INTERVJU 1 2011 MARIT BJØRGEN Verdens beste verdensmester CECILIE SKOG Med SKI PÅ BEINA OG hjertet i pulken på toppen av Kilimanjaro Stor, stolt og straks i superform! ASTRID OVERAA: VERDENS FINESTE NATUR AKTIV PÅ DAGTID KRYSTALLSYKE 1
KJÆRE LESERE! Da har det gått et år allerede, og vi er så glade for å kunne gi deg et nytt Delta Aktivt-blad i postkassa di. I denne utgaven av Delta Aktivt vil du komme til å møte både kjente og ukjente mennesker med totalt ulik bakgrunn. Felles for dem alle er at de trener. Hver og en av dem har en egen drivkraft for å gjennomføre sine daglige eller ukentlige treningsøkter. Treningstype og motivasjon er ulik, men både Marit Bjørgen og Astrid Overaa er skjønt enige om at det ikke dreier seg om å bli slank, det handler om helse. I dag er det mye som tyder på at metabolsk syndrom er det som truer folkehelsen mest. Metabolsk syndrom er en direkte konsekvens av dagens levemåte, en levemåte som for mange gir høyt blodtrykk, større midjemål, forhøyet blodsukker og ugunstig sammensetning av fettstoffene i blodet (kolesterol). Delta Aktivt sine fysioterapeuter har alltid mast om at dere MÅ opp i puls for å trene hjertet, og dette gjelder fortsatt. Vi synes imidlertid det er viktig å skille mellom treningseffekt og helseeffekt. Høyere intensitet og puls noen ganger i uken er helt nødvendig for å oppnå treningseffekt som økt kondisjon og sterkere hjerte, men bevegelse med lavere intensitet kan absolutt også senke risikoen for metabolsk syndrom, og dermed forebygge hjerte- og karsykdommer. Nyere forskning viser at du ikke trenger å være redd for at du må opp i høy intensitet fra første stund for at treningen skal ha effekt. Starter du med blanke ark, er det absolutt nytte i å begynne rolig. Alle bør starte på det nivået de befinner seg på, og øke intensiteten når en føler og kjenner seg klar for det. For en som aldri har trent før, er kortere turer med lav intensitet langt på veg helsefremmende. Så kan fokus på puls komme etter hvert. De fleste som kommer i gang med trening gjør det fordi de ønsker å oppnå noe. Det være seg gull i VM, eller å unngå et nytt hjerteinfarkt. Det kan være å føle seg vel, eller å klare å henge med venner som går tur på Sukkertoppen. Uansett hva som er ditt mål med din type trening, vil vi støtte deg. Du skal velge den treningstypen du liker. Først da kan de gode vanene vare. Du har tross alt bestemt deg for å begynne å bevege deg, og det i seg selv er et viktig skritt på vegen mot en friskere og sterkere kropp. Vi har sagt det før, men sier det gjerne igjen: La varighet i treningsvanene dine være et mål i seg selv! Og ta gjerne turen til treningsstedet vårt på Kråmyra om du trenger hjelp til å komme i gang. Lykke til med treningen! Design: Randi Holth Skarbø Vi i Aker Seafoods setter våre ansatte først Derfor tilbyr vi helsefremmende og forebyggende tiltak i arbeidstiden Aker Seafoods er en av de største arbeidsiverne i norsk fiskerinæring og en av Norges ledende produsenter og eksportører av fiskeprodukter. Selskapet fokuserer på fangst og primærproduksjon av hvitfisk. Våre rederier opererer tilsammen 12 trålere med ca. 300 ansatte.
INFORMASJON INFORMASJON VÅRE instruktører OG ansatte Ingrid Granøien Ingrid@deltaaktivt.no Tlf: 928 54 488 Leder Delta Aktivt, fysioterapeut, instruktør i zumba, personlig trener. Ålesund/Skodje. PRISER Tren så mye du vil i gruppetimer på Kråmyra, Stette og Skodje Hilde Osdal Stette Hilde@deltaaktivt.no Tlf: 470 29 850 Leder Delta aktivt, fysioterapeut, instruktør, personlig trener. Ålesund/Stette/ Skodje. Malin Piegsa Malin.piegsa @c2i.net Tlf: 959 98 479 Fysioterapeut og instruktør. Skodje. Fri tilgang til treningsrommet på Kråmyra. 4 måneder kr 1 400,- (høst- eller vårsemesteret) Mai september kr 800,- (sommersemesteret) Årsavtale kr 3 600,- Inngås kun i januar. Barnegruppe kr 1 100,- Søskenrabatt: kr 1 800,- for to barn. Nøkkelkort kr 100,- (engangskostnad) Kontakt oss: Høstsemesteret starter mandag 29. august. Se timeplan side 19. Delta aktivt as i din bedrift? Mange av Ålesunds bedrifter har valgt å bruke oss for å gi sine ansatte et treningstilbud i eller etter arbeidstid. Vi oppsøker bedrifter fast hver uke, og gir tilbud som strekker seg fra frisktrening i grupper til individuell massasje. Vårt tilbud er et effektivt middel mot høyt sykefravær fordi det gir de ansatte økt overskudd og en følelse av at de blir ivaretatt. I tillegg til trening og massasje, gir vi også kurs i avspenning, kosthold, motivasjon, livsstilsendring, treningsprinsipper, ergonomiske arbeidsstillinger og forebygging av belastningslidelser. Opplegg skreddersys til hver enkelt bedrift, og legges opp i tråd med bedriftens tilgjengelige tid, behov og ønske. Ring oss om du lurer på om vi skulle vært i din bedrift! Ved spørsmål om våre grupper, ring 470 29 850. Påmelding gjøres til instruktør, eller på skjema etter gruppetimer. Besøk vår hjemmeside: deltaaktivt.no Ta kontakt med oss på mail: hilde@deltaaktivt.no / ingrid@deltaaktivt.no Ved spørsmål eller timebestilling til Delta Aktivts Idrettsklinikken for Alle: Nina Paulsen: nina.paulsen@deltaaktivt.no Nina Skjeseth: nina.skjeseth@deltaaktivt.no (Tlf: 975 92 998 / 415 22 384) Gavekort Har du lyst til å gi dine nærmeste god helse i bursdagsgave? Da er det lurt å gi et gavekort fra Delta Aktivt. Ta kontakt, så gir vi deg et tilbud ut fra ønsker og behov. Marit Borhaug Marit.borhaug@ gmail.com Tlf: 900 90 319 Fysioterapeut og instruktør. Barnegruppeinstruktør. Ålesund/Kråmyra. Marthe Li li.marthe@gmail.com Tlf: 958 80 498 Fast ansatt fysioterapeut og instruktør. Ålesund/Skodje. Nina Paulsen nina.paulsen@ deltaaktivt.no Tlf: 415 22 384 Fast ansatt fysioterapeut og instruktør. Skal drive «Delta Aktivts Idrettsklinikken for alle». Ålesund/Kråmyra. Nina Erga Skjeseth nina.skjeseth@ deltaaktivt.no Tlf: 975 92 998 Fast ansatt fysioterapeut og instruktør. Skal drive «Delta Aktivts Idrettsklinikken for alle». Ålesund/Kråmyra. Aase Kristine Bolstad aasekh@yahoo.com Tlf: 992 74 479 Fysioterapeut og instruktør. Skodje. Pauline Kjelsvik Holøyen pauline.holoyen@ gmail.com Tlf: 476 19 064 Fysioterapeut og instruktør. Barnegruppeinstruktør Ålesund/Kråmyra. Gitte Myklebust gitmyk@frisurf.no Tlf: 959 90 838 Fysioterapeut og instruktør. Ålesund/Kråmyra. Marianne Fjørtoft Mariannefjoertoft@ epost.no Tlf: 917 47 254 Fysioterapeut/ osteopat, instruktør i pilates. Ålesund/Kråmyra. Kine Andersen fysiokine@ hotmail.com Tlf: 994 85 208 Fysioterapeut og instruktør i pilates/ zumba. Ålesund/Kråmyra. Birte Hege Owusu-Addo birthe_a@yahoo.com Tlf: 980 47 319 Dansepedagog i afrikansk dans. Ålesund/Kråmyra. Vi har ingen innmeldingsavgift, og du trenger ikke binde deg til mer enn en fire måneder i gangen (ett semester). For hvert nytt familiemedlem som deltar, trekkes 100 kroner fra avgiften. Husk å gi beskjed om dette til våre instruktører. For trening i bedrifter og Aktiv på dagtid gjelder egne priser. Egentrening på Kråmyra Treningsrommet på Kråmyra inneholder tredemøller, spinningsykler, vektapparater og mulighet for trening med frivekter, bosuballer, terapimaster og annet. Som trimmer hos oss har du tilgang til treningsrommet når det passer deg i våre åpningstider: Mandag torsdag: 07.00 23.00 Fredag: 07.00 19.00 Lørdag: 07.00 18.00 Søndag: 07.00 22.00 Les mer på www.deltaaktivt.no 4 5
PORTRETT PORTRETT Vi møter Astrid Overaa og Synnøve Hatlen på Teaterfabrikken, så klart. Det er deres andre hjem og definitivt deres baby nå når barna har blitt store og flyttet ut. De er nok også to av de viktigste grunnene til at folk leier Serveringsteateret til festene sine. Jentene kan humor, og folk koser seg i deres nærvær. Hektiske tider Vi blir møtt med et hysj i det vi kommer inn. Sett dåkke, hvisker de. Vi skal bare høre om skjenkeløyva gikk igjennom på nybygget. På bordet står datamaskinen med livesending fra bystyret i Ålesund. Etter et par hysj, kommer gledesbrølet: Yes! Jentene er glade for at bevillingen gikk igjennom, selv om Synnøve ikke klarer å la være å vise sympati med KrF-folket som antagelig må være helt utslitte etter alle de innvilgede skjenkebevillingenen de må forholde seg til i hverdagen. Det e nok vanskelig for dem, sier hun alvorlig. Vi humrer. Kaffe? Det har vært hektiske tider for de to. Ikke bare bygger de ut, søker skjenkebevilling og henter møbler fra overalt, nå har de altså begynt å trene også! Stor, stolt og straks i superform! Plutselig kom dagen da «ho sjøl» møtte på trening på Kråmyra! Og ikke nok med det. Ho hadde med seg et godt knippe medlemmer og venner fra Serveringsteateret. Gjengen som ikke akkurat har gjort seg bemerket på grunn av overtrening, hadde altså bestemt seg for å begynne å trene! Tekst OG FOTO: Hilde Stette/Ingrid Granøien Digger, digger ikke Astrid og Synnøve gjør det meste sammen. Ifølge Synnøve er det helt nødvendig å gjøre det på den måten, for uten henne ville Astrid aldri klart seg. Astrid nikker enig. Joda, slik er det. Men det er travelt å henge sammen i tykt og tynt. Etter at avgjørelsen om å begynne å trene kom dalende ned over dem, startet de med å lete etter rett treningsform. Astrid valgte seg zumba først, og digget det. Hun svinset seg energisk til latinske rytmer, mens Synnøve lå bak ei madrass bakerst i salen, lilla i trynet og hikstet: Få me ut her ifra! Synnøve hatet, Astrid elsket. Da blir det vanskelig å leve i en symbiose. Astrid måtte backe, og de to prøvde ut flere ulike treningsvarianter. Et sted var instruktøren dobbelt så gammel som dem, et annet sted ble det en umulighet å holde takten. Når vi først hadde klart å tilstrebe oss takta, kom vi oss jo ikkje ut av den, sier Astrid og ler med hele kroppen. Ja, kaster Synnøve seg på. Beina gikk heilt automatisk, og vi måtte bli dratt ut av gruppa, mens beina fortsatt gikk av se sjøl! Vi har ingen problemer med å se det hele for oss. Må være gøy! Trening må vær gøy, sier Astrid bestemt. Ellers funka'kje det. Og for me e det musikken som e det viktigste. Det må vær motiverende. Synnøve påberoper seg motivatoransvaret. Uten me hadde ho Astrid aldri kommet se til trening. Der er forskjellen på de to stor. E gir ikkje me på flate møkka, og det trenge ho Astrid! Vi må muntert minne henne på at hun måtte gi seg på zumba, og da ler hun rungende: Ja, ok! Der måtte e gi me! Men ellers gir e me aldri! De røde turnskoa Men hva var den egentlige motivasjonen for å sette i gang med trening? Vi blir alvorlige, for det er alvorlig med hjerteinfarkt. E fikk mitt tredje hjerteinfarkt, og da tenkte e at e måtte ta grep, sier Astrid. Det første kom i 2004. Synnøve klarer ikke å dy seg. Det blir rutine ditta også, slikt som alt anna. Først får du ett infarkt, så kommer det neste og så plutselig seila du på rein rutine. Vi må le, til tross for at temaet er alvorlig. Noen rutiner er greie, andre ikke så greie. Men Astrid har forstått at det dreier seg om liv og død, og hun vil aller helst leve. Hele Ålesund vil nok også gjerne ha henne her så lenge som mulig, derfor kan vi ikke annet enn berømme den viktige avgjørelsen hun har gjort i forhold til å sette i gang med trening. Da hun møtte opp på trening med sine nydelige røde turnsko, måtte vi imidlertid 6 7
PORTRETT INTERVJU E legg ikkje me ned, for da kommer e me faen ikkje opp igjen! hjelpe henne litt med skovalget. Vi foreslo et par gode joggesko om hun skulle finne på å investere i noe. Ka for nåkke? Lika'kje du skoa mine? Joda, skoa var veldig søte, men ikke veldig snille mot knærne, prøvde vi oss. Og så la vi til at det kunne være greit med en god sports-bh også. De to dro sammen, som alltid, inn til Spjelkavika for å ordne seg de prioriterte treningstingene. Synnøve synes sports-bh-en er helt genial. Etter at hun har fått den på seg, vel å merke. Da sitter jo alt så inni granskauen på plass. Men så kommer helvetet med å ta den av igjen. Hun forklarer at samboeren ser på det som ukas store utfordring, og at han må bruke hender og bein for å få den av. Når den endelig er kommet av, går ting tilbake til akkurat slik de var, og ifølge Synnøve velter det ut over alt. Igjen. Astrid på sin side, liker så godt de nye joggeskoene, at hun liksågodt har dem på hele tiden. Har ikke angret på en eneste treningsøkt Etter første treningsøkt med dåkke, gikk e hjem og malte soverommet mitt, sier Astrid. Og e som alltid har fnyst av folk som sir at man får energi av trening. Hun merker fort når hun har hoppet over trening en uke. Synnøve synes den beste delen er til slutt, når de kan legge seg ned på matta. De er begge enige i at det er viktig med forutsigbarhet. At de vet hva som kommer, og at de kan forholde seg til det faktum at det nærmer seg slutten av treningsøkten. Men som alle andre, har heller ikke de angret i ettertid av en treningsøkt, bortsett fra Synnøve og den dumme zumba-opplevelsen, da kanskje. Liker at vi kan ha på oss det vi vil! Vi liker når vi treffer folk på vår egen alder på trening, og at vi kan ha på oss det vi vil, det spilla liksom ingen rolle oppe på Kråmyra. Der e det greit å kjøre sitt eget løp, og det e et trygt alternativ. E trodde aldri e skulle si at trening e gøy. Men på Kråmyra e det det, smiler Astrid og legger til at de gjerne skulle hatt ei tjukkas-gruppe også. Kan vi få det? spør de to. Vi lover å se om vi kan få det til etter hvert. Som ei klyse bak mølla Astrid forteller om sin opplevelse av gamle SATS. Va innom der også en gang, skjønna du. Prøvde me på ei slik maskin tredemølle. Det endte med at e lå som ei klyse bak båndet, mens det rulla og gikk. Det var i den tida Ivar Morten Nordmark trente Aalesund Fotballklubb, og akkurat i det øyeblikket Astrid lå bak mølla dukket Nordmark med hele Aafk- mannskapet opp på SATS. Ligge du der da, Astrid? Det er ikke ofte Astrid blir flau, men hun fikk kjenne litt på følelsen akkurat da. Gir blaffen i fordommer Merker dere noen ganger at folk har fordommer? Vi driter i fordommer, sier dreamteamet. Vi går på smeller rett som det er, den ene etter den andre, og vi påvirker hverandre på godt og vondt. Det er som to gode naboer. Men en ting har de bestemt seg for. Når sommeren er over skal de i gang med trening igjen. Og så hadde det vært fint å begynne å gå litt mer, for eksempel ta Borgernes veg en gang i uka. De er ikke motløse, tvert imot er de sånn passe ambisiøse for fremtiden. Vi kan ikke begynne for hardt, vi må begynne rolig, og så øker vi på etter hvert. Vi er veldig enige om at det er en god måte å gjøre det på, gjerne sette seg delmål og ha en gulrot i enden. Som folk flest tar også disse to minste motstands veg, så slik sett er de veldig vanlige. Trener ikke for å bli tynne Vær gla i den nasen du har, sier Astrid, og sikter til at folk bør slutte å strebe etter ubetydeligheter i livet. Vi ser ikkje på trening som slanking. Det e'kje derfor vi trena. E vil ikkje en gang bli tynn, sier Astrid. De e'kje et mål for me. For me e det helsegevinsten e streba etter, å styrke hjertet mitt. Når e har trent, kjenne e at det va godt for me. Ditte kommer til å vær drivkrafta videre også. Sykler 100 meter til jobben På veg ut av Teaterfabrikken ser vi en sykkel som står lent inn til veggen. Hvem eier denne, spør vi. Det e min, roper Astrid gira. E sykla til jobben! E bor no ikkje mange metra unna, men det e da en begynnelse! Vi må le, det er jo kjempebra! Vi ler i bilen hele vegen hjem, for det er en så befriende og morsom atmosfære rundt disse to menneskene. Snakk om å gripe dagen og gjøre litt av alt man vil i livet. Og det er absolutt sant som de sier: Før kom vi og tok oss ei øl, no trena vi og kommer for å ta oss ei øl. Og vi er alle enige om at det er et mye bedre alternativ! Riktige sko Skotøyet er avgjørende for å oppnå den gode treningsopplevelsen. Etter mange timers trening, mister skoene dempingen. Selv om du har kjøpt dyre sko, bør de byttes med jevne mellomrom. Hvis du trener 2 3 ganger i uken, bør du bytte hvert andre år, gjerne oftere om skoene er mer i bruk. Ansatte i sportsbutikker kan mye om sko, og gir deg råd om hvilke du bør velge. Det viktigste er god demping for å skåne knær og hofter. Er du «kalvbeint», kan en pronatorkile på innsiden i skoen hjelpe deg til bedre beinstilling og mindre vondt i knærne under aktivitet. Nøkkelkort på Kråmyra Alle medlemmer i Delta Aktivt mottar et nøkkelkort som kvittering på betalt medlemsavgift. Leverandør av nøkkelkortsystemet er Låsservice AS, og vi har vært svært fornøyd med systemet. Innenfor faste tider, er Kråmyras sal og treningsrom dermed tilgjengelig for bruk. Tilbudet gjør det mulig for alle medlemmer å ta seg inn for egentrening når de skulle ønske det i ukedager og på dagtid de fleste helger. På Kråmyra er det nå fire tredemøller og spinningsykler, treningsapparater, løsvekter, terapimaster og svært mange andre treningshjelpemidler som kan gjøre det lett å gjennomføre en kondisjonsog styrkeøkt på egenhånd. Velkommen til egentrening på Kråmyra fra høsten, og tusen takk til gutta i Låsservice for alltid rask og effektiv hjelp! 8 9
INTERVJU INTERVJU Cecilie har til og med hjerte på lua. Hele Ålesunds Cecilie Skog: Med ski på beina og hjertet i pulken Av og til blir vi så opptatt av vår egen begrensning at vi ikke tør å tro at vi kan sette oss store mål. Det er da vi trenger mennesker som Cecilie Skog som sier: «Jeg tror du klarer det!» Tekst: Hilde Stette Foto: Cecilie Skog Vi hadde ikke klart det! Selvtilliten er helt på bunnen, og vi kan ikke forestille oss at vi noen gang skal kunne komme oss opp på Kilimanjaro, eller over Grønland, eller til andre utenomjordiske plasser. Vi har så liten tro på det at vi ikke har lyst til å tenke tanken en gang. Det er da Cecilie bestemt, men vennlig sier: Jeg vet at dere hadde klart det! Inspirerende og varmhjerta Vi snakker om Cecilie Skog hun med det store smilet og varme blikket, og det brusende vakre håret. Ja, for selv om hun krysser områder så alt for store for den lille kroppen sin, og klatrer fjell så alt for høye, er det vesenet vi lar oss fascinere av, nesten like mye som bragdene. Og så er hun jo ålesunder. Litt vår! I ungdommen var det ingen som forutså at Cecilie skulle bli en kjent eventyrer, kanskje aller minst henne selv. Men nå har vi fulgt henne i tykt og tynt i 10 år, og nå kunne hun ikke vært noe annet. Det har blitt hennes liv, hennes skjebne på godt og vondt, hennes varemerke, livsverk og levebrød. Heldigvis, sier vi, for hun inspirerer bare ved å være den hun er, og hva trenger vi vel mer enn inspirerende mennesker rundt oss? Vi vil høre hva hun gjør på for tiden, hva som driver henne til å sette seg stadig nye mål, hvorfor hun gjør det, hvordan hun trener frem mot begivenhetene og hvordan det føles å nå de målene hun har satt seg. Og så vil vi lære henne litt bedre å kjenne. Sunnmørsbunad og slitte sandaler 17. mai hadde Cecilie gjort seg nesten klar for å gå ut i Oslo og vinke til tantebarna sine i toget. Bunad og sølje var på plass, men hun kunne ikke finne bunadskoene. Man begynner jo ikke med de høyeste fjellene og de lengste skiturene Det gikk ikke lenge før hun husket at de stod i Stavanger, og det passet også dårlig på selveste nasjonaldagen at ingen andre svarte sko var å finne. Hun som hadde hatt tre par. Borte var de. Det ble ikke noe deltagelse i toget dette året, men i stedet vinket Cecilie fra balkongen sin i Oslo med fin sunnmørsbunad over balkongkanten, og slitte sandaler under. Ikke nederlag å snu Merittlisten begynner å bli veldig lang, og det er komplisert for en stakkar som oss å klare å huske alle breddegrader og antall meter over havet, derfor velger vi å snakke om de jordnære tingene. Jeg driver med friluftsliv, ikke konkurranse, sier Cecilie. Det blir minst like mange bomturer som turer hvor vi løfter armene i været ved polpunktet. Slik er dette gamet, sier ålesundsjenta med det store hjertet. Hun beskriver turene sine som livet for øvrig; det er oppoverbakker og nedoverbakker, og det er egentlig akkurat slik det skal være, selv om hele Norge og aller mest Cecilie så inderlig gjerne skulle vært den største nedturen for uten. Hun mistet det kjæreste hun hadde, mannen og bestevennen Rolf under en tur opp på K2. Men for Cecilie har det vært mye god mening i å leve videre, og hun har fortsatt med å søke ro og utfordringer på nye utflukter og turer, uten frykt for å møte motstand og skuffelser. For meg er det ikke noe nederlag å måtte snu. Når Cecilie føler seg klar, har tilegnet seg nok kunnskap og erfaring for en tur, setter hun i gang med planleggingen, og så gjennomfører hun hvis det går som det skal. Man begynner jo ikke med de høyeste fjellene og de lengste skiturene, da vil man miste motet, sier hun, og forteller at hun begynte i det små. Hun satte seg små mål til å begynne med, mål som stadig ble større, og som endte i mer omfattende turer. Etter 15 år har hun blitt god på dette, en absolutt ekspert på mange områder. Til Nordpolen med kano Siste turen til Cecilie gikk til Nordpolen, denne gangen skulle det bli det med kano, noe som aldri hadde vært gjort før. Det er vanskelig for oss som lever stødige A4-liv å forstå hvordan hun kunne tørre å sette ut på noe som ikke har vært gjort før. Det uforutsigbare skremmer nok de fleste, men ikke Cecilie. Det blir en fuktig tur, og det er jo ikke sikkert vi kommer så langt, sa hun i god tid før de valgte å bryte kano-ekspedisjonen til Nordpolen i juni på grunn av håpløse kano-forhold. Holdningen hennes til å mislykkes er befriende, og jeg tenker at veldig mange kunne trengt å ha en slik holdning til saker og ting i livet. Cecilie dro sammen med Rune Hjelnes fra Surnadal (som også gikk over Grønnland sammen Cecilie og Torry Larsen 10 11
INTERVJU INTERVJU Kanotrening i Oslofjorden. i 2006), men ingen av de to hadde gjort noe lignende før. De skulle padle, og trekke kanoen som pulk over de vanskelige råkene. Det var hardt arbeid som de hadde forberedt seg godt til, men som de altså måtte gi seg på. Men var du ikke redd i det hele tatt, ut på havet og alt, spør vi. Nei, svarer Cecilie lattermildt: Jeg skulle jo ikke ut av båten! Turene er balsam for sjelen Cecilie setter humor høyt i hverdagen, og som de fleste andre streber hun etter å søke omgivelser som gir henne noe, mennesker som løfter henne, heller enn å gjøre henne nedtrykt. Livet hennes har endret seg totalt de siste ti årene, og hun får møte mennesker som er profilerte og «viktige», men hun lar seg ikke affisere. Det er ikke nødvendigvis de kjente profilene som blåser henne over ende og inspirerer henne, tvert imot er det alle ildsjelene der ute som er heltene hennes: Barnehagetanta, småbarnsmødrene, de som er hverdagshelter uten å hele tiden få bekreftelse fra samfunnet. Hun er ikke mer påvirket av ståket rundt seg enn det som er strengt tatt nødvendig, og synes det er en fantastisk følelse å legge igjen mobiltelefonen og dataen hjemme for å dra på lange turer. Hun har blitt fulgt av et TV-team fra NRK som skulle lage dokumentar om turen til Nordpolen den med kano. Kameraene fulgte henne og Rune lenge, og alt skulle resultere i en før-, under- og etter-dokumentar. Cecilie Cecilie takler hardt arbeid. Her med egendesignede ski på beina. skulle ikke kommet hjem fra denne turen før i august, men nå kan hun altså nyte sommeren og friske jordbær hjemme. Hun drar også til Ålesund i sommer, akkurat i tide til å selv plukke gratisbladet vårt ut av postkassen til mamma i Ålesund. Ståket, profileringen, bokskriving og planlegging av nye turer er til å holde ut, men kun fordi hun vet at hun snart skal ut på tur igjen, helt fri fra alt maset i samfunnet. Kanskje alle burde tatt seg en mobil- og datafri periode av og til, og balsamert sjela for en stakket stund Delmål viktigst på vegen Selv om Cecilie håndterer å måtte snu godt, legger hun ikke skjul på at hun elsker mestringsfølelsen hun får når hun har nådd et mål hun har satt seg. Men ikke alle mål smaker like sterkt. Det er på en måte ulike følelser, sier hun, og forklarer at det oppleves som en kjempedeilig seier å stå på toppen av et fjell, selv om hun da bare er kommet halvveis. Mens det å komme til et polpunkt er ubeskrivelig deilig det også, men der ser jo målet ut akkurat som resten av turen. Veldig hvitt og veldig mye snø. På slike turer setter hun seg bevisste delmål, og når hun skal gå på polhavet, er det breddegradene som er delmålene. 1 breddegrad er det samme som 111,1 km, og hun skal oppnå 7 slike delmål før hun er ved hovedmålet. Man må nesten kjenne det på kroppen for å forstå det, sier hun ydmykt. Med hodet mellom hverdagen og verdensrommet Vi klarer ikke å la være å ta det opp: Hygiene. La oss snakke om det fascinerende ved hygiene på slike turer. Hva gjør dere når dere må på do? Cecilie ler, og skjønner godt hvorfor temaet opptar oss. Cecilie har med andre ord et svært avslappet forhold til hele temaet. Vi blir veldig avslappet når vi er på turer sammen. Til å begynne med kan en ny gruppe kanskje føle litt på det, og trekke seg et par hundre meter unna når de føler for det, men etter hvert som turen skrider frem, tenker vi ikke lenger på det, setter oss ned der vi er, med en halvmeters mellomrom, mens samtalen fortsatt går om løst og fast, ler hun hjertelig. Det blir liksom helt andre regler som gjelder på slike turer. Det hele blir på en måte litt utenomjordisk, og overgangen fra hverdagsmodus til turmodus kan ta litt tid og være litt vag, sier hun. Jeg sjekker mobilen i lomma flere dager etter at jeg har dratt hjemmefra, før jeg sakte, men sikkert blir fortrolig med at den ikke er der. Så kommer jeg hjem igjen, og da klarer ikke kroppen og hodet å innfinne seg med at jeg er hjemme. En gang var det rett før jeg dro ned buksa og satte meg ned i avgangshallen for å slå lens igjen. De første dagene etter at jeg har kommet hjem fra slike turer, går jeg rundt med et hode som befinner seg et sted mellom hverdagen og verdensrommet, ler hun. Født godhjerta? Vi lurer på om Cecilie merker positivismen rundt seg. For vi hører om den hele tiden. Alle liker Cecilie, det er liksom ikke mulig å ikke like henne. Selv mener hun at hun kommer langt med å være helt normalt blid og høflig, og at det er sykepleieren i henne som dukker opp når hun viser omsorg for de hun har med seg på tur. Vi mener bestemt at det må være litt mer enn det. Vi tror Cecilie er født som oppriktig og over gjennomsnittet godhjerta. Når man deler 24 timer i døgnet med mennesker, så får man jo omsorg for hverandre, og man blir på en måte venner med alle. Hjem til Ålesund Cecilie har ikke rukket mange Ålesundturene det siste året, men på sensommeren tar hun en god tur hjem igjen. Da skal hun drive med noen mindre prosjekter, og møte venner og familie. Kanskje møter dere henne på Kråmyra eller Aksla? Men hun er travel. Boka hennes kommer ut i august og hun driver med foredrag i hele landet. Hun har designet klær for Bergans, hun blir stadig intervjuet, har deltatt i Skal vi danse, hun pleier gode venner og familie, elsker å ta med seg tantebarna på små utflukter, og ikke nok med det: Nå har hun kjøpt seg seilbåt også! Jepp, seilbåt! Den heter Fryd, og så jeg som ikke kan noe om å seile! Men den er under bygging i Frankrike, og skal ha forsterket skrog, så du kan jo tenke deg hva den skal brukes til. Vi ser for oss polhavet igjen, og spør om det ikke ville være deilig å ta det litt med ro av og til? Joda, jeg skal ta det med ro også, Den nye boken Den nye boken til Cecilie Skog kommer ut i månedsskiftet september/oktober. Den handler om da hun krysset Antarktis sammen med Ryan Waters i 2009/ 2010. Boken er spennende lesning, fullspekket av bilder og beskrivelser. Siden den er skrevet som en dagbok, får man innsikt i Cecilies mange morsomme, interessante og rare tanker underveis. Har du lyst å bli bedre kjent med Cecilies hverdag, og få innsikt i den siste turen hennes, kan du besøke bloggen hennes: www.ut.no det er derfor jeg har bestilt oppheng til hengekøye på den. Du kan få være med om du vil, sier hun entusiastisk. Trening frem mot de store målene Men hvordan trener Cecilie for å klare å gjennomføre disse turene, har hun overhodet tid til å trene? Ja, det tar jeg meg tid til. Jeg trener 10 økter i uka, ca. 20 timer. Når jeg guider ulike turer er jo det en fin treningsmulighet, og ellers padler jeg, går på ski i Nordmarka, trekker pulk over fjellet, bruker «joggepinner» som er en treningsteknikk med tynne ski uten stålkanter. Teknikken har hun lært av sin gode venninne Anette Bøe. Som restitusjonstrening driver hun med dans, zumba, klatring, og det blir mye pilates og yoga for å styrke kjernemuskulaturen og for å forebygge skade. Hun liker best kondisjonstrening, spesielt løping, men driver også med dosert styrketrening der hun putter på så mange vekter hun klarer. Hovedsaklig trener Cecilie bevisst på det hun skal bli god på, og derfor har det blitt mye padling i det siste. I Oslofjorden, med et kamerateam på slep. Men nå skal jeg ikke trene mer frem mot neste tur. I skrivende stund er det bare to dager til hun drar til Nordpolen igjen, og nå skal hun bare feite seg opp før turen. På 17. mai spiste jeg 11 pølser med brød, ler hun hjertelig, og tilføyer at det er en hel del mer enn alle tre tantebarna spiste til sammen på nasjonaldagen. 12 13
INTERVJU INTERVJU Marianne Giørtz var på toppen av Kilimanjaro: Nå tror jeg at jeg vil ha mer Marianne Giørtz er en av Cecilie Skogs aller beste venninner. Det er derfor ikke så rart at hun plutselig en dag fikk spørsmålet: «Blir du med opp på Kilimanjaro, eller?» Tekst: Ingrid Granøien/Hilde Stette Foto: Hilde Stette/Marianne Giørtz Marianne er ålesundsjente, og en normal mosjonist som de fleste andre. Sammen med Cecilie Skog, søsteren til Cecilie, og en jentegjeng til, var hun med opp på Kilimanjaro i januar. Vi hadde lyst til å høre hennes versjon av den utfordrende turen. Hun som er småbarnsmamma og i full jobb, hvordan fikk hun trent nok til å være med på en slik tur? Hvordan turte hun? Håp for vanlige mosjonister I ettertid synes ikke Marianne at dette var nifst i det hele tatt. Ikke teknisk vanskelig heller. Hun fikk ikke engang gangsperre eller gnagsår, hun som alltid får det! Faktisk mener hun at man ikke trenger å være topptrent for å bestige Kilimanjaro. Man tror kanskje at man må være over gjennomsnittet fysisk sterk for å komme seg opp på det fjellet, sier hun, men egentlig er det ikke slik. Man trenger ikke kondis for å gå opp på Kilimanjaro, der er det andre faktorer som gjelder, blant annet at man må tåle høyden. Marianne trente ikke veldig målbevisst før den store turen, men for å få en følelse av hvordan det var å gå i fjellet med tyngde på ryggen, tok hun hyppige turer til Sukkertoppen, med datteren Hedda i bæremeis på ryggen. Vi går jo ikke fort på en slik tur. Det var nesten litt komisk hvor seint vi gikk, ler hun. Men til tross for rolig gange, ble det tyngre og tyngre for hver dag som gikk, og den siste natten var Marianne fryktelig sliten, så sliten som hun aldri før har vært. Så du mener at vanlige folk kan komme seg opp på Kilimanjaro om de ønsker det? Ja, svarer Marianne kontant. Man må selvfølgelig ha en sertifisert Kilimanjaroguide, ellers slipper man ikke inn i nasjonalparken og opp på fjellet, men fysisk sett kan nok de fleste klare denne turen. Hvis de tåler høyden da, vel å merke. I Mariannes reisefølge var det Cecilies oppgave å følge med på om noen i følget var rammet av høydesyke. Jeg hadde jo ikke gått på jobben i den tilstanden Marianne møtte mennesker i alle aldre på sin tur opp på det kjente fjellet, og mange av dem var voksne. Egentlig dreier det seg ikke om alder, sier hun, og forklarer at hver enkelt kan reagere totalt ulikt i høyden. Selv begynte hun å kjenne den fysiske belastningen da de var kommet opp på rundt 4 000 meter over havet. Hun hadde ikke hodepine, men var tung i kroppen og muskulaturen, og svært andpusten. De som så dokumentaren Jenter til Kilimanjaro, som gikk på NRK i april, har sikkert fått med seg at de fleste i reisefølget ble syke. Marianne slapp heller ikke unna bakterien som gav oppkastsyke og diaré. Det var den andre natten hun kjente at hun hadde blitt syk. Det var veldig ubehagelig, og hadde jeg vært hjemme hadde jeg jo aldri gått på jobb i den tilstanden, sier hun. Men Marianne har tydeligvis også et lager med superkrefter, og de hentet hun frem på utrolig vis. Vi trodde lenge at det var høydesyke, men da Cecilie også fikk det, skjønte vi at det måtte være magesyke. Hun blir jo ikke høydesyk. Vilje gav superkrefter At viljen er avgjørende for å gjennomføre en slik tur, er det ingen tvil om. Selv om man tror at man ikke har sterk nok vilje, dukker den merkelig nok opp, sier Marianne. Man klarer utfordringer man ikke hadde trodd man skulle klare. Det er klart det gjør vondt til tider, og man blir så sliten som man aldri trodde man kunne bli. Mange snur også, fordi de kjenner begrensningene på kroppen. Men uten vilje kommer man ikke opp på toppen, så mye er sikkert. Marianne legger ikke skjul på at den siste natta var det verste hun noensinne har vært med på. De gikk i bekmørke, fra 4 900 moh, de la seg ikke den natta, og det ble bare verre og verre i kroppen. O2-metningen hennes var på 66. De gikk i 13 timer, og følelsen av å ankomme Stella-point, var ikke til å beskrive. Da var det fortsatt en time igjen før toppen, men sola kom opp, og vi vet vel alle hva sola gjør med oss. Det var en vitamininnsprøytning av de sjeldne, sier Marianne. Lyset gjorde at vi kunne se utover savannene. Det var fantastisk. Det var verdt hele turen! Stakkars bærere? Vi har lyst å vise medlidenhet med bærerne de hadde leid, de som bærer opp mat og utstyr og holder mange kilo på hodet mens de småspringer for å være klare når turfølget ankommer. Da setter Marianne oss på plass ganske fort: De har en svært attraktiv jobb og tjener veldig godt i forhold til andre som bor i området. De bor vanligvis høyt oppe, og er vant til høyden på en helt annen måte enn oss. De går en tur i måneden hele året. For dem er dette en flott jobb. Det er ikke synd i dem, smiler hun bestemt. Mersmak Når Marianne tenker tilbake på turen til Kilimanjaro, har den definitivt gitt mersmak. Det var på en måte luksus i fjellet. Til tross for at det var tungt, var det så utrolig idyllisk. Slike turer gjør man jo ikke på lykke og fromme slik som når man skal opp på Sukkertoppen en tur. Turene er nøye planlagt, og ingenting er tilfeldig, sier hun. Men hun kan ikke for at hun sammenligner turen med en fødsel. Det var hardt når det stod på, men nå har hun glemt alt det dumme og vonde, hun husker kun det vakre og deilige, og ser frem til å få være med på flere spennende turer sammen med Cecilie. Vi har snakket om Himalaya, så kanskje det kan bli noe av en gang neste år, sier hun entusiastisk, og legger til at hun gjerne anbefaler en slik tur til alle. Det er deilig å legge igjen livet hjemme, for å bare være på tur, sier hun. Og så setter man sånn pris på ting. For eksempel kjøpte jeg ei glasscolaflaske til over-overpris da vi kom ned igjen! Det er den beste colaen jeg har smakt noen gang! Kilimanjaro Kilimanjaro er et fjell nordøst i Tanzania. Høyde: 5 895 moh. Region: Kilimanjaroregionen. Førstebestigning: Hans Meyer, 1889. Fjellet består av tre utdødde vulkaner: Shira i vest, stigende til 3 962 meters høyde, Mawenzi i øst, med 5 149 meters høyde, og Kibo, den yngste, som ligger mellom to andre og som med Uhuru Peak på 5 895 meter over havet er det høyeste punktet i Afrika. Kilimanjaro er også kjent for isbreen på toppen. Kilimanjaro er blitt et fjell med stor symbolverdi, nevnt eller representert i kunst og brukt i mange kommersielle produkter. Fjellet besøkes årlig av tusenvis av turgåere som forsøker å nå toppen. Omlag halvparten av dem lykkes. 14 15