Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Paal Grini
Hovedinnhold Fokus på: -Etablering av kunnskapsgrunnlag -Formidling Fungere som beslutningstøtte underveis i prosessen Mål å skape et best mulig fundament for vurdering av konsekvenser bla. ved bruk av modell
Kildegrunnlag SSBs stedfestede bedriftsregister Bygningsregister SSB somsetningsdata Befolkning på grunnkrets evt. kobling mot bolig Ulike elektroniske transportnett Reisevanedata/reisevaneundersøkelser Andhøys kjøpsenterregister Verktøy berdt spekter av GIS-verktøy
Varehandelens lokaliseringsmønster
Godkjent BRA til forrteningsformål Omsetn. I detljvarehandel faste priser Hva er utfordringene? 500000 450000 400000 350000 300000 250000 200000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 År
Innledende kart legging konsentrasjon av detaljvarehandel og omland
Fordeling av kjøpekraft og detaljhandel Tønsberg Horten Sandefjord Larvik Tetthet ansatte detaljvare
Tetthet ansatte i detaljhandel pr. km2 Kjøpekraft i kr pr. km2 Vestfold sentralstedsteorien i praksis 4500 50000000 Tønsberg Tetthet ansatte 4000 Tetthet kjøpekraft i 6 km radius 45000000 3500 Tetthet kjøpekraft 12 km 40000000 3000 35000000 2500 Sandefjord 30000000 25000000 2000 1500 Horten Larvik Nordbyen 20000000 15000000 1000 500 Holmestrand Kilen 10000000 5000000 0 0
1 17 33 49 65 81 97 113 129 145 161 177 193 209 225 241 257 273 289 305 321 337 353 369 385 401 417 433 449 465 481 497 513 529 545 561 577 593 609 625 641 657 673 Endring av senterstrukturen -varehandel 4500 4000 Tønsberg 3500 3000 2500 Sandefjord 2000 Ansatte detaljhandel 2005 Ansatte detaljhandel 2008 1500 Horten Larvik 1000 500 Holmestrand 0
Ansatte pr km2 2005 og 2008 Endring av senterstruktur - bynæringer 6000 5000 Tønsberg 4000 3000 Sandefjord Ansatte "Bynæringer" 2005 Ansatte "Bynæringer" 2008 2000 Horten Larvik 1000 Holmestrand 0
Etablering av handelsområder Behov for etablering av detaljerte omsetningsdata Basert på postsoner og omsetningsdata fra SSB
Begreper om handel - bransjebegrepet Detaljvarehandel: Butikkhandel; dagligvarer, utvalgsvarer, møbler og elektro + deler av byggvare. Dagligvare; Omsetning med hovedvekt på mat og drikke eks. alkohol Utvalgsvarer; Klær og sko, ur og foto, interiør etc. Møbler og hvitevarer; Møbel og interiør, elektrovarer etc. Plasskrevende; Byggvare (både butikkhandel og engros), Hagesentre, Motor. er ikke nødvendigvis det PBL defineres som plasskrevende
Butikkhandel Med Fritidsutstyr, Spill Og Leker..
Bruk av omsetningsdata Aktuell bruk Omsetning, utvikling og markedsandel Effekter av nyeåpninger- hvilke sentra taper Profil på ulike områder Effekter av for eksempel turisme
Omsetning på ulike sentra 25,0 % % endring 04-07 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % % endring 04-07
Endring i andeler -utvalgsvarer 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 2004 2007 5,0 % 0,0 %
Godkjent BRA til forrteningsformål Utvikling i byggeaktivitet - Forretningsbygg Gj. Snittforretningsareal 2000 2007 : 29.000 kvm BRA pr. år Utløst behov vekst i detaljvarehandel 2004-2007: 29.000 kvm BRA pr. år 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 År Analyse senter og varehandel i Vestfold 11.09.2008
Innkjøps- og servicereiser RVU RVU 2005 - Hovedresultater for Vestfoldbyen, SINTEF, 2006 Til Utenfor Vestfoldbyen Fra Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Stokke Nøtterøy Tjøme Horten 90 7 1 0 1 0 0 2 Tønsberg 4 82 2 0 2 8 0 2 Sandefjord 0 4 89 5 0 0 0 1 Larvik 0 1 7 91 0 0 0 1 Stokke 4 24 7 0 59 3 0 3 Nøtterøy 0 29 2 0 0 66 1 1 Tjøme 0 19 0 0 0 17 64 0
Reisevanedata Tilgjengelighet beregnet for bil, konkurranseflaten blir dermed også sett i relasjon til biltilgjengelighet. Gjennomsnittlig handelsreise 12 minutter 120,0 % 100,0 % 80,0 % Alle innkjøp 60,0 % Uten om dagligvare 40,0 % Akkumulert 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 Reisetid bil modellert 20,0 % 0,0 % Akk. Utenom dagligvare
Reisemiddelvalg etter avstand 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Bil Kollektiv Gang/sykkel 30 % 20 % 10 % 0 % Under 1 km 2 km 3 km 4 km 5 km 6 km 7 km 8 km 9 km 10 km 11 km 12 km 13 km 14 km 15 km
Reisekjeder. 50% av handelsreisene i stava ngerregionen ingår i en kjede med annet formål 20% av handlereisene foregår i en kjede der arbeidsreise inngår. Konsekvensen av dette
Bruk av modeller ATP-modellen Beregner tilgjengelighet med ulike tranportmidler basert på detaljert informasjon om transportmiddel og lokalisering av befolkning og arbeidsplasser
Gravitasjonsmodell for varehandel Formål Konsekvenser for senterstruktur ved etablering av handel, samt transportarbeid Baserer seg på sentralstedsteorien: Valg av handlested skjer på bakgrunn av avstand og senterets tilbud/attraktivitet Metodikk kjent fra transportmodeller og David Huff s gravitasjonsmodell
Relevant input Reisevillighet og reisemønster basert på RVU Startpunkt for reiser kjøpekraften (befolkning og arbeidsplasser) Forbruksvekst Arealeffektivitet (omsetning pr. kvm) Faktisk senterstruktur og kjent omsetning Befolkning og arbeidsplasser på detaljert nivå Transportnett
Gjerstad Søndeled Brokelandsheia Myra Åmli Risør Tvedestrand Eydehavn Tromøy Krøgenes Hisøy Strømsbu Arendal s Hareebakke Stoa Froland Evje Fevik Grimstad Omre Lillesand Birkeland Sørlandsparken Lund Kristiansand S Vågsbygd Søgne Vennesla Brennåsen Songdalen Sum BRA Resultater- arealbehov ved referansebane 60000 50000 40000 3,5% forbruksvekst 1,5% forbruksvekst 30000 20000 10000 0
Resultat styrkeforholdene i senterstrukturen som følge av ulike scenarier 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Dagens andel 1,5 % forruksvekst 3,5% forbruksvekst 5,0 % 0,0 %
Omsetningsendringer eksempel Vestfold
Transportendringer eksempel Vestfold