Prosjektbeskrivelse. - Med din hjelp. Tema: Veiledet selvhjelp et nyttig verktøy i støttearbeidet for etterlatte foreldre



Like dokumenter
Sluttrapport. Prosjektnummer: 2009/1/0479. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektleder: Trine Giving Kalstad

Sluttrapport. "Med din hjelp" - et nyttig verktøy i støttearbeidet for etterlatte foreldre

Sluttrapport. Skolebarn og sorg. Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Prosjektnavn: Erfaring og fag side om side:

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER

Sluttrapport. Parforhold og sorg. Prosjektnummer: 2008/1/0176. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektleder: Trine Giving Kalstad

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

Rettigheter når et barn dør

RPH, Molde Veiledet selvhjelp

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger des av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

Talentutviklingsprogrammet

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige

Risør Frisklivssentral

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Til deg som har opplevd krig

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus

Fagetisk refleksjon -

Sluttrapport. Støttespilleren. Opplæring av nye frivillige ressurspersoner. Prosjektnummer: Mars 2018.

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB)

Seminar for ph.d. veiledere


Videregående opplæring i likemannsstøtte

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID.

Klinisk Fagstige. Etterutdanning for autoriserte helsesekretærer EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

MU-samtaler med mening en vitalisering

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

Psykologisk førstehjelp for skolebarn. Helsesøstre i Asker sine erfaringer

Kursbeskrivelse for Trener 1 i hurtigløp/kunstløp på skøyter

Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad,

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Brukerrepresentanter og kompetanse i Kunnskapsbasert praksis

BESVARELSER, GRUPPE 3

Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon -

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge ( ). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

Sommersang Namsos bhg 2013 lavere oppløsning.m4v

Kom i gang med skoleutvikling

De utrolige årene (DUÅ) Gruppeleder/barneterapeut for Dinosaurskolen Spørsmålsskjema om fagbakgrunn

Fra bekymring til handling

"Prosjekt 3-3 turnus"

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

Sluttrapport Forebygging, prosjektnr Skriv det! Foreningen Vi som har et barn for lite

Den doble sorgen; besteforeldre i sorg

RASK PSYKISK HELSEHJELP Orientering i Bystyrekomite helse, sosial og Omsorg 4.Juni 2019

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Preken 8. mai Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

1. Planlegging (utarbeide) 2. Gjennomføring (implementere og følge opp)

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus

BAKGRUNN FOR PROSJEKTET

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

En veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune

Fagkurs på Frambu. Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling

Av: Susanne Lindeberg Bjørkmann foto: H.E.Pennypacker

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Retningslinjer for ANGSTRINGER

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen

VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE

NLM Ung Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

En guide for samtaler med pårørende

Møteplass for mestring

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Transkript:

Prosjektbeskrivelse - Med din hjelp Tema: Veiledet selvhjelp et nyttig verktøy i støttearbeidet for etterlatte foreldre Søknad ExtraStiftelsen Virksomhetsområde: Forebygging Juni 2014 0

Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg Utdrag fra EG SER, av Bjørn Eidsvåg Landsforeningen uventet barnedød (LUB) sitt sorgstøttearbeid er basert på likemannsstøtte; foreldre som har mistet barn (kontaktpersoner) tilbyr fellesskap og hjelp til selvhjelp til foreldre som nylig har kommet i samme situasjon. Hjelp til selvhjelp handler om å få hjelp til å sette i gang en prosess der man går fra å være passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv.likemannsstøtte rangeres av etterlatte selvsom den viktigste hjelpen,sammen med støtte og hjelp fra deres sosiale nettverk(dyregrov 2003). I samtaler eller gruppemøter med etterlatte foreldre etterspørres selvhjelpslitteratur og selvhjelpsverktøy for spesifikke sorgproblemer som grubling, angst, bekymring, skyldfølelse, søvnproblemer med mer. Nå ønsker vi at våre likemenn blir bedre kjent med relevant selvhjelpslitteratur og konkrete selvhjelpsmetoder slik at de aktivt kan veilede sørgende i å ta større kontroll over egen prosess. 2. MÅL Gjøre etterlatte foreldre bedre rustet til å mestre problemer i hverdagen, få raskest mulig retur til arbeid og forebygge komplisert sorg og psykiske vansker gjennom økt kjennskap til og bevissthet omkring selvhjelpslitteratur- og metoder blant etterlatte foreldre og LUBs frivillige kontaktpersoner. 3. MÅLGRUPPER Etterlatte foreldre som tar kontakt med LUB og foreningens likemannsapparat. 4. BAKGRUNN Sorg er en uunngåelig, naturlig og viktig følelse etter å ha mistet barn. Samtidig er sorg personlig og nyansert. Det er et stort spenn i hva som regnes som normalt for hvordan sorg oppleves og uttrykkes, bearbeides og mestres (Kalstad & Sandvik, 2008). Sorgarbeid fra hvorfor til hvordan For mange handler sorgarbeid om å gå fra et hvorfor til et hvordan. Dette er et arbeid den enkelte selv, sammen med sine nærmeste, må gjørepå sin måte. Det handler om hvordan man vil mestre fremtiden og hvilke valg som da blir viktige og nødvendige å ta. Mange trenger imidlertid hjelp og støtte i en slik prosess. LUBs kontaktpersoner har selv gått den smertefulle veien og kan veilede nye rammede foreldre i deres sorgprosess gjennom hjelp til selvhjelp. Gjennom opplæring i LUBhar de også øvd på hvordan man kan formidle erfaringer som kan være til hjelp samtidig som man løfter frem den sørgendes egen evne og kapasitet til å mestre sin egen situasjon. Etterlatte henvender seg til LUB med en tydelig bestilling: de ønsker hjelp og veiledning i hvordan gjennomleve sterk sorg. I en helsefaglig kontekst defineres Hjelp til selvhjelp som Veiledet selvhjelp - en anbefalt metode ved mild depresjon eller andre lettere psykiske lidelser. Dette innebærer at helsepersonell formidler selvhjelpsmateriell og gir oppfølgende samtaler der pasientens erfaring med opplegget diskuteres (Berge og Repål 2012).Selvhjelpsverktøyene beskrevet i Veiledet selvhjelp er imidlertid ment for folk flest og det krever ingen helsefaglig utdanning for å kunne veilede i bruk av slike metoder. I LUB 1

tilbys alle etterlatte jevnlig samtaler med likemenn/kontaktpersoner. I disse samtalene etterspørres stadig oftere selvhjelpslitteratur og selvhjelpsverktøy for spesifikke sorgproblemer som grubling, angst, bekymring, søvn med mer. Mange ønsker også hjelp til å ta dette i bruk. I kraft av regelmessighet i samtalene, har kontaktpersonene god mulighet til mer konkret og systematisk veiledning og oppfølging for hjelp til selvhjelp. Vi søker derfor ExtraStiftelsen om midler til et tredelt prosjekt om kompetansebygging i veiledet selvhjelp i LUB: 1) Formidle informasjon om veiledet selvhjelp og selvhjelpsmetoder til foreldre i sorg, 2) Kurs i veiledet selvhjelp for LUBs kontaktpersoner med vekt på når og hvordan selvhjelpsverktøy kan være nyttige i deres sorgstøttearbeid, utprøving av konkrete selvhjelpsmetoder med oppfølging av kontaktpersoner og rammede foreldre, og 3) Eerfaringsinnhenting fra foreldre i sorg og kontaktpersoner som benytter veiledet selvhjelp i likemannsarbeidet, samt rapportering og formidling. Likemannsbasert veiledning i selvhjelp I veiledet selvhjelp tar den støttende samtalen utgangspunkt i situasjonen slik den er akkurat nå, og man prøver å stille de åpne og gode spørsmålene (sokratiske spørsmål) som gjør den sørgende i stand til å ta grep om egen situasjon. Sorg er vondt, og sorg tar tid. Samtidig kan man hjelpe seg selv i sorgprosessen ved å være seg bevisst på hvordan man forholder seg til sin nye livssituasjon. Sorg kan ha lignende symptomer som depresjon, og i arbeidet for å motvirke at sorg omdannes til handlingslammende depresjon, kan ulike selvhjelpsmetoder være svært viktige og nyttige hjelpemidler. Dette ønsker vi nå at langt flere sørgende skal få mulighet til å erfare gjennom LUBs sorgstøttetilbud. Når man opplever vanskeligheter i livet, er det viktig å kunne snakke til seg selv på en måte som åpner for bruk av ens egne ressurser og for å motta støtte fra omgivelsene. Veiledet selvhjelp bygger på kognitiv terapi, en kunnskapsbasert metode som kjennetegnes av troen på menneskets mestringsressurser. I en kognitiv tilnærming fremheves betydningen av den indre samtalen. Når man har det vondt, kan man begynne å snakke til seg selv så vondt blir verre. Tankene våre har stor kraft. Urimelig negative tanker er destruktive og fører til grubling og bekymring, som kjennetegnes ved at de samme negative tankene kverner rundt og rundt. Spørsmålet er hvordan man kan gi seg selv bekreftelse, støtte, forståelse og trøst så vel som konstruktive råd om hva og hvem som kan være til hjelp. Bevissthet om hvordan man tenker og hva man velger å gjøre, og hvilke følelser dette skaper, er ofte til god hjelp for sørgende. Hvis man for eksempel isolerer seg fra andre, opprettholdes problemet omkring mangel på sosial støtte, tiltaksløshet og tomhet. Videre er det å få hjelp og veiledning til hvordan få struktur på dagene og å finne ny mening i hverdagen og i kontakten med andre mennesker er ofte sentrale tema i samtaler mellom likemenn. Hjelp til å ta i bruk selvhjelpsverktøy kan være helt avgjørende for mange i sterk sorg for å motvirke at sorg blir fastlåst. Å bli veiledet og oppmuntret i dette arbeidet av en likemann skaper tillitt og troverdighet likemannen vet hva han snakker om og det gir håp og motivasjon. Kontaktpersoner er ikke terapeuter Vi ønsker at foreningens sorgstøtteaktivitet (støttesamtaler, grupper, kurs og seminarer etc) i større grad skal forankres i veiledet selvhjelp som rammeverk og metode.våre kontaktpersoner skal imidlertid ikke utdannes til terapeuter. Vi har stor bevissthet på dette i LUB. Vi har eksempelvis tematisert disse grenseoppganger og ulike roller på alle våre opplæringskurs av likemenn. Likemenn bruker seg selv og sin egenerfaring som redskap og referanse i sin veiledning av nye rammede foreldre. Like fullt er det ingen motsetning for kontaktpersonrollen å få økt kunnskap om hvordan man som likemann aktivt kan hjelpe rammede foreldre med å være sjef i eget liv ; være seg bevissthet omkring betydningen av 2

hvordan man snakker med seg selv, hvilke muligheter og valg du har,konsekvenser av dinevalg etc. På denne bakgrunn ønsker vi å hente inspirasjon og kunnskap fra kognitiv tilnærming og veiledet selvhjelp ved bruk av ressurser fra Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NFKT) i et seminar for våre kontaktpersoner. Ved at kontaktpersoner får økt kunnskap om veiledet selvhjelpog konkrete selvhjelpsmetoder kan de få et bedre og tydeligere redskap i sitt likemannsarbeid. Gjennom sekretariatet i LUBs systematiske oppfølging av nyrammede i inntil to år (og deres likemenn), har vi gode forutsetninger for å formidle og veilede i selvhjelpsverktøy til rammede foreldre og bevisstgjøre grenseoppgangen mellom behandling og likemannsstøtte overfor kontaktpersonene. 4. GJENNOMFØRING Prosjektet vil gå over to år der år én vil bestå av formidling av informasjon og kunnskap om veiledet selvhjelp, samtopplæring og utprøving av konkrete selvhjelpsmetoder i LUBslikemannsarbeid. I år to innhentes erfaringer gjennom telefonsamtaler, telefonintervjuer og fokusgruppeintervjuer, samt rapportering og formidling av ervervede erfaringer. 4.1 Prosjektgruppe Prosjektleder erfagsjef i LUBTrine Giving Kalstad. Hun har 14 års erfaring med likemannsarbeid i foreningen og oppfølging av sørgende etter tap av barn, med tilleggsutdanning i kognitiv terapi fra NFKT. Foruten prosjektleder består arbeidsgruppen av: Psykiatrisk sykepleier Eli Tønseth, undervisningsleder NFKT Psykologspesialist Torkil Berge:sjefpsykolog og forsknings- og fagutviklingsleder ved Diakonhjemmet Sykehus, og leder av NFKT. Forfatter av fag- og selvhjelpslitteratur om angst og depresjon,sorg, arbeid og psykisk helse m.m. Psykologspesialist Elin Fjerstad;Diakonhjemmet Sykehus, videreutdanning i kognitiv terapi og familieterapi.involvert i prosjektet Klinisk helsepsykologi i somatisk sykehus (finansiert av ExtraStiftelsen). Forfatter av boken "Frisk og kronisk syk ". Fjerstad har selv barneleddgikt og bidrar også med perspektiver som bruker. Psykologspesialist Ingrid Hyldmoengasjert i prosjektet Klinisk helsepsykologi, videreutd. i familiepsykologi og kognitiv terapi. Klinisk erfaring med enkeltpersoner, par og familier, sorgstøttearbeid og innenfor arbeidslivspsykologi. Lise F. Petterson, kontaktperson og fylkeslagsleder i LUB Oslo/Akershus. Hege Sundqvist Stuen, kontaktperson i LUB. 4.2 Formidling av informasjon om veiledet selvhjelp til sørgende foreldre (del 1): Både kontaktpersoner og nyrammede blir jevnlig fulgt opp av foreningens sekretariat slik at likemannsstøtten kvalitetssikres. Som del av denne kvalitetssikringen ønsker vi nå å implementere bruk av veiledet selvhjelp i vårt likemannsarbeid. Foreldre som mister barn i prosjektperioden og som kontakter LUB for oppfølging og likemannsstøtte inviteres til oppfølging med ekstra fokus på selvhjelpsverktøy. Hvis de ønsker dette, engasjeres en kontaktperson som har deltatt på kurset i veiledet selvhjelp. Vi vil motivere 40-50 foreldre til å ta imot tilbudet (LUB har ca 190 familier i oppfølging årlig). Det er utviklet selvhjelpsopplegg for en rekke ulike problemer, med selvhjelpslitteratur og programmer på internett. Basert på det som finnes pr i dag, vil vi sette sammen et eget hefte tilpasset mennesker i sorg med tittelen Veiledet selvhjelp for mennesker i sorg. Dette heftet vil gi en kort innføring i veiledet selvhjelp og beskrive ulike selvhjelpsteknikker og metoder for typisk sorgproblematikk. Heftet utarbeides av arbeidsgruppen, med Berge og Kalstad som hovedansvarlige. Heftet gjøres kjent for de sørgende i LUBs første telefonsamtale etter 3

henvendelse for sorgoppfølging eller etter tegning av medlemskap. Denne samtalen vil gjøres av prosjektleder Kalstad eller en av hennes kolleger. Disse nyrammede vil følges opp videre som vanlig i LUB; rutinemessig oppfølging pr telefon ca hvert halvår i inntil to år.informasjonsheftet blir også vedlagt den første brevforsendelse som gjøres umiddelbart etter den første telefonsamtalen. I tillegg gjøres dette tilgjengelig på www.lub.no da heftet også skal være tilgjengelig og anvendelig for foreldre i sorg i Norge generelt. 4.3 Helgekurs om veiledet selvhjelp og likemannsarbeid ved sorg (del 2) Foreningens kontaktpersoner samt sekretariatets tre medarbeidere som deltar i oppfølgingsarbeidet inviteres til et helgekurs om veiledet selvhjelp i frivillig sorgstøttearbeid. Det er allerede meldt seg mange interesserte til seminaret. I samarbeid med NFKT vil LUBarbeide med å tilrettelegge konkrete selvhjelpsmetoder og teknikker til bruk ved sorg. Vi vil tematisere både muligheter og begrensninger ved tilnærmingen, selvhjelpsverktøy for sorgutfordringer som angst, uro, kroppslige smerter, bekymring, grubling, søvnproblemer etc., og løfte frem betydningen av å ha klare grenser mellom områdene likemannsarbeid og behandling, så vel som frivillige versus profesjonelle hjelpere. Kursdeltakerne vil også få utdelt Veiledet selvhjelp for mennesker i sorg, samt annet informasjonsmateriell som beskriver sentrale elementer i veiledet selvhjelp. Målet er å formidle viktig kunnskap og nyttige verktøy for hvordan man kan bruke seg selv og andre som støttespiller under overskriften veiledet selvhjelp blant likemenn. Ut fra de erfaringene de gjør seg med dette materiellet i løpet av året, og tilbakemeldingene som systematisk vil samles inn fra både kontaktpersoner og sørgende, vil dettejevnlig revideres og oppdateres. Faglig ansvarlig for kurset med plass til 25 deltakere pluss totalt fem kursledere fra arbeidsgruppa,vil være Torkil Berge (NFKT) i samarbeid med prosjektleder. Program for helgekurs: Veiledet selvhjelp og likemannsarbeidved sorg Fredag 1800 2000 Bli kjent med hverandre og helgens program Personlig beretning: Vendepunktet; Mitt møte med veiledet selvhjelp ved etterlatt mor Åse Linn Svensli Lørdag Innføring i veiledet selvhjelp; 0900 1200 Berge, Fjerstad og Hyldmo. Muligheter og begrensninger, tidsforløp, alliansebygging, formidling av metoder for selvhjelp, forebygging av depresjon, rolleavklaring profesjonell hjelper versus likemann, når og hvordan kognitive verktøy kan være nyttige i kriser og ved sorg. 1330 1700 Demonstrasjon og øvelser i bruk av sokratiske spørsmål og kognitive metoder (både gruppesituasjoner og en-til-en samtaler);torkil Berge, Elin Fjerstad og Ingrid Hyldmo Søndag Å hjelpe sørgende til å bli sjef i eget liv 0900 1100 Refleksjon og gjennomgang av erfaringer etter øvelsene, nye demonstrasjoner og øvelser:berge, Fjerstad og Hyldmo 1200 1400 Bruk av veiledet selvhjelp i frivillig sorgstøttearbeid veien videre; Berge og Kalstad 1400 1500 Oppsummering 4

Oppfølging og veiledning av kontaktpersoner Etter gjennomført kurs vil vi tilby oppfølging og veiledning av kontaktpersoner som tar i bruk selvhjelpsmetoder i sitt likemannsarbeid. Prosjektlederog to medarbeidere i LUBs sekretariat vil tilby oppfølging av kontaktpersonene som del av den allerede etablerte oppfølging fra sekretariatet i LUB. Den samme muligheten vil foreldrene i sorg få. Nettopp fordi veiledet selvhjelp ikke forutsetter profesjonell utdanning kan også deandre medarbeiderne delta i oppfølgingen. Dette finansierer LUB. 4.4 Erfaringsinnhenting, rapportering og formidling (Del 3) Erfaringer fra prosjektet vil bli innsamlet ved bruk av telefonoppfølging, telefonintervju ogfokusgruppeintervjuer. Foreldre som har mottatt veiledet selvhjelp vil intervjues om sine erfaringer ved avsluttet oppfølging av kontaktperson eller etter ett års oppfølging (del av rutinemessig samtale med LUBs sekretariat). Også kontaktpersonene bli oppringt for intervju basert på et semistrukturertskjema for systematisk innsamling av erfaringer. Viktige punkter vil være tiltak for å styrke gjennomførbarhet, ulike fremgangsmåter for tilrettelegging av samtaler, betydningen av oppfølgende tiltak og reaksjoner og innspill fra involverte foreldre. To fokusgruppeintervjuer, bygget på erfaringer fra telefonintervjuene, vil bli gjennomført ved prosjektleder for å få en enda mer inngående kunnskap om deltakernes erfaringer med metoden og hvordan dette tilbudet kan videreutvikles.den ene gruppen vil bestå avfem til syv kontaktpersoner, og den andre av fem til syv nyrammede som kontaktpersonene har fulgt opp. Erfaringer og resultater fra intervjuene vil bli samlet i en rapport av prosjektleder som blir gjort tilgjengelig for ressurspersoner i LUB. Dette vil være første gang erfaringer med bruk av veiledet selvhjelp i en frivillig kontekst systematiseres. Rapporten danner også grunnlag for erfaringsformidling til andre bruker- og selvhjelpsorganisasjoner via møtevirksomhet, foredrag,medlemsblad etc. LUBvil også sørge for å omtale prosjektet gjennom egne informasjonskanaler som medlemsblad og nettsider, og bidra til at kunnskapen blir gjort kjent i hele organisasjonen; det være seg nyrammede, kontaktpersoner, pårørende og etterlattes sosiale nettverk, samt helsepersonell som kontakter oss for råd og veiledning. Slik håper vi å etablere veiledet selvhjelp som viktig del av vårt sorgstøttetilbud overfor rammede generelt og overfor ressurspersoner som ikke har deltatt på seminaret. 5.VIDEREFØRING OG SPREDNING LUB ønsker større fokus og kunnskap om bruk av selvhjelpsmetoder i vårt sorgstøttearbeid. Ved at 25 kontaktpersoner for opplæring i veiledet selvhjelp vil denne hjelp til selvhjelpsmetoden kunne tas i bruk overfor stadig nye etterlatte som våre frivillige likemenn følger opp. Morgendagens kontaktpersoner finner vi blant de ca 50 nyrammede foreldre som vil få tilbud om veiledet selvhjelp i dette prosjektet. De vil ha verdifull egenerfaring som de tar med seg videre i sine engasjement i LUB. Kunnskapen forblir således i organisasjonen og kommer stadig nye medlemmer til gode. Dette sikrer videreføring, i tillegg til at informasjonsheftet om veiledet selvhjelp ved sorg er tilgjengelig på LUBs nettsider og aktivt tas i bruk i foreningens sorgstøtteaktiviteter. Videre vil vi prøve å presentere dette arbeidet på relevante konferanser i Norge og utlandet, og vi vil kontakte ExtraStiftelsen for omtale i Extrabladet med mer. NFKT vil formidle rapporten til alle 1300 medlemmer i sin forening og til alle kandidater i sin utdanning (1000 helsepersonell til enhver tid), samt i foreningens nettverk av fagpersoner og fagmiljøer. Dette bidrar sterkt til spredning av hvordan veiledet selvhjelp også kan brukes i sorgfeltet og i en likemannskontekst. 5

6. TIDSSPLAN Jan-mar 2015: Planlegge seminaret/oppfølging, lage informasjonsheftet om veiledet selvhjelp ved sorg. Markedsføre tilbudet til sørgende/rekruttere kontaktpersoner til kurs. Mai -15: Kurs Mai 15 - okt -16: Oppfølging kontaktpersoner/nyrammede Erfaringsinnsamling Juni -15: planlegge fokusgruppeintervjuene Aug okt -15: Telefonintervju, oppsummering, fokusgruppeintervjuer Okt-des -16: Rapportering, skrive artikkel, erfaringsformidling internt/eksternt 7.PROSJEKTETS BETYDNING Det at nyrammede og likemenn i LUB får kjennskap til selvhjelpslitteratur og selvhjelpsmetoder knyttet til sorgproblemer som grubling, angst, bekymring og søvn hjelper sørgende til å ta kontroll over egen sorgprosess. Gjennom kurs for likemenn og LUBs etablerte rutiner for oppfølging av rammede foreldre og kontaktpersoner sikrer implementering av veiledet selvhjelp i likemannsoppfølging. Informasjonsheftet Veiledet selvhjelp for mennesker i sorg vil være tilgjengelig på våre nettsider slik at alle sørgende i Norge kan få tilgang til relevante selvhjelpsmetoder og litteratur. At sørgende generelt lærer å bruke selvhjelpsverktøy vil bidra til bedre hverdagsmestring. 8. REFERANSER Berge, T. &Repål, A. (2012).Veiledet selvhjelp ved depresjon.tidskrift for Norsk Psykologforening, 49, 49 58. Dyregrov, K. (2003). The loss of child by suicide, SIDS, and accidents: Consequences, needs and provisions of help.doctoraldissertation (dr. philos). HEMIL, Psykologisk fakultet. Universitetet i Bergen. Kalstad, T. G. & Sandvik, O.(2008). Sorg og sorgstøttearbeid Kurshåndbok for frivillige sorgstøttepersoner i Landsforeningen uventet barnedød. Landsforeningen uventet barnedød. Li, J., Precht, D. H., Mortensen, P. B. mfl. (2003). Mortality in parents after death of a child in Denmark: a nationwide follow-up study. Lancet, 361, 1747. Shear, M. K., Simon, N., Wall, M., Zisook, S., Neimeyer, R., Duan, N. mfl. (2011). Complicated grief and related bereavement issues for DSM-5. Depression & Anxiety, 28, 103 117. 6