MODELL FOR ILLUSTRASJON AV UTSLAG I FRIE INNTEKTER VED KOMMUNESAMMENSLÅING

MODELL FOR ILLUSTRASJON AV UTSLAG I FRIE INNTEKTER VED KOMMUNESAMMENSLÅING Modellen som illustrerer hvilke utslag en ville fått om kommunesammenslåingene i 2020 hadde skjedd fra 1.1.2019 er oppdatert på basis av opplysninger Kommuneproposisjonen for 2020. Oppdateringen er i hovedsak knyttet til følgende saker: Gradert basistilskudd omvekting av kostnadsnøkkelen i utgiftsutjevningen. I kommuneproposisjonen for 2020 vises det til at reduksjonen i antall kommuner fra 2020 vil føre til at verdien på et fullt basistilskudd vil øke. For å motvirke denne effekten foreslår regjeringen at vektingen av gradert basiskriterium i kostnadsnøkkelen justeres fra og med 2020. Verdien av et fullt basistilskudd vil da ikke endres som følge av sammenslåingene, men isolert sett beholdes på samme nivå som før sammenslåingene. KS har i tidligere illustrasjonsmodeller ikke foretatt noen omvekting av kostnadsnøkkelen, og i stedet latt verdien på fullt basistilskudd øke. I veiledningene er det samtidig pekt på at dette var en svært usikker forutsetning, og at andre tilnærminger kunne velges. Utslagene av kommunesammenslåingen i den oppdaterte illustrasjonsmodellen avvike en del fra tidligere modeller for mange kommuner. Kompensasjonsordning nedgang i vekstkommunetilskudd. Det foreslås en egen kompensasjonsordning innenfor skjønnstilskuddet for kommuner som slår seg sammen, og som får en reduksjon i veksttilskuddet som følge av sammenslåingen. Grunnlaget for kompensasjonen beregnes som differansen mellom hva kommunene ville fått i veksttilskudd hver for seg i 2020, og hva den nye kommunen får i veksttilskudd i 2020. Det legges opp til at kommunene blir kompensert for 80 prosent av reduksjonen i 2020, 40 prosent i 2021 og at kompensasjonen avvikles fra 2022. Grunnlaget for kompensasjonen ligger fast, og korrigeres ikke etter 2020. Sone og nabokriteriene (bosettingskriteriene) i utgiftsutjevningen. Kriteriene er ikke nøytrale for kommunesammenslåinger. For å dempe konsekvensene av en sammenslåing, foreslår departementet å benytte et gjennomsnitt av bosettingskriteriene for den nye og de gamle kommunene de første årene etter en sammenslåing, slik at de nye kriterieverdiene fases gradvis inn og utslagene av en sammenslåing vil dempes. I illustrasjonsmodellen er det valgt en forenklet metode for å gi en indikasjon på utslagene i sone- og nabokriteriene, da det ikke er gitt utfyllende opplysninger om metoden i kommuneproposisjonen. I denne forenklede tilnærmingen beregnes for hvert av kriteriene et innbyggervektet gjennomsnitt av dagens kommuners kriterieverdier (som igjen er et gjennomsnitt av tre år) og kriterieverdi beregnet for den nye kommunen av SSB. Dette gjennomsnittet er så brukt som kriterieverdi for den nye kommunen i beregning av utgiftsutjevningen for sone- og nabokriteriene for den nye kommunen. Ingen andre generelle kompensasjonsordninger. Det foreslås ingen generelle kompensasjonsordninger for kommuner sett får en nedgang i utgiftsutjevningen som følge av sammenslåingen i kommuneproposisjonen. Regjeringen

legger i stedet til grunn at kompensasjon for dette vurderes i det enkelte tilfelle. Videre vises det i kommuneproposisjonen til at om kommuner skulle komme uheldig ut av en sammenslåing, utover endringene i utgiftsutjevningen, vil også dette vurderes i det enkelte tilfelle. Kompensasjon for utilsiktede virkninger av en sammenslåing avgjøres og fastsettes av fylkesmannen, og finansieres innenfor det enkelte fylkesmannsembetes skjønnsramme.. OM MODELLEN Modellen er utviklet for å gi en illustrasjon av hva en sammenslått kommune ville hatt i frie inntekter om kommunereformen hadde skjedd fra 1.1.2019. Det antas likevel at modellen kan gi en god første indikasjon på utslagene som kan komme i 2020. For å få gode anslag ved en sammenligning av 2020 tallene vil det være behov for noen korreksjoner i de utslagene en ser en sammenslåing ville gitt i 2019. Det vises til nærmere omtale av dette nedenfor. I modellen framkommer en forskjell mellom anslag frie inntekter for dagens kommuner og anslag for frie inntekter for den nye kommunen. Detter er ikke og må ikke benyttes som et anslag for hvordan en sammenslått kommune kommer ut økonomisk sammenlignet med om kommunene hadde fortsatt som selvstendige kommuner. Dette har sammenheng med at: 1. I anslag for frie inntekter for dagens kommuner i 2019 inngår både regionsentertilskudd og overgangsordning for kommuner som skal slås sammen. Disse to elementene er direkte knyttet til beslutningen om sammenslåing, og kommunene ville ikke hatt disse tilskuddene om de ikke skulle slå seg sammen. Tilsvarende gjelder også storbytilskudd utløst av sammenslåingsbeslutning. 2. Dersom kommunene som skal slås sammen, i stedet skulle ha fortsatt som egne kommuner, ville de frie inntektene blitt påvirket av de andre kommunesammenslåingene som skjer i 2020. Blant annet ville innbyggertilskuddet blitt redusert med om lag kroner 180 for å finansiere inndelingstilskudd mv. til andre kommunesammenslåinger. Den oppdaterte modellen tar utgangspunkt i siste utsendte basisversjonen av prognosemodellen «prok1902ksaltskatt» for 2019. Det kjøres så en simulering med ny kommunestruktur for de elementene i inntektssystemet som ikke er sammenslåingsnøytrale for 2019 (se omtale av elementene nedenfor). Resultatet av denne simuleringen sammenlignes så med basisversjonen «prok1902ksaltskatt», og utslagene oppsummeres i arkfanen «Oppsummering». I arkfanene «Spesifikasjon endr regionalpol» og «Spesifikasjon øvrige endringer» er endringene i «Oppsummering» brutt ned på delelementer. Frie inntekter i de kommunene som ikke skal slås sammen vil også påvirkes av kommunesammenslåingene. Dette skyldes både endringer i fordelingen av samlet rammetilskudd mellom ulike elementer i inntektssystemet, og at landstallene for ulike kriterier vil endres ved kommunesammenslåing. Modellen vil derfor også kunne brukes som første indikasjon for hva ny kommunestruktur vil bety for disse kommunenes frie inntekter. Det må samtidig presiseres at de utslagene modellen viser kun må ses som en indikasjon på mulig utslag, og ikke et endelig svar som følge av ny kommunestruktur. Dette har sammenheng med at KS ved utarbeidelsen av modellen måttet gjøres noen forutsetninger, som påvirker beregningene. Andre

forutsetninger ville gitt andre utslag og modellens beregninger må derfor ses som en indikasjon og ikke et endelig svar. Av forutsetningene KS har lagt til grunn vil vi gjøre spesielt oppmerksom på følgende: Skatt og inntektsutjevning beregnes med utgangspunkt i samme forutsetninger som ligger i basisversjonen av «prok1902ksaltskatt». Har kommunen på grunnlag av egne vurderinger endret skatteanslaget eller innbyggertall per 1.1.2019, slik det anbefales, må det gjøres egne beregninger for hvilke utslag dette gir for inntektsutjevningen i en sammenslått kommune. Dette må gjøres på utsiden av illustrasjonsmodellen. Det er nemlig ikke gitt at illustrasjonsmodellen vil gi gode anslag for effekter ved sammenslåing dersom det gjøres endringer i folketall 1.1 og/eller i skatteanslaget. Kommuner som ikke skal slås sammen trenger ikke gjøre dette. SSB har fortatt beregning av sone og nabo for ny kommunestruktur for inntektssystemet 2018, og disse beregningene gjør det mulig å gi anslag for utslagene i sone og nabo ved kommunesammenslåing. Disse er ikke oppdatert for 2019, men det antas at 2018 beregningene i de fleste tilfeller likevel vil gi en god indikasjon da sone- og nabokriteriene normalt ikke endres vesentlig fra et år til neste. Som følge av kommunesammenslåingene endres rammene for ulike elementer i inntektssystemet, f.eks. inndelingstilskudd og vekstkommunetilskudd. Slike rammeendringer er i modellen avregnet mot innbyggertilskuddet. Ønsker man å sammenligne direkte med basisversjonen av prognosemodellen («prok1902ksaltskatt») og tallene prognosemodellen viser for 2020 for kommunene som skal slås sammen er dette også mulig. Men for å få gode anslag ved en sammenligning av 2020 tallene vil det være behov for noen korreksjoner i de utslagene en ser en sammenslåing ville gitt i 2019. Slike korreksjoner må i såfall gjøres i egne beregninger på utsiden av illustrasjonsmodellen. Dette gjelder for det første der det skjer større endringer fra 2019 til 2020 i de frie inntektene til dagens kommuner i prognosemodellen, f.eks. i veksttilskudd, INGAR og inntektsutjevning. Videre må det tas hensyn til at overgangsordningen for kommuner som skal slås sammen er tatt ut (ikke videreført) i prognosemodellen «prok1902ksaltskatt» fra og med 2020. Det innebærer at den effekten illustrasjonsmodellen for 2019 viser i utslag for opphør av overgangsordningen (arkfanen «Oppsummering» celle F22), ikke skal medregnes som effekt ved sammenslåing når det sammenlignes med 2020 tallene fra prognosemodellen.

DE ULIKE ARKFANENE I MODELLEN I arkfanen «Oppsummering» vises hvilke utslag en ville fått i 2019 om vedtatte kommunesammenslåinger hadde skjedd fra 1.1.2019, med de forutsetninger KS har lagt til grunn. I arkfanene «Spesifikasjon endr regionalpol» og «Spesifikasjon øvrige endringer» er endringene brutt ned på delelementer. Merk at disse utslagene ikke kan benyttes som et anslag for hvordan en sammenslått kommune kommer ut økonomisk sammenlignet med om kommunene hadde fortsatt som selvstendige kommuner. Dette skyldes både at i de frie inntektene for 2019 inngår tilskudd som er en direkte følge av beslutningen om sammenslåing, og at de frie inntektene i kommuner som ikke skal slås sammen påvirkes av de andre kommunesammenslåingene (bl.a. skal inndelingstilskuddene finansieres). Arkfanen Oppsummering Kommunen må legge inn sitt kommunenummer i 2019 i celle B6 i modellen. Kommunenummer med ny kommunestruktur vil da vises i celle B11, og det er nummeret i denne cellen som er styrende for alle beregninger i modellen. I linjene 16 20 vises frie inntektene hentet fra «prok1902ksaltskatt». For kommuner som skal slås sammen er det summen av de frie inntektene fra kommunene som inngår i sammenslåingen som vises her. I linjene 22 31 oppsummeres anslagene for endringer som følge av ny kommunestruktur. Linje 22 Ved innføringen av nytt inntektssystem i 2017 fikk kommuner som skal slås sammen en egen overgangsordning som skal kompensere for samlet reduksjon i basistilskudd og småkommunetillegg. Overgangsordningen er videreført for 2018 og 2019, men antas å bortfalle når kommunesammenslåingen skjer (erstattes av inndelingstilskudd). Samlet ramme for overgangsordningen er i 2019 på 303 mill. kroner.. Det er i modellen lagt til grunn at bortfallet av overgangsordningen tilføres innbyggertilskuddet. Spesifikasjon av endringene framkommer i linje 10 14 i arkfanen «Spesifikasjon øvrige

endringer». Ønsker man å sammenligne direkte med basisversjonen av prognosemodellen («prok1902ksaltskatt») og tallene denne viser for 2020 er dette også mulig. Men det må da gjøres tilleggsberegninger på utsiden av modellen. Dette gjelder bl.a. effekten av utslaget ved opphør av overgangsordningen. Se nærmere kommentarer om dette på side 3 i denne veiledningen. Linje 24 I kommuneproposisjonen for 2020 foreslås en kompensasjonen for reduksjon i vekstkommunetilskudd som følge av kommunesammenslåing. Grunnlaget for kompensasjonen er differansen mellom hva kommunene ville fått i veksttilskudd hver for seg og hva den nye kommunen får i veksttilskudd. Det legges opp til at kommunene blir kompensert for 80 prosent av reduksjonen i år 1, 40 prosent i år 2 og fra år 3 bortfaller kompensasjonen. I linje 24 er det første års kompensasjon som vises. Linje 27 Viser samlet utslag av systemendringene i inntektssystemet som følge av kommunesammenslåing. Endringene på de ulike delelementene framkommer i linjene 63 95 i denne arkfanen («oppsummering»). Utslagene er brutt ned på delelementer i arkfanene «Spesifikasjon endr regionalpol» og «Spesifikasjon øvrige endringer». Linje 29 gir et anslag for inndelingstilskuddet til kommuner som skal slås sammen. Inndelingstilskuddet er beregnet med utgangspunkt i inntektssystemet for 2016 og er prisjustert til 2019 nivå. Spesifikasjon av hvordan beløpet framkommer er vist i linje 104 123 i arkfanen «Spesifikasjon øvrige endringer» Linje 31 Som følge av kommunesammenslåingene endres rammene for ulike elementer i inntektssystemet, f.eks. inndelingstilskudd. Netto effekten av disse rammeendringene er i modellen avregnet mot innbyggertilskuddet, og innebærer at innbyggertilskuddet blir redusert med om lag kroner 180 per innbygger i alle kommuner. Linje 27 Her framkommer anslag for frie inntekter i 2019 dersom ny kommunestruktur hadde vært innført fra 1.1.2019 (summen av anslag for frie inntekter i 2019 (linje 20) og utslagene som følge av ny kommunestruktur (linje 22, 24,27,29 og 31). Linje 35-54 Her beskrives hvorfor modellen ikke kan benyttes som et anslag for hvordan en sammenslått kommune kommer ut økonomisk sammenlignet med om kommunene hadde fortsatt som selvstendige kommuner. Linje 63-95 Er en detaljering av utslaget som framkommer i linje 27 anslag for systemendringer i inntektssystemet ny kommunestruktur Linje 65 74 Her fremkommer utslagene i de regionalpolitiske elementene i inntektssystemet ved kommunesammenslåing. En spesifikasjon av utslagene framkommer i arkfanen «Spesifikasjon endr regionalpol».

Kommuner som fortsetter som egne kommuner vil ikke få endringer i de regionalpolitiske tilskuddene. Linje 77 86 Her vises de endringer hvordan de ulike elementene i utgiftsutjevningen påvirkes av ny kommunestruktur. Linje 77 Gradert basistilskudd. Kommuner som slår seg sammen vil få et gradert basistilskudd, mens kommunene før sammenslåing har et gradert basistilskudd per kommune. Dette vil føre til at kommunene som slås sammen mister graderte basistilskudd. Samlet innebærer ny kommunestruktur at antallet graderte basistilskudd reduseres fra 325 til 270. I modellen er det lagt til grunn at vektene i delkostnadsnøkkelene holdes uendret. For at verdien på et fullt basistilskudd ikke skal øke som følge av ny kommunestruktur foreslår regjeringen i kommuneproposisjonen for 2020 at vektingen av gradert basiskriterium i kostnadsnøkkelen justeres ned fra og med 2020, med tilhørende oppjustering av andre kriterier i utgiftsutjevningen. I modellen er det foretatt en slik omvekting. I utslagene i gradert basistilskudd er det tatt hensyn til at grenseverdien for å få fullt basistilskudd kan komme til å øke fra 25,7 kilometer med dagens kommunestruktur til 27,8 km med ny kommunestruktur. I arkfanen «Spesifikasjon øvrige endringer» linje 34 44 er endringene i gradert basistilskudd splittet på delelementer. Linje 79 Opphopningsindeks. Verdien på kommunens opphopningsinndeks beregnes ut fra følgende formel: Denne formelen er ikke nøytral ved kommunesammenslåing, dvs at opphopningsindeksen for en sammenslått kommune som hovedregel vil være forskjellig fra det man får om man summerer opphopningsindeksene fra kommunene som inngår i sammenslåingen. Summen av opphopningsindeksen for alle kommuner (landssummen) endres også noe som følge av sammenslåingene. Selv om det ikke skjer endringer i opphopningsindeksen for kommuner som ikke skal slås sammen, blir også disse kommunenes utgiftsutjevning påvirket som følge av at landssummen endres. I arkfanen «Spesifikasjon øvrige endringer» linje 48 54 vises utgiftsutjevningen for opphopningsindeks for både dagens og ny kommunestruktur. Linje 81 Sonekriteriet. Sone er et kriterium for reiseavstand. Kommunen deles inn i soner på cirka 2 000 innbyggere,

og så måles reiseavstand for alle innbyggere i sonen fra senter av den grunnkretsen man bor til senter (befolkningstyngdepunkt) i sonen. Kommunens sonekriterium fremkommer ved å summere reiseavstanden for alle sonene. Kommuner med under 2 000 innbyggere har en sone. Ved sammenslåing av kommuner blir sonestrukturen ofte annerledes enn med dagens kommunestruktur, og sonekriteriet vil derfor påvirkes ved kommunesammenslåinger (ikke sammenslåingsnøytralt). Dette betyr at reiseavstanden i sonekriteriet for en ny kommune er forskjellig fra om man summerer reiseavstanden i sonekriteriet i dagens kommuner. For å dempe eventuelle utslag i sonekriteriet, foreslår regjeringen i kommuneproposisjonen for 2020 å benytte et gjennomsnitt av bosettingskriteriene for den nye og de gamle kommunene de første årene etter en sammenslåing, slik at de nye kriterieverdiene fases gradvis inn og utslagene av en sammenslåing vil dempes. I illustrasjonsmodellen er dette innarbeidet etter en forenklet metode for kommuner som skal slås sammen ved at det benyttes et gjennomsnitt av innbyggervektet gjennomsnitt av dagens kommuners sonekriterier (som igjen er et gjennomsnitt av tre år) kriterieverdi beregnet for den nye kommunen av SSB. Dette gjennomsnittet er så brukt som kriterieverdi for den nye kommunen i beregning av utgiftsutjevningen for sonekriteriet for den nye kommunen. Det bemerkes også at SSB har fortatt beregning av sonekriteriet for de nye kommunene i 2018 og disse beregningene muliggjør en beregning av utslag i sonekriteriet ved kommunesammenslåing. Det bemerkes at data for sone som skal slås sammen ikke er oppdatert med 2019 beregninger. Men siden sonekriteriet normalt ikke endres vesentlig fra et år til neste antas 2018 tallene for sone og nabo å gi et rimelig godt anslag for utslaget i sonekriteriet ved sammenslåing også når det sammenlignes med sonekriteriet til dagens kommuner i 2019. Summen av sonekriteriet (reiseavstander) for alle kommuner (landssummen) endres noe som følge av sammenslåingene. Selv om det ikke skjer endringer i sonekriteriet for kommuner som ikke skal slås sammen, vil også disse kommunenes utgiftsutjevning påvirket som følge av at landssummen endres. I arkfanen «Spesifikasjon øvrige endringer» linje 58 62 vises utgiftsutjevningen for sonekriteriet for både dagens og ny kommunestruktur. Linje 83 Nabokriteriet. Nabo er et kriterium som måler avstanden fra sentrum av en grunnkrets til sentrum i nærmeste grunnkrets for de innbyggerne som bor i grunnkretsen. Kommunens nabokriterium fremkommer ved å summere reiseavstanden for alle grunnkretsene. En kommunesammenslåing kan føre til at nærmeste grunnkrets blir en annen enn den man har med dagens kommunestruktur. Summen av reiseavstand i alle grunnkretser i ny kommunestruktur kan da bli forskjellig fra det man får ved så summere reiseavstanden med dagens kommunestruktur.

For å dempe eventuelle utslag i nabokriteriet, foreslår regjeringen i kommuneproposisjonen for 2020 å benytte et gjennomsnitt av bosettingskriteriene for den nye og de gamle kommunene de første årene etter en sammenslåing, slik at de nye kriterieverdiene fases gradvis inn og utslagene av en sammenslåing vil dempes. I illustrasjonsmodellen er dette innarbeidet etter en forenklet metode for kommuner som skal slås sammen ved at det benyttes et gjennomsnitt av innbyggervektet gjennomsnitt av dagens kommuners nabokriterier (som igjen er et gjennomsnitt av tre år) kriterieverdi beregnet for den nye kommunen av SSB. Dette gjennomsnittet er så brukt som kriterieverdi for den nye kommunen i beregning av utgiftsutjevningen for nabokriteriet for den nye kommunen. SSB har fortatt beregning av nabokriteriet for ny kommunestruktur, og disse beregningene muliggjør en beregning av utslag i nabokriteriet ved kommunesammenslåing. Heller ikke nabokriteriet for sammenslåingskommuner er oppdatert med 2019 beregninger, men på samme måte som for sonekriteriet antas tallene for nabokriteriet fra 2018 å gi et rimelig godt anslag for utslaget ved kommunesammenslåing. Summen av nabokriteriet (reiseavstander) for alle kommuner (landssummen) endres noe som følge av sammenslåingene. Selv om det ikke skjer endringer i nabokriteriet for kommuner som ikke skal slås sammen, blir også disse kommunenes utgiftsutjevning påvirket som følge av at landssummen endres. I arkfanen «Spesifikasjon øvrige endringer» linje 66 70 vises utgiftsutjevningen for nabokriteriet for både dagens og ny kommunestruktur. Linje 85 Tilbakeført beløp i korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler. I korreksjonsordningen trekkes kommunen for antall elever man har i statlige/private skoler etter bestemte satser. Samlet trekkbeløp for alle landets kommuner tilbakeføres kommunene etter hovedkostnadsnøkkelen. Trekket for elever er sammenslåingsnøytralt, men det er ikke tilbakeføringen gjennom hovedkostnadsnøkkelen. Dette skyldes at hovedkostnadsnøkkelen påvirkes av de endringene som er omtalt ovenfor for gradert basis, opphopningsindeks, sone og nabo, og dette gjelder også kommuner som ikke slås sammen som følge av at landstallet i disse kriteriene endres. Se også linje 76 i arkfanen «Spesifikasjon øvrige endringer». Linje 86 Sum endringer i utgiftsutjevning og innbyggertilskudd. Her er det lagt inn en delsum som viser samlet utslag av endringene i linje 77 85. Linje 89 Inntektsutjevning. Skatteinntektene påvirkes ikke av kommunesammenslåing, men inntektsutjevning for den sammenslåtte kommunen kan likevel bli forskjellig fra sum inntektsutjevning med dagens kommunestruktur. Manglende sammenslåingsnøytralitet oppstår dersom det blant kommunene som inngår i kommunesammenslåingen er noen som har skatteinntekter per

innbygger under 90 prosent av landsgjennomsnittet mens andre har over 90 prosent av landsgjennomsnittet. At inntektsutjevningen for enkelte kommunesammenslåinger ikke er sammenslåingsnøytral gjør også at finansieringstrekket i inntektsutjevningen (finansierer utjevning til kommuner med skatteinntekter per innbygger under 90 prosent av landsgjennomsnittet) vil påvirkes av kommunesammenslåinger. Dette påvirker også kommuner som fortsetter som egne kommuner. Det presiseres at skatt og inntektsutjevning i denne modellen beregnet etter samme forutsetninger som ligger i basisversjonen av «prok1902ksaltskatt». Har kommunen på grunnlag av egne vurderinger endret skatteanslaget, slik det anbefales, må det gjøres egne beregninger for hvilke utslag dette gir for inntektsutjevningen i en sammenslått kommune. Dette må gjøres på utsiden av illustrasjonsmodellen. Det er nemlig ikke gitt lenger gitt illustrasjonsmodellen lenger vil gi gode anslag for effekter ved sammenslåing. Kommuner som ikke skal slås sammen trenger ikke gjøre slik beregning utenfor modellen da dette allerede er ivaretatt i prognosemodellen. En enkel dekomponering av utslaget i inntektsutjevningen framkommer i linje 80 85 i arkfanen «Spesifikasjon øvrige endringer». Linje 91 Inntektsgarantiordningen - INGAR. Etter kommunesammenslåing beregnes INGAR for den nye kommunen samlet, og hvor det også blir tatt hensyn til endringer i rammetilskuddet for sammenslåing. INGAR kompensasjon (før finansieringstrekk) til en ny kommune vil dermed kunne bli annerledes enn summen av det kommunene har hatt i INGAR kompensasjon (før finansieringstrekk) med dagens kommunestruktur. For kommunesammenslåinger der det inngår kommuner som med dagens kommunestruktur har kompensasjon gjennom INGAR (før finansieringstrekk) vil det ofte være slik at INGAR reduseres, noe som har sammenheng med at: Lav vekst i en kommune kan ved sammenslåing motregnes helt eller delvis mot vekst over grensen for INGAR kompensasjon i andre kommuner som inngår i kommunesammenslåingen. Beregnet rammetilskudd i INGAR ordningen kan være høyere i en sammenslått kommune enn summen for kommunene med dagens kommunestruktur på grunn av inndelingstilskuddet. Som beskrevet ovenfor innebærer ny kommunestruktur også endringer i rammetilskuddet til kommuner som ikke slås sammen. Dette betyr også at INGAR-kompensasjonen for kommuner som ikke slås sammen må beregnes på nytt hvor det også tas hensyn til utslagene som følge av ny kommunestruktur. Samlet sett for landet beregner modellen at kompensasjonen gjennom INGAR reduseres med 33 mill. kroner. Dette gir en reduksjon i finansieringstrekket i INGAR med om lag 6 kroner per innbygger. Se også linje 89 95 i arkfanen «Spesifikasjon øvrige endringer».

Linje 92 Delsum for endringer i INGAR og inntektsutjevning. Er lagt inn en delsum for disse to elementene. Linje 95 - Anslag systemendringer inntektssystemet ny kommunestruktur. Her summeres alle utslagene som er spesifisert i linje 63 92, og dette sumtallet er overført til celle E27 (Anslag endringer inntektssystemet ny kommunestruktur (ekskl. overgangsordning). Arkfanen «Spesifikasjon endr regionalpol» I arkfanen vises hvordan utslagene i linje 65 74 i arkfanen «Oppsummering» framkommer. Arkfanen «Spesifikasjon øvrige endringer» I arkfanen vises noe mer detaljert informasjon om utslagene i linje 63 95 i arkfanen «Oppsummering» «Øvrige arkfaner» - skjult Arkfanene er skjult da de er av rent beregningsteknisk karakter. Arkfanene kan vises ved å holde musepeker over arkfanelinje, høyreklikk og velg Vis.