Jnr. 1024.15 GJG/rr INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND. Det vert med dette kalla inn til møte i Samarbeidsrådet for Sunnhordland

Jnr. 1024.15 GJG/rr Ordførarar og rådmenn i Sunnhordland Ordførar og rådmann i Fusa kommune Ordførar og rådmann i Haugesund kommune Ordførar og rådmann i Vindafjord kommune INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND Det vert med dette kalla inn til møte i Samarbeidsrådet for Sunnhordland fredag 6. mars kl. 09.00 på Grand Hotel, Leirvik. Då vert føre: Sak 07/15 Godkjenning av referat frå møte 29 januar 2015 Sak 08/15 Søknadar om skjønsmidlar frå fylkesmannen - prioritering Sak 09/15 Regionalt næringsfond rapport 2014 Sak 10/15 Høyring hovudtrase aust-vest Sak 11/15 Hordalandsaksen Sak 12/15 Årsmelding 2014 Sak 13/15 Rekneskap 2014 Sak 14/15 Budsjett 2015 Sak 15/15 Handlingsplan 2015 Sak 16/15 Politireforma Sak 17/15 Ymse Tidsplan: Kl. 09.00-11.00 Saker til handsaming Kl. 11.00 Informasjon om Vikingland v/prosjektleiar Odd Erik Salvesen, Vikingland utvikling AS Kl. 11.30 Styringsgruppemøte Interkommunal strandsoneplan (eiga innkalling) Kl. 12.00 Lunsj Kl. 12.45 Orientering og informasjon om Trafikkplan Sunnhordland v/seniorkonsulent Vigdis Bjørgo, Skyss Rammer, strategiar og føringar Arbeidet med nytt anbod Sunnhordland Plan for arbeidet og vidare involvering Sunnhordland, 26. februar 2015 Gro Jensen Gjerde dagleg leiar Regionrådet for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes A Postboks 444, 5403 Stord T 53 45 67 90 Orgnr. 971 492 910 E firmapost@samarbeidsraadet-sunnhordland.no W samarbeidsraadet-sunnhordland.no

MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 6. mars 2015 kl. 09.00 Grand Hotel, Leirvik Sak 08/15 GJG/rr SØKNADAR OM SKJØNSMIDLAR FRÅ FYLKESMANNEN Fylkesmannen i Hordaland har utlyst skjønsmidlar til fornyings- og innovasjonsprosjekt i kommunane for 2015. Søknadsfrist er sett til 13. mars. I brevet frå fylkesmannen står det blant anna: Eit viktig føremål med skjønstilskot til fornyings- og innovasjonsprosjekt er å gje kommunane høve til å prøva ut nye løysingar på utfordringane sine. Prosjekta kan omfatta alle tenesteområda i kommunen. Prosjekt/oppgåver som ikkje blir støtta Det skal ikkje bli gitt tilskot til utføring av kommunale drifts- og investeringsoppgåver, eller prosjekt som er ein del av det ordinære kommunale utviklingsarbeidet. Det skal ikkje bli gitt tilskot til reine næringsutviklingsprosjekt eller til interne strukturelle omorganiseringar. Interkommunale prosjekt vil i hovudsak berre kunne få tilskot i etableringsfasen. Kommunestrukturprosjekt Vilkåra for å kunna gje tilskot til utgreiing om kommunestruktur er fleirtalsvedtak i alle kommunestyra, kommunal eigendel og ein plan for korleis innnyggjarane skal bli høyrde. Fylkesmannen vil framleis kunne gje tilskot til utgreiing om kommunesamanslåing. Det er likevel føremålstenleg at tilskot til utgreiingsarbeid no blir i eit avgrensa og ikkje for stort omfang. Tilskot vil kunne bli vurdert nærare gjennom budsjettåret 2015 og gitt av attståande skjønsramme. Søknader som kjem inn under forsøkslova Alle søknadar som kjem inn under forsøkslova (lov om forsøk i offentleg forvaltning av 26. juni 1992 nr. 87) skal sendast til Kommunal og moderniseringsdepartementet. Satsingsområde Kommunesektoren er i sterk omstilling med utfordringar knytte til økonomi, innsparing av kostnader, rekruttering av relevant fagkompetanse og målsetjing om å effektivisera drifta. Kommunesamarbeid, bruk av ny teknologi og meir føremålstenleg organisering av arbeidet er tiltak som kan bidra til å utvikla og modernisera kommunesektoren i fylket. Fylkesmannen ynskjer å stimulera kommunane til prosessar innan og mellom kommunar for å kunne utvikle tenestetilbodet og få betre økonomi i drifta. Generelt prioriterer Fylkesmannen å støtte samarbeidsprosjekt som omfattar fleire kommunar, mellom anna for at prosjektmidlane skal få større nedslagsfelt og gje betre læringseffekt.

Særlege område som vert prioritert i 2015 er: 1. Barn og unge kommunane sitt arbeid mot barnefattigdom. Kommunane er i brev av 15. september 2014 frå Fylkesmannen inviterte til å søkje om tilskot til føremålet, og kommunane treng ikkje søkje på nytt. 2. Støtte til lokale/interkommunale tiltak for utvikling av framtidsretta og gode omsorgstenester, jf Omsorg 2020. Tilskot blir vurdert i samanheng med øyremerka tilskot (Helse- og omsorgsdepartementet) til kommunale kompetanse- og innovasjonstiltak. 3. By- og tettstadsutvikling. 4. Beredskap og samfunnstryggleik. 5. Tiltak innan miljø- og landbruksområdet, klimatilpassing og tiltak for å redusera klimagassutslepp. Innkomne søknadar Det er kome inn 8 søknadar. Søkjar Satsingsområde Søknadssum Totalbudsjett Samarbeid med andre kommunar Stord kommune/ Barn og unge Kr. 603392 Kr. 1206783 Nei NAV Stord kommunane sitt arbeid mot barnefattigdom Stord kommune Støtte til Kr. 400000 Kr. 720000 Nei lokale/interkommunale tiltak for utvikling av framtidsretta og gode omsorgstenester. Stord kommune Beredskap og Kr. 475000 Kr 785500 Nei samfunnstryggleik Fitjar kommune Tiltak innan miljø- og Kr. 150000 Kr. 900000 Bømlo landbruksområdet, klimatilpassing og tiltak for å redusera klimagassutslepp. Kvinnherad Fornyings og Kr. 1000000 Kr. 2000000 Nei kommune Austevoll kommune Samarbeidsrådet for Sunnhordland innovasjonsprosjekt Støtte til lokale/interkommunale tiltak for utvikling av framtidsretta og gode omsorgstenester. Kommunestrukturprosjekt Kr. 220 000 Ikkje oppgitt Nei Kr. 200 000 Kr. 1 210 000 Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Tysnes Friluftsrådet Vest Kr. 300000 Kr. 500000 Stord, Fitjar, Sveio, Kvinnherad, Etne, Bømlo

Vurdering av søknadane: Stord kommune/nav Stord Arbeid mot barnefattigdom Søknaden gjeld tiltak for og motverka barnefattigdom gjennom å bidra til overgang til opplæring, arbeid og aktivitet for ungdom opp til 25 år, som ikkje er i utdanning eller i arbeid. Føremålet med tiltaket å tilby målretta aktivitet for unge brukarar av NAV for å motverka eit tilvære som passiv mottakar av økonomisk stønad ved at dei kjem i løna arbeid eller tek til med utdanning/kvalifiserande tiltak. Tiltaket vil, organisatorisk, høyre til NAV eininga i Stord kommune. Det vert søkt om kr. 603 392,-av eit totalbudsjett på kr. 1 206 783,-. Vurdering: Tiltaket skal motverka eit tilvære som passiv stønadsmottakar i aldersgruppa 18-25 år. I 2014 hadde Stord 120 mottakarar av økonomisk sosialhjelp i denne aldersgruppa, i januar 2015 er det registrert 74. Gjennom Springbrettet som tiltaket heiter, får deltakarane ein struktur på kvardagen sin og opplæring som kan bidra til å utløysa ressursar og meistiringsstrategi. Dette kan gje kompetanse og hindra at stønadsmottakarane kjem inn i eit mønster der det vert eit stort steg å verta jobbsøkjar. Administrasjonen meiner at dette kan vera eit viktig tiltak for å hindra at stønadsmottakarane vert passive mottakarar ved at deltakarane vert stimulert til å koma i løna arbeid eller tek til med utdanning/ kvalifiserande tiltak. Søknaden er innafor eit av dei områda som Fylkesmannen ynskjer å prioritera gjennom skjønsmidlar 2015. Administrasjonen meiner at søknaden bør prioriterast. Stord kommune Etablering av felles førebyggjande heimebesøk hos heimebuande personar mellom brannvesen og heimebaserte tenester Søknaden gjeld eit prosjekt som skal sjå på om eit systematisert/formalisert samarbeid mellom Heimebaserte tenester og Stord Brann og redning kan gjera det tryggare å bu heime gjennom systematisk og kontinuerleg å avdekka risikofaktorar, og behov for hjelpemiddel, råd, rettleiing eller bistand. I prosjektet skal ein etablera ein metodikk som kan vidareførast i vanleg drift. Metodikken vil bli tilgjengeleg for andre kommunar, både i form av rutinar for utvelging/screeining, kartleggingsverktøy og erfaring med individuelle tiltakspakkar. Det vert søkt om kr. 400 000 av eit totalbudsjett på 720 000,-. Vurdering: Ved å utarbeida eit system for felles førebyggjande heimebesøk, som seinare skal implementerast i dagleg drift, vil kommunen førebyggja brannulukker i heimane. Tiltaket er ei oppfølging av NOU 2012:4 Trygg heime og er i tråd med nasjonale føringar. Fylkesmannen har i sine prioriteringar berdeskap og samfunnstryggleik som eit satsingsområde Denne søknaden ligg innafor dette området og bør prioriterast.

Stord kommune Standardisering av beredskaplanverket i Stord kommune Kommunen har i mange år hatt ein overordna beredskapsplan for administrasjonen. Denne har vore overordna beredskapsplanar for einingane, nokre fagberedskapsplanar og fleire planar for ulike hendingar ut i frå Risikoanalysen for kommunen. Planane har til dels svært ulik oppbygging og er ikkje digitaliserte. Beredskapsplan for administrasjonen og einingane sine planar skal no rullerast. I samband med dette ønskjer kommunen å gjennomføra eit forprosjekt for å sjå om det er mogleg å koma fram til ein mal som kan nyttast for alt beredskapsplanverk. Det vert søkt om kr. 475 000 av eit totalbudsjett på 785 000,-. Vurdering: Det må vera ei utfordring for beredskapen i kommunen at planverket ikkje er standardisert og digitalisert. Gjennom forprosjektet skal kommunen sjå på om det er mogleg å koma fram til ein mal som kan nyttast for alt beredskapsplanverket. Søknaden er innafor eit av dei områda som Fylkesmannen ynskjer å prioritera gjennom skjønsmidlar 2015. Administrasjonen meiner at dette er eit viktig tiltak for kommunen, og rår til at søknaden vert stetta. Fitjar kommune/bømlo kommune/friluftsrådet Vest Kombinert miljø- og redningsbåt i Fitjar og Bømlo Friluftsrådet Vest har eit behov for ein meir moderne, større, sikrare og delvis overbygd båt til å utføra viktige oppdrag. Båten skal ivareta dagleg drift av friluftsområda i øyane, i tillegg til å ha tilsyn av dei andre verdfulle rekreasjonsområda i øyane. Det er behov for ein lett tilgjengeleg båt for å ivareta tryggleiken i begge kommunane, både for utryking til redningsoppdrag, legeoppdrag, men og vanleg transportbehov, m.a synfaringar frå kommunane si side. Det vert søkt om kr. 150 000 av totalkostnad på kr. 900 000,- Vurdering: Friluftsrådet Vest gjer ein svært god jobb med sikring og drifting av friluftsområda i regionen. Båten som vert nytta i Fitjarøyane og Bømlo er ikkje teneleg til føremålet og det er no eit spleiselag for å investera i ein ny meir tenleg båt. I kriteria for bruk av skjønsmildar seier ein at midlane ikkje kan nyttast til kommunale drifts og investeringsoppgåver. Innkjøp av båt er ei investering og administrasjonen rår til at søknaden ikkje vert innstilt. Kvinnherad kommune Me tør å gjera det! - Innovasjon og effektivitet i Kvinnherad kommune Søknaden gjeld å setja fokus på innsatsområde som skal gjera kommunen meir effektiv og løysa oppgåvene overfor innbyggjarane best mogleg. Eit av grepa er å setja innovasjon på dagsorden. I prosjektet satsar kommunen på å auka produktiviteten og å effektivisera arbeidsflyten. Innsatsområde det første prosjektåret:

Velferdsinnovasjon Digitalisering Innkjøp Utvikling av innovative miljø Utvikling av pionerar for innovasjon Trene i innovasjon Kommunisere innovasjon Støtte innovativ adferd og kultur Utvikling av nye partnarskap Analyse, dokumentasjon og evaluering Det vert søkt om kr. 1 000 000 av eit totalbudsjett på kr. 2 000 000,-. Vurdering: Gjennom prosjektet vert alle tilsett i kommunen invitert til å tenkja nytt. Gjennom prosjektet skal det vera fokus på utvikling, prøva ut andre måtar å gjera arbeidet på, finna nye metodar, invitera innbyggjarane inn i tenesteproduksjon og utvikla nye partnarskap, slik at kommunen kan levera meir service for dei same pengane og samtidig ha tilfredse innbyggjarar. Prosjektet ligg klart innafor dei områda Fylkesmannen har sett som satsingsområde for bruk av skjønsmidlar 2015 stimulere til prosessar innan og mellom kommunar for å utvikle tenestetilbodet og å få betre økonomi i drifta. Prosjektet gjeld ein kommune, men bør og ha stor overføringsverdi til andre kommunar. Administrasjonen rår til at søknaden vert prioritert. Austevoll kommune Utvikling av velferdsteknologi i omsorgstenesta Søknaden gjeld støtte til å oppgradere ein omsorgsbustad med velferdsteknologi ved å legge til rette ein bustad slik at tenestemottakarar kan få opphald i bustaden for ein kort periode. Årsaker for at dette behovet er tilstades kan vera trening før ein reiser heim att til eigen bustad, opphald grunna at ein bur på ei av øyane i kommunen, og ein periode har behov for hjelpetiltak, eller opphald medan ein ventar på at eigen bustad skal tilretteleggast. Det vert søkt om tilskot på kr. 220 000,- Det er ikkje oppgitt totalkostnad. Vurdering: Søknaden gjeld investering i å tilrettelegga ein omsorgsbustad for å kunna ta i bruk velferdsteknologi. Søknaden er kort, og seier ingenting om totalkostnaden i prosjektet. Det er eit kriterium at søknadar seier noko om klare målsetjingar med prosjekta og val av løysingar som skal bli prøvd ut i prosjektet. Administrasjonen rår til at det vert gjort eit arbeid med søknaden før den går vidare til fylkesmannen, og at den i denne omgang vert utsett til neste søknadsrunde.

Friluftsrådet Vest/Fitjar kommune Frilufts og folkehelseprosjekt i Sunnhordland Søknaden gjeld vidareføring av prosjektet Nært og kjært som fekk tildelt kr. 300 000 frå skjønsmidlane i 2014. Friluftsrådet vil arbeida vidare med å sikre attraktive friluftsområde i kommunane Kvinnherad, Stord, Fitjar, Bømlo og Etne eller innspel frå kommunar og etter det som vert vedtatt på årsmøtet i Friluftsrådet i mars 2015. I samarbeid med desse kommunane og Hordaland fylkeskommune vil Friluftsrådet også ta del i eit verdi- og kartleggingsprosjekt av nye og eksisterande friluftsområde etter oppfordring og bestilling frå Miljødirektoratet. Resultatet av dette arbeidet vil danne grunnlag for framtidige utbetalingar av statlege tilskot til sikring og tilrettelegging av friluftsområde. Det vert søkt om tilskot på kr. 300 000 av eit totalbudsjett på kr. 500 000,-. Vurdering: Prosjektet har hatt fokus på friluftsområde i nærleiken der folk bur. Dette gjer størst effekt for folkehelse, trivsel og aktivitet for flest mogleg av innbyggjarane. Denne søknaden gjeld ei vidareføring, men også finansiering av deltaking i eitt nytt prosjekt Sikring og verdikartlegging av nye og eksisterande friluftsområde etter anmodning frå Miljødirektoratet. Administrasjonen meiner at denne søknaden fell inn under det regionale satsingsområdet Folkehelse og rår til at søknaden vert stetta. Bømlo kommune /Samarbeidsrådet for Sunnhordland Ny kommunereform i Sunnhordland Bømlo kommune /Samarbeidsrådet for Sunnhordland mottok kr. 300 000 til prosjektet ny kommunereform i Sunnhordland i 2014. Bakgrunn for denne søknaden er at prosjektgruppa ønskjer å få utgreidd meir enn ein såg føre seg når den første søknaden vart utarbeidd. Det er eit behov i regionen å få forankra prosessen betre blant innbyggjarane. I tillegg til folkemøte er det ønskjeleg å få gjennomført ein innbyggjarundersøking i alle kommunane og få til ei samling med ungdomsråda i kommunane. I tillegg er det lagt inn kostnadar for eit ekstra formannskapsmøte. Det vert søkt om kr. 200 000 av eit totalbudsjett på kr. 1 210 000,-. Vurdering: Sunnhordland er den regionen i Hordaland som søkte om minst midlar i 2014. Dette fordi søknaden vart skriven ut i frå andre føresetnader. Når ein no ser at arbeidet er meir omfattande enn først rekna, er det heilt naudsynt med meir midlar inn i prosjektet. Det er viktig at Samarbeidsrådet ikkje kjem i ein situasjon der ein må bruke av driftsmidlane for å få gjennomført tiltak i høve kommunereforma. Administrasjonen rår difor til at søknaden vert prioritert med omsøkte midlar.

Framlegg til vedtak: 1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland rår til at søknadane vert prioritert i følgjande rekkjefølgje: 1. Kommunereform i Sunnhordland søkjar Bømlo kommune/samarbeidsrådet for Sunnhordland 2. Kvinnherad kommune Me tør å gjera det! Innovasjon og effektivitet i Kvinnherad kommune 3. Stord kommune - Standardisering av beredskaplanverket i Stord kommune 4. Stord kommune - Etablering av felles førebyggjande heimebesøk hos heimebuande personar mellom brannvesen og heimebaserte tenester 5. Stord kommune/nav Stord - Arbeid mot barnefattigdom 6. Nært og kjært II søkjar Fitjar kommune/friluftsrådet Vest 2. Kommunane/søkjarane legg sjølv inn søknadane på nettsida til fylkesmannen. Dette må vera gjort innan 13 mars.

MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 6. mars 2015 kl. 09.00 Grand Hotel, Leirvik Sak 09/15 GJG/rr REGIONALT NÆRINGSFOND RAPPORT 2014 Under handsaminga av Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland 2014 vedtok fylkesutvalet å avsette ei ramme på 4,0 millionar kroner til regionale næringsfond. Kommunal og moderniseringsdepartementet hadde i utgangspunktet gjerna skjønnstildelinga til kommunale og regionale næringsfond frå statsbudsjettet i 2014, etter at det i 2013 var øyremerkt 10,8 millionar kroner til føremålet. For at ordninga ikkje skulle bli nulla ut, vedtok fylkesutvalet å prioritera delar av omstillingsmidlane til regionale næringsfond. Fylkesutvalet gjorde i møte 20.05.2014 følgjande vedtak om fordeling: Sunnhordland kr. 1175000 Hardanger kr. 1244000 Voss kr. 424000 Bjørnefjorden kr. 236000 Gode sirklar kr. 200000 Osterfjorden kr. 456000 Nordhordland kr. 265000 SKJØNSMIDLAR Av den totale løyvinga på kr. 4 000 000 til regionale næringsfond skulle kr. 800 000 (20%) nyttast som skjønsmidlar. Samarbeidsrådet fekk tildelt 200 000 som skal nyttast til prosjekta matkultur (næringsklynge) og omdømmeprosjektet (ny nettside). Organisering i Sunnhordland Det er Samarbeidsrådet for Sunnhordland ved ordførarar og rådmenn som har det overordna ansvaret for bruken av midlane i Sunnhordland. I møte i Samarbeidsrådet 23. mai 2014 vedtok rådet satsingsområda og prosentvis fordeling for 2014. Eit eiga styre beståande av ordførarane i regionen, Birte Nilsen, Opero AS og Kjell Lien, Vaagen AS utgjer styret for fondet. I 2014 har det vore 2 styremøte/tildelingsmøte (september og november) og det vart handsama 36 saker. Det er midlane som er sett av til nyskaping/entreprenørskap og kulturbasert næringsutvikling det kan søkjast midlar frå. Dei andre satsingsområda er regionale og vert nytta til fellesprosjekt i Sunnhordland.

FORDELING 2014 Nedanfor syner fordelinga av kr. 975 000, etter at skjønsmidlar er trekt frå: Hovudsatsingsområde Nyskaping/entreprenørskap (30%) kr. 292 500 Kulturbasert næringsutvikling (20%) Kr. 195 000 Rekruttering/omdømmebyggi ng Fordeling i % og kr Tiltak (10%) Kr. 97 500 Reiseliv (30%) Kr. 292 500 Rettleiing/administrasjon (10%) Kr. 97 500 Direkte støtte/etablerar/bedrifter Kulturetablering og støtte til næringsretta kultur herunder Geopark Sunnhordland og Matkultur Sunnhordland Kampanjar Produktutvikling Rettleiing/sakshandsaming/rekneskap, revisjon I tillegg vart ein restsum frå tidlegare år på kr 1 175 590 fordelt på dei ulike postane. Styret i regionalt næringsfond har i 2014 vedteke å løyve midlar til følgjande bedrifter/prosjekt: Søkjarar Kommune Sum Forlaget Elea v/ Janne Nerheim Etne 30000 Baron Rammestudio AS v/ Arne Martin Guddal Husby Kvinnherad 40000 Austevoll Seawood farm v/ Edvin Andre Skår Austevoll 100000 Geopark Sunnhordland v/ Samarbeidsrådet for Shl Regionalt 150000 Eldis Bygg og vedlikehald v/ Adam Eldi Kvinnherad 25000 Delicatus v/ Mons Ove Hauge Austevoll 25000 UrbanCatch v/ Kate Eriksen Bømlo 50000 Tysnes Treningssenter v/ Hilde Marie Sæverud Mehammer Tysnes 20000 Mandelhuset Bryggetun v/ Patrick Madsen Tysnes 80000 Erslandsgarden v/ Kari Ersland Kvinnherad 13000 Lena Stølås Sveio 40000 Gjøvåg sy- og vevstove Tysnes 40000 Samarbeidsrådet for Sunnhordland Regionalt 40000 Angelique Wathne Bømlo 30000 Åkrafjorden Oppleving Etne 40000 Signe Schineller Kvinnherad 40000 Roar Askeland Sveio 50000 Valevåg Camping og Hyttetun Sveio 20000 Margit Lund-Mikkelson Kvinnherad 20000 Sunnhordland Havbruk Sveio 70000 REISELIV Samarbeidsrådet for Sunnhordland har vedteke å bruke 30 % (292 500) av midlane frå regionalt næringsfond til reiselivssatsinga i regionen.

Dette er ei satsing som gjeld alle kommunane i regionen og midlane vert nytta til marknadsføring av regionen gjennom utvikling av nettsider, brosjyremateriell og produktutvikling. REKRUTTERING OG OMDØMMEPROSJEKT Samarbeidsrådet for Sunnhordland har vedteke å bruke 10 % (97 500) av midlane til rekruttering og omdømmeprosjektet. Oppgåver som ein har nytta midlane til i 2014 er marknadsføring, kampanje arbeid, studenttreff, ambassadørtreff og utvikling av nettsider. INFORMASJON OG SYNLEGGJERING AV REGIONALT NÆRINGSFOND Informasjon om næringsfondet vart lagt ut på nettsidene til Samarbeidsrådet og på nettsidene til kommunane. Næringssjef/organisasjon i kommunane vart orientert om næringsfondet pr. epost. Etter kvart tildelingsmøte er det blitt offentleggjort på nettsidene til Samarbeidsrådet kven som har motteke midlar. I tillegg er media informert. RESTMIDLAR FRÅ 2014 TIL OVERFØRING i 2015 Det står att kr. 740 090,- frå Regionalt næringsfond for 2014 som vert overført til 2015. Framlegg til vedtak: 1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland godkjenner rapport for regionalt næringsfond 2014. 2. Samarbeidsrådet for Sunnhordland vedtek at restmidlar frå 2014 på kr. 740 090,- vert overført til regionalt næringsfond for 2015. 3. Styret i regionalt næringsfond gjer endeleg vedtak på korleis restmidlane skal fordelast mellom dei ulike postane i 2015.

MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 6. mars 2015 kl. 09.30 Grand Hotel, Leirvik Sak 10/15 GJG/rr HØYRING HOVUDTRASÈ AUST-VEST Bakgrunn Samferdsledepartementet har fått overlevert Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet, utarbeidd av Statens vegvesen. Administrasjonen har gått i gjennom utredinga og trekt fram det som er sagt om E134. Hensikta med utredninga har vore å analysera kva betyding og funksjon dei ulike aust-vest forbindelsane har no og vil få fram mot 2050. Det er eit stort behov for å betra vinterregulariteten på fjellovergangane og gje næringsliv og befolkning meir forutsigbar transport. Gjennom utgreiinga er det analysert tenkbare utbyggingar av riksvegforbindelsane mellom sentrale Austlandet og Vestlandet for å få grunnlag for å foreslå kva av aust-vest forbindelsane som bør prioriterast når vegforbindelsane over fjellet skal utredast. Utgreiinga vert eit viktig grunnlag for komande revideringar av Nasjonal Transportplan. Det er i dette arbeidet dei økonomiske prioriteringane skjer. Utredninga har og vurdert behovet for KVUar av enkelte forbindelsar eller korridorar. Fleire alternative utviklingar av vegnettet er analysert: E134 over Haukeli til Haugesund via Seljord, ny veg og utbetring Haugesund Seljestad, ny veg og tunnelar Seljestad-Grunge, ny trase Åmot Vinjesvegen, ny trase Saggrenda Ørvella samt mindre utbetringar. Kostnad 29 mrd. kr. E134 over Haukeli til Haugesund via Rauland, ny veg og utbetring Haugesund Korlevoll, ny veg og tunnelar Korlevoll Hylland, ny trase Grunge Hjartdal (derav tunnel 17 km), ny trase Saggrenda Ørvella samt mindre utbetringar. Kostnad 29 mrd. kr. E134 over Haukeli via Rauland med arm til Odda og Bergen, Ny veg Eikelandsosen Odda Grostøl (27 km tunnel og ny Hardangerbru 2,3 km), ny veg/tunnel Grostøl Seljestad, ny veg og tunnelar Seljestad Grunge, ny trase Grunge Hjartdal (derav tunnel 17 km), ny veg Saggrenda Ørvella samt mindre utbetringar. Kostnad 38 mrd. kr. Trafikkanalysar syner at det er liten konkurranse mellom E134 i eksisterande trasè og dei tre andre forbindelsane over fjellet. Det inneber at dei i dag hovudsakleg tene ulike områder. Tiltak på E16, rv52 og rv7 gjer difor liten nytte for dei trafikantar som i dag køyrer E134, sjølv om stor utbygging av rv7 kan gje ei viss overflytting.

Dersom utbygging av E134 via Rauland til Jøsendal vert supplert med utbygging vidare mot Bergen via Odda får ein ei endå større omfordeling av trafikken frå rv7 over Hardangervidda. Dette skuldast at armen til Bergen føre til at E134 vert ein rask forbindelse mellom Oslo regionen og Bergensregionen. Samfunnsnytten varierer mellom dei ulike aust vest alternativa. Det er berekna kor stor trafikantnytte dei ulike tiltaka gjer for person og godstrafikk i dei ulike korridorane. Det er berre dei to alternative utbyggingane av E134 som gir raskaste reisetid som gjer positiv nettonytte, dvs. E134 til Jøsendal og vidare til Odda samt E134 til Haugesund via Rauland. Alle dei andre alternativa får negativ nettonytte. E134 kjem best ut når det gjeld vinterregularitet. Utbygging av ein arm frå E134 via Odda til Bergen kan muliges innebera ein regionsforstørring der Odda og Hardanger kan bli ein del av eit integrert bu og arbeidsmarknad med Bergen. Ingen av dei andre traseane gjer dette. Statens vegvesen føreslår at E134 bør velgast som ein av hovudvegforbindelsane mellom Aust og Vestlandet. På bakgrunn av den samfunnsøkonomiske analysen føreslår SVV ein langsiktig strategi der E134 vert gjeve høgaste prioritet. Både utbygging mot Bergen og Haugesund gjev positiv nettonytte. Det siste alternativet føreset utbygging via Rauland for å verta lønsamt. Dersom E134 går igjennom Seljord, som dagens utbygging legg opp til, vert nettonytten av E134 til Haugesund svakt negativ. I dag betener E134 i stor grad Haugesundsregionen i vid utstrekning. Med utbygging av ferjefri E39 mellom Stavanger og Bergen vil E134 kunne tena heile området mellom Stavanger og Bergen, dersom det vert satsa på utbygging av E134 fram til Haugesund. Den blir altså nyttig for heile Vestlandet sør for Bergen. Analysen syner at ein slik utbygging er samfunnsøkonomisk lønsam, og SVV meiner difor at ein bør velje ein strategi for utvikling av E134 der ein utbetrar vegen på heile strekninga mellom Drammen og Haugesund. Når det gjeld vegen over Haukelifjell har SVV i berekningane teke utgangspunkt i det alternativet som det no vert utarbeidd reguleringsplanar for. Ei utbygging av forbindelse frå E134 mot Bergen vil gje ei svært rask rute mellom Oslo og Bergen og gi god samfunnsøkonomisk lønsemd. Det finnes fleire alternative moglegheiter til ein slik utbygging. SVV har sett på tre alternativ: eit over Fusa med kopling til E39 sør for Os, eit over Kvam og kopling til Ringveg Øst ved Espeland, og eit over Kvam med kopling til E16 ved Trengereid. På bakgrunn av at SVV sine analyser syner høg samfunnsøkonomisk lønsemd med ein arm til Bergen bør ein utreda dette nærare gjennom ein KVU. Ein slik KVU kan òg utvidast med å sjå på alternativa med å bygga ut E134 vida Rauland eller Seljord. Analysane syner at ein strekning via Rauland er gunstig for den gjennomgåande trafikken og gir større lønsemd, men det blir mindre gunstig for dei lokale tettstadane langs dagens strekning. SVV meiner at ei avveining mellom dei nasjonale og lokale effektane kan gjerast i den føreslåtte KVUen. Administrasjonen har ikkje trekt fram nokre av dei andre traseane aust- vest, men Samarbeidsrådet må drøfta om rådet skal ha nokre meiningar om desse. Framlegg til uttale Samarbeidsrådet for Sunnhordland er svært nøgd med at det vart gjennomført ei utgreiing om forbindelsar mellom Austlandet og Vestlandet. Gjennom dette arbeidet er det kome fram eit faktabasert grunnlag for prioritering av hovudtrasear. Gjennom utredninga har Statens Vegvesen kome fram til konklusjonen om at E134 bør veljast som ein av hovudvegforbindelsane mellom Aust og Vestlandet og rår til at det vert utarbeidd ein langsiktig strategi der E134 vert gjeve høgste prioritet.

I dette ligg også at det bør veljast ein strategi for utvikling av E134 der ein utbetrar vegen på heile strekninga mellom Drammen og Haugesund. Denne tilrådinga støttar Samarbeidsrådet heilt opp om, likeeins at E134 bør prioriterast først. Samarbeidsrådet støtter også opp om å prioritera E134 med arm mot Bergen og tilrådinga om å prioritera utarbeiding av KVU for korridoren Bergen Haukeli. Her må alle moglege alternativ vurderast. Det må vera eit mål at E134 over Haukelifjell må handsamast som eitt prosjekt, både planmessig og økonomisk. Anleggsteknisk er det likevel naturleg med ulike byggetrinn. Sambandet må få prioritet ved framtidige revisjonar av Nasjonal Transportplan. Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland støtter uttalen slik den ligg føre.

MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 6. mars 2015 kl. 09.00 Grand Hotel, Leirvik Sak 11/15 GJG HORDALANDSAKSEN Statens vegvesen har lagt fram utredninga om Aust Vest korridor og rår til at det vert to hovudtrasear, der E134 Haukeli er den som bør prioriterast først. Det har og vore drøfta ein arm frå E134 til Bergen, der ein ser på Folgefonntunnelen med ulike alternativ vestover, Hordalandsdiagonalen. Denne diagonalen er med på å styrkja E134 som hovudtrase, jamf. sak 11/15. I seinare tid har det kome eit innspel frå Dagfinn Fylkesnes, i Veisamband Sunnhordland der det vert peikt på ei løysing med bru frå E134 over Åkrafjorden til Kvinnherad, tunell via Matre til Husnes/Sunde og flytebru over Hardangerfjorden til E39 på Tysnes. Statens vegvesen konkluderer at denne løysinga vil gje utfordrande fjordkryssingar og høge kostnader og bli noko lenger enn via Kvam. Difor rår rapporten til at ein ikkje går vidare med utgreiing av ein slik variant. Gjennom Hordaland fylkeskommune sitt arbeid med Mulighetsanalysen for tilknytningspunkt til E39 vil innspelet ikkje verta vurdert, då dette arbeidet kun skal sjå på ulike alternativ for ferjeløysingar mellom Kvinnherad og Stord. Samarbeidsrådet for Sunnhordland har ikkje drøfta dette innspelet tidlegare, sjølv om ein var inne på forslaget i møte med fylkes- og stortingspolitikarane 20. februar. Der var det ulike meiningar både for og imot å ta innspelet med i vidare planarbeid. I dette ligg i hovudsak om framlegget skal vera ein del av ein framtidig KVU på E134 Bergen eller ikkje. Administrasjonen meiner at det er viktig at Samarbeidsrådet tek stilling til innspelet og legg saka fram til drøfting.

MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 6. mars 2015 kl. 09.00 Grand Hotel, Leirvik Sak 12/15 GJG/rr FRAMLEGG TIL ÅRSMELDING 2014 Administrasjonen legg med dette fram årsmeldinga for 2014. Det er styret i Samarbeidsrådet som skal gjera endeleg vedtak og innstille til Representantskapet. Det er likevel ønskjeleg at Samarbeidsrådet gjev sine råd. Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek årsmeldinga for 2014 til orientering.

MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 6. mars 2015 kl. 09.00 Grand Hotel, Leirvik Sak 13/15 GJG/rr REKNESKAP 2014 Administrasjonen legg med dette fram rekneskapet for 2014. Rekneskapet vert lagt fram med eit underskot på kr. 40 998,-. Det er styret i Samarbeidsrådet som skal gjera endeleg vedtak og innstille til Representantskapet. Det er likevel ønskjeleg at Samarbeidsrådet gjev sine råd. Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek rekneskapet for 2014 til orientering.

MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 6. mars 2015 kl. 09.00 Grand Hotel, Leirvik Sak 14/15 GJG/rr BUDSJETT 2015 Administrasjonen legg med dette fram forslag til budsjett for 2015. Det er styret i Samarbeidsrådet som skal gjera endeleg vedtak og innstille til Representantskapet. Det er likevel ønskjeleg at Samarbeidsrådet gjev sine råd. Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek budsjettet for 2015 til orientering.

MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 6. mars 2015 kl. 09.00 Grand Hotel, Leirvik Sak 15/15 GJG/rr HANDLINGSPLAN 2015 Administrasjonen legg med dette fram forslag til handlingsplan for 2015. Det er styret i Samarbeidsrådet som skal gjera endeleg vedtak og innstille til Representantskapet. Det er likevel ønskjeleg at Samarbeidsrådet gjev sine råd. Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek handlingsplanen for 2015 til orientering.

MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 6. mars 2015 kl. 09.00 Grand Hotel, Leirvik Sak 16/15 GJG/rr POLITIREFORMA Det er kome innspel om at Samarbeidsrådet gjev ein uttale/brev vedr. politireforma med utgangspunkt i slik saka står i dag. Framlegg til uttale vert oversendt i neste veke.