LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mariann Fredriksen Arkiv: Arkivsaksnr.: 19/325-1 Klageadgang: Nei Forarbeide og utredning av muligheter for nydyrking i Leirfjord Administrasjonssjefens innstilling: Til orientering Saksutredning: Å lage en nydyrkingsplan en stor og omfattende oppgave, og vil kreve konsekvensutredning av de forskjellige områdene. Administrasjon trenger i sitt forarbeid en klarlegging og konkretisering fra PNU om målsettingene med kartleggingen. I denne omgang har vi sett på arealressurskartene for å gi en oversikt over status i kommunen i dag. Administrasjonen ønsker derfor en klarlegging og konkretisering både på hva som bør tas hensyn til i en utredning, og hvilke områder som bør prioriteres å utrede. Det må videre klargjøres hvilke ting som skal tas hensyn til i en videre utredning. For eksempel: Hvor er det framtidige behovet størst (generasjonsskifte og utbygging) Skal noen områder ikke nydyrkes (skal man nydyrke et myrområde og la et annet område forbli urørt)? Hvilke områder er særs viktig for reindriftsnæringen, og hvilke områder er mindre kritiske å nydyrke? Hvilke områder har særs viktige naturverdier? Arealressurser i Leirfjord For å kunne si noe om mulighetene for nydyrking i Leirfjord er landbruksregisteret et godt utgangspunkt for å si noe om hvilke arealressurser som finnes i kommunen. Jeg har valgt ut følgende områder for sammenligning: Sundøya: Gårdsnummer 77, 78, 110, 111, 112 Toven og Leirosen: Gårdsnummer 61, 62, 63 Breiland og Nes: Gårdsnummer 59, 60 Simsø og Løkåsen: Gårdsnummer 56, 57, 45 Meisfjord og Angarsneset: Gårdsnummer 40, 41, 42, 43, 44, 45, Levang: Gårdsnummer 100, 101, 102 Bardal, Vassdal og Austvika: 85, 86, 87, 88, 89, 90, 91, 92, 93, 94, 97, 98, 99 Hvis utvalget i plan og næring ønsker å se på en annen inndeling av gårdsnummer, eller se på andre områder i kommunen er det bare å komme med forslag om en annen inndeling. 1
I landbruksregisteret registreres areal for de ulike arealressurstypene for hvert gårds- og bruksnummer. De ulike typene er: Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog høy bonitet Skog middels bonitet Skog lav bonitet Uproduktiv skog Jorddekt fastmark Skrinn fastmark Restareal Når jeg har sammenlignet de 7 områdene i kommunen har jeg fjernet skrinn fastmark og restareal, da dette stort sett består av berg og fjell og ikke er dyrkbart. Videre har jeg lagt sammen fulldyrka og jord. Legg merke til at disse tabellene viser andel av hver arealressurs i % for hvert område, ikke hvilket av områdene som har mest areal av hver type til sammen. Arealressurser i Leirfjord 100,00 % Arealressurser 90,00 % i Leirfjord 80,00 % 70,00 % 60,00 % 50,00 % 40,00 % 30,00 % 20,00 % 10,00 % 0,00 % Jordd. fastm. Uprod. skog Skog L B Skog M B Skog høy B Innm. beite Figuren over viser andel av de ulike arealressursene i prosent for hvert område. Sundøya har størst andel dyrka mark, men også størst andel myr sammen med Bardal, Vassdal og Austvika. Sundøya og Levang har minst skog med omkring 30-35 % skog, imens de andre områdene har i overkant av 40 % skog. Levang har størst andel uproduktiv skog. 2
30000 Arealressurser i dekar 25000 20000 15000 10000 5000 Jordd. fastm. Uprod. skog Skog L B Skog M B Skog høy B Innm. beite 0 Sundøya Toven og Leirosen Breiland og Nes Simsø og Løkåsen Meisfjord og Angarsneset Levang Bardal, Vassdal og Austvika Figuren over viser areal for de forskjellige arealressursene i dekar for hvert område. 25,00 % 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Figuren til venstra viser fulldyrka jord i prosent (andel av alt arealet for området). Figuren til høyre viser areal i dekar for hvert område Videre er det interessant å se på andel dyrka mark i forhold til andel myr for hvert område. De områdene som karakteriseres som dyrkbar jord er ikke bare myr, men myr utgjør en stor del av det. Dette kan derfor si noe om nydyrkingspotensialet for hvert område. Men det finnes også store begrensninger innen dyrking av myr. Både på Sundøya og Tovåsen er det store myrområder. Men de er begge av typen rik kystmyr, og av verdien B (viktig), som gjør de lite ønskelig å nydyrke. 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 3
Dyrkbar jord NIBIO har et kartlag som heter dyrkbar jord. Det viser alle områder registrert som dyrkbar jord, og kan registreres på arealtypene jord, innmarksbeite, skog, åpen fastmark og myr. Dette datasettet finnes bare som flater i et kartlag, og ikke som tall på areal for hvert gårds- og bruksnummer. Dette gjør det derfor vanskelig å si noe om dyrkbar jord for et større område. Det er mer anvendelig i enkeltsaker der en lett kan si omtrent hvor stor del av det dyrkbare området som er for eksempel myr eller skog. Sundøya ser for eksempel slik ut: Dyrkbare område er skravert med rødt og som bakgrunnskart er det AR5 som viser arealressursene (fulldyrka jord, innmarksveite, skog, myr osv). Tovåsen ser slik ut: 4
Videre arbeid Administrasjonen ønsker i sitt videre arbeid å ha et møte for å komme i dialog med reindriftsnæringen om hvilke områder der er muligheter for nydyrking og hvilke områder der de helst vil unngå nydyrking. Videre ønsker administrasjonen en skriftlig klargjøring og konkretisering av hvordan Plan- og næringsutvalget ser for seg det videre arbeidet. 5