer tilbake igjen etter endt utdanning, gjerne med erfaring fra arbeidsliv andre steder som arbeidsskapere, arbeidstakere eller som arbeidsgivere. I denne prosessen er Lillesand kommune med sine ansatte og ordfører i spissen uvurderlig. Med en politisk forankring av prosjektet og et tett samarbeid mellom næring og læring er forutsetningene for at prosjektet skal lykkes til stede! Prosjektleder/seniorrådgiver Ungt Entreprenørskap i Lillesand/ Ungt Entreprenørskap Agder 3
LILLESAND SKAL BLI EN FOREGANGSKOMMUNE Da Ungt Entreprenørskap kom opp med ideen om å satse stort på bedrift i skolen, tok det ikke lang tid før ordfører Arne Thomassen tente på ideen. Likte tanken - Det var Tekst og Foto: Cecilia Breivold For å komme bort fra en alt for teoretisk skole, satser nå Lillesand kommune stort på bedrift i skolen. Målet er at dette skal bli en del av den vanlige skolehverdagen. en utrolig bra idé. Dette er en viktig sak, og det er viktig at vi satser på de unge, sier Arne Thomassen. I løpet av to år bruker kommunen og næringslivet 700 000 kroner på å få ungdom til å drive bedrift i skolen. De store satsningsområdene er på ungdomstrinnet og videregående. I tillegg skal det satses helt ned på barnetrinnet. - Dette er veldig bra for elevene. De får kunnskap om næringsliv, og de lærer å drive et firma. En av de store fordelene her, er at de får med seg en unik erfaring videre i livet. Elevene lærer å ta ansvar på en helt annen måte enn i vanlig skole, sier Thomassen. Spennende skole Et av hovedmomentene i dette prosjektet er å gjøre skolen mer spennende og mindre teoretisk. - Ved å drive sin egen bedrift, får elevene erfaring i det å være en gründer. Det er noe nytt og spennende de får prøve seg på. Vi ønsker at dette vil skape en bedre skolehverdag og dermed en mer verdifull skoletid, sier ordfører Arne Thomassen. Som i alt annet arbeid Ungt Entreprenørskap legger ned, er det samarbeidet mellom skole og næringsliv som er viktig. Næringslivet - Næringslivet i kommunen har vært helt fantastiske, og de har virkelig støttet opp om dette, legger Thomassen til. Det legges stor vekt på samarbeid for å få satsingen best mulig. Det skal holdes møter med rektorene på de forskjellige skolene, og det skal også være tett kontakt mellom skole og næringsliv. - Ungdommene kan skape nye krefter. Det trengs folk til arbeid, og de kan være med på å skape nye arbeidsplasser. Forhåpentligvis vil elevene bli mer kreative, sier Arne Thomassen. For å få penger til prosjektet, har flere bedrifter vært med og sponset. På den lista finner man blant annet Heldal Entreprenører, Lillesand Senter, Saint Gobain, Norgesgruppen, Lillesand Sparebank, Post- og teletilsynet, Innovasjon Norge og Sparebanken Pluss, Lillesand Håndverk og Industriforening. Foregangskommune Det har tidligere vært ungdomsbedrifter i kommunen, men nå satses det stort. - Vi ønsker å bli en foregangskommune, sier ordfører Thomassen. I styret som leder prosjektet sitter blant annet Brit Lauvrak Andersen, Jan Ludvig Levinsen, og Camilla Nesle. Thomassens jobb er å støtte Bjørn Egil Hansen, som er seniorrådgiver for Ungt Entreprenørskap Agder. - Målet etter disse to årene er at vi skal få ansatt en prosjektleder som kan jobbe med Ungt Entreprenørskap, sier Arne Thomassen. Når prosjektet avsluttes om to år, skal det evalueres. Hvis prosjektet lykkes, vil det allerede i 2011 bli lagt inn i budsjettet til kommunen. - Dette må det satses på, sier ordføreren til slutt. Har troen: Ordfører Arne Thomassen har stor tro på prosjektet som har startet i Lillesand. Han mener dette er en stor gevinst både for elevene og næringslivet i kommunen. 4
ha Tro på deg selv Tek s t o g Fo t o: Cecilia Breivold og Gjøran Agerbo Rektor ved Møglestu videregående skole, Dag Gulbrandsen, mener det er viktig at man tør å satse og ha tro på sine egne ideer. Han har derfor stor tro på Ungt Entreprenørskap og bedrift i skolen. - Det er viktig at elevene tør å satse på seg selv og gå egne veier, sier Dag Gulbrandsen. Egne ideer Her sikter han til Gründercampen som ble avholdt på skolen tidligere i år. Han mener det er viktig at alle prøver seg fram og lærer av det. - Det er mye bedre å komme opp med en idé og bygge videre på den. Jeg synes ikke det er like stilig hvis noen bare selger videre det som noen andre har laget. Selv skal han til sommeren stille ut en smykkekolleksjon. Smykkene har han laget av sølv og sykkelslanger. - Det er bare å være kreativ, legger Dag Gulbrandsen til Mange muligheter Etter atten år som rektor på Tingsaker skole, tok han over som rektor på Møglestu. Han merker stor forskjell på elevene. - Selvfølgelig er det mye forskjell på elevene, men det «det er bare å være kreativ!» har med alder å gjøre. Men det er gøy å se hvordan elevene kan samarbeide på tvers i bedrifter. Jeg håper virkelig at det kommer flere bedrifter, både på videregående, men også i grunnskolen, sier Dag Gulbrandsen. Som nyinnsatt rektor har han mange planer fremover. Han mener det er viktig å lage en skole for elevene, slik at de får jobbet og lært mest mulig. Der kommer bedrift i skolen sentralt. - Ved å starte bedrift i skolen, får elevene med seg viktige erfaringer. I - Elevene får veldig mye ut av å drive bedrift. De jobber på en helt annen måte. Mange sitter inne med gode ideer og løsninger, uten å få dem fram i lyset. Det er veldig gøy å se hvordan elevene lykkes i det arbeidet de gjør, og hvordan de når fram. Elevene blir mer sikre på seg selv, og får større tro på at de kan få til noe. Det er en viktig ting å ta med seg videre i livet, sier Gulbrandsen. Videre har rektoren store forhåpninger til skolen. - Vi håper på å få en skole i positiv vekst og utvikling, avslutter rektor Dag Gulbrandsen. Rektor: Dag Gulbrandsen mener det er viktig at elevene tør å satse og fullføre sine egne ideer. tillegg til at de får en forsmak på arbeidslivet. Det er viktig å få et avbrekk fra den vanlige skolen, sier han. Utvikling I lang tid har skolen drevet med entreprenørskapsarbeid, men håper på å få enda flere som driver med bedrift. 5
elev - og ungdomsbedrifter i Lillesand Hva er elevbedrift? Grunnlaget for elevbedrifter, er elevenes egne ideer, basert på kunnskap om lokale ressurser. Hensikten med elevbedrift er å gi elevene tro på egne, skapende krefter og evne til å se muligheter rundt seg. Elevbedrift er utviklet med tanke på ungdomsskolen, men det er fullt mulig å tilrettelegge elevbedriftsmetoden for barneskolen. Ved å registrere bedriften på nettsidene, blir bedriften medlem av Ungt Entreprenørskap og registrert i Brønnøysundregisteret. Elevbedrift som metode er basert på elevaktiv læring hvor de samarbeider om å utvikle sin egen bedrift. De reflekterer over hvordan de skal nå sine mål, iverksetter tiltak og vurderer hvordan de lykkes underveis i prosessen. En viktig læring er at hvis det de gjør ikke fører fram, må de gjøre noe annet. TEKST: Gjøran Agerbo «Det er gøy, spennende og lærerikt!» ELEVBEDRIFTER Navn forretningsidè Elever Skole Sjøbua EB Produsere ting til bestillende kunder, mest innen treprodukter. Eks, hummer- og fisketeiner, hagemøbbler og fulgehus osv. Elever fra 7. - 10. klasse Høvåg Skole Matbua EB Lage mat og ha kantine mandag, tirsdag, torsdag og fredag. 4-6 elever Lillesand Ungdomskole minimix EB Selge mat Elever fra 8. klasse Tingsaker Skole Hva er ungdomsbedrift? Målgruppen for programmet er elever ved videregående skoler, og stadig flere elever velger å ha ungdomsbedrift. Det å drive en ungdomsbedrift er en flott erfaring siden man får et innblikk i hvordan det er å drive en bedrift. En av årsakene til at ungdomsbedrift er så bra, er at du lærer å håndtere ekte kunder, ekte produkter og ekte penger. Elevene må også lære seg å markedsføre ungdomsbedriften. De skal få frem produktene eller tjenestene de tilbyr. Et av prinsippene med ungdomsbedrift er det at du skal lære av dine egne feil, og at man skal få erfaring av dette. Elevene skal tørre å prøve seg frem til å skape nye og kreative ideer. I løpet av prosessen kommer elevene til å møte mange utfordringer hvor de må komme opp med løsninger og nye tenkemåter. Ungdomsbedrift er bra, for vi får en liten smakebit på arbeidslivet. Vi får forandring i skolehverdagen, i stedet for tørr og kjedelig skole. Også tjener vi jo penger på det! - Vetle Bjordal (Elev) Det er en positiv og spennende erfaring å få med seg på veien ut i den store verden! TEKST: Tine Ivarsen Jeg synes det er genialt med ungdomsbedrifter! Samarbeidet mellom skole og næringsliv er utrolig viktig. De lærer om viktigheten av de forskjellige posisjonene i arbeidslivet. - Stein Dvergsnes (Lærer) 6
UNGDOMSBEDRIFTER Navn Forretningsidè Elever Skole Hjelpe patruljen ub Ta varierte oppdrag fra befolkningen i Grimstad -området. Andreas Torkilsen, Donna Carolina Smithm, Kim Andre Grinland og Ruben Olsen Lek og lær UB Barnevennlige fotografier av dyr som er lærerike for barn. Alexander Smith Johansen, Katrine Vellesen, Kjetil Andre Solstad og Synnove Greipsland Flakk Uten en tråd ub Strikke og selge votter, ullsokker mm. Daniel Honsel, Elisabeth Grimstad, Heidi Lindeberg og Ludvig Ingeberg Sentrumsvanderne UB Lage et Grimstadspill Lena Moripen, Siv Heidi Haugelund og Stine Jåvold Actisun ub Lage linser med solbeskyttelse. Christian Gillberg og Vetle Michaelsen. matfabrikken UB Lage diverse mat for salg igjennom skolens kantine Michael Christoffer Flatebø, Hanne- Marie Fjellstad, Renathe Stråbø, Kim Tommy Byberg, Vivian Berntsen og Charlotte Knutsen. Ekstra Hjelp ub Innhente og be om diverse oppdrag fra bedrifter og privat personer. Silje Clausen, Anikken Hellenes og Emilie Dahl Lund. Hjelp i farta ub Matlaging, kokketjenester, vaktmestertjenester, frisørtjenester og kosmetikk Tarek Jarrar, Namat Rezai, Anton Baltayev, Naciye Øzturk, Atta Alizadah, Taulant Limani, Naseem Ise, Maasuma Mohammadi, Diddy Andrew CKaba, Vuthdi Kem, Kanitta Poolsawad, Komon Sakun, Wisam Olabi, SomNang Yim og Donya Sadvand. mat til ungdom ub Lage ungdomsretter, og lage kokebok av det. Lars Erik Engemyr, Linn Terese Træland, Lisa M. Kjær, Marita Gjertsen og Renate Andersen Livets søte gleder ub Produsere drops og søtsaker i alle farger og former. Produserer og distruserer selv. Benedikte Streit, Kristian Alexander Langmyr, Line Lorentzen -Lund og Linn Sjølund. Matglede ub Lage pizzaboller og selge gjennom skolens kantine. Daniel Honsel, Elisabet Grimstad, Heidi Lindeberg og Ludvig Ingeberg. Crash ub Designe t-skjorter som kan bli populære hos folk i alderen 10-14 år. Caroline Skuggevik, Stine Wiik og Torjus Hamre. Møglestu`s hjelpekorps ub Drive hjelpearbeid som dekkskift, snømåking og vedhogst osv. Adrian Nielsen, Alexander Kristensen og Thomas Leirfall. Møglestu Multi Media UB Tilby fotografering, grafisk design, laging av websider, digitalisering av bilder og mye mer! Gjøran Agerbo, Dan Andersen, Cecilia Breivold, Vetle Bjordal, Christine Clausen, Marit Holst, Tine Ivarsen, Silje Miranda Jahnsen, Ole Gunnar Stangeland, Pia Julie Johansen, Marianne Karlsen, Hannah Yndesdal og Jarle Gauslaa. 7
Søte Livets gleder Tekst og Foto: Hannah Yndesdal Ved Møglestu videregående skole har en del ungdommer valgt å starte ungdomsbedrift. Line V. L. Lund, Linn Sjølund, Kristian Langmyr og Benedikte Streit Lygre har valgt faget Entreprenørskap og bedrift. De har startet ungdomsbedriften Livets søte gleder UB. Ungdomsbedriften går ut på å lage og selge drops Drops - Vi skal lage drops i alle i smaker, fasonger og farger, sier Benedikte Streit. - De skal lages for hånd med ekte kvalitet. Hvordan de skal lage sukkertøyet er de ikke helt enige om enda, men det finnes mange muligheter. Det blir ikke noe problem, sier Line. - Vi har mange muligheter, og med alle aksjene vi skal selge, får vi nok mange penger til ingredienser. På den måten får vi mange forskjellige smaker på dropsene. Godteriet vil bli solgt på skolen, i byen og kanskje i noen bedrifter. Julegodt - Vi skal ha en salgsbod. Vi skal stå i byen ved juletider og selge, sier Linn. Line føler dette er en koselig julegave å gi. - En liten pose med drops er jo bare helt fantastisk å få. Jeg hadde i hvert fall blitt veldig glad for det. Dropsene vil bli solgt i poser med et innhold på 200 g. Dette vil koste ca 30 kr. Medlemmene i ungdomsbedriften vil ikke si noe om hva slags smaker folk kan forvente enda, men de lover at det skal blir drops med kvalitet! «Det å drive Ungdomsbedrift er gøy. du får gjort noe annerledes, og du lærer mye. Det fins i grunn ikke noe negativt.» Liker bedrift Grunnen til at de valgte å ha ungdomsbedrift er at de vil ha med seg den erfaringen. - Det er et fag hvor vi slipper å sitte stille og høre på hva læreren sier, men vi får være kreative, sier Linn Sjølund. Benedikte Streit valgte også faget fordi hun kanskje vil starte en bedrift når hun blir eldre, og derfor allerede i en tidlig alder kunne få et inntrykk av hvordan det er. Målet med ungdomsbedriften er selvfølgelig å tjene penger, men de føler også at det er en god måte å lære på. - Vi lærer om det å ha bedrift og hvordan arbeidslivet fungerer, sier Line. - Vi lærer også generelle ting som hvordan man skal oppføre seg på et intervju, eller hvordan du skal søke jobb, legger Kristian til. De er enige om at det ser bra ut på cv-en at man har vært med i en ungdomsbedrift. Både Kristian, Line, Linn og Benedikte vil anbefale andre der ute å starte sin egen ungdomsbedrift. - Det er gøy. Du får gjort noe annerledes og du lærer mye, sier Linn. Det fins i grunn ikke noe negativt. 8
En hjelpende hånd Tekst og Foto: Christine Clausen Ekstrahjelp UB er alltid tilgjengelig når en jobb trengs å gjøres. De tre unge jentene har startet sin egen ungdomsbedrift sammen med sin klasse. Dette synes de er kjempe gøy. Elever på salg, service og sikkerhet ved Møglestu videregående skole har startet sin egen ungdomsbedrift, Ekstrahjelp UB. Anikken Hellenes er daglig leder og økonomiansvarlig for ungdomsbedriften, og Silje Clausen er salgssjef. Bare gøy Grunnen til at jentene startet ungdomsbedriften er at de skal tjene penger til klassetur, men også fordi de synes det er en god erfaring å ha med seg videre i livet. - Vi bruker ganske mange timer på skolen, men det er bare gøy, sier Silje Clausen. - Det er litt annerledes enn vanlige fag, så det er bra. Vi synes vi jobber for noe bra og tilbyr en «Har du mulighet til å starte ungdomsbedrift, grip sjangsen!» bra mulighet for dem som trenger litt ekstra hjelp hjemme og på jobb. Anikken Hellenes synes også det er gøy, og sier at de allerede har fått noen oppdrag. Ta muligheten Ekstrahjelp UB har vasket biler, arbeidet i bedrifter og har også holdt foredrag for kommunen om deres ungdomsbedrift. De har allerede tjent litt penger og håper på å skaffe nok til at klassen kan dra på tur sammen. Jentene sier at de er veldig glade for at de har fått denne muligheten til å starte egen bedrift. De synes alle som har muligheten bør gripe den. - Man får jobbet litt annerledes enn vanlig skole så det synes vi er veldig positivt, sier Anikken. Jentene synes de samar- Hjelpsomme: Elevene fra Ekstrahjelp UB hjelper gjerne til i hagen! beider godt innenfor klassemiljøet, og de kommer opp med mange gode og kreative forslag. Det har også vært noen gøye arrangementer som Ungt Entreprenørskap har arrangert. Da har alle som driver med ungdomsbedrifter i Agder vært der og kommet med mange kreative ideer. Dette har vært noen annerledes, men utrolig gøye dager. - Det å drive med ungdomsbedrift er kjempegøy. Vi kan virkelig anbefale det til andre ungdommer, sier Silje Clausen og Anikken Hellenes uten tvil. Kakemomser: Anikken Hellenes og Silje Clausen selger også kaker! 9
Kulturell bedrift Tek s t o g Fo t o: Ha n na h Yn d e s da l o g Christine Clausen Naciye Øzturk og Nasem Ise har sammen med sin klasse på Møglestu skole startet en ungdomsbedrift. Klassen er elever fra mange forskjellige kulturer og har startet bedriften Hjelp i farta UB! Ungdomsbedriften fra Møglestu, Hjelp i farta UB, hjelper vaktmesteren med både rydding og andre oppgaver på skolen. De lager også bursdagskaker til dem som vil ha det, og de lager festmåltider med utenlandsk mat fra deres kulturer. Variert arbeid - Vi har tolk, hvor vi hjelper utenlandske barn i skolene, sånn at de forstår hverandre bedre og kan kommunisere med de andre barna. Dette gjelder helst i barneskoler. Vi klipper hår og har også hårfjerning. Vi har fordelt oppgavene etter hvem som kan de forskjellige tingene best. Jeg har for eksempel laget festmåltid til Sana en gang. «Det at klassen har så mange forskjellige kulturer gjør at folk synes det blir mer spennende» Da laget jeg middag til ca 100 stykker, og det ble veldig vellykket, sier Naciye Øzturk. Blanding av kulturer - Noen andre i klassen er flinke til å klippe hår, så 10 det blir deres oppgave. I denne ungdomsbedriften er vi elever fra mange forskjellige kulturer. Så en av de største grunnene til at vi vil ha bedrift, er for å lære å øve oss mer på det norske språket. Det å kommunisere med andre norske, og ha det sosialt. Vi får også et større innblikk på det norske samfunnet, og det er veldig lærerikt for oss. Tror på bedriften - Vi håper jo på at mange benytter seg av denne bedriften. Vi er jo ikke så veldig erfarne, men vi kan det vi tilbyr, og det er mye billigere hos oss. Vi skal jobbe en del med markedsføringen slik at bedriften blir kjent for mennesker i både Lillesand og Birkeland. Vi skal få laget brosjyrer som vi skal dele ut, og en dag skal vi også lage et lite show hvor vi klipper en person i et friminutt. Da får de andre elevene sett hvordan det blir. Det at klassen har så mange forskjellige kulturer gjør at folk synes det blir mer spennende, tror vi. - Vi gjør det for å få den erfaringen ved å stifte egen bedrift. Det kan hjelpe oss videre i arbeidslivet og i framtiden. Vi har troen på denne ungdomsbedriften, avslutter jentene.
Øker trivsel og motivasjon Tek s t: Cecilia Br e i v o l d Fo t o: Ma r ia n ne Ka r l s e n Det hele startet for elleve år siden. I dag er Ungt Entreprenørskap en helt selvstendig organisasjon og størst på entreprenørskap i utdanning i Norge. Nå satser de ikke bare lenger på ungdomsbedrift, men har programmer for alle utdanningstrinn. - Vi ønsker nå å tydeliggjøre at vi satser like mye på alle utdanningstrinn, fastslår nestleder i Ungt Entreprenørskap Norge Kristin Willoch Haugen. Saster stort Helt fra fjerde klasse kan elevene få kjennskap til Ungt Entreprenørskap gjennom programmet Vårt Lokalsamfunn. Og det er stadig flere som lar entreprenørskap bli en del av skolehverdagen. - I fjor var det 2000 som hadde elevbedrift, og like mange som hadde ungdomsbedrift, sier Haugen. - Også var det 200 studentbedrifter, men alle tallene øker, legger Kaja Ruud til. Hun er økonomiansvarlig i Ungt Entreprenørskap Norge. Positiv opplevelse Ungt Entreprenørskap jobber hardt for å «UE inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier» finne ut hvordan de forskjellige programmene har innflytelse på elevene. I samarbeid med Østlandsforskning utreder de hva som fungerer bra og hva som kan gjøres enda bedre. - Elevene svarer på hvordan de har opplevd det å jobbe med entreprenørskap og hva som de har lært og fått ut av prosessen, forteller Kristin W. Haugen. - Og det er veldig positivt det elevene har å si. Det kommer tydelig fram at de lærer mye om samarbeid, og at de faktisk må bruke nett- ver- ket de har rundt seg, sier Kaja Ruud. - Mange blir klar over at de har et nettverk rundt seg, selv om de ikke tenker over til det til vanlig. Elevene finner ut hvem de skal ta kontakt med til hvilke sammenhenger for å finne den beste løsningen, legger Haugen til. Økt trivsel Økt trivsel, større motivasjon og økt selvtillit er andre punkter som kommer tydelig fram av undersøkelsene som er blitt gjort. - Det ser ut til å ha veldig bra innflytelse på elevene. De trives bedre på skolen og sier at det er gøyere på skolen. Dette viser at det er viktig å tenke mer på å få en UE-Norge: Kaja Ruud (t.v.) og Kristin Willoch Haugen jobber til daglig med entreprenørskap i skolen. De mener dette øker trivselen og motivasjonen til elevene. annerledes skole, altså mer pratisk arbeid, sier Kristin W. Haugen. Ungt Entreprenørskap legger stor vekt på å få markedsført seg selv. De ønsker å få opp aktiviteten enda mer, men for å få til det er de avhengige av lærere og mentorer fra næringslivet. Målet er å få med 200 000 elever inne 2010. Lære av egne feil - Vi trenger folk som fronter dette. Det er både lærere og næringslivet. De som jobber rundt elevene må være oppdatere og interesserte i det de skal jobbe med. Hvis ikke blir det ikke like bra opplegg for elevene, sier W. Haugen. For at alle i landet skal ha like muligheter, ønsker Ungt Entreprenørskap å bli en stor og viktig samfunnssengatør. De er allerede størst på entreprenørskap. - Det som er viktig å tenke på, er hvor mye elevene kan få ut av dette. Vi bygger opp om uttrykket learnig by doing. Det er lov til å feile, for man lærer av de feilene man gjør. Elevene lærer å tørre og å ha tro på seg selv. De blir mer bevisste, både på det de gjør, men de tenker også mer over hva de trives med. Slik kan de finne ut hvilken retning de vil ta videre i livet. Det handler om å se muligheter, avslutter nestleder i Ungt Entreprenørskap Norge Kristin Willoch Haugen. 11
slik satses det p VÅRT LOKALSAMFUNN Tek s t: Cecilia Br e i v o l d Fo t o: Ma r ia n ne Ka r l s e n For å skape ny arbeidskraft og nye gründere, har Ungt Entreprenørskap flere programmer i skolen som gjør elevene klare for arbeidslivet. Helt fra barneskolen skal elevene lære å takle nye utfordringer Vårt Lokalsamfunn tar elevene med på en oppdagelsesferd på samspillet mellom mennesker, næringsliv og offentlige tjenester i lokalsamfunnet. Rammen er et lokalsamfunn hvor alle er aktive medspillere. Her lærer elevene hvordan lokalt næringsliv og offentlig virksomhet påvirker deres hverdag. De lærer også hvordan de selv kan bidra med positive forandringer i eget lokalmiljø. Programmet synliggjør at det handler om prioriteringer og at alle kan være med å påvirke. Programmet baserer seg på elevaktivitet gjennom diskusjon, refleksjon, samarbeid og problemløsing. Ut av dette får elevene bevissthet om lokal identitet, kunnskap om næringsvirksomhet og forståelse for enkel samfunnsøkonomi og demokratiske prosesser. Målgruppa er 4.-5. trinn. SIKKSAKK EUROPA SikkSakk Europa gir elevene en spennende introduksjon til land og ressurser i Europa. Elevene får bedre forståelse for hvordan vi i et samfunn gjør bruk av ressurser og hvordan vårt eget forbruk påvirker samfunnet rundt oss. Gjennom aktiviteter erfarer elevene at land i Europa er gjensidig avhengig av hverandre, ikke minst når det gjelder økonomi og næring. Elevene jobber i økter, der de jobber med forskjellige temaer. De ser blant annet nærmere på region og ressurs, forbruk, natur og miljø, påvirkning landene imellom og viktige ressurser i Norge. I tillegg lærer elevene å se sammenhenger mellom alt dette. Målgruppa er 5.-7. trinn. SMART SMART inspirer elevene til utfoldelse, handling og samarbeid. SMART stimulerer til elevens nysgjerrighet, gjennom kreativitet og lysten til å oppdage nye ting. Elevene skal lære seg å løse problemer på bakgrunn av egne erfaringer, interesser og kunnskaper. Programmet baserer seg på elevaktiv læring, der elevene bruker sine egne ideer til å løse problemer og finne mulige løsninger. Dette stimulerer elevene til å bruke kreative prosesser, ha forskningstrang, utvikle ideer og se verdien av prøving og feiling. Målgruppa er 5.-7. trinn. GRÜNDERCAMP FOR UNGDOMSSKOLEN Gründercamp er en treningsleir i kreativitet og nyskaping. Elevene får et oppdrag som de innen et visst tidsrom skal presentere en løsning på. Det kan være både privat eller offentlig virksomhet som er oppdragsgiver, men uansett er oppdraget reelt. Her er samarbeid mellom lokalt næringsliv sentralt. Gründercamp gir trening i å jobbe kreativt, samarbeide med andre, organisering og arbeidsfordeling. I tillegg lærer elevene mye om bevissthet rundt det å innhente informasjon og ulike presentasjonsteknikker. Elevene jobber i grupper og skal presentere sine løsninger for en jury. På slutten av dagen er det en jury som kårer vinneren. Målgruppa er 8.-10. trinn. 12
å de unge! ØKONOMI OG KARRIEREVALG Økonomi og karrierevalg lar elevene reflektere over hva de vil med livet sitt, gjennom å bevisstgjøre dem på egne interesser, ferdigheter og verdier. De får vite hvordan dette påvirker framtidige valgmuligheter, og det koples mot mulige utdannings- og yrkesvalg. Hensikten med dette programmet, er at elevene skal ha bedre forutsetninger for å ta riktige beslutninger - både med hensyn til jobb, fritid og økonomi. Også dette programmet baserer seg på elevaktiv læring. Elevene blir utfordret med oppgaver og må diskutere og reflektere over dette. De lærer om refleksjon og selvinnsikt, bevissthet om beslutninger, innsikt i økonomi og kunnskap om rettigheter. Målgruppa er 8.-10. trinn. gründercamp FOR VIDEREGÅENDE SKOLE Likt med Gründercamp for ungdomsskolen, er dette også en treningsleir i kreativitet og nyskaping. Elevene får et oppdrag som de innen et visst tidsrom skal presentere en løsning på. Det kan være både privat eller offentlig virksomhet som er oppdragsgiver, men uansett er oppdraget de får reelt. Her er samarbeid mellom lokalt næringsliv sentralt. Gründercamp gir trening i å jobbe kreativt, samarbeide med andre, organisering og arbeidsfordeling. I tillegg lærer elevene mye om bevissthet rundt det å innhente informasjon og ulike presentasjonsteknikker. Elevene jobber i grupper og skal presentere sine løsninger for en jury. På slutten av dagen er det en jury som kårer vinneren. På videregående arrangeres det også en nasjonal Gründercamp. Vinneren derfra går videre til Europamesterskapet. Målgruppa er 11.-13.trinn. fra utdanning til jobb Fra utdanning til jobb er praktisk rettet. Det er beregnet på alle elever i videregående skole, både på yrkesfaglig og studieforberedende linje. Målet med programmet er å få elevene bedre rustet til å søke lærlingplass, deltidsjobb, sommerjobb og fulltidsjobb. Elevene får bedre selvinnsikt i egne styrker og potensialer. Programmet er også innom fire hovedtemaer. Arbeidsmarket: elevene lærer hvordan de skal finne frem til aktuelle jobber, og de får en innføring i hvordan arbeidsmarkedet fungerer. Selvinnsikt og kompetansekartlegging: for å gjøre seg selv mer bevisste på hva de kan tilby i jobbmarkedet, kartlegger elevene egne styrker, interesser, ferdigheter, evner og verdier. Søknad og CV: elevene lærer hva som skiller en god og en dårlig CV og får praktiske tips om hva som skal være med i en søknad og CV. Intervju: her får elevene tips og råd for hvordan de på best mulig måte kan forberede seg til et intervju. Alt fra hvordan de bør kle seg, til hvilke spørsmål de kan få. Programmet stimulerer til bevissthet rundt egne interesser, ferdigheter og evner. Elevene får økt selvinnsikt, evne til å kommunisere og kjennskap til arbeidsmarkedet. Målgruppa er 11.-13. trinn. ENTERPRISE WITHOUT BORDERS Enterprise without borders (EwB) er et program for elever på videregående skole som driver en ungdomsbedrift. Ungdomsbedrifter får muligheter for å skaffe seg kontakt med andre ungdomsbedrifter i Europa. Dette er med tanke på import og/eller eksport av produkter. Det er opprettet en nettside der ungdomsbedriftene registrerer seg og legger ut informasjon om seg selv og hva de tilbyr. Sentralt i programmet står samarbeid med internasjonale aktører. For at elevene skal lære best mulig, bygger programmet på prinsippet learning by doing. I løpet av programmet får elevene en bedre evne til å kommunisere, bygge et nettverk, trening i problemløsing og en bedre språkforståelse. Målgruppa er 11.-13. trinn. 13
Tror på ungdommene Samarbeid Bjørn Egil forteller videre at grunnen til at Ungt Entreprenørskap valgte å satse på Lillesand, var at den var en kommunen på Sørlandet som var god på entreprenørskap i utdanningssammenheng. Lillesand kommune mottok i år «Entreprenørskaps-prisen» på Agder, fra Kommunenes sentralforbund. - Ordføreren, lærere og mange fra næringslivet var også veldige positive til dette. De var villige til å støtte økonomisk,delta på kurs og stille opp på bedriftsbesøk. - Det er viktig at det er mange som er villige å gå inn i prosjektet. Hvis ikke, kan vi aldri klare å nå de målsettingene vi har satt oss, sier Hansen. forskjellige arbeidsplasser her i Lillesand. De starter egen virksomhet og blir godt kjent med hvordan det er. Vi ønsker at de skal få kunnskap om ulike utdannings-veier og forskjellige bransjer, sier Bjørn Egil Hansen. Konkurranser Ungt Entreprenørskap gjennomfører også en del konkurranser og holder kurs for elever og lærere. - Vi er en del «Vi utvikler dere, og dere utvikler byen» av en europeisk organisasjon. Det gjennomføres mange flotte arrangementer, blant annet fylkesmesterskap, Norgesmesterskap og Europamesterskap i UB (Ungdomsbedrift). Fornøyd Det som Bjørn Egil finner mest interessant med jobben sin, er å se at elever lærer om arbeidslivet og næringslivet på en praktisk måte. I tillegg observerer han også stolte elever som når sine mål. Vi skjønner fort at Bjørn Egil er opptatt av jobben sin. Det er ingen tvil om at Ungt Entreprenørskap har valgt riktig mann til å være seniorrådgiver i Agder. - Jeg gleder meg til å følge med på hvordan dette prosjektet kommer til å utvikle seg, avslutter Bjørn Egil Hansen. Prosjektleder: Bjørn Egil Hansen er både prosjektleder i Lillesand og seniorrådgiver i Ungt Entreprenørskap Agder. Han gleder seg til å se hvordan Lillesand skal bli en entreprenørskapskommune. Tek s t o g Fo t o: Ha n na h Yn d e s da l o g Christine Clausen Bjørn Egil Hansen jobber som seniorrådgiver i Ungt Entreprenørskap i Agder. Han føler selv han er en igangsetter og passer på at alle mål blir nådd. Ungt entreprenørskap, også kalt UE, er en organisasjon som jobber med å få skoler og næringslivet til å samarbeide. Et av målene er å få unge mennesker til å glede seg til å begynne å jobbe. Langsiktig - Vi har mange mål med prosjektet. Vi vil at ungdom som går ut av Lillesandsskolen skal vite mye om næringslivet og arbeidslivet i Lillesand. Det er viktig at ungdommer blir informert om at det finnes interessante jobber her, og at det å starte egen bedrift også kan være givende. Vi vil selvfølgelig at unge mennesker skal komme tilbake til Lillesand og bosette seg her senere, sier Bjørn Egil Hansen. Lærerikt Videre forteller han at ungdommer lærer mye av å starte sin egen ungdomsbedrift. - De lærer bedriftsetablering, finne gode forretningsidéer, omforme forretningsideen til et virkelig produkt, eller en virkelig tjeneste og de lærer markedsføring. Dessuten lærer de å avvikle bedriften, forteller Bjørn Egil. - Det jeg mener er viktig med bedrift i skolen, er at elevene lærer teori på en praktisk måte. Når man driver sin egen ungdomsbedrift, ser man hele tiden resultater og en god idè, kan faktisk gi brukbar fortjeneste og et stort læringsutbytte, sier Hansen. Kjennskap til Lillesand - Det vi har lyst til å oppnå, er jo at elever skal få bedre kjennskap til 14
entreprenørskap er uvurderlig Tek s t: Cecilia Br e i v o l d Fo t o: Ma r ia n ne Ka r l s e n Janne Sjelmo Nordås, statssekretær i kommunal og regionaldepartementet og kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppas høyre hånd, mener Ungt Entreprenørskap og bedrift i skolen er et av de viktigste satsningsområdene i skolen. - Ja, det er klart bedrifter i skolen er en viktig sak. Man får mange nytte erfaringer med seg videre, og dette kan være med på å skape nye og spennende arbeidsplasser i fremtiden, sier Janne Sjelmo Nordås. Øker støtten Dette året har det blitt satt av åtte millioner til Ungt Entreprenørskap. Det er en økning på to millioner kroner fra fjoråret. - Vi velger å øke støtten fordi vi har tro på det arbeidet som Ungt Entreprenørskap legger ned. Vi ønsker at enda flere skal få muligheten til å ha entreprenørskap i skolen. Det er helt uvurderlig, fortsetter Sjelmo Nordås. Departementet prøver å fordele støtten så likt som mulig på landsbasis, for det skal ikke ha noe å si hvilket tilbud man får på grunn av hvor man bor. Mentorordning - Det er viktig å få interessen i landet opp, og da er det viktig at alle har like stor mulighet til å starte med entreprenørskap i skolen, forklarer Janne Sjelmo Nordås i kommunal- og regionaldepartementet. For å finne ut hvordan dette arbeidet har innflytelse og effekt på elevene, vil departementet i samarbeid med Innovasjon Norge, diskutere og evaluere hvordan det har gått. Om tre år skal de finne ut hvordan den såkalte mentorordningen har fungert. Mentorordningen går ut på at en mentor fra næringslivet vil sette av tid til å se på hvordan bedriftene jobber. Dermed får elevene tilbakemeldinger fra en som kan faget til fingerspissene. - I tillegg kan dette øke ferdighetene til elevene, og de vil da ha enda større utbytte av å drive sin egen bedrift. Forhåpentligvis vil dette føre til nye, spennende bedrifter og et bedre arbeidsmiljø, tilføyer Sjelmo Nordås. Balanse i skolen Et av de viktige momentene som Janne Sjelmo Nordås legger vekt på, er å balansere mellom teoretisk og praktisk arbeid i skolen. Hun mener dette er en vinn-vinn situasjon. - Det er veldig lurt å kunne ha en balanse mellom teori og praksis og koble disse to sammen. Dette vil gi flere muligheter i skolen, og skape større trivsel. Elevene som har bedrift får et tettere bånd, og det de tilbyr vil også kunne skape en bedre trivsel blant lokalsamfunnet. Jeg håper dette på sikt vil føre til at færre dropper ut av skolen, sier Sjelmo Nordås. Hun legger videre til at flere forhåpentligvis vil se nødvendigheten av høy utdanning. Tenne en gnist Janne vil at det skal satses like mye på alle bransjer, men legger til at det kan trenges å bli lagt litt ekstra vekt på bransjer som tiltrekker seg En bedre skole: Janne Sjelmo Nordås tror det vil bli en bedre skolehverdag hvis det balanseres mer mellom teoretisk og praktisk skole. ungdom, og spesielt unge jenter. - For eksempel kultur og næring eller design. Men det er rom for mye forskjellig, sier Janne Sjelmo Nordås. For å få flest mulig folk til å vite om bedrift i skolen og Ungt Entreprenørskap, er det viktig at det markedsføres på best mulig måte. Det arrangeres mange konkurranser i landet, og det markedsføres også gjennom fylkespartiene. - Hvis ryktet om dette blir spredd, vil enda flere vite om mulighetene dette gir, sier Janne Sjelmo Nordås. - Og derfor er det viktig at alle har like muligheter til å starte bedrift. Dette vil gagne alle, uansett hvor i landet det er. Det er viktig for Norge på sikt, og det er lønnsomt for elevene. Dette kan tenne en gnist, avslutter Janne Sjelmo Nordås. 15
Lærte masse: Pia Julie Johansen sammen med direktør i datatilsynet Georg Apenes. - Jeg lærte masse den dagen, og det var veldig inspirerende, sier en fornøyd Pia Julie Johansen. FOTO: Ungt Entreprenørskap EN GRÜNDER I MAGEN Tek s t: Cecilia Breivold For å inspirere og lære, ble over 30 ungdommer samlet i Oslo til Leder for en dag. De skygget toppene i norsk næringsliv og fikk en opplevelse for livet. av over 30 ungdommer som fikk sjansen til å følge Norges toppledere. Da ungdommene møttes på kvelden, fikk de vite hvem de skulle følge neste dag. Mulighetene var mange; blant annet Frps Siv Jensen og Fabian Stang var noen av dem ungdommene fikk følge. Pia Julie Johansen fulgte Georg Apenes. Han er tidligere Høyrepolitiker og journalist. I dag er han direktør i datatilsynet. Datatilsynet - En leder har ansvar for alt. Han må ha kontroll og overblikk, sier Pia Julie. Ettersom hun fulgte direktøren i datatilsynet, lærte hun mye om personvern. - De jobber mye for å rette seg mot ungdom. Det er mange som legger ut bilder og lignende på internett, uten å tenke over konsekvensene, sier Pia. I den anledning har de også startet kampanjen DU BESTEMMER! Dette handler om databruk og personvern. De vil at ungdom skal bli bedre til å tenke over hva de gjør på nettet. For alt de gjør på nettet etterlater spor. - Jeg lærte hvordan personopplysninger blir behandlet. I tillegg fikk jeg vite mer om hva man skal, eller ikke skal, gjøre, sier Johansen. Inspirasjon Ungdommene knyttet også kontakter med hverandre. - Det var gøy å kunne treffe andre ungdommer. Vi utvekslet ideer og snakket sammen. De spiste blant annet middag sammen. Der var det god tid til å bli kjent med hverandre og diskutere framtidige planer. - Hvis jeg skal starte en egen bedrift i fremtiden, kan dette være greie kontakter å ha. Vi er jo alle gründere, legger Johansen til. Hun var veldig fornøyd med opplegget. - Dette kan virkelig anbefales. Jeg lærte masse og fikk mye inspirasjon. Det var kjempegøy og gav mersmak videre, avslutter Pia Julie Johansen. - Å skygge Georg Apenes var en veldig lærerik opplevelse. Jeg fikk et innblikk i norsk næringsliv, sier Pia Julie Johansen. Gründere I et ledd for å skape nye gründere, arrangerer Ungt Entreprenørskap programmet Leder for en dag. Pia Julie Johansen var en 16
En ekte FOTO: Mette Møller gründer Skiproblem Slepet har ved flere anledninger blitt avbildet, og det var ikke lenge før ideen rakk hjem til mange familier i Lillesand som sliter med samme ski problem. Selv om de utviklet ideen sammen, gir Vinje mesteparten av rosen til sin mann, som har vært forsker på idrettshøyskole i 35 år. Hans fagfelt er idrett og bevegelseslære/biomekanikk, med hovedfag i langrenn. Tek s t: Ma ri t Ho l s t Kirstin Vinje er virkelig en ekte gründer. Hun er et levende bevis på at man kan gjøre små ideer til store forretningsplaner, og at barn er en stor hjelp! Slepet Kirstin Vinje og hennes mann, Per Tveit, har i mange år tatt i bruk et slep til barna når de er på skitur sammen. De ble lei av å dra barna etter seg når de skulle hjem fra turen da barna var trette. Dermed fant de ut en genial måte å få alle glade på, nemlig ved å montere et slep etter skiene sine som er fastsatt i barna sine ski. Dermed gikk skituren veldig mye lettere. senere ville gjøre noe større ut av det, nemlig å starte en familiebedrift. Vinje kan ikke få sagt hvor viktig det er å ta patent på noe man finner på. Altså må man se om noe allerede er funnet opp, om de kan ha retten til produktet de har funnet på. - Det er viktig å huske på når man har en forretnings ide og skal holde den hemmelig til man har fått sendt inn søknad. Hvis vi ikke hadde gjort det, hadde vi ikke kommet så langt som vi har i dag, sier Kirstin Vinje. «Alt er mulig med ideer!» Startkapital Da de begynte å utvikle familiebedriften, fikk de mye støtte fra Innovasjon Norge, og de anbefaler at andre ferske gründere tar kontakt med denne organisasjonen. - Det er viktig å få støtte. Man kommer langt med en startkapital, sier Vinje entusiastisk. Barnas sikkerhet - Barnas sikkerhet er viktig, og slepet er veldig trygt så lenge man holder seg innen vektklassen. Barna får også en følelse av at de kjører selv. Jeg vet de synes er gøy. Alt er mulig Vinje synes det er kjempebra med ungdomsbedrifter og synes det er bra at ungdommer blir engasjert og starter tidlig med bedriftsutvikling. Hun støtter ungdomsbedrifter fullt ut og ønsker alle unge gründere lykke til. Viktig med patent Men det de ikke visste da de fant det opp for eget bruk, var at de faktisk 17
satser 1.,- Tek s t: Marianne Karlsen Lillesand er en by som Ungt Entreprenørskap vil satse mye på. Prosjektet UE har startet, er det mange som vil støtte. Blant dem er Lillesand Sparebank. Prosjektet går ut på at barn og ungdom får prøve seg i næringslivet ved å starte egne bedrifter. Videregående elever starter UB, ungdomsbedrifter, og ungdomskoleelever starter elevbedrifter. Støtte Lillesands Sparebank er en av mange bedrifter som er med å støtte prosjektet. - I første rekke vil vi hjelpe med pengestøtte, sier Johan Chr. Gunnufsen fra Lillesands Sparebank. De gir 50 000 kroner i året, 100 000 kroner ettersom prosjektet skal vare i to år. Han mener at dette er et viktig satsningsområde, og at ungdom har mye å lære av prosjektet. - Vi støtter dette prosjektet fordi det er et positivt tiltak. Det gir ungdommen «Vi støtter dette prosjektet fordi det er et positivt tiltak» erfaringer og flere muligheter i næringslivet. De får starte sin egen bedrift, og det er jo en bra erfaring. I tillegg lærer elevene å behandle penger, og på sikt kan de bli kunder hos oss. Her får de en konto, og vi kan se hvordan ung- dom- mene bruker penger, sier Johan Chr. Gunnufsen. Advarer - I andre rekke vil vi være en samtalepartner. Vi kan hjelpe bedriftene i det økonomiske arbeidet, med råd og forslag, sier Gunnufsen. Han advarer ungdom mot å gå i fella ved en nyoppstartet bedrift. - En av de vanligste feilene er å tro at man har mer penger enn man i virkeligheten har. Derfor er det viktig å sette opp et budsjett, for å vite hvor mye penger man kan regne med å få inn, og dermed hvor mye man kan bruke i bedriften. 18
Takk til våre samarbeidspartnere! Foto: Stein Dvergsnes lillesand håndverker- og industriforening lillesand næringsforum Lillesand Kommune møglestu vgs 19
tenker langsiktig Tek s t o g Fo t o: Silje Jahnsen Post- og teletilsynet trenger flere flittige ansatte som ser etter en utfordrende arbeidsplass. Det er dem du kan ringe om du har forstyrrelser på radiosamband, teleutstyr, fjernsyn eller radio. UE prosjekt Vanja Grut-Johnsen, kommunikasjonsrådgiver på bygget, møtte oss med et smil og begynte med å fortelle om hvorfor Postog teletilsynet er med på å støtte Ungt Entreprenørskaps prosjektet som foregår her i Lillesand. Trenger flere folk - Post- og teletilsynet er jo en stor arbeidsplass her i Lillesand, og vi trenger stadig vekk nye folk. Vi regner ikke med å flytte tilbake til Oslo med det første. Så vi synes det er viktig å fortelle barn og ungdom i Lillesand at her fins det mye å lære og mange slags forskjellige jobber og erfaringer å få. Vi synes det er en viktig faktor i forhold til det å få folk til å jobbe hos oss etter hvert. Inspirere ungdom - Vi har mange yrkesgrupper i PT, så hvis vi kan inspirere ungdom til å få lyst til å studere noen av de fagene vi trenger her, håper vi det hjelper litt, sier Vanja oppmuntrende mot ungdom i håp om å hjelpe til med prosjektet. PT er i begynnelsen av dette prosjektet og føler de kommer til å bidra mest til våren når de kommer til å ta imot ungdomsskoleelever for å lære dem om PT, og om hvem som jobber der og hvilken utdanning man trenger for å jobbe der. På lang sikt - Vi håper på lang sikt at folk som reiser ut for å studere, flytter tilbake til Lillesand og får lyst til å jobbe for oss. Nå når vi har flytta til Sørlandet, ser vi at det var mange som jobbet her før, men som sluttet fordi de hadde familie, og det ville bli vanskelig å flytte dem til Lillesand. De som da har søkte jobb hos oss, er gjerne fra Sørlandet. De har lyst til å flytte hjem igjen, kanskje de har studert ute og har fått lyst til å bo her når de får barn og familie. Så det å fortelle folk at her er det faktisk en alternativ arbeidsplass i fremtiden, synes vi er veldig viktig, og vi håper at det får en god uttelling for oss i fremtiden. Kompetansemål Med dette oppfordres de unge som har kompetanse innen økonomi, jus, samfunnsfag og ingeniørfag til å få lyst til å jobbe i PT. Arbeidsoppgavene innebærer spennende utfordringer innen post- og telesektoren. Post- og teletilsynet: Kommunikasjonsrådgiver Vanja Grut-Johnsen. 20
trivsel er viktig Tekst og Foto: Vetle Bjordal Jan-Ludvig Levinsen er avdelingsleder ved Møglestu videregående skole og ansvarlig for ungdomsbedrifter ved skolen. Han er også med i styret og arbeidsutvalget i Lillesandsprosjektet. - Ungt Entreprenørskap er noe jeg virkelig brenner for. Det er et viktig verktøy for meg som lærer for å nå frem til elevene. Jeg tror at ved å gjøre ting, så lærer elevene bedre i teorien, sier Jan- Ludvig Levinsen. En annen fordel er at elevene får en gevinst i forhold til det de gjør og har en gulrot som får dem til å gjøre mer enn hvis det hadde vært vanlig skole. - Vi er avhengige av at det i fremtiden er unge mennesker som tør å satse, og som kan lage sin egen arbeidsplass, fortsetter Jan-Ludvig. Men en ting er det viktigste for ham. - For meg er imidlertid det viktigste ved dette opplegget at elevene trives med det de gjør, og at den fagkunnskapen de tross alt skal lære blir sittende. At elevene sitter igjen med en god mestringsopplevelse, er viktig for meg. Ungt Entreprenørskap Agder Hovedkontor: Fylkeshuset Serviceboks 513 N-4605 Kristiansand Telefon: 38 17 68 13/901 35 886 Bjørn Egil Hansen: beha@fmva.no Jan Ole Rypestøl: jor@ue-agder.no Solveig K. Gonsholt: skg@fmaa.no Gladys Vimme: gvi@fmva.no www.ue.no Prosjekt: Ungt Entreprenørskap i Lillesand Strandgata 11 Postboks 23 N-4791 Lillesand Telefon: 37 26 15 00/ 901 35 886 Bjørn Egil Hansen: beha@fmva.no www.ue.no Ungt Entreprenørskap Hva er egentlig UE? Ungt Entreprenørskap er en fri og uavhengig medlemsorganisasjon, etablert i 1997. Foreningens formål er å fremme entreprenørskap og kreativitet blant unge mennesker. Måten de vil gjøre dette er ved å hjelpe elever til å drive bedrift gjennom konsepter som elevbedrift, ungdomsbedrift, og studentbedrift. Det finnes lokalforeninger i alle fylker. Lokalforeningene har eget styre som er sammensatt av lokale næringslivsledere, skoleledere og ledere fra offentlig sektor. I 2003 ble Ungt Entreprenørskap Alumni etablert. Dette er en organisasjon som skal samle de som har drevet ungdoms- eller studentbedrift tidligere. UE Alumni er opprettet for å opprettholde og ikke minst utvide det fantastiske nettverket året med ungdoms- eller studentbedrift har gitt, både nasjonalt og internasjonalt. (Kilder: UE.no) 21