Cruise Shipping Miami 2015

Cruise Shipping Miami 2015 Notater fra deltakelsen på konferansen Publisert: Mai 2015 Skrevet av: Einar Lier Madsen Jarle Løvland Arbeidsnotat nr.: 1006/2015 ISSN-NR: 0804-1873 Prosjektnr: 1491

ARBEIDSNOTAT ARBEIDSNOTAT NR: ISSN-NR: PROSJEKTNUMMER: ANTALL SIDER: 1006/2015 0804-1873 1491 78 FORFATTER(E): Einar Lier Madsen, Jarle Løvland 50,- SALGSPRIS NOK: Cruise Shipping Miami 2015 Notater fra deltakelsen på konferansen Nordlandsforskning AS Tlf: +47 75 41 18 10 Postboks 1490 nf@nforsk.no N-8049 Bodø www.nordlandsforskning.no Norge Bankkonto 4500 55 98811 Besøk: Universitetsalleen 11 Foretaksregisteret NO/VAT nr 989 714 309 MVA

INNHOLD FORORD... 2 SAMMENDRAG... 3 1 OM CRUISEKONFERANSEN... 7 1.1 INNLEDNING... 7 1.2 KONFERANSEOVERSIKT... 7 1.2.1 Hovedoversikt... 8 1.2.2 Foredragsprogrammet... 9 1.3 DELTAKERLAND OG UTSTILLERE... 11 1.3.1 Utstillernes hjemland... 11 1.3.2 Norske utstillere... 12 1.3.3 Type utstillere... 12 2 FOREDRAGSNOTATER FRA KONFERANSEN... 13 2.1 WORLD CRUISE TOURISM SUMMIT... 13 2.1.1 Port Infrastructure Development in the Emerging Markets... 13 2.1.2 Matching the Shore Experience to the Aspirations of the New Consumer... 15 2.2 OPENING SESSION: THE STATE OF THE GLOBAL CRUISE INDUSTRY... 19 2.3 THE GEOGRAPHY OF CRUISE TOURISM... 21 2.3.1 The State of the Cruise Industry: Europe... 21 2.4 CRUISE PRODUCT DEVELOPMENT... 23 2.4.1 Trends and Challenges in Marketing, Sales and Distribution... 23 2.4.2 Get Connected - How Leaps in Broadband Connectivity May Transform Cruising... 25 2.5 MARKET SEGMENTS... 28 2.5.1 Specialty Cruising Opportunities and Challenges in the Expedition, Coastal, Inland and River cruise sectors... 28 2.5.2 Itineraries & Shorex Thinking Outside the Box... 29 2.6 SAFETY & SHIP OPERATIONS... 34 2.6.1 Energy Efficiency Onboard and Ashore... 34 2.7 INNOVASJON NORGES CRUISEUNDERSØKELSE... 39 3 ERFARINGER OG REFLEKSJONER ETTER KONFERANSEN... 44 3.1 NOEN REFLEKSJONER OM CRUISENÆRINGA... 44 3.2 ERFARINGER FRA DELTAKELSE PÅ MESSE OG STAND... 44 3.2.1 Om messeområdet og Cruise Norway standen... 45 3.2.2 Noe ideer til videreutvikling av stand/materiell... 45 3.2.3 Nettverksutbytte og Egen konferanseforberedelse... 46 3.3 ERFARINGER FRA DELTAKELSE PÅ KONFERANSEFOREDRAGENE... 47 AKTUELLE REFERANSER LENKER... 50 VEDLEGG... 51 CRUISE SHIPPING MIAMI 2015 CONFERENCE PROGRAM... 51 CRUISE SHIPPING MIAMI CRUISE TRENDS THEATER... 56 UTSTILLERKATEGORIER MED UNDERGRUPPER... 57 UTSTILLEROVERSIKT (ALFABETISK)... 58 PLANSJER FRA CRUISEPRESENTASJONEN FRA INNOVASJON NORGE V/TORE JOHAN PEDERSEN... 62 PRESSEKLIPP... 64 1

FORORD Dette notatet er skrevet på bakgrunn av forfatternes deltakelse på Cruise Shipping Miami 2015 som er verdens største cruisemesse for næringa. I notatet gjennomgår vi programmet for konferansen og presenterer notater fra de foredragssesjonene vi deltok på. Avslutningsvis drøfter vi noen erfaringer fra deltakelsen - både egne erfaringer fra foredragsdelen og noen andre deltakeres erfaringer fra messedelen. Vi håper vi på denne måten har klart å få fram informasjon og kunnskap som også andre med interesse for denne delen av turistnæringa kan ha nytte av. Vår deltakelse og utarbeidelsen av dette notatet inngår som en del av arbeidet med prosjektet Verdiskaping fra cruiseturismen for sjø- og landbaserte reiselivsbedrifter i nordområdene. Formålet med prosjektet er å utvikle kunnskap om hvordan cruiseturismen i nordområdene kan bidra til mer varig regional og nasjonal verdiskaping gjennom bedre organisering og attraksjonsutvikling av det sjø- og landbasert underleverandørsystemet. Prosjektet er et av 11 delprosjekter i fase 2 i det store forskningsprogrammet Opplevelser i Nord (www.opplevelserinord.no) og inngår i Norges forskningsråds program Forskningsløft nord (2009-2017) (http://www.forskningsradet.no/prognett-nordsatsing/-forside/- 1228296261486.) Forfatterne Bodø, mai 2015 2

SAMMENDRAG Om konferansen Cruise Shipping Miami har i over 30 år vært den ledende internasjonale utstillingen og konferansen for aktørene i verdens cruiseindustri. Til sammen samler arrangementet ca. 10 000 personer hvert år. Konferansen bestod av to deler, en foredragsdel som gikk over fire dager og en messedel som varte i tre dager. Det ble avholdt 20 forskjellige foredragssesjoner med fire forskjellige hovedtema: cruiseturismegeografien, sikkerhet og skipsoperasjoner, markeder og cruiseproduktutvikling. I tillegg var det innledningsvis sesjoner om trender og status for næringa. Messedelen hadde 804 utstillere fra 85 forskjellige land. Landet med desidert flest deltakere var ikke overaskende USA med 245 utstiller eller nesten 1/3 av utstillerne (30,5 %). Nest flest utstillere var det fra Spania (77 utstillere/9,6 %) og tredje flest fra Italia og Storbritannia (48/6 %). Norge er femte største utstillerland med 39 utstillere (4,9 %). Blant de norske utstillerne var det 21 havner/destinasjoner, 4 cruiseagenter, 2 cruisenettverk og 12 leverandører av forskjellig utstyr/løsninger til cruisenæringa. Nedenfor har vi oppsummert i stikkordsform hovedinntrykket fra deltakelsen slik den ble opplevd gjennom deltakelse på foredragene og besøk på messa. Først beskrives cruisenæringa generelt. Deretter tar vi for oss noen poeng knyttet til valg av seilingsruter og shorextilbud (opplevelsestilbud på land). Tilslutt ser vi på hva som kan øke utbytte av deltakelsen. Om cruisenæringa En regner at det vil være omtrent 23 millioner passasjerer i 2015. Tallet kan synes høyt, men sammenlignet med andre turistopplevelser/destinasjoner som for eksempel Disney World ol. med 60-80 millioner besøkende i året, ble det hevdet at cruise har et stort potensial. Det er liten tvil om at det ligger an til en stor økning i cruise fram mot 2020 da i alt 55 nybygg er under planlegging. 22 av disse er elvecruisere hvor størrelsen er betydelig mindre enn for sjøflåten, men med 33 nye havgående fartøy og at ikke særlig mange båter går ut av drift, blir det en betydelig kapasitetsøkning. Ellers kjennetegnes næringa av følgende: En stor og global næring som domineres av 3-4 stor rederier Representerer en (viktig) del av turiststrømmen til mange land og kan være betydelig i omfang og verdiskaping. Stort vekstpotensial og med mange båter under bestilling levering de nærmeste 5-6 årene Tilbudsdrevet bestemmes i stor grad av antall skip og sengekapasitet 3

Valg av seilingsruter Dette handler om to hovedfaktorer som må tilfredsstilles; (1) at seilingsruten er interessant og (2) at den er lønnsom. Ad (1). Når en skal finne /bestemme seilingsruter ble det lagt vekt på at den enkelte seilingsrute bestod av destinasjoner/ havner som kunne karakteriseres som «marquee ports» (ekstraordinært populære havner), «collector ports» (snuhavner) og «ports of special interest» (spesielt interessante havner). For en seilingsrute til/i Norge vil for eksempel Bergen være en marquee havn, mens fjordene og Nordkapp vil være destinasjoner av spesiell interesse og med Harwich som en collector havn hvis cruiset starter og avsluttes der. Ad (2). Lønnsomheten ved den valgte seilingsruten og destinasjonene er nødvendig. Rederiene vil ofte se etter drivstoffeffektive seilingsruter som kan defineres som: 17 knop x 14 timer= 200 nautiske mil. Når det gjelder landlønnsomheten opererer Holland America Line (og sikkert også andre cruiserederier) med hva de kaller en «port income index» for hver destinasjon/havn de besøkte. Denne bestod av shorex-inntektene ved besøket og all kostnaden ved besøket (også drivstoffkostnadene ved å komme ditt). Port Income Index = Shorexinntekter / Besøkskostnader. Er det høyere enn 1,0 går rederiet i pluss, men hvor stor den bør være framkom ikke. Utover dette kan en merke seg følgende hva gjelder seilingsruter: Alle rederiene/båtene må ha interessante havner/destinasjoner med bredt og variert tilbud Rederiene er hele tiden på leting etter nye seilingsruter og destinasjoner med mulighet for god inntjening Rederiene synes i økende grad å rette oppmerksomheten mot bærekraft særlig hvis det også er god økonomi i det utslipp, drivstoffkostnader, søppelhåndtering etc. Rederiene/skipene er profesjonell - krevende kunde for havner og destinasjoner Shorex - Opplevelsesleveransen på land Cruisepassasjerer er forskjellige og med ulike behov. Shorex produktene kan kategoriseres i ni ulike hovedtyper (sa kap. 2.1.2): standard turer, oppdagelsesturer, aktive turer, vannrelaterte turer, kulinariske turer, små deluxe turer, familieturer, privat minibuss ekskursjon/ utflukt og «grønn og marked» turer. I tillegg til disse ni turtypene var det tre ulike sportsturer: golfutflukt (bare hvis gode golfbaner), dykking (bare hvis gode dykkerlokaliteter) og sykling (på skipets egne tur-/terrengsykler). Guidene er kritiske for vellykket shorex og er «the business card for the destination». For øvrig kan en merke seg følgende hva gjelder rederienes/skipenes shorex-orientering: Rederiene er forskjellige både i størrelse og filosofi 4

Skipene er forskjellige i størrelse og hva de tilbyr o fra små explorerbåter orientert mot opplevelser på land til de store cruiseskipene (masseturisme) med hoveddelen av opplevelsene om bord. Noen er mer shorex orienterte enn andre Alle rederiene må tjene penger på shorex ved landbesøk Mannskapet ombord viktig som referanse for cruisepassasjerers valg på land Oppsummert kan en si at både rederiene og destinasjonene må være opptatt av å levere gode opplevelser og at det er nødvendig med samarbeid for sikre at rederiene også får tilstrekkelige shorex inntekter. Videre ble det hevdet at problemet med opplevelser på land ikke nødvendigvis er hva som betales men hva man får igjen i form av opplevelse, herunder vurdere shorextilbud ut fra trekk ved kundene før man tilrettelegger produkter. Hvordan øke utbytte av deltakelsen? Til slutt i dette notatet i kap. 3 er erfaringer og refleksjoner rundt deltakelsen både på messa og på foredragene drøftet. Hvordan en selv kan bidra til å øke utbytte av deltakelsen på messe og stand handler om at det legges mer innsats i: 1. Forarbeidet før konferansen hvem man ønsker å få kontakt med og hva en ønsker å oppnå ved kontakt. Her må det lages en gjennomarbeidet strategi noe som egentlig betyr at arbeidet må starte lenge før konferansen. 2. Under konferansen i tillegg til inngåtte avtaler/møter ha plukket ut og bestemt hvilke stands som skal besøkes og undersøkes nærmere. 3. Systematisk oppfølging i etterkant er deretter helt nødvendig. For å øke utbytte av deltakelsen i foredragsdelen gjelder mye av de samme prinsippene som nevnt over. Om utbytte skulle økes måtte det være ved i større grad blinke seg ut de mest interessante personene for kontakt og prøvd å nå fram til dem etter foredragssesjonene. Hadde en hatt bedre innsikt i næringa enn vi satt inne med kunne en også benyttet anledning til å ha stilt spørsmål. Ofte en god måte å få kontakt på. I tillegg burde vi nok ha prioritert å delta på noen av mottakelsene etter messeslutt på tirsdagen og onsdagen. Ofte gir slike uformelle mottakelser mulighet for etablering av noen nye bekjentskap som kanskje kan være aktuelle å følge opp seinere? Et annet forhold er muligheten for å komme med faglige innspill til programmet for slike messer. Poenget er med andre ord om messene i større grad kan benyttes til å lage eget faglig program? Dette kan i hvert fall handle om minst tre forskjellige faglige muligheter: 5

(1) Benytte arenaer som finnes på konferansen allerede (Cruise Trends Theatre) (2) Foreslå foredragsholder fra egne rekker (til foredrags-/round Table sesjonene) (3) Foreslå og lage egne tema for konferansen (til foredrags-/round Table programmet eller egen workshop utenom programmet). I alle disse tilfellene og særlig de to sistnevnte kan det være nyttig å ha med eller ha et samarbeid med FoU-miljø(er) som kan støtte oppunder innsatsen. 6

1 OM CRUISEKONFERANSEN 1.1 INNLEDNING Cruise Shipping Miami eller Seatrade Cruise Global som den er omdøpt til har i over 30 år vært den ledende internasjonale utstillingen og konferansen for aktørene i verdens cruiseindustri. Konferansen bringer sammen kjøpere og leverandører for en uke med nettverk, kontaktskaping og foredrag. Ingen andre cruisearrangement tiltrekker seg et så bredt spekter av aktører og beslutningstakere i bransjen. I reklame for konferansen heter det for eksempel at: Seatrade Cruise Global has become an important institution in the cruise industry. So many people come here for the chance to network and talk about new things. It s an amazing opportunity for everyone to come together for one event. Richard Fain, Chairman & CEO, Royal Caribbean Cruises Ltd «The event provides valuable face-to-face networking with key stakeholders and buyers from all sectors of the cruise industry, as well as international reach that delivers thousands of quality visitors with real buying power directly to you. As an exhibitor, you will get the chance to mingle at various networking events with cruise industry executives, who make the final purchasing decisions. Konferansen arrangeres av firmaet UBM plc (http://www.ubm.com/ubm-overview) som er et globalt medieselskap og med Cruise Lines International Association (CLIA) (http://www.cruising.org/) og Florida-Caribbean Cruise Association (FCCA) (http://www.fcca.com/) som sentrale samarbeidspartnere og sponsorer. Årlig pleier det å delta vel 10 000 personer på konferansen, men vi har ikke fått oppgitt noe eksakt tall for 2015. På årets konferanse deltok det 804 utstillere fra 85 forskjellige land. Mer informasjon om konferansen kan finnes på: http://www.cruiseshippingevents.com/miami. 1.2 KONFERANSEOVERSIKT Konferansen bestod av to hovedelementer. Den ene var en foredragsdel som gikk over fire dager (man.-tors.) med parallelsesjoner de tre siste dagene. Den andre hoveddelen, og den mest sentrale delen for de fleste, var messeutstillingen med til sammen 804 utstillere fra hele verden. Vi prøvde å få med oss de mest sentrale foredragene og benyttet resten av tiden på å vandre rundt i messeområdet. I tillegg holdt vi god kontakt med den norske hovedstanden i regi av Cruis Norway som samlet alle de norske havnene og destinasjonene. 7

1.2.1 HOVEDOVERSIKT En hovedoversikt over konferanseprogrammet de fire dagene 16. 19. mars er vist nedenfor (Conference-At-A-Glance). Vi deltok ikke på de ulike mottakelsene (reception) som forgikk hver ettermiddag, men deltok i stedet på Cruise Norways mottakelse søndag ettermiddag, presentasjon av Innovasjon Norges cruiseundersøkelse mandag ettermiddag og fellesmiddagen arrangert av Cruise Norway onsdag kveld. Lengre bak i dette notatet vises et detaljert program for hele konferansen (se kap. 2 og vedlegg). Foredrags- og utstillingsprogrammet er vist nedenfor. Monday, March 16 TIME CONFERENCE & EVENTS 8:00am 9:30am - 2:30pm Registration opens World Cruise Tourism Summit 6:30pm - 8:30pm VIP/Speaker Reception By invitation only Tuesday, March 17 TIME CONFERENCE & EVENTS EXPO 8:00am 9:30am 11:30am Registration opens Opening Session: State of the Global Cruise Industry (Palm Ballroom) Exhibit Hall Open 10:00am - 5:00pm 3:00pm - 4:30pm Cruise Shipping Conference (concurrent sessions) 5:00pm Presidents of the Member Cruise Lines Welcome Reception Sponsored by: The South Pacific Cruise Alliance Wednesday, March 18 TIME CONFERENCE & EVENTS EXPO 8:00am 9:30am - 11:00am 10:00am - 12:00pm Registration opens Cruise Shipping Conference (concurrent sessions) U.S. Coast Guard Forum Presented by the U.S. Coast Guard Cruise Ship National Center of Expertise Exhibit Hall Open 10:00am - 5:00pm 3:00pm - 4:30pm 6:30pm Cruise Shipping Conference (concurrent sessions) FCCA Gala Cocktail Reception & Dinner (ticket purchase required) 8

Thursday, March 19 TIME CONFERENCE & EVENTS EXPO 8:30am 8:30am - 10:00am 9:30am - 11:00am Registration opens CLIA Travel Agent Training: Be Your Own Paparazzi Cruise Shipping Conference (concurrent sessions) Exhibit Hall Open 10:00am - 3:00pm 2:00pm - 3:30pm CLIA Travel Agent Training: What s My Line? - Connecting clients to cruising in one sentence 1.2.2 FOREDRAGSPROGRAMMET Foredragsprogrammet hadde fire hovedtema oppe til presentasjon/diskusjon. Disse var cruise-turismegeografien, sikkerhet og skipsoperasjoner, markeder og cruiseproduktutvikling. I tillegg var det innledningsvis sesjoner om trender og status for næringa. Det ble avholdt 20 forskjellige foredragssesjoner. Dessverre gikk 16 av sesjonene som parallellsesjoner (4x4) så det ble vanskelig å få deltatt på så mange som ønskelig. Vi deltok til sammen på ni av sesjonene. De fleste sesjonene ble avviklet som rundebordskonferanser med korte fem minutters innledninger fra hver av deltakerne og under ledelse av en møteleder/moderator. Deltakerne i panelene var uten unntak fra næringa sjøl. På den ene siden var dette positivt og ga på mange måter høy relevans og nærhet til spørsmålene. På den annen side ble variasjonen stor fra de som snakket om egen bedrifts fortreffelighet til de som evnet å gå utover egenreklamen og heve blikket og drøfte den aktuelle problemstillingen. Det var ca. halvt om halvt av disse to typene av paneldeltakere noe som gjorde at alt ikke ble like interessant. Med en slik ensidig næringsmessig deltakelse i panelene ble heller ikke kritiske blikk og innspill til næringa nevneverdig synlig om det i det hele tatt framkom (?). Nedenfor gis en kortoversikt av foredrags-/rundebords sesjonene. En detaljert oversikt med deltakere, moderator og beskrivelse av temaene finne i vedlegg. 9

Tabell 1 Foredragsprogram Monday, March 16, 2015 World Cruise Tourism Summit Round-table sessions with industry experts leading a highly focused discussion on current topics with strong opportunity for audience participation. 10:00-11:30 Port Infrastructure Development in the Emerging Markets 1:00-2:30 Matching the Shore Experience to the Aspirations of the New Consumer Tuesday, March 17, 2015 9:30-11:30 Opening session: The State of the Global Cruise Industry 3:00-4:30 (concurrent) Wednesday, March 18, 2015 9:30-11:00 (concurrent) 10:00-12:00 3:00-4:30 (concurrent) The Geography of Cruise Tourism The State of the Cruise Industry: North & South America Safety & Ship Operations Enhancement of Safety Measures at Sea The Geography of Cruise Tourism The State of the Cruise Industry: Asia/Australasia Will China Transform Cruising? Safety & Ship Operations Energy Efficiency Onboard and Ashore The Geography of Cruise Tourism The State of the Cruise Industry: Europe Cruise Product Development Trends and Challenges in Marketing, Sales and Distribution The Geography of Cruise Tourism The State of the Cruise Industry: The Future of the Caribbean & How it is Being Re- Shaped Cruise Product Development In the Galley & Behind the Bar - the Latest Trends in Hotel Operations/Food and Beverage U.S. Coast Guard Forum Presented by the U.S. Coast Guard Cruise Ship National Center of Expertise Room D233 Market Segments Upscale Cruise Market: What s Next? Safety & Ship Operations Room D235 Staying Ahead of Public Health Issues Market Segments Specialty Cruising Opportunities and Challenges in the Expedition, Coastal, Inland and River cruise sectors Cruise Product Development Room C224 Get Connected - How Leaps in Broadband Connectivity May Transform Cruising 10

Thursday, March 19, 2015 9:30 11:00 (concurrent) Market Segments Cultivating Millennial & Mutligenerational Markets Safety & Ship Operations Newbuilding & Refurbishment Market Segments Itineraries & Shorex Thinking Outside the Box Cruise Product Development Open Decks, Water Parks, Fitness & Spas - What s New in Active, Family and Wellness Areas? Kilde: http://www.cruiseshippingevents.com/miami/conference/conference-program 1.3 DELTAKERLAND OG UTSTILLERE 1.3.1 UTSTILLERNES HJEMLAND På årets konferanse deltok det 804 utstillere fra 85 forskjellige land. (jfr. tabellen nedenfor). Tolv land representerer nærmere 80 prosent (642) av utstillerne. Landet med desidert flest deltakere var ikke overaskende USA med 245 utstiller eller nesten 1/3 av utstillerne (30,5 %). Nest flest utstillere var det fra Spania (77 utstillere/9,6 %) og tredje flest fra Italia og Storbritannia (48/6 %). Norge er femte største utstillerland med 39 utstillere (4,9 %). De øvrige nordiske landene, Danmark, Sverige og Finland hadde 18-27 utstillere, mens Island bare hadde en. Utstillere fordelt etter hjemland er vist i tabellen nedenfor. En alfabetisk liste over alle utstillerne finnes som vedlegg. Tabell 2 Utstillere etter hjemland Deltakerland Antall Prosent USA 245 30,5 % Spania 77 9,6 % Italia 48 6,0 % Storbritannia 48 6,0 % Tyskland 46 5,7 % Norge 39 4,9 % Mexico 32 4,0 % Danmark 27 3,4 % Frankrike 21 2,6 % Canada 21 2,6 % Sverige 20 2,5 % Finland 18 2,2 % SUM (12 land) 642 79,9 % Andre land (73 land) 162 20,1 % TOTALT (85 land) 804 100,0 % Kilde: Cruise Shipping Miami 2015: http://fp37.a2zinc.net/clients/fpubm/2015cs/public/exhibitors.aspx?index=all# 11

1.3.2 NORSKE UTSTILLERE Hvem de 39 norske utstillerne er framkommer av lista som er vist nedenfor. Blant de norske utstillerne va r det 21 havner/destinasjoner, 4 cruiseagenter, 2 cruisenettverk og 12 leverandører av forskjellig utstyr/løsninger til cruisenæringa. Antallet kan muligens ha vært noe høyere. For eksempel hadde Wilh. Wilhelmsen tre selskaper som utstiller, men ingen av dem er registrert som norsk i konferanseoversikten. Tabell 3 Norske utstillere Utstiller (norsk) Utstiller (norsk) Utstiller (norsk) 3D Scanning AS Hammerfest Cruise Port/Alta Cruise Port PORT OF KRISTIANSUND Adonis AS International Training Academies Port of Longyearbyen ALTA Jotun Coatings, div of Jotun AS PORT OF NORTH CAPE Arendal Cruise Port L-3 Communications Valmarine AS PORT OF OSLO Autronica Fire and Security AS Nordic Cruise Services Port of Skjolden/Skjolden Cruisekai AS CRUISE EUROPE Nordic Gateway As PORT OF SORTLAND Cruise Narvik NORTH CAPE TURNAROUND PORT Port of Tromsø CRUISE NORWAY AS Olden Cruiseport Shipcems By Vimex AS CRUISE PORT MOLDE - ÅNDALSNES PORT OF ÅLESUND Star Information Systems Destination Haugesund & Haugalandet PORT OF BERGEN Stavanger City and Port Authority DMC Norway Port of Bodø TIMM MARINE AS European Cruise Service Port of Flam Trondheim Port Authority Geirangerfjord Cruise Ports Port of Kristiansand VingCard Marine Kilde: http://fp37.a2zinc.net/clients/fpubm/2015cs/public/exhibitors.aspx?index=all# 1.3.3 TYPE UTSTILLERE Vi har også forsøkt å danne oss et inntrykk av hva slags typer utstillere det var som deltok. Flest utstillere var innenfor det en kan betegne som skipsutstyr/skipsservice (198 utstillere/24,5 %), med andre ord utstiller rette mot fartøydelen av cruisenæringa. Den andre hovedgruppen utstillere er havner/destinasjoner (172/21,4 %). Det vil si utstillere som retter seg mot tilbudsdelen av cruisenæringa (passasjer, opplevelser, seilingsruter). Det kan være noe overlapp mellom denne gruppen (særlig havnene) og skipsservice da flere av havnene også kan være leverandører i Tabell 4 Utstillere-/ leverandører etter kategori denne sammenhengen. Andre viktige Utstiller-/ leverandørkategori Antall Prosent utstillergrupper er infoteknologi, Skipsutstyr/skipsservice 198 24,6 % konstruksjon & renovering (64/8 %) og Havner/destinasjoner 172 21,4 % mat & drikkevarer (32/4 %). Til Infoteknologi 64 8,0 % sammen dekker alle disse Konstruksjon & renovering 64 8,0 % Mat- & drikkevarer 32 4,0 % leverandørkategoriene ca. 2/3 av SUM 530 65,9 % utstillerne (65,9 %). En oversikt over Andre typer leveranser 274 34,1 % de forskjellige utstillerkategoriene TOTALT 804 100,0 % med undergrupper finnes i vedlegget. Kilde: http://fp37.a2zinc.net/clients/fpubm/2015cs/public/exhibitors.aspx?index=all# 12

2 FOREDRAGSNOTATER FRA KONFERANSEN I det videre presenteres notater fra de ni foredragene/rundebordskonferansene vi var til stede på. Først vises tittel og omtalen av sesjonen presenteres slik den framgikk av programmet. Deretter vises det hvem som er moderator og deltakere i panelet. Tilslutt har vi satt inn våre notater/kommentarer og noen av plansjene fra de aktuelle sesjonene. Hver sesjon hadde en varighet på 1,5 timer. Power point presentasjonene kan fås tak i ved å benytte denne lenken: http://www.cruiseshippingevents.com/miami/conference/2015- conference-program?_cid=em_db_15presentation. 2.1 WORLD CRUISE TOURISM SUMMIT 2.1.1 PORT INFRASTRUCTURE DEVELOPMENT IN THE EMERGING MARKETS Moderator: Chris Hayman Chairman, Seatrade Participants: Noura Rashed Al Dhaheri Cruise Terminal Manager, Ports, Abu Dhabi Ports Mark H. Ittel Partner/Sr Vice President Ports & Maritime, Bermello, Ajamil & Partners, Inc Jin-sun Shin General Manager, Europe Representative Office (Busan Port Athority, South- Korea) Gianluca Suprani Head, Global Port Development and Shore Activities, MSC Cruises John F. Tercek VP, Commercial & New Business Development, Royal Caribbean Cruises Limited Innlederne var inn på i hovedsak tre hovedtema: havneinfrastruktur og hva denne bør inneholde, eksempel fra Busan havn I Sør-Korea hvordan de jobber for å tilrettelegge for cruisetrafikk og potensialet for økt cruisetrafikk I nye (emerging) markeder. Havneinfrastruktur (Mark Ittel). Hans viktigste poeng for å skape attraktive havner for rederier og turister var å utvikle havnebygg med god design og funksjonalitet som kan gi cruisepassasjerene en god opplevelse tilpasset de ulike passasjerenes behov. Det ble vist til noen eksempler fra vellykkede havnebygg og planer for noen havner ble også illustrert fra noen av de større byene i Asia og Australia. Hovedpoengene hans (jfr. figuren) var at havna måtte være fleksible med effektive og økonomiske operasjoner som møter kravet til sikkerhet og trygghet. Man måtte tenke komfort og rekreasjonsområder mer likt de beste 13

flyplassene og få moderne /nye forenklede rutiner for ut og innsjekking bla. At bygningene også designes for å gjenspeile og illustrerte landet/ regionen/ stedet man kom til ble også nevnt som viktig. Et annet poeng var at når en bygget nytt burde det også planlegges for at bygningene kunne benyttes av andre til forskjellige formål (f.eks. messer og utstillinger, konserter etc.). Utvikling av Busan som cruisehavn (Jin Sun Shin). Busan havn ble fremhevet som et godt eksempel på en havn som hadde satset i god dialog med cruiserederiene for å øke cruiseaktiviteten. Omfanget i dag var på 135 anløp og ca. 280 000 passasjerer. Ikke spesielt stor med litt flere anløp enn for eksempel Ålesund (123) 1 og Nordkapp (112), men langt mindre enn for eksempel Bergen (329) og Geiranger (214). Busan sine planer var imidlertid store framover og de hadde åpenbart ambisjoner på landets vegne til å ta en posisjon i Asia. For å gjøre dette ble det understreket hvor viktig det var med støtte og initiativ fra styres-maktene samtidig som en rekke tiltak og aktiviteter måtte planlegges og iverksettes for å lykkes som for eksempel tilpasning til store cruiseskip, øke evnen til å håndtere flere skip daglig, strategiske tiltak, tiltrekke seg flere skip, utvikling flere cruisekaier/ øke kapasiteten, styrke kompetanse innen HR cruise etc. Figuren ved siden av oppsummerer disse behovene og aktivitetene på en illustrativ måte. Ny markeder/emerging markets (John F. Tercek). Det ble først gitt et overblikk over omfanget på cruisenæringa: ca. 22 millioner passasjer årlig, 7 prosent årlig vekst siden 1990, 320 skip med til sammen ca. 470 000 køyeplasser?? i 2015, 24 nye skip forventes levert i perioden 2015-2018. Denne kapasitetsøkningen gjør at cruiserederiene ser etter nye markeder. Av dette foran følger at hoveddriverne for vekst framover er: 4-6 nye skip årlig hvor hvert nye skip besøker 4 havner pluss sin egen hjemmehavn ukentlig. Hvert nye skip gjennomfører 260 havnebesøk årlig, med andre ord vil 6 nye skip i året gradvis føre til 1500 nye havnebesøk per år med 24 skip i bestilling for levering fram til 2018 betyr dette 6000 nye havebesøk per år. Det ble også gitt en oversikt over potensielle emerging markets hvor særlig Asia, men også Sør-Amerika og Russland ble sett på å ha stort potensial for vekst. For eksempel med bare 0,5 prosent av 1 Tall fra 2013 (Årsberetning Cruise Norway) 14

befolkningen i disse områdene på cruise vil det dreie seg om et marked på 16,5 millioner passasjerer. Drivere for vekst gjennom nye destinasjoner og nye seilingsruter kommer i tillegg og handler om at faste kunder/ gjenkjøpskunder søker etter nye opplevelser. Rederiene vil ofte se etter drivstoffeffektive seilingsruter som kan defineres som: 17 knop x 14 timer= 200 nautiske mil. I tillegg kommer å få tak i nye kunder fra nye markeder (Australia, Tyskland, Frankrike, Mexico, Brasil, Kina, Hong Kong, Colombia) Ellers ble de ulike mulighetene og utfordringene i markedene rundt om i verden gjennomgått. Her spiller flere forhold inn ved vurdering av mulighetene for cruisetrafikk. Det som skaper mest usikkerhet i planleggingen er krigssituasjoner, for eksempel knyttes det nå stor usikkerhet til seiling på de arabiske landene i Middelhavet, Svartehavet med Krim striden skaper også usikkerhet om hva en skal gjøre. Andre forhold vil være havneforhold/-infrastruktur og mulighetene for inn-ut-transport med fly. Avstanden til hovedmarkedene teller også med. For eksempel ble Sør-Afrika nevnt som interessant, men at det er langt unna. I tillegg er det også langt mellom havnene. Ellers noterte vi oss følgende poeng fra diskusjonen: - Må balansere samspill mellom hard og soft infrastruktur (opplevelser) - Gjelder særlig de mindre havnene. - Kan også benytte store lastehavner på større destinasjoner (Japan) - Mannskapet ombord viktig som referanse for cruisepassasjerers valg på land - Cruiseterminalene kan være gode som messesentre bør tas inn i planleggingen og design av løsninger. Halifax ble nevnt: - farmers market, university, brewery, land-based tours. San Francisco terminal design også for andre brukere. 2.1.2 MATCHING THE SHORE EXPERIENCE TO THE ASPIRATIONS OF THE NEW CONSUMER Moderator: Chris Hayman Chairman, Seatrade Participants: Claus Bødker Director, Cruise Baltic & Cruise Copenhagen Network Marc Melville Director, Chukka Caribbean Adventures Tine Oelmann Director Port Operations, Shore Excursions & Ground Operations, TUI Cruises GmbH Steve Hites President, Skagway Street Car Company, Inc & President & Director, St. Kitts Scenic Railway Ltd Justin Poulsen Senior Manager, Deployment & Itinerary Planning, Holland America Line 15

Her ble det i hovedsak fokusert på tema omkring hvordan opplevelsesøkonomien har betydning for tilbudet til cruisepassasjerene som de nok oppfatter kan sies å være en ny type kunde. I følge Bødker betaler gjerne disse kundene mer for varen (shorex), men for å få dette til må kundene aktiviseres. Sansene må også aktiviseres, læring må skje/aktiveres. Med andre ord handler dette om å delta i opplevelsen framfor å se på - noe som styrker hele produktet/opplevelsen. Oelmann gikk videre og understreket behovet for å gjøre mer for å tilfredsstille ulike passasjerbehov. Cruisepassasjerer er forskjellige og med ulike behov. Hun kategoriserte shorex produktene i ni ulike hovedtyper: Standard turer, Oppdagelsesturer, Aktive turer, Vann-relaterte turer, Kulinariske turer, Små deluxe turer, Familieturer, Privat minibuss ekskursjon/utflukt og «Grønn og marked» turer. I tillegg til disse ni turtypene var det tre ulike sportsturer: Golfutflukt (bare hvis gode golfbaner), Dykking (bare hvis gode dykkerlokaliteter) og Sykling (på skipets egne tur-/terrengsykler). Turkategoriene med litt mer utdypende forklaring er vist i figuren nedenfor. Behovet for gode guider ble understreket. Guidene er kritiske for shorex og er «the business card for the 16

destination». Må være dyktige og gode i språk. Eller som hun sa det: «better good English than poor German». Ellers omfattet kravene til guidene: - God til å orientere/forklare; tilpasse presentasjon og innhold til passasjertype - Passasjerenes behov og interesser må respekteres på en høflig måte - Balansering mellom historiske fakta og interessant bakgrunnsinformasjon om landet, folket og dagliglivet - Ikke noe religiøse og politiske ideologier Det var og behov og krav til shorex-produktene en måtte passe på. Disse handler om alt fra nødvendig bredde i shorex-produktene til realistisk beskrivelse av turer (innhold og tid). En oversikt er vist i figuren nedenfor. Noen andre stikkord fra sesjonen: - Fra første generasjons cruisepassasjerer med små skip og lite volum til store skip og volum har ført til endringer i hvem passasjeren er og nye cruisere skapes hele tiden - Nå: Kan ikke plassere noen på en transport og gi noe middels må være topp - Profesjonalisering nødvendig 17

- Nettbasert info tilgjengelig lenge før kundene drar - Balansegang mellom verdifulle opplevelser for kunden og opplevelsen av cruise-rederiets aktiviteter - Nye kunder er bare de gamle i flere segmenter alle ser etter autentiske opplevelser under shorex - Svært mange muligheter for produktutvikling. Må legge mye innsats i utviklingen av produktene - Opplevelser og logistikk må henge sammen, god infrastruktur nødvendig, flaskehalser må fjernes - Dialog nødvendig for å finne de riktige tilpasningene - Stor vekst drevet av økende kinesisk middelklasse 300 millioner mennesker - Har man forberedt seg til de nye besøkende? o Viktig at kundene forstår må få informasjon på eget språk - Mer sofistikerte kunder, kjenner alt fra før; må utvikle produktene hele tiden - Bruker mye tid på forskning mye på sosiale media for cruisenæringen - Liten sammenheng med hva slags ressurser man har; o Autentisk o Gi en intellektuell, opplevelse o Survey alle som deltar i utvikling og leveranse o Bruker de ansattes kunnskap til å lage lønnsomme og gode opplevelsesprodukter - Destinasjonene o Destinasjonen må være særpreget stay local o Må være embedded i destinasjonene lokalisert o Lokale produkter gir en annen målestokk for verdsetting og kjøp-alle vil oppleve noe lokalt o Bygge kunnskap for opplevelsesproduksjonen o Branding: Viktig å bli synlige bidrar også til å gjøre rederiene interessert i få destinasjonen på seilingsruta og deres besøk mer lønnsomme o Destinasjonene/Operatørene støtter også rederiene i å utvikle og selge gode produkter, ellers blir destinasjonen droppet Analyserer havner/ o Samfunnskontakt er et viktig kriteria for havneutvikling og planlegging av seilingsruter Inkludere aktiviteter som involverer flere grupper o Utfordrer CL til å legge opp til ukes-cruise for å presentere hva som kan tilbys bringe destinasjoner om bord som kan presentere (Tine: Revenue department vil bli frustrert) Alternativt: presentere havner/destinasjoner gjøre noe tilsvarende. o Må få fram verdien av cruise for lokalsamfunnet, samt at myndighetenes rolle i å utvikle Hvis ikke vil man bli marginalisert av de som ikke ønsker cruise pga forurensing etc... Må være næringsrettet på alle områder, også skolen - Rederiene (Poulsen, Holland America Line) o Samarbeid og kommunikasjon for å få til gode opplevelsesvalg hos kundene o Holland America Line har vært en svært destinasjons-drevet aktør. Forskjell mellom rederiene i dette. o Samarbeid med shorex aktørene på land viktig å bruke kunnskap om kunder til tilpasning Samspill mellom egne aktiviteter, erfaringer med verdi og autentisk opplevelser, og oppfatningen av HAL 18